Forskjell mellom versjoner av «Sittende akt»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 7: Linje 7:
 
En naken kvinne er avbildet sittende sentrert i bildet. Kvinnen sitter svakt foroverlent til høyre i bildet med bena samlet, pekende mot nedre venstre hjørne. Hendene hviler hun på hodet og albuene peker i motsatt retning, slik at armhuler og bryster er eksponert, særlig på hennes venstre side.  Ansiktet er vendt litt ned, og hun krysser det venstre benet over hennes høyre ankel. Blikket er festet ned og framover mot de bøyde knærne. Ansiktet er avlangt med høye kinnbein, lang rett neserygg, tykke lepper og en sped hake. Hun har mørkt, kort hår.
 
En naken kvinne er avbildet sittende sentrert i bildet. Kvinnen sitter svakt foroverlent til høyre i bildet med bena samlet, pekende mot nedre venstre hjørne. Hendene hviler hun på hodet og albuene peker i motsatt retning, slik at armhuler og bryster er eksponert, særlig på hennes venstre side.  Ansiktet er vendt litt ned, og hun krysser det venstre benet over hennes høyre ankel. Blikket er festet ned og framover mot de bøyde knærne. Ansiktet er avlangt med høye kinnbein, lang rett neserygg, tykke lepper og en sped hake. Hun har mørkt, kort hår.
  
Kroppen hennes fungerer som en diagonal linje fra øvre høyre hjørne og ned til venstre hjørne, noe som deler bildet i to. Bildet har en åpen komposisjon, hele figuren er synlig, men en del av flatene fortsetter ut av bildet, som om rommet finnes uavhengig av og forbi det som er avbildet. Rundt henne ser vi ulike former og mønstre. Det er lyse flater nede til høyre for figuren, samt over hodet. På hennes venstre side ser vi to lyse flater med mørkt mønster, et sikksakk mønster i øvre venstre hjørnet, og en rektangulær, lys flate med svarte prikker i et rutemønster.
+
Kroppen hennes fungerer som en diagonal linje fra øvre høyre hjørne og ned til venstre hjørne, noe som deler bildet i to. Bildet har en åpen komposisjon, hele figuren er synlig, men en del av flatene fortsetter ut av bildet, som om rommet finnes uavhengig av og forbi det som er avbildet. Rundt henne ser vi ulike former og mønstre. Det er lyse flater nede til høyre for figuren, samt over hodet. På hennes venstre side ser vi to lyse flater med mørkt mønster, et sikksakk mønster i øvre venstre hjørnet, og en rektangulær, lys flate med svarte prikker i et rutemønster.<ref>Forfatters etternavn, ''Boktittel,'' 23.</ref>
  
 
== Formalbeskrivelse ==
 
== Formalbeskrivelse ==

Revisjonen fra 21. okt. 2021 kl. 14:00

Gert Jynge, Sittende akt, antakelig 1936. Tresnitt, 350 x 383 mm. Foto: Nasjonalmuseet.

Gert Jynge, Sittende akt, antagelig 1936. Tresnitt, 350 x 383 mm. Oslo: Nasjonalmuseet. Foto: Nasjonalmuseet, 2017.[1]

Sittende akt er et grafisk tresnitt av billedkunstneren Gert Jynge med målene 350 x 385 mm. Det ble trykket på papir i 1936, og tresnittet ble antagelig skåret samme år. Trykket er nummer 2, i et opplag på 25. Verket eies i dag av Nasjonalmuseet, og er en del av deres billedkunstsamling.

Motivbeskrivelse

En naken kvinne er avbildet sittende sentrert i bildet. Kvinnen sitter svakt foroverlent til høyre i bildet med bena samlet, pekende mot nedre venstre hjørne. Hendene hviler hun på hodet og albuene peker i motsatt retning, slik at armhuler og bryster er eksponert, særlig på hennes venstre side.  Ansiktet er vendt litt ned, og hun krysser det venstre benet over hennes høyre ankel. Blikket er festet ned og framover mot de bøyde knærne. Ansiktet er avlangt med høye kinnbein, lang rett neserygg, tykke lepper og en sped hake. Hun har mørkt, kort hår.

Kroppen hennes fungerer som en diagonal linje fra øvre høyre hjørne og ned til venstre hjørne, noe som deler bildet i to. Bildet har en åpen komposisjon, hele figuren er synlig, men en del av flatene fortsetter ut av bildet, som om rommet finnes uavhengig av og forbi det som er avbildet. Rundt henne ser vi ulike former og mønstre. Det er lyse flater nede til høyre for figuren, samt over hodet. På hennes venstre side ser vi to lyse flater med mørkt mønster, et sikksakk mønster i øvre venstre hjørnet, og en rektangulær, lys flate med svarte prikker i et rutemønster.[1]

Formalbeskrivelse

Innholdsbeskrivelse

Primitivisme og afrikansk kunst

Paul Gauguin viste misnøyen med vestlig sivilisasjon og var en av initiativtakerne til primitivisme i moderne kunst. (KILDE: Martin, Francois-René, "Primitivisme, arts", Encyclopedia Universalis (online), consulté le 11 octobre 2021. URL: http//www-universalis-edu.com.ezproxy.uio.no/encyclopedie/primitivisme-arts/) Han malte Hvor kommer vi fra. Hvem er vi. Hvor går vi (1897-98) på Tahiti. Primitiv kunst, da særlig den afrikanske, inspirerte "en gruppe Pariser-kunstnere av den kubistisk ekspresjonistiske skole" ifølge Henriksen, (KILDE: Henriksen, Morten. Afrikansk kunst. Oslo: Galleri primitiv kunst, 1933), og forteller videre at afrikansk kunst er naturalistiske og abstrakte bilder av mennesker og dyr, tidligst kjent fra Tassili-kulturen for 6-7000 år siden. Mer kjent er terrakottahoder fra Nok-kulturen i Nigeria for ca 3000 år siden, samt bronsefigurer fra Benin (Henriksen s 1). "Det er maskene, trommene og dansen som er sjelen i den afrikanske kunsten", Brukt animistisk, ved at figurene har sjel som kan påvirkes av rituelle handlinger (Henriksen s 2). Maleren Flaminch (?) får æren for oppdagelsen etter å ha blitt fascinert av en maske på en bar (Henriksen s 4). Denne gjenoppdagelsen av primitiv kunst av. Giotto

Litteratur

Fullstendige oppføringer.

Referanser

  1. Forfatters etternavn, Boktittel, 23.