Forskjell mellom versjoner av «Selvportrett ved staffeliet»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Formalanalyse)
Linje 11: Linje 11:
 
== Formalanalyse ==
 
== Formalanalyse ==
  
Bildet er satt sammen av store flater med ekspressive farger. Fargene er kjølige og blasse, og står ofte i kontrast til hverandre; Det røde gulvet og ansiktet mot den grønne veggen under vinduet og på fjellene er veldig tydelige komplementære kontraster. Ansiktet, gulvet og eplene er også varme farger som skaper en kontrast til resten av bildet som er i kalde farger.  
+
Bildet er satt sammen av store flater med ekspressive farger. Fargene er kjølige og blasse, og står ofte i kontrast til hverandre; Det røde gulvet og ansiktet mot den grønne veggen under vinduet og på fjellene er veldig tydelige komplementære kontraster. Ansiktet, gulvet og eplene er også varme farger som skaper en kontrast til resten av bildet som er i kalde farger.
  
 +
Selv om Heiberg fokuserer mye på farge, er han ikke noen mystiker. Han bruker ikke farger symbolsk for å få frem en mening, men fokuserer på fargene for fargenes egen del.
 +
”Husk at fargene ikke har noe i bildet hvis de ikke er med å skaper form” , er noe han sa til sine elever da han var lærer selv.
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==

Revisjonen fra 22. okt. 2013 kl. 19:54

”Selvportrett ved staffeli”(1919) av den Norske kunstneren Jean Heiberg (1884-1976). Det er et oljemaleri malt på lerret (81x98,5cm). Det ble senere gitt i en gave til nasjonalmuseet fra Ingrid Langaard i 1980.

Motivbeskrivelse

Motivet viser et speil som speiler et rom. I rommet er det en mann som står og maler, et åpent vindu og et lukket vindu på veggen bak mannen. I det åpne vinduet ser vi en fjord og noen fjell. Foran mannen er det et fruktfat som vi både ser i speilbildet og foran selve speilet. Bildet er satt sammen av flere store fargeflater.


Jean Heiberg, Selvportrett ved staffeliet, 1919. Foto: Nasjonalmuseet.


Formalanalyse

Bildet er satt sammen av store flater med ekspressive farger. Fargene er kjølige og blasse, og står ofte i kontrast til hverandre; Det røde gulvet og ansiktet mot den grønne veggen under vinduet og på fjellene er veldig tydelige komplementære kontraster. Ansiktet, gulvet og eplene er også varme farger som skaper en kontrast til resten av bildet som er i kalde farger.

Selv om Heiberg fokuserer mye på farge, er han ikke noen mystiker. Han bruker ikke farger symbolsk for å få frem en mening, men fokuserer på fargene for fargenes egen del. ”Husk at fargene ikke har noe i bildet hvis de ikke er med å skaper form” , er noe han sa til sine elever da han var lærer selv.

Referanser




Bibliografi

Eksterne lenker