Søren Ubisch

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Det mangler biografiske opplysninger om Søren Ubisch. Vil du skrive?

Les mer om Søren Ubisch' verk


Søren Ubisch, Refleksjon


Søren Ubisch (f. 1952) er utdannet keramiker ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1969-74) og Kyoto City University of Arts Japan (1975-80), og har også hatt et studieopphold ved Kyoto City Archeological Research Centre Japan (1983-1984). Han har jobbet spesielt mye med teglstein og keramisk overflatebehandling, med bakgrunn i japansk keramikk- og leireteknikk. Han har også studert klassisk japansk skriftspråk og maleri. Ubisch har hatt en rekke utsmykningsoppdrag og utstillinger, både i Norge og utlandet. Han har bl.a. gjort utsmykninger ved Universitetet i Tromsø, Trøndelag Teater, Lommedalen kirke og Astrup Fearnley Museum for Moderne Kunst.[1] Han har i samarbeid med kunstner Guttorm Guttormsgaard og grafiker Rolf Nesch stått for utsmykkingen av fasaden til Oslo Spektrum (1988-94).

Ubisch er opptatt av å integrere utsmykningsverket både symbolsk og fysisk, samtidig som det kan fremstå som et selvstendig kunstverk. Han er opptatt av møtet mellom kunst, arkitektur og det offentlige rom, og av å få frem en likeverdig kommunikasjon mellom disse instansene. Når det gjelder arbeidsprosess eksperimenterer Ubisch jevnlig med materialer og teknikker, og har i den forbindelse utviklet nye verktøy og arbeidsmetoder.[2]

Refleksjon er resultatet av et utsmykningsoppdrag på vegne av KORO – Kunst i offentlige rom. Konkurransen ble utlyst, og oppdraget utdelt i forbindelse med oppussingen av Domus Academica fra 2002 til 2004. Verket er montert i reposet i hovedtrappen i Urbygningen og er særdeles dominerende i den nyklassisistiske trappeoppgangen. Verket er elegant rammet inn i veggen og fast integrert i bygget. Flere rektangulære biter av speilglass utgjør en svært dynamisk mosaikk i den dunkle entréen til bygningen. Speilflatene er montert på finér, og består av ca 1100 biter, hver bit ca. 10 x 5 cm og det utgjør verkets omkrets på 222 x 240 cm. Finéren er bearbeidet slik at den løfter flere av speilglassbitene opp og danner, når den blir betraktet frontalt, en organisk figur som dominerer midtpartiet i verket. Verket kan også betraktes som et interaktivt kunstverk, da det alltid vil bli påvirket av bevegelsene til bertrakteren, kunstig belysning og varierende dagslys.

Speilflisene er montert i ulike vinkler på en slik måte at det dannes en figur i refleksjonene som kanskje ikke sees ved første øyenkast. Denne figuren som domineres av fem sirkulære deler kan oppfattes som en ren abstrakt form, men kan også gi assosiasjoner til for eksempel en blomst. Kunstneren skal derimot ha tenkt at den delte billedflaten forestiller en åpen bok og at figuren viser de fem verdensdelene. [3] 

Refleksjon – en tilbakekastning av en bølgebevegelse fra en flate, en gjennspeiling, en betrakting, en ettertanke, en overveielse. Navnevalget på verket er nok godt gjennomtenkt og kan symbolisere så mangt i forhold til plassering og den visuelle opplevelsen av verket. Universitetet er et sted for refleksjon både i ordets betydning om ettertanke og som en gjenspeiling av samfunnet vi lever i, studerer i og forsker på. På den andre siden er verket laget av speilglassfliser som reflekterer lyset og det som allerede er i oppgangen og på denne måten danner et bilde, en refleksjon.

Som samtidsuttrykk er verket derfor i aller høyeste grad aktuelt, i en tid hvor globaliseringen står sterkt og man befinner seg i et konstant samspill med omverdenen. Kunnskap blir også oppfattet forskjellig fra ulikt hold til ulike tider, slik man også oppfatter verket forskjellig alt etter hvor man befinner seg i rommet. At sirkelformene ikke blir særlig tydelige før man ser dem på avstand, kan også ha en tematisk tilknytning; det er først når man ser ting på avstand og kobler ulike kunnskaper sammen at man ser den store sammenhengen.

I så måte lever Refleksjon opp til KOROs formål om at kunsten skal «forholde seg aktivt til omgivelsene»[4]. Søren Ubisch spiller ikke bare på tittelens konkrete betydning, men innbyr også til refleksjon rundt kunnskapens rolle på et universitet som er i et vedvarende samspill med verden rundt seg.


Referanser

  1. «Søren Ubisch». http://www.kunstnerforbundet.no/kunstnere/302;S%C3%B8ren-Ubisch
  2. Eriksen, «Søren Ubisch – kunsthåndverk i offentlige rom»: 2-7.
  3. Uberg, i epost til studentredaksjonen, datert 10.09.10.
  4. Kultur- og kirkedepartementet. Retningslinjer: Kunstordning for statlige bygg, §2.


Bibliografi

Eriksen, Arild H. "Søren Ubisch: kunsthåndverk i offentlige om". I Kunsthåndverk. Årg. 67, nr. 4., 1997: 2-7.

Kultur- og kirkedepartementet. Retningslinjer: Kunstordning for statlige bygg, § 2.

Uberg, Ulla. I epost til studentredaksjonen, datert 10.09.2010.

"Søren Ubisch". www.kunstnerforbundet.no/kunstnere/302;S%C3%B8ren-Ubisch (Lesedato: 08.10.2010.)



Eksterne lenker