Forskjell mellom versjoner av «Selvportrett med sigarett»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Kontekst)
m
Linje 12: Linje 12:
 
Diffus og fremmed bakgrunn i maleriet skaper en skille mellom Munch og realiteten. Denne avgrensingen mellom han og omgivelsene i bilder handler om et betydelig tema fra slutten av 1800-tallet, nemlig fremmedgjøring.  
 
Diffus og fremmed bakgrunn i maleriet skaper en skille mellom Munch og realiteten. Denne avgrensingen mellom han og omgivelsene i bilder handler om et betydelig tema fra slutten av 1800-tallet, nemlig fremmedgjøring.  
  
=== '''Bohemmiljø: assosiasjonene rundt tobakk''' ===
+
==='''Bohemmiljø: assosiasjonene rundt tobakk''' ===
 
Munch gjorde om et masseprodusert vare, som på den tiden ble knyttet til bohemmiljøet, til et metaforisk symbol med skjult budskap, dette gjorde han for at andre skulle få vite hvilken verdier han og miljøet hans står for.<ref>Berman, Patricia G. "Edvard Munch´s Self-Portrait with Cigarette: Smoking and the Bohemian Persona" ''The Art bulletin, Vol 75, No.4, (1993): 627''</ref> Bohemene ønsket i bunn og grunn en friere kunst, samfunn og brøt ofte med det tradisjonelle. Overklassen assosierte tobakk med blant annet sykdom, døden og avvikelse. Det dramatiske forfallet i sosial klassen var avgjørende for Munch og kunsten hans. De mest kjente kunstverkene hans fra slutten av 1800-tallet et et forsøk på å klargjøre følelser til et sosialt utenforstående menneske. Munch hadde tendens til å dramatisere hovedpersonens egentlige følelser gjennom utrykk.<ref>Koefoed, Holger og Øivind S. Bjerke. ''Tidens øye: en innføring i norsk malerkunst.'' Oslo: J.M. Stenersens Forlag, 2001. </ref> I ''Skrik'' (1893) blir angst, sosial oppløsning og isolasjon fremhevet og dette vises gjennom fargebruk og dramatisering.  
 
Munch gjorde om et masseprodusert vare, som på den tiden ble knyttet til bohemmiljøet, til et metaforisk symbol med skjult budskap, dette gjorde han for at andre skulle få vite hvilken verdier han og miljøet hans står for.<ref>Berman, Patricia G. "Edvard Munch´s Self-Portrait with Cigarette: Smoking and the Bohemian Persona" ''The Art bulletin, Vol 75, No.4, (1993): 627''</ref> Bohemene ønsket i bunn og grunn en friere kunst, samfunn og brøt ofte med det tradisjonelle. Overklassen assosierte tobakk med blant annet sykdom, døden og avvikelse. Det dramatiske forfallet i sosial klassen var avgjørende for Munch og kunsten hans. De mest kjente kunstverkene hans fra slutten av 1800-tallet et et forsøk på å klargjøre følelser til et sosialt utenforstående menneske. Munch hadde tendens til å dramatisere hovedpersonens egentlige følelser gjennom utrykk.<ref>Koefoed, Holger og Øivind S. Bjerke. ''Tidens øye: en innføring i norsk malerkunst.'' Oslo: J.M. Stenersens Forlag, 2001. </ref> I ''Skrik'' (1893) blir angst, sosial oppløsning og isolasjon fremhevet og dette vises gjennom fargebruk og dramatisering.  
  
 
=== Inspirasjon fra mystikken ===
 
=== Inspirasjon fra mystikken ===
Det dramatiske lyset og sigarettrøyken som omfavner Munch gir ''Selvportrett med sigarett'' et mystisk uttrykk. På 1890-tallet (da Munch malte bildet) vanket han sammen med en gruppe kunstnere, forfattere og musikere som holdt til i Berlin. Blant disse var den svenske kunstneren og forfatteren August Strindberg, som i denne perioden var veldig interessert i det okkulte og det overnaturlige. Det kan spekuleres at Munch dro inspirasjon fra Strindbergs idéer om det overnaturlige når han malte selvportrettet, og også tok inspirasjon fra Strindbergs malerier, som ''[https://collection.smk.dk/#/detail/KMS3432 Uvejr i Skærgården]'' (1892), der skyer og tåke blir brukt som et uttrykk for sterke følelser og kaos.<ref>Larsen, Peter Nørgaard. 2020. ''Uvejr i Skærgården''. Statens Museum for Kunst. Hentet 25.10.2020 fra https://collection.smk.dk/#/detail/KMS3432</ref>
+
Det dramatiske lyset og sigarettrøyken som omfavner Munch gir ''Selvportrett med sigarett'' et mystisk uttrykk. På 1890-tallet (da Munch malte bildet) vanket han sammen med en gruppe kunstnere, forfattere og musikere som holdt til i Berlin. Blant disse var den svenske kunstneren og forfatteren August Strindberg, som i denne perioden var veldig interessert i det okkulte og det overnaturlige. Det kan spekuleres at Munch dro inspirasjon fra Strindbergs idéer om det overnaturlige når han malte selvportrettet, og også tok inspirasjon fra Strindbergs malerier, som ''[https://collection.smk.dk/#/detail/KMS3432 Uvejr i Skærgården]'' (1892), der skyer og tåke blir brukt som et uttrykk for sterke følelser og kaos.<ref>Larsen, Peter Nørgaard. 2020. ''Uvejr i Skærgården''. Statens Museum for Kunst. Hentet 25.10.2020 fra https://www.smk.dk/highlight/uvejr-i-skaergaarden-den-flyvende-hollaender-1892/</ref>
  
 
== Bibliografi ==
 
== Bibliografi ==

Revisjonen fra 25. okt. 2020 kl. 21:46

Selvportrett med sigarett er et maleri av den norske kunstneren Edvard Munch (1863-1944). Bildet ble malt av Munch i 1895, ble kjøpt fra kunstneren samme år, og henger i dag på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo. Maleriet er olje på lerret, og måler 110,5 x 85,5cm.[1]
Edvard Munch, Selvportrett med sigarett, 1895. Olje på lerret, 110,5 x 85,5 cm. Foto: Børre Høstland.

Motivbeskrivelse

I Selvportrett med sigarett (1895) har Edvard Munch portrettert seg selv, stående i et dunkelt belyst rom. Han er kledd i mørk dress, skjorte, sløyfe i halsen, og i hånden har han en rykende sigarett. Han er framstilt en face og ser direkte på betrakteren, kroppen er svakt rotert mot hans venstre side. Høyre hånd er plassert mot brystet, over hjertet. Ansiktet og hånden nærmest skinner i den dramatiske belysningen fra en lyskilde nedenfra i det ellers udefinerte rommet, hvor kroppen og resten av billedrommet glir sammen, innhyllet i sigarettrøyken.  Lyset treffer der det er meningen vi skal se - Munchs ansikt, og hånden som holder sigaretten er fremhevet. Han står med ryggen mot en vegg, det kan tydes av en slagskygge på veggen bak.

Bakgrunn

Selvportrett med sigarett var det sjette selvportrettet malt av Munch. Maleriet ble malt den samme perioden som, blant annet, Skrik (1893), Døden i sykeværelset (1893) og Melankoli (1892) - denne epoken i Munchs karriere var sterkt preget av symbolistisk fargebruk og linjer.[2] Selvportrett med sigarett preges noe mindre av de sterke symbolistiske virkemidlene fra samme periode, og stilen i maleriet kan sammenlignes med portretter malt av Munch sent på 1880-tallet, som Hans Jæger (1889) og Karen Bjølstad (1888).

Formale virkemidler

Kontekst

Diffus og fremmed bakgrunn i maleriet skaper en skille mellom Munch og realiteten. Denne avgrensingen mellom han og omgivelsene i bilder handler om et betydelig tema fra slutten av 1800-tallet, nemlig fremmedgjøring.

Bohemmiljø: assosiasjonene rundt tobakk

Munch gjorde om et masseprodusert vare, som på den tiden ble knyttet til bohemmiljøet, til et metaforisk symbol med skjult budskap, dette gjorde han for at andre skulle få vite hvilken verdier han og miljøet hans står for.[3] Bohemene ønsket i bunn og grunn en friere kunst, samfunn og brøt ofte med det tradisjonelle. Overklassen assosierte tobakk med blant annet sykdom, døden og avvikelse. Det dramatiske forfallet i sosial klassen var avgjørende for Munch og kunsten hans. De mest kjente kunstverkene hans fra slutten av 1800-tallet et et forsøk på å klargjøre følelser til et sosialt utenforstående menneske. Munch hadde tendens til å dramatisere hovedpersonens egentlige følelser gjennom utrykk.[4] I Skrik (1893) blir angst, sosial oppløsning og isolasjon fremhevet og dette vises gjennom fargebruk og dramatisering.

Inspirasjon fra mystikken

Det dramatiske lyset og sigarettrøyken som omfavner Munch gir Selvportrett med sigarett et mystisk uttrykk. På 1890-tallet (da Munch malte bildet) vanket han sammen med en gruppe kunstnere, forfattere og musikere som holdt til i Berlin. Blant disse var den svenske kunstneren og forfatteren August Strindberg, som i denne perioden var veldig interessert i det okkulte og det overnaturlige. Det kan spekuleres at Munch dro inspirasjon fra Strindbergs idéer om det overnaturlige når han malte selvportrettet, og også tok inspirasjon fra Strindbergs malerier, som Uvejr i Skærgården (1892), der skyer og tåke blir brukt som et uttrykk for sterke følelser og kaos.[5]

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998.

Gombrich, E. H., The Story of Art. 16 utg. London: Phaidon Press Limited, 2007.

Langaard, Johan H. og Reidar Revold. Edvard Munch: Mesterverker i Munch-museet i Oslo. Oslo: J. M. Stenersens Forlag, 1975

Pedersen, Øystein L., «Fra intellektuelt symbol til idioti», Forskningsmagasinet Apollon (Februar 2012). https://www.apollon.uio.no/artikler/1996/symbol.html

Toft-Eriksen, Lars. «A Few Thoughts on a Rubber Hose». I Melgaard + Munch: The End of It All Has Already Happened, redigert av Lars Toft-Eriksen, 205-13. Ostfildern: Hatje Cantz Verlag, 2015

Koefoed, Holger og Øivind S. Bjerke. Tidens øye: En innføring i norsk malerkunst. Oslo: J.M. Stenersens Forlag, 2001.

Berman, Patricia G. "Edvard Munch´s Self-Portrait with Cigarette: Smoking and the Bohemian Persona" The Art bulletin, Vol 75, No. 4, (1993): 627-646.

Referanser

  1. Nasjonalmuseet. 2020. Edvard Munch, Selvportrett med sigarett. Hentet 22.10.2020 fra https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00470
  2. Woll, Gerd. 2008. Edvard Munch - Samlede malerier - Bind I. Oslo: Cappelen Damm.
  3. Berman, Patricia G. "Edvard Munch´s Self-Portrait with Cigarette: Smoking and the Bohemian Persona" The Art bulletin, Vol 75, No.4, (1993): 627
  4. Koefoed, Holger og Øivind S. Bjerke. Tidens øye: en innføring i norsk malerkunst. Oslo: J.M. Stenersens Forlag, 2001.
  5. Larsen, Peter Nørgaard. 2020. Uvejr i Skærgården. Statens Museum for Kunst. Hentet 25.10.2020 fra https://www.smk.dk/highlight/uvejr-i-skaergaarden-den-flyvende-hollaender-1892/

Eksterne lenker

Munchmuseet. Karen Bjølstad. https://munch.emuseum.com/objects/3865/karen-bjlstad?ctx=d7ade5f8-74e4-4b9e-a5f5-5382d50e6917&idx=11

Nasjonalmuseet. Hans Jæger. https://www.nasjonalmuseet.no/en/collection/object/NG.M.00485

Nasjonalmuseets katalog: https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00470

Nasjonalmuseet. Skrik. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00939

Pedersen, Øystein L., «Fra intellektuelt symbol til idioti», Forskningsmagasinet Apollon (Februar 2012). https://www.apollon.uio.no/artikler/1996/symbol.html

Statens Museum for Kunst. Uvejr i Skærgården. https://collection.smk.dk/#/detail/KMS3432