Forskjell mellom versjoner av «Selvportrett ved staffeliet»
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Lyskilden i bildet kommer fra det åpne vinduet. Den gir oss en naturlig og jevn kilde å forholde oss til i bildet. Vinduet og lyset gjør verket mer balansert. Han fremstiller lyset ved hjelp av farger, og ikke ved hjelp av skygger. | Lyskilden i bildet kommer fra det åpne vinduet. Den gir oss en naturlig og jevn kilde å forholde oss til i bildet. Vinduet og lyset gjør verket mer balansert. Han fremstiller lyset ved hjelp av farger, og ikke ved hjelp av skygger. | ||
| + | |||
| + | == Kontekst == | ||
| + | |||
| + | Maleriet er plasser på Nasjonalmuseet i Oslo. Det henger ved siden av sine med studenter, Per Krogh, Axel Revold og Henrik Sørensen. Alle disse har vært studenter ved kunst akademiet til den franske maleren, Henri Matisse. Heiberg var elev ved dette akademiet fra 1908 til 1910. Matisse var en veldig radikal ekspresjonist. Stilen hans ble kalt ”les fauves” som betyr ville dyr. Dette er grunnlaget for fauvisme. Fargebetegnelsen av Fauve er rødbrunt og branngult. | ||
| + | |||
| + | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Revisjonen fra 22. okt. 2013 kl. 21:05
”Selvportrett ved staffeli”(1919) av den Norske kunstneren Jean Heiberg (1884-1976). Det er et oljemaleri malt på lerret (81x98,5cm). Det ble senere gitt i en gave til nasjonalmuseet fra Ingrid Langaard i 1980.
Motivbeskrivelse
Motivet viser et speil som speiler et rom. I rommet er det en mann som står og maler, et åpent vindu og et lukket vindu på veggen bak mannen. I det åpne vinduet ser vi en fjord og noen fjell. Foran mannen er det et fruktfat som vi både ser i speilbildet og foran selve speilet. Bildet er satt sammen av flere store fargeflater.
Formalanalyse
Bildet er satt sammen av store flater med ekspressive farger. Fargene er kjølige og blasse, og står ofte i kontrast til hverandre; Det røde gulvet og ansiktet mot den grønne veggen under vinduet og på fjellene er veldig tydelige komplementære kontraster. Ansiktet, gulvet og eplene er også varme farger som skaper en kontrast til resten av bildet som er i kalde farger.
Selv om Heiberg fokuserer mye på farge, er han ikke noen mystiker. Han bruker ikke farger symbolsk for å få frem en mening, men fokuserer på fargene for fargenes egen del. ”Husk at fargene ikke har noe i bildet hvis de ikke er med å skaper form” , er noe han sa til sine elever da han var lærer selv.
Formene som skaper mannen, fjellene og fruktfatet er de eneste formene som er organiske. Resten av bildet er satt sammen av vertikale og horisontale linjer som skaper store geometriske flater. Disse linjene skaper rommet; noen av dem er brede og svarte for å skape en skygge, mens noen linjer er ikke synlige som annet enn skillet mellom to flater. Verkets rette linjene viser Heibergs måte å komponere bildene sine etter Georg Jacobsens prinsipper; de geometriske formene skulle være utgangspunktet for et bildes komposisjon. Denne formen for oppbygning av et verk kalles konstruktiv komposisjon.
Hans maleriske stil og skisseaktige penselstrøk er svært synlige, og gir verket en ikke-realistisk stil og et udetaljert uttrykk. Vertikale og horisontale penselstrøk brukes om hverandre og skaper en bevegelse i motivet, samt et mykt helhetlig uttrykk i den konstruktive komposisjonen som ofte kan ha en streng og hard fremtoning på grunn av dens utgangspunkt i geometriske former. Heiberg bruker pastosteknikken som er lag på lag, han var ikke så opptatt av detaljer og verket kan derfor virke skisseaktig.
Lyskilden i bildet kommer fra det åpne vinduet. Den gir oss en naturlig og jevn kilde å forholde oss til i bildet. Vinduet og lyset gjør verket mer balansert. Han fremstiller lyset ved hjelp av farger, og ikke ved hjelp av skygger.
Kontekst
Maleriet er plasser på Nasjonalmuseet i Oslo. Det henger ved siden av sine med studenter, Per Krogh, Axel Revold og Henrik Sørensen. Alle disse har vært studenter ved kunst akademiet til den franske maleren, Henri Matisse. Heiberg var elev ved dette akademiet fra 1908 til 1910. Matisse var en veldig radikal ekspresjonist. Stilen hans ble kalt ”les fauves” som betyr ville dyr. Dette er grunnlaget for fauvisme. Fargebetegnelsen av Fauve er rødbrunt og branngult.
Referanser
