Forskjell mellom versjoner av «Selvportrett i spanskesyken»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Ny side: Her kommer det tekst i løpet av høsten 22)
 
 
(54 mellomliggende revisjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Her kommer det tekst i løpet av høsten 22
+
''Selvportrett i spanskesyken'', er laget i 1919 av [[Edvard Munch]] (1863-1944). Kunstverket er utstilt i andre etasje på Nasjonalmuseet i Oslo. Det står sammen med en samling av hans malerier. Det er olje på lerret, og måler 150 cm x 131 cm. Klassifisering: 532 bildene kunst, motiv Selvportrett. [[Edvard Munch]], avbildet person. Gave fra Charlotte og Christian Mustad 1937. Inventar NG.M.01867.<ref>Nasjonalmuseet, ''Edvard Munch, Selvportrett i spanskesyken''</ref>
 +
 
 +
== Bakgrunn  ==
 +
[[Fil:Edvardmunchspanskesyken132381.jpg|miniatyr|462x462px|Edvard Munch, ''Selvportrett i spanskesyken,'' 1919. Olje på lerret, 150 x 131 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]][[Edvard Munch]] ble født i Løten i Norge i 1868, og arbeidet som utøvende maler og grafiker i over 60 år. Han var den eneste norske kunstneren med ubestridt verdensberømmelse, og produserte tusenvis av malerier, grafiske arbeider og tegninger i løpet av sin karriere. ''Selvportrett i spanskesyken'' regnes som et av han<nowiki/>s hovedverk, og ble malt under tiden han holdt til på Ekely.<ref>Gauguin, 1946, 262.</ref> Sykdom og død har alltid stått sentralt i kunstnerens liv, og har derfor vært gjennomgående i hans kunst. [[Edvard Munch]] kom fra en familie rammet av tuberkulose på morssiden, og hadde mye sykefravær i skolen under oppveksten.<ref>Eggum, ''Edvard Munch'' (J.M. Stenersens Forlag A.S., 2018), 15 & 22.</ref> Som barn mistet [[Edvard Munch|Munch]] både sin mor og en av sine søstre til sykdommen, noe som preget hans arbeide.<ref>Ustvedt, ''Munch'' (Oslo: J.M. Stenersens Forlag A.S., 2018), 17.</ref> 
 +
 
 +
Sent i 1918 ble [[Edvard Munch|Munch]] enda en gang syk, og etter tittelen på selvportrettet å dømme, ble han smittet av spanskesyken. Det kan være vanskelig å forestille seg at [[Edvard Munch|Munch]] hadde klart å fullføre et så krevende verk i en så seriøs og kritisk fysisk tilstand som tilsvarer tittelen på verket.<ref>Ustvedt, ''Munch an inner life,'' 166.</ref> Derfor kan maleriet leses som et uttrykk for [[Edvard Munch|Munch]]<nowiki/>s tolkning av sykdommen, og hvordan den påvirket han selv og samfunnet. ''Selvportrett i spanskesyken'' er et innblikk i den senere fasen i [[Edvard Munch|Munch]]<nowiki/>s liv, og blir sett på som unikt blant hans andre selvportrett.<ref>Store Norske Leksikon, s.v. «Edvard Munch: Selvportretter» av Tore Kirkholt, 10.09.2022. <nowiki>https://snl.no/Edvard_Munch#-Selvportretter</nowiki></ref>
 +
== Motivbeskrivelse  ==
 +
Maleriet viser [[Edvard Munch|Munch]] i profil, malt i helfigur. Han er plassert midt i rommet, sittende i en kurvstol, og kledd i en mørkbrun slåbrok. Et pledd er plassert over fanget, og på føttene har han noe som ligner tøfler. Hendene hans ligger i fanget og griper fast i pleddet. Blikket er rettet mot betrakteren. De mørke ringene under øynene og den åpne munnen viser sykdommen som trolig har preget han på dette tidspunktet. I bakgrunnen, på venstre side, er det en del av en seng med en sammenkrøllet dyne på. Ingen dører eller vinduer er synlige, kun det lille rommet hvor [[Edvard Munch|Munch]] befinner seg.
 +
 
 +
== Formale virkemidler  ==
 +
Komposisjonen er bygget opp av myke former og buede linjer, malt hovedsakelig med grove og store penselstrøk. Noen steder er de lange og myke, mens andre steder oppleves de som mer skraverte. I [[Edvard Munch|Edvard Munch<nowiki/>s]] ansikt er penselstrøkene mindre i størrelse og mer nøyaktig utført, noe som sammen med det konfronterende blikket setter ansiktet i fokus. Tykkelsen på malingen varierer i de ulike områdene av billedflaten. Fra tykk, nærmest impasto til tyntflytende og rennende i visse områder. Noen steder er lerretet uberørt av maling, eller skinner igjennom de tynneste strøkene. Penselstrøkene er ekspressive, energiske og danner et summarisk formspråk som går over i abstraksjon i visse deler av bildet. Et slikt summarisk formspråk kjennetegner [[Edvard Munch]] og [[Ekspresjonismen|ekspresjonismens]] malemåte. Denne malemåten forbindes med formidling av en følelsesmessig stemning eller en indre tilstand, gjennom forenkling og ekspressiv fargebruk.<ref>Fagernes, ''Kunst og Kultur,'' Vol. 99 (Utg. 2).</ref><ref name=":0" /> 
 +
 
 +
En uoppredd seng til venstre i bildet er malt med særlig ekspressive og spontane strøk. Sengen inviterer oss inn i en intim, privat og uformell scene, samtidig som den vitner om tøffe netter i sykesengen.<ref name=":1">Gaugin, ''Edvard Munch,'' s. 272.</ref> Foran sitter [[Edvard Munch]] i kurvstolen og ser mot betrakteren med slitne øyne og et ansiktsuttrykk preget av sykdom. Kanskje ser man spor av ''Skrik'' i [[Edvard Munch|Munch<nowiki/>s]] gapende ansiktsuttrykk. De samme fargene går igjen i [[Edvard Munch|Munch<nowiki/>s]] ansikt som i rommet han har malt seg selv inn i. Slik kan det oppfattes som at [[Edvard Munch|Munch]] speiler sine indre følelser i rommet og i bilde som helhet.
 +
 
 +
Den ekspressive fargebruken i ''Selvportrett i spanskesyken'' kan tolkes som et meningsbærende element i bildet. De sterke fargene skaper en dobbelthet og spenning, temaet er sykdom og utmattelse, allikevel er bildet malt med kraft. Man kan oppfatte en dobbelthet mellom optimisme og pessimisme. Han er tynget av sykdommen, samtidig som han har overvunnet den og nå sitter oppreist i kurvstolen. En grad av vitalitet og livsvilje synliggjøres gjennom den ekspressive fargebruken og en kraftfull malemåte.<ref name=":1" />   
 +
 
 +
== Kontekst  ==
 +
 
 +
=== Historisk kontekst ===
 +
Munch levde i en tid preget av sykdom. Mange var rammet av diverse virussykdommer og bakterielle sykdommer, for eksempel turberkulose. Norge hadde på slutten av 1800- og tidlig 1900-tallet ekstrem høy forekomst av tuberkulose, noe som kan skyldes at vi var et av Europas fattigste land på den tiden.<ref>ukjent, ''Tuberkuloseveilederen,'' FHI.no</ref> Fra sommeren 1914 til høsten 1918 rammet første verdenskrig Europa. Denne krigen rammet Norge hardt som nasjon, selv om vi stilte oss nøytrale i krigen. I fotsporene av første verdenskrig, i årene 1918 og 1919, inntraff den meste alvorlige influensaepidemien som noen gang er kjent. Spanskesyken herjet i store deler av verden, og den tok livet av rundt 50 millioner mennesker. 
 +
 
 +
=== Kunsthistorisk kontekst ===
 +
 
 +
[[Edvard Munch|Munch]] valgte å ikke følge den nyromantiske tendensen i kunsten i Norge, trolig fordi han ikke kunne si seg enig i bevegelsens nasjonalistiske syn.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 231.</ref> Realismen preget også hans samtid, hvor dystre temaer i kunsten var vanlige, og ble fremstilt på en naturtro måte, gjerne med et samfunnskritisk syn.<ref>''Store norske leksikon online,'' s.v. "realisme – kunst".</ref>
 +
 
 +
I tillegg til dekadenskulturen i 1890-årene, hvor døden ble brukt som en kilde til kreativitet,<ref>Ustvedt, ''Munch,'' 91.</ref> var [https://kunsthistorie.com/w/index.php?title=Symbolisme&oldid=52699 symbolismen] en annen strømning hvor motiver av død og sykdom forekom ofte. Symbolistene dyrket den indre verden av emosjoner og stemninger som kunstens sanne motiv, fremfor det som kunne sanses i den virkelige verden.<ref>Dempsey, ''Kunstleksikon,'' 41.</ref> Kunstnere skulle være i stand til å gjenskape følelser og projisere disse på betrakteren ved bruk av farger, linjer og kompositoriske virkemidler.<ref>Myers, "Symbolism", ''Heilbrunn Timeline of Art History.''</ref>
 +
 
 +
Likeså i [https://kunsthistorie.com/w/index.php?title=Ekspresjonisme&oldid=14393 ekspresjonismen], som oppstår som en reaksjon på impresjonistiske tendenser fra starten av det 20. århundre, ble strek og farge brukt symbolsk og følelsesbetont.<ref>Dempsey, ''Kunstleksikon,'' 70.</ref> [[Edvard Munch|Munch]] blir omtalt som en betydningsfull person for kunstretningen tidlig på 1900-tallet, særlig i Tyskland, blant annet hos malere tilknyttet til kunstnergruppen [https://snl.no/Br%C3%BCcke "Die Brücke]".<ref>Werenskiold, ''Ekspresjonisme,'' 3.</ref> Tyskland var i fokus for kulturbevegelsen som brøt med tidligere tradisjoner og konvensjoner innen billedkunsten. Ekspresjonismen var et brudd med både den klassiske, mer naturalistiske malerkunsten, og [https://kunsthistorie.com/w/index.php?title=Impresjonisme&oldid=68763 impresjonismen]. Der impresjonismen søkte etter å gjengi øyeblikkets inntrykk, med spontane virkninger av lys og fargespill, ville ekspresjonismen vise indre følelser og stemninger hos mennesket.<ref name=":0">Koefoed, ''Modernismen i kunsthistoria frå 1870 til 1990 åra,'' 32 & 70.</ref> Målet var altså ikke å gjengi inntrykkene omgivelsene skapte, men å gi uttrykk for kunstnerens subjektive opplevelse av verdenen.
 +
 
 +
[[Edvard Munch|Munch]] hadde flere kunstneriske fornyelser i løpet sin karriere. Han var en realist, men også en eksperimenterende modernist,<ref>Ustvedt, ''Munch,'' 10.</ref> og var knyttet til både ekspresjonismen og symbolismen i løpet av sitt kunstnerliv.<ref>''Store norske leksikon online,'' s.v. "Edvard Munch".</ref> ''Selvportrett i spanskesyken'' faller inn under ekspresjonismen, både i epokens tidsrom, og ved de formale virkemidlene.
 +
 
 +
== Bibliografi ==
 +
* Danbolt, Gunnar. 2009. ''Norsk kunsthistorie – bilde og skulptur frå vikingtida til idag''. 3. utgave. Gjøvik: Det Norske Samlaget.
 +
* Dempsey, Amy. ''Kunstleksikon – nøglen til det 20. århundredes kunst, arkitektur og design.'' København: Aschehoug Dansk Forlag, 2002.
 +
* Fagernes, Trond. "Natur versus sivilisasjon – Tysk ekspresjonisme i Nasjonalmuseet." ''Kunst og Kultur,'' Vol. 99 (Utg. 2), 2016. [https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3029-2016-02-05]
 +
* Gauguin, P. 1946. ''Edvard Munch''. Oslo: H. Aschehoug & Co.
 +
* Kirkholt, Tore. ''Edvard Munch'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12.09.2022. [https://snl.no/Edvard_Munch]
 +
* Koefoed, Holger. ''Modernismen i kunsthistoria frå 1670 til 1990 åra.'' Oslo: Yrkesopplæring ans, 1998.
 +
* Linder, Mats. ''realisme – kunst'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12.09.2022. [https://snl.no/realisme_-_kunst]
 +
* Myers, Nicole. "Symbolism". ''Heilbrunn Timeline of Art History.'' New York: The Metropolitan Museum of Art, 2007. [http://www.metmuseum.org/toah/hd/symb/hd_symb.htm]
 +
* Nasjonalmuseet, ''Selvportrett i spanskesyken'' på [https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.01867 nasjonalmuseet.no]
 +
* Næss, Atle. ''Munch en biografi.'' Oslo: Gyldendal, 2013.
 +
* Ukjent, ''tuberkuloseveilederen'', fhi.no. Hentet 24.10.22 [https://www.fhi.no/nettpub/tuberkuloseveilederen/forekomst-og-kontroll/1.-innledning/]
 +
* Ustvedt, Øystein. 2018. ''Munch : en introduksjon til bildene og livet.'' Oslo: J.M. Stenersens Forlag.
 +
* Ustvedt, Øystein. 2019. ''Edvard Munch an inner life.'' Oversatt av Alison McCullough. Oslo: J.M. Stenerssen Forlag AS.
 +
* Werenskiold, Marit. 1981. ''Ekspresjonisme – begrepets opprinnelse og forvandling.'' Hentet fra ''bibliotekkatalogen'' på Universitetsbiblioteket, Oslo. [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71490381400002201&context=L&vid=UIO&lang=no_NO&search_scope=default_scope&adaptor=Local%20Search%20Engine&tab=default_tab&query=any,contains,werenskiold%20ekspresjonisme&offset=0]
 +
 
 +
=== Referanser ===
 +
<references />
 +
 
 +
== Eksterne lenker ==
 +
* Fagernes, Trond. ''Brücke'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20.10.2022. [https://snl.no/Br%C3%BCcke]
 +
* Thune, Nina Aldin''. Ekspresjonisme'' i ''Fagwiki'' på kunsthistorie.com. Hentet 20.10.2022. [https://kunsthistorie.com/w/index.php?title=Ekspresjonisme&oldid=14393]
 +
* Thune, Nina Aldin, Frode Inge Helland. ''Impresjonisme'' i ''Fagwiki'' på kunsthistorie.com''.'' Hentet 20.10.2022. [https://kunsthistorie.com/w/index.php?title=Impresjonisme&oldid=68763]
 +
* Thune, Nina Aldin. ''Symbolisme'' i ''Fagwiki'' på kunsthistorie.no. Hentet 20.10.2022. [https://kunsthistorie.com/w/index.php?title=Symbolisme&oldid=52699]
 +
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 +
[[Kategori:Maleri]]
 +
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]

Nåværende revisjon fra 4. nov. 2022 kl. 12:36

Selvportrett i spanskesyken, er laget i 1919 av Edvard Munch (1863-1944). Kunstverket er utstilt i andre etasje på Nasjonalmuseet i Oslo. Det står sammen med en samling av hans malerier. Det er olje på lerret, og måler 150 cm x 131 cm. Klassifisering: 532 bildene kunst, motiv Selvportrett. Edvard Munch, avbildet person. Gave fra Charlotte og Christian Mustad 1937. Inventar NG.M.01867.[1]

Bakgrunn

Edvard Munch, Selvportrett i spanskesyken, 1919. Olje på lerret, 150 x 131 cm. Foto: Nasjonalmuseet.
Edvard Munch ble født i Løten i Norge i 1868, og arbeidet som utøvende maler og grafiker i over 60 år. Han var den eneste norske kunstneren med ubestridt verdensberømmelse, og produserte tusenvis av malerier, grafiske arbeider og tegninger i løpet av sin karriere. Selvportrett i spanskesyken regnes som et av hans hovedverk, og ble malt under tiden han holdt til på Ekely.[2] Sykdom og død har alltid stått sentralt i kunstnerens liv, og har derfor vært gjennomgående i hans kunst. Edvard Munch kom fra en familie rammet av tuberkulose på morssiden, og hadde mye sykefravær i skolen under oppveksten.[3] Som barn mistet Munch både sin mor og en av sine søstre til sykdommen, noe som preget hans arbeide.[4]

Sent i 1918 ble Munch enda en gang syk, og etter tittelen på selvportrettet å dømme, ble han smittet av spanskesyken. Det kan være vanskelig å forestille seg at Munch hadde klart å fullføre et så krevende verk i en så seriøs og kritisk fysisk tilstand som tilsvarer tittelen på verket.[5] Derfor kan maleriet leses som et uttrykk for Munchs tolkning av sykdommen, og hvordan den påvirket han selv og samfunnet. Selvportrett i spanskesyken er et innblikk i den senere fasen i Munchs liv, og blir sett på som unikt blant hans andre selvportrett.[6]

Motivbeskrivelse

Maleriet viser Munch i profil, malt i helfigur. Han er plassert midt i rommet, sittende i en kurvstol, og kledd i en mørkbrun slåbrok. Et pledd er plassert over fanget, og på føttene har han noe som ligner tøfler. Hendene hans ligger i fanget og griper fast i pleddet. Blikket er rettet mot betrakteren. De mørke ringene under øynene og den åpne munnen viser sykdommen som trolig har preget han på dette tidspunktet. I bakgrunnen, på venstre side, er det en del av en seng med en sammenkrøllet dyne på. Ingen dører eller vinduer er synlige, kun det lille rommet hvor Munch befinner seg.

Formale virkemidler

Komposisjonen er bygget opp av myke former og buede linjer, malt hovedsakelig med grove og store penselstrøk. Noen steder er de lange og myke, mens andre steder oppleves de som mer skraverte. I Edvard Munchs ansikt er penselstrøkene mindre i størrelse og mer nøyaktig utført, noe som sammen med det konfronterende blikket setter ansiktet i fokus. Tykkelsen på malingen varierer i de ulike områdene av billedflaten. Fra tykk, nærmest impasto til tyntflytende og rennende i visse områder. Noen steder er lerretet uberørt av maling, eller skinner igjennom de tynneste strøkene. Penselstrøkene er ekspressive, energiske og danner et summarisk formspråk som går over i abstraksjon i visse deler av bildet. Et slikt summarisk formspråk kjennetegner Edvard Munch og ekspresjonismens malemåte. Denne malemåten forbindes med formidling av en følelsesmessig stemning eller en indre tilstand, gjennom forenkling og ekspressiv fargebruk.[7][8]

En uoppredd seng til venstre i bildet er malt med særlig ekspressive og spontane strøk. Sengen inviterer oss inn i en intim, privat og uformell scene, samtidig som den vitner om tøffe netter i sykesengen.[9] Foran sitter Edvard Munch i kurvstolen og ser mot betrakteren med slitne øyne og et ansiktsuttrykk preget av sykdom. Kanskje ser man spor av Skrik i Munchs gapende ansiktsuttrykk. De samme fargene går igjen i Munchs ansikt som i rommet han har malt seg selv inn i. Slik kan det oppfattes som at Munch speiler sine indre følelser i rommet og i bilde som helhet.

Den ekspressive fargebruken i Selvportrett i spanskesyken kan tolkes som et meningsbærende element i bildet. De sterke fargene skaper en dobbelthet og spenning, temaet er sykdom og utmattelse, allikevel er bildet malt med kraft. Man kan oppfatte en dobbelthet mellom optimisme og pessimisme. Han er tynget av sykdommen, samtidig som han har overvunnet den og nå sitter oppreist i kurvstolen. En grad av vitalitet og livsvilje synliggjøres gjennom den ekspressive fargebruken og en kraftfull malemåte.[9]

Kontekst

Historisk kontekst

Munch levde i en tid preget av sykdom. Mange var rammet av diverse virussykdommer og bakterielle sykdommer, for eksempel turberkulose. Norge hadde på slutten av 1800- og tidlig 1900-tallet ekstrem høy forekomst av tuberkulose, noe som kan skyldes at vi var et av Europas fattigste land på den tiden.[10] Fra sommeren 1914 til høsten 1918 rammet første verdenskrig Europa. Denne krigen rammet Norge hardt som nasjon, selv om vi stilte oss nøytrale i krigen. I fotsporene av første verdenskrig, i årene 1918 og 1919, inntraff den meste alvorlige influensaepidemien som noen gang er kjent. Spanskesyken herjet i store deler av verden, og den tok livet av rundt 50 millioner mennesker.

Kunsthistorisk kontekst

Munch valgte å ikke følge den nyromantiske tendensen i kunsten i Norge, trolig fordi han ikke kunne si seg enig i bevegelsens nasjonalistiske syn.[11] Realismen preget også hans samtid, hvor dystre temaer i kunsten var vanlige, og ble fremstilt på en naturtro måte, gjerne med et samfunnskritisk syn.[12]

I tillegg til dekadenskulturen i 1890-årene, hvor døden ble brukt som en kilde til kreativitet,[13] var symbolismen en annen strømning hvor motiver av død og sykdom forekom ofte. Symbolistene dyrket den indre verden av emosjoner og stemninger som kunstens sanne motiv, fremfor det som kunne sanses i den virkelige verden.[14] Kunstnere skulle være i stand til å gjenskape følelser og projisere disse på betrakteren ved bruk av farger, linjer og kompositoriske virkemidler.[15]

Likeså i ekspresjonismen, som oppstår som en reaksjon på impresjonistiske tendenser fra starten av det 20. århundre, ble strek og farge brukt symbolsk og følelsesbetont.[16] Munch blir omtalt som en betydningsfull person for kunstretningen tidlig på 1900-tallet, særlig i Tyskland, blant annet hos malere tilknyttet til kunstnergruppen "Die Brücke".[17] Tyskland var i fokus for kulturbevegelsen som brøt med tidligere tradisjoner og konvensjoner innen billedkunsten. Ekspresjonismen var et brudd med både den klassiske, mer naturalistiske malerkunsten, og impresjonismen. Der impresjonismen søkte etter å gjengi øyeblikkets inntrykk, med spontane virkninger av lys og fargespill, ville ekspresjonismen vise indre følelser og stemninger hos mennesket.[8] Målet var altså ikke å gjengi inntrykkene omgivelsene skapte, men å gi uttrykk for kunstnerens subjektive opplevelse av verdenen.

Munch hadde flere kunstneriske fornyelser i løpet sin karriere. Han var en realist, men også en eksperimenterende modernist,[18] og var knyttet til både ekspresjonismen og symbolismen i løpet av sitt kunstnerliv.[19] Selvportrett i spanskesyken faller inn under ekspresjonismen, både i epokens tidsrom, og ved de formale virkemidlene.

Bibliografi

  • Danbolt, Gunnar. 2009. Norsk kunsthistorie – bilde og skulptur frå vikingtida til idag. 3. utgave. Gjøvik: Det Norske Samlaget.
  • Dempsey, Amy. Kunstleksikon – nøglen til det 20. århundredes kunst, arkitektur og design. København: Aschehoug Dansk Forlag, 2002.
  • Fagernes, Trond. "Natur versus sivilisasjon – Tysk ekspresjonisme i Nasjonalmuseet." Kunst og Kultur, Vol. 99 (Utg. 2), 2016. [1]
  • Gauguin, P. 1946. Edvard Munch. Oslo: H. Aschehoug & Co.
  • Kirkholt, Tore. Edvard Munch i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12.09.2022. [2]
  • Koefoed, Holger. Modernismen i kunsthistoria frå 1670 til 1990 åra. Oslo: Yrkesopplæring ans, 1998.
  • Linder, Mats. realisme – kunst i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12.09.2022. [3]
  • Myers, Nicole. "Symbolism". Heilbrunn Timeline of Art History. New York: The Metropolitan Museum of Art, 2007. [4]
  • Nasjonalmuseet, Selvportrett i spanskesykennasjonalmuseet.no
  • Næss, Atle. Munch en biografi. Oslo: Gyldendal, 2013.
  • Ukjent, tuberkuloseveilederen, fhi.no. Hentet 24.10.22 [5]
  • Ustvedt, Øystein. 2018. Munch : en introduksjon til bildene og livet. Oslo: J.M. Stenersens Forlag.
  • Ustvedt, Øystein. 2019. Edvard Munch an inner life. Oversatt av Alison McCullough. Oslo: J.M. Stenerssen Forlag AS.
  • Werenskiold, Marit. 1981. Ekspresjonisme – begrepets opprinnelse og forvandling. Hentet fra bibliotekkatalogen på Universitetsbiblioteket, Oslo. [6]

Referanser

  1. Nasjonalmuseet, Edvard Munch, Selvportrett i spanskesyken
  2. Gauguin, 1946, 262.
  3. Eggum, Edvard Munch (J.M. Stenersens Forlag A.S., 2018), 15 & 22.
  4. Ustvedt, Munch (Oslo: J.M. Stenersens Forlag A.S., 2018), 17.
  5. Ustvedt, Munch an inner life, 166.
  6. Store Norske Leksikon, s.v. «Edvard Munch: Selvportretter» av Tore Kirkholt, 10.09.2022. https://snl.no/Edvard_Munch#-Selvportretter
  7. Fagernes, Kunst og Kultur, Vol. 99 (Utg. 2).
  8. 8,0 8,1 Koefoed, Modernismen i kunsthistoria frå 1870 til 1990 åra, 32 & 70.
  9. 9,0 9,1 Gaugin, Edvard Munch, s. 272.
  10. ukjent, Tuberkuloseveilederen, FHI.no
  11. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 231.
  12. Store norske leksikon online, s.v. "realisme – kunst".
  13. Ustvedt, Munch, 91.
  14. Dempsey, Kunstleksikon, 41.
  15. Myers, "Symbolism", Heilbrunn Timeline of Art History.
  16. Dempsey, Kunstleksikon, 70.
  17. Werenskiold, Ekspresjonisme, 3.
  18. Ustvedt, Munch, 10.
  19. Store norske leksikon online, s.v. "Edvard Munch".

Eksterne lenker

  • Fagernes, Trond. Brücke i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20.10.2022. [7]
  • Thune, Nina Aldin. Ekspresjonisme i Fagwiki på kunsthistorie.com. Hentet 20.10.2022. [8]
  • Thune, Nina Aldin, Frode Inge Helland. Impresjonisme i Fagwiki på kunsthistorie.com. Hentet 20.10.2022. [9]
  • Thune, Nina Aldin. Symbolisme i Fagwiki på kunsthistorie.no. Hentet 20.10.2022. [10]