Selvportrett i spanskesyken

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

nnledning uten overskrift). (Diana)

Spanske syke, laget i 1919 av Edvard Much (1863)-1944). Dette er et kunstverk Selvpotrett i spanske syken fra National Museum i Oslo andre etasje som viser en samlingen av malerier fra hans tid1. Det er en ojle på lerret utstilt med dimensjoner hoyde 150 cm, bredde 131 cm. Klassifisering 532 bildene kunst, motiv Selvportrett. Edvard Much, avbildet person. Gave fra Charlotte og Chistian Mustad 1937. inventar NG.M.01867. Edvar Munch var forløperen til tys ekspresjonisme, han var preget av og perfekt a skildre mannen i sin tid knytte til lidelse og død. Ansiktenes uttrykksfullhet og holningene til figurene formidler følelsene av ensomhet og anst som alltid fugte kunstnere. Jeg sa alle mennesker, bakdere masker. Ekspresjonisme er en retning innen 1900 tallets billedkunst, ville utrtrykke kunstnerens subjektive reaksjoner påvirkeligheten3. Det var en periodo hvor mentale tilstander vises, i stedet for å fange inntrykket slik impresjonist gjørde i denne perioden prøver de a vise sine egne, indre verker. Tyskland var i fokus for kulturbevegelsen, en malerisk modernisme, Osterriksk og Skandinavisk kunst. Malet var ikke a gjengi inntrykkene omgivelsene skapte, men å gi uttrykk for kunstnerens subjektive opplevelse av verdenen.

Referense .

1Natioinal Museum Oslo.

3Store norske leksikon online s.v "Ekspresionime"

Bakgrunn (Ingeborg & Diana)

Edvard Munch, Selvportrett i spanskesyken, 1919. Olje på lerret, 150 x 131 cm. Foto: Nasjonalmuseet.
Selvportrett i spanskesyken regnes som et av Munchs hovedverk og ble malt under tiden han holdt til på Ekely.[1] Sykdom og død har alltid stått sentralt i kunstnerens liv og har derfor vært gjennomgående i hans kunst. Edvard Munch kom fra en familie rammet av tuberkulose på morssiden, og ville selv ha mye sykefravær i skolen under oppveksten.[2] Som barn mistet Munch både sin mor og en av sine søstre til sykdommen, noe som ville sette sitt preg på hans arbeide.[3]

Sent i 1918 ble Munch enda en gang syk, og etter tittelen på selvportrettet som følger å dømme, ble han smittet av spanskesyken. Det kan være vanskelig å forestille seg at Munch hadde klart å fullføre et så krevende verk i en så seriøs og kritisk fysisk tilstand som tilsvarer tittelen på verket.[4] Derfor har vi god grunn til å tro at dette maleriet er et uttrykk for Munch sin tolking av sykdommen og hvordan den påvirket han selv og samfunnet. Selvportrett i spanskesyken er et innblikk i den senere fasen i Munchs liv, og blir sett på som unikt blant hans andre selvportrett.[5]

Motivbeskrivelse (Johanna)

Maleriet viser Munch i profil, malt i helfigur. Han er plassert midt i rommet, sittende i en kurvstol, og kledd i en mørkbrun slåbrokk. Et pledd er plassert over fanget og noe som ligner tøfler på føttene hans. Hendene hans ligger i fanget og griper fast i pleddet. Blikket er rettet mot betrakteren. De mørke ringene under øynene og den åpne munnen viser sykdommen som preget han på dette tidspunktet. I bakgrunnen på venstre side er det en del av en seng med en sammenkrøllet dyne. Ingen dører eller vinduer er synlige, kun et lite rom hvor Munch befinner seg i.

Formale virkemidler (Jonas)

Komposisjonen er bygget opp av myke former og buede linjer, malt hovedsakelig med grove og store penselstrøk. Noen steder er de lange og myke, mens andre steder oppleves de som mer skraverte. I Edvard Munchs ansikt er penselstrøkene mindre i størrelse og mer nøyaktig utført, noe som sammen med det konfronterende blikket setter ansiktet i fokus. Tykkelsen på malingen varierer i de ulike områdene av billedflaten. Fra tykk, nærmest impasto til tyntflytende og rennende i visse områder. Noen steder er lerretet uberørt av maling, eller skinner igjennom de tynneste strøkene. Penselstrøkene er ekspressive, energiske og danner et summarisk formspråk som går over i abstraksjon i visse deler av bildet. Et slikt summarisk formspråk kjennetegner Edvard Munch og ekspresjonismens malemåte. Denne malemåten forbindes med formidling av en følelsesmessig stemning eller en indre tilstand, gjennom forenkling og ekspressiv fargebruk.[6][7]

En uoppredd seng til venstre i bildet er malt med særlig ekspressive og spontane strøk. Sengen inviterer oss inn i en intim, privat og uformell scene, samtidig som den vitner om tøffe netter i sykesengen.[8] Foran sitter Edvard Munch i kurvstolen og ser mot betrakteren med slitne øyne og et ansiktsuttrykk preget av sykdom. Kanskje ser man spor av Skrik i Munchs gapende ansiktsuttrykk. De samme fargene går igjen i Munchs ansikt som i rommet han har malt seg selv inn i. Slik kan det oppfattes som at Munch speiler sine indre følelser i rommet og i bilde som helhet.

Den en ekspressive fargebruken i Selvportrett i spanskesyken kan tolkes som et viktig meningsbærenede element i bildet. De sterke fargene skaper en dobbelthet og spenning, Temaet er sykdom og utmattelse, allikevel er bildet malt med kraft. Man kan oppfatte en dobbelthet mellom optimisme og pessimisme. Han er tynget av sykdommen, samtidig som han har overvunnet den og nå sitter oppreist i kurvstolen. En grad av vitalitet og livsvilje synliggjøres gjennom den ekspressive fargebruken og en kraftfull malemåte.[8]

Kontekst (Victoria & Vera)

Historisk kontekst

Munch levde i en tid med mye sykdom som gikk rundt. Mange var rammet av diverse virus sykdommer og lungesykdommer som for eksempel tuberkulose. Norge hadde på slutten av 1800 - tidlig 1900 tallet ekstrem høy forekomst av tuberkulose, dette kan skyldes at vi var et av Europas fattigste land på den tiden. [9] I fotsporene av første verdenskrig herjet epidemien spanskesyken i store deler av verden. Den tok livet av rundt 50 millioner mennesker, og mange var svært engstelige for å bli smittet. Deriblant Munch selv. Sent i 1918 ble Munch enda en gang syk, og etter tittelen på selvportrettet som følger å dømme, ble han smittet av spanskesyken. Det er likevel usikkert om det var spanskesyken som rammet han, men han tok fort til seg diagnosen influensa. [10] Det kan være vanskelig å forestille seg at Munch hadde klart å fullføre et så krevende verk i en så seriøs og kritisk fysisk tilstand som tilsvarer tittelen på verket.[11] Derfor har vi god grunn til å tro at dette maleriet er et uttrykk for Munch sin tolking av sykdommen og hvordan den påvirket han selv og samfunnet, istedenfor en direkte portrettering av han selv under smitte av spanskesyken.

Kunsthistorisk kontekst

Munch valgte å ikke følge den nyromantiske tendensen i kunsten i Norge, trolig fordi han ikke kunne si seg enig i bevegelsens nasjonalistiske syn.[12] Realismen preget også hans samtid, hvor dystre temaer i kunsten var vanlige, og ble fremstilt naturtro og objektivt; da gjerne med et samfunnskritisk syn.[13]

I tillegg til dekadenskulturen i 1890-årene, hvor døden ble brukt som en kilde til kreativitet,[14] var symbolismen en annen strømning hvor motiver av død og sykdom forekom ofte. Symbolistene dyrket den indre verden av emosjoner og stemninger som kunstens sanne motiv, fremfor det som kunne sanses i den virkelige verden.[15] Kunstnere skulle være i stand til å gjenskape følelser og projisere disse på betrakteren ved bruk av farger, linjer og kompositoriske virkemidler.[16]

Likeså i ekspresjonismen, et begrep som omfatter både impresjonistiske og anti-impresjonistiske tendenser fra starten av det 20. århundre, ble strek og farge brukt symbolsk og følelsesbetont.[17] Munch blir omtalt som en betydningsfull person for kunstretningen tidlig på 1900-tallet, særlig i Tyskland, blant annet hos malere tilknyttet til kunstnergruppen "Die Brücke".[18] Ekspresjonismen brøt med tidligere tradisjoner og konvensjoner innen billedkunsten, både med den klassiske, mer naturalistiske malerkunsten, og impresjonismen. Der impresjonismen søkte etter å gjengi øyeblikkets inntrykk, med spontane virkninger av lys og fargespill, ville ekspresjonismen vise indre følelser og stemninger hos mennesket.[7]

Munch hadde flere kunstneriske fornyelser i løpet sin karriere. Han var en realist, men også en eksperimenterende modernist,[19] og var knyttet til både ekspresjonismen og symbolismen i løpet av sitt kunstnerliv.[20]

Bibliografi

  • Danbolt, Gunnar. 2009. Norsk kunsthistorie – bilde og skulptur frå vikingtida til idag. 3. utgave. Gjøvik: Det Norske Samlaget.
  • Dempsey, Amy. Kunstleksikon – nøglen til det 20. århundredes kunst, arkitektur og design. København: Aschehoug Dansk Forlag, 2002.
  • Fagernes, Trond. "Natur versus sivilisasjon – Tysk ekspresjonisme i Nasjonalmuseet." Kunst og Kultur, Vol. 99 (Utg. 2), 2016. [1]
  • Gauguin, P. 1946. Edvard Munch. Oslo: H. Aschehoug & Co.
  • Kirkholt, Tore. Edvard Munch i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12.09.2022. [2]
  • Koefoed, Holger. Modernismen i kunsthistoria frå 1670 til 1990 åra. Oslo: Yrkesopplæring ans, 1998.
  • Linder, Mats. realisme – kunst i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12.09.2022. [3]
  • Myers, Nicole. "Symbolism". Heilbrunn Timeline of Art History. New York: The Metropolitan Museum of Art, 2007. [4]
  • Næss, Atle. Munch en biografi. Oslo: Gyldendal, 2013.
  • Ukjent, tuberkuloseveilederen, fhi.no. Hentet 24.10.22 [5]
  • Ustvedt, Øystein. 2018. Munch : en introduksjon til bildene og livet. Oslo: J.M. Stenersens Forlag.
  • Ustvedt, Øystein. 2019. Edvard Munch an inner life. Oversatt av Alison McCullough. Oslo: J.M. Stenerssen Forlag AS.
  • Werenskiold, Marit. 1981. Ekspresjonisme – begrepets opprinnelse og forvandling. Hentet fra bibliotekkatalogen på Universitetsbiblioteket, Oslo. [6]

Referanser

  1. ↑ Gauguin, 1946, 262.
  2. ↑ Eggum, Edvard Munch (J.M. Stenersens Forlag A.S., 2018), 15 & 22.
  3. ↑ Ustvedt, Munch (Oslo: J.M. Stenersens Forlag A.S., 2018), 17.
  4. ↑ Ustvedt, Munch an inner life, 166.
  5. ↑ Store Norske Leksikon, s.v. «Edvard Munch: Selvportretter» av Tore Kirkholt, 10.09.2022. https://snl.no/Edvard_Munch#-Selvportretter
  6. ↑ Fagernes, Kunst og Kultur, Vol. 99 (Utg. 2).
  7. ↑ 7,0 7,1 Koefoed, Modernismen i kunsthistoria frå 1870 til 1990 åra, 32 & 70.
  8. ↑ 8,0 8,1 Gaugin, Edvard Munch, s. 272.
  9. ↑ ukjent, Tuberkuloseveilederen, FHI.no
  10. ↑ Næss, Munch en biografi, 448.
  11. ↑ Ustvedt, Munch an inner life, 166.
  12. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 231.
  13. ↑ Store norske leksikon online, s.v. "realisme – kunst".
  14. ↑ Ustvedt, Munch, 91.
  15. ↑ Dempsey, Kunstleksikon, 41.
  16. ↑ Myers, "Symbolism", Heilbrunn Timeline of Art History.
  17. ↑ Dempsey, Kunstleksikon, 70.
  18. ↑ Werenskiold, Ekspresjonisme, 3.
  19. ↑ Ustvedt, Munch, 10.
  20. ↑ Store norske leksikon online, s.v. "Edvard Munch".

Eksterne lenker

  • Fagernes, Trond. Brücke i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20.10.2022. [7]
  • Thune, Nina Aldin. Ekspresjonisme i Fagwiki på kunsthistorie.com. Hentet 20.10.2022. [8]
  • Thune, Nina Aldin, Frode Inge Helland. Impresjonisme i Fagwiki på kunsthistorie.com. Hentet 20.10.2022. [9]
  • Thune, Nina Aldin. Symbolisme i Fagwiki på kunsthistorie.no. Hentet 20.10.2022. [10]
Hentet fra «https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Selvportrett_i_spanskesyken&oldid=18107»