Forskjell mellom versjoner av «Sigrid Bølling»
(→Referanser) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | == Biografi == | ||
[[Fil:Portrett av Sigrid Bølling, 1870 .jpg|miniatyr|Portrett av Sigrid Louise Bølling, 1870]] | [[Fil:Portrett av Sigrid Bølling, 1870 .jpg|miniatyr|Portrett av Sigrid Louise Bølling, 1870]] | ||
Sigrid Louise Bølling (født 11. oktober 1852 på Blindern i Vestre Aker, død 3. desember 1917 i København) var en norsk maler og kunstpedagog. Bølling var datter av baronesse Adelaide Wedel-Jarlsberg og godseier og løytnant Jacob Chr. Bølling, samt halvsøster til Fridtjof Nansen. Hun er blant annet kjent for verk som [[Trett. Bondekone fra Normandie|''Trett. Bondekone fra Normandie'']] (1888), ''En melkekone'' (ant. 1888) og ''Fiskeri i Norge'' (1897). | Sigrid Louise Bølling (født 11. oktober 1852 på Blindern i Vestre Aker, død 3. desember 1917 i København) var en norsk maler og kunstpedagog. Bølling var datter av baronesse Adelaide Wedel-Jarlsberg og godseier og løytnant Jacob Chr. Bølling, samt halvsøster til Fridtjof Nansen. Hun er blant annet kjent for verk som [[Trett. Bondekone fra Normandie|''Trett. Bondekone fra Normandie'']] (1888), ''En melkekone'' (ant. 1888) og ''Fiskeri i Norge'' (1897). | ||
I femten år bodde Bølling i Frankrike, hvor hun blant annet studerte ved Académie Julian i Paris<ref name=":2">Wichstrøm. ''Kvinneliv, kunstnerliv'', 43.</ref>. Hennes kunstnerskap kan omtales som suksessrikt. Bølling var representert flere ganger ved Høstutstillingen (1886-1889), hennes maleri ble innkjøpt av den franske stat i 1887 og hun fikk flere utmerkelser for sine utstillinger i Paris, blant annet ved Salongen i Paris hvor hun ble antatt ved flere anledninger<ref>Wichstrøm. ''Kvinneliv, kunstnerliv, 65.''</ref>. | I femten år bodde Bølling i Frankrike, hvor hun blant annet studerte ved Académie Julian i Paris<ref name=":2">Wichstrøm. ''Kvinneliv, kunstnerliv'', 43.</ref>. Hennes kunstnerskap kan omtales som suksessrikt. Bølling var representert flere ganger ved Høstutstillingen (1886-1889), hennes maleri ble innkjøpt av den franske stat i 1887 og hun fikk flere utmerkelser for sine utstillinger i Paris, blant annet ved Salongen i Paris hvor hun ble antatt ved flere anledninger<ref>Wichstrøm. ''Kvinneliv, kunstnerliv, 65.''</ref>. | ||
| − | |||
| − | |||
=== Familieliv === | === Familieliv === | ||
Revisjonen fra 25. okt. 2023 kl. 15:16
Innhold
Biografi
Sigrid Louise Bølling (født 11. oktober 1852 på Blindern i Vestre Aker, død 3. desember 1917 i København) var en norsk maler og kunstpedagog. Bølling var datter av baronesse Adelaide Wedel-Jarlsberg og godseier og løytnant Jacob Chr. Bølling, samt halvsøster til Fridtjof Nansen. Hun er blant annet kjent for verk som Trett. Bondekone fra Normandie (1888), En melkekone (ant. 1888) og Fiskeri i Norge (1897).
I femten år bodde Bølling i Frankrike, hvor hun blant annet studerte ved Académie Julian i Paris[1]. Hennes kunstnerskap kan omtales som suksessrikt. Bølling var representert flere ganger ved Høstutstillingen (1886-1889), hennes maleri ble innkjøpt av den franske stat i 1887 og hun fikk flere utmerkelser for sine utstillinger i Paris, blant annet ved Salongen i Paris hvor hun ble antatt ved flere anledninger[2].
Familieliv
En yrkeskarriere som kunstner var ikke alle kvinner forunt i Bøllings levetid, da det ofte måtte vike for rollene som hustru og mor. Å gå videre med kunsten som en karriere, og ikke kun holde det som en hobby, var for få en reell mulighet og kunne attpåtil bli både frarådet og kritisert. Sigrid Bølling fulgte sin drøm, selv om det ble tatt i mot med blandede reaksjoner. Hennes halvbror Fridtjof Nansen kommenterte hennes yrkesvalg i et brev til deres felles far:
«Tror du en, der sådan har levet sig ind i den tanke at blive kunstner, vil finde sig til rette på nogen anden hylde i livet? Muligens, jeg tror dog og vanskelig Sigrid dertil er hendes interesse altfor begrænset. Jeg har vistnok aldrig troet meget på hendes kunstneriske begavelse ... men jeg tror, det vanskelig vil gjøre gavn at forsøge at omvende hende ... nu lever hun tilfreds på sin måte, (skjønt jeg vil håbe ikke som Hjalmar i Vildanden)»[3]
Karakteren Hjalmar fra stykket Vildanden av Henrik Ibsen viser her til en karakter som kan tolkes som blant annet drømmende, naiv og doven. Nansen tviler sterkt på Bøllings kunstneriske begavelse, selv etter at maleriene hennes begynte å stilles ut og karrieren hennes tok form. Imidlertid lot ikke Sigrid Bølling seg stoppe av halvbrorens uttalelser. Hun valgte en karriere innenfor kunsten, og forble ugift og barnløs.
Utdanning i utlandet
Som kvinne i Norge kunne ikke Sigrid Bølling tilbys en offentlig kunstutdanning, og valgte derfor å studere kunst i utlandet.[4] Det var ikke mulig for kvinner på 1800-tallet å melde seg på offentlige kunstakademier, så mange valgte å studere hos privatpersoner og etterpå i designerte kvinneklasser på private malerskoler.[4]
Hun startet sin kunstutdanning i begynnelsen av 1880-tallet i København hos flere malere som inkluderte Frank Hemingsen, Bernhard Middelboe og P.S. Krøyer,[5] som var skjent som en del av Skagensmalerne, en skandinavisk kunstnerkoloni.[6] Deretter var hun bosatt i Paris i 15 år[1] der hun studerte i kvinneklasser på private malerskoler som Académie Julian og Académie Colarossi.[7]
Karriere
Sigrid Bølling startet som student i Paris, og drev deretter sin egen malerskole i et privat atelier.[8] Hun malte hovedsaklig figurative hverdagssener fra den fransk landsbygden, men i senere liv malte hun flere landskapsmalerier.[9] Bøllings stilistiske trekk er preget av hennes opphold i Frankrike, der hun var inspirert av franske kunstneriske bevegelser. Hun holdt seg til salongrealismen, en naturalistisk og realistisk stil vanligvis i form av et friluftsmaleri, populært i Paris Salongen. Der fikk hun utstilt kunst flere ganger og deretter på Verdensutstillingen i 1889.[10]
Utstillinger av Bøllings sine verk var ikke eksklusivt til Frankrike, hun stilte også ut kunstverk fem ganger på Høstutstillingen i Norge mellom 1886-1902, hos Blomqvist i 1903 og 1904, i Roma i 1907 og i København i 1913.[7] På flere tidspunkt har Sigrid Bøllings kunstverk blitt innkjøpt til statlige samlinger, blant annet Fiskeri i Norge (1997) som ble kjøpt av den franske stat, og to kunstverk som ble kjøpt inn av det norske kongeparet i 1909.[7]
Verk av Sigrid Bølling
Litteratur
- Haverkamp, Frode Ernst. “Peder Severin Krøyer”, Store norske leksikon online.
- Sørensen, Bodil. “Sigrid Bølling”. Norsk kunstnerleksikon online.
- Wichstrøm, Anne. Kvinners bilder: malerinner i Norge før 1900. Oslo: Riksgalleriet 1982.
- Wichstrøm, Anne. Kvinneliv, kunstnerliv: kvinnelige malere i Norge før 1900. Oslo: Gyldendal, 1997.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Wichstrøm. Kvinneliv, kunstnerliv, 43.
- ↑ Wichstrøm. Kvinneliv, kunstnerliv, 65.
- ↑ Wichstrøm. Kvinneliv, kunstnerliv, 26-27.
- ↑ 4,0 4,1 Wichstrøm. Kvinners bilder, 12.
- ↑ Sørensen. “Sigrid Bølling”, Norsk kunstnerleksikon online.
- ↑ Haverkamp. “Peder Severin Krøyer”, Store norske leksikon online.
- ↑ 7,0 7,1 7,2 Wichstrøm. Kvinneliv, kunstnerliv, 201.
- ↑ Wichstrøm. Kvinneliv, kunstnerliv, 74.
- ↑ Wichstrøm. Kvinners bilder, 27.
- ↑ Wichstrøm. Kvinneliv, kunstnerliv, 63.
