Forskjell mellom versjoner av «Sittende akt»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(34 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Sittendeakt.jpg|miniatyr|400x400px|Gert Jynge, ''Sittende akt,'' antakelig 1936. Tresnitt, 350 x 383 mm. Foto: Nasjonalmuseet.]]
+
[[Fil:Sittendeakt.jpg|miniatyr|400x400px|Gert Jynge, ''Sittende akt,'' antakelig 1936. Tresnitt, 350 x 383 mm. Foto: Nasjonalmuseet.<ref name=":1">''Nasjonalmuseets samlingen online'', s.v. “Jynge, Sittende akt”</ref>]]
Gert Jynge, ''Sittende akt,'' antagelig 1936. Tresnitt, 350 x 383 mm. Oslo: Nasjonalmuseet. Foto: Nasjonalmuseet, 2017.[https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.A.18705]
+
''Sittende akt'' er et tresnitt av billedkunstneren [[Gert Jynge]]. Verket måler 350 x 385 mm. Det ble trykket på papir i 1936, og tresnittet ble antagelig skåret samme år. Trykket er nummer 2 i et opplag på 25. Verket eies i dag av Nasjonalmuseet, og er en del av deres billedkunstsamling.<ref name=":1" />
  
''Sittende akt'' er et grafisk tresnitt av billedkunstneren [[Gert Jynge]] med målene 350 x 385 mm. Det ble trykket papir i 1936, og tresnittet ble antagelig skåret samme år. Trykket er nummer 2, i et opplag på 25. Verket eies i dag av Nasjonalmuseet, og er en del av deres billedkunstsamling.
+
=== Motivet ===
 +
En naken kvinne er avbildet sittende sentrert i bildet. Ansiktet er avlangt med høye kinnbein, lang, rett neserygg, tykke lepper og en sped hake. Hun har mørkt, kort hår. Kvinnen sitter svakt foroverlent litt til høyre i bildet. Hun er vendt mot venstre og sitter med bena samlet og lett bøyd i kneleddet. Hun krysser det venstre benet over hennes høyre ankel. Hun holder hendene hodet og albuene peker utover slik at armhuler og bryster er eksponert, særlig på hennes venstre side som vender mot betrakteren. Blikket er festet ned og framover mot de bøyde knærne. Rundt henne ser vi ulike grafiske former og mønstre. Det er lyse flater nede til høyre for figuren, samt over hodet. I bakgrunnen ser vi to lyse flater med mørkt mønster, et sikksakkmønster i øvre venstre hjørne, og en rektangulær, lys flate med svarte prikker som delvis dekkes av figuren.
  
=== Motivbeskrivelse ===
+
=== Virkemidler ===
En naken kvinne er avbildet sittende sentrert i bildet. Kvinnen sitter svakt foroverlent til høyre i bildet med bena samlet, pekende mot nedre venstre hjørne. Hendene hviler hun på hodet og albuene peker i motsatt retning, slik at armhuler og bryster er eksponert, særlig på hennes venstre side.  Ansiktet er vendt litt ned, og hun krysser det venstre benet over hennes høyre ankel. Blikket er festet ned og framover mot de bøyde knærne. Ansiktet er avlangt med høye kinnbein, lang rett neserygg, tykke lepper og en sped hake. Hun har mørkt, kort hår.
 
  
Kroppen hennes fungerer som en diagonal linje fra øvre høyre hjørne og ned til venstre hjørne, noe som deler bildet i to. Bildet har en åpen komposisjon, hele figuren er synlig, men en del av flatene fortsetter ut av bildet, som om rommet finnes uavhengig av og forbi det som er avbildet. Rundt henne ser vi ulike former og mønstre. Det er lyse flater nede til høyre for figuren, samt over hodet. På hennes venstre side ser vi to lyse flater med mørkt mønster, et sikksakk mønster i øvre venstre hjørnet, og en rektangulær, lys flate med svarte prikker i et rutemøns
+
Selv om bildet er todimensjonalt, får vi en følelse av et rom og en dybde. Det øvre venstre hjørnet domineres av svart, i står i motsetning til den lyse delen nede til høyre. Dette skaper en fargeperspektiv og gir dybde i rommet, som om den dominerende svartfargen virker lenger unna. Vi finner også noe linjeperspektiv i en av de lyse flatene, som møtes et sted utenfor bildet i det nedre høyre hjørnet. Dette gir bildet en åpen komposisjon. Linjer som snevres inn kan tyde på en lyskilde utenfor bildet. Strekene på kvinnens venstre side er tynnere og klarere, mens på hennes høyre side er de tykkere og forsvinner inn i bakgrunnen. Dette kan tyde på en lyskilde fra kvinnens venstre side, altså vår høyre. Et belyst motiv fra en lyskilde i en ellers mørk bakgrunn kan minne om ''tenebroso'', en maleritype brukt mye i barokken.<ref>Store norske leksikon online, s.v. “tenebroso”</ref>
  
=== Formalbeskrivelse ===
+
==== Komposisjonen ====
 +
For å få et harmonisk bilde har [[Gert Jynge|Jynge]] plassert hovedinnholdet i motivet, kvinnen, meget strategisk. Kvinnens kropp er sentralt plassert. For å holde balansen er det sikksakk-mønstrede feltet plassert i krysningspunktet av den første vertikale (fra venstre) tredjedel, og den øverste tredjedel. Dette svarer godt på prinsippet om det gylne snitt i kunst<ref>''Store norske leksikon online'', s.v. “det gylne snitt”</ref> og gir komposisjonen en god balanse med en lys forgrunn og en mørk bakgrunn.
  
==== Komposisjonen ====
+
Kroppen til kvinnen fungerer som en diagonal linje fra øvre høyre hjørne og ned til venstre hjørne, noe som deler bildet i to. Bildet har en åpen komposisjon, hele figuren er synlig, men en del av flatene fortsetter ut av bildet, som om rommet finnes uavhengig av og forbi det som er avbildet.  
Til å få et harmonisk bilde har Jynge plassert hovedinnholdet i motivet, kvinnen, meget strategisk. Kvinnens overkropp er sentrert mellom den vertikale andre og den tredje tredjedel, mens underkroppen er sentrert mellom den horisontale andre og tredje tredjedel. For å holde balansen er det zigzag-mønstrede feltet plassert rundt i krysningspunktet av det første vertikale (fra venstre) tredjedel, og den øverste tredjedel. Dette svarer godt på prinsippet om gylne snitt i kunst<ref>''Store norske leksikon online'', s.v. “det gylne snitt”</ref> og gir komposisjonen en god balanse med en lys forgrunn og en mørk bakgrunn.
 
  
 
==== Grafikk ====
 
==== Grafikk ====
Tresnittet er et høytrykk. Motivet i bildet skapes ved fravær av farge der treverket er kuttet vekk fra platen. Kunstneren har valgt å bruke svart sverte på hele bildet. Utskjæringene er rene, geometriske og omfatter store flateområder. Jevnt over hele bildet ser vi små flekker og blødninger av sverte langs kantene til de lyse flatene. Det er ikke spor etter årringer i treverket på trykket, og dermed vanskelig å si hva slags treslag har blitt brukt. Jynge brukte enten mye sverte for å skjule årringene eller brukte en treslag, som for eksempel bjørk, som er jevnere i veden.<ref>Norske grafikere, “Om originalgrafikk”</ref> Vi vet ikke om alle 25 opplag har samme papir- eller svertefarge.  
+
Tresnittet er et høytrykk. Motivet i bildet skapes ved fravær av farge der treverket er kuttet vekk fra platen. Kunstneren har valgt å bruke svart sverte på hele bildet. Utskjæringene er rene, geometriske og omfatter store flateområder. Jevnt over hele bildet ser vi små flekker og blødninger av sverte langs kantene til de lyse flatene. Det er ikke spor etter årringer i treverket på trykket, og dermed vanskelig å si hva slags treslag har blitt brukt. Jynge brukte enten mye sverte for å skjule årringene eller brukte et treslag, som for eksempel bjørk, som er jevnere i veden.<ref>Norske grafikere, “Om originalgrafikk”</ref> Vi vet ikke om alle 25 opplag har samme papir- eller svertefarge.  
 +
 
 +
=== Betydning ===
 +
''Sittende Akt'' er et figurativt kunstverk, det opprettholder en sterk tilknytning til menneskefiguren. Menneskefiguren og representasjonene av den har blitt brukt av flere kunstnere som en studie og/eller kunstform. Innenfor akt-sjangeren er den nakne kvinnekroppen et ønsket motiv, gjennom historien har den symbolisert alt fra fruktbarhet till begjær og seksuell frigjøring. Kan ''Sittende Akt'' ha et narrativt innhold? Er det noen teoretisk historier bak det? Jynge ønsket at bildet skulle tale for seg selv, han etterlot tilskueren ingen som helst anelse om meningen eller historien bak dette stykket. Jynge ga verket et overflødig navn og gjennom abstrahering gjorde han det også umulig å finne ut hvem kvinnen i bildet er. Det er ingen informasjon som er blitt gitt så bildet etterlater et mysterium.
 +
 
 +
Siden det er vanskelig å si noe bestemt eller konkret om hva som kan være historien bak dette stykket, er det en teori: Jynge giftet seg med Ragnhild Langmyr i 1935, ett år før tresnittet ble laget.<ref>NKL.snl.no. S.V. "Gert Jynge"</ref> Etter å ha sett bildet som leveres, kan likheter mellom Langmyr og kunstverket sees. Formen på ansiktet, nesen og de fyldige leppene. Men likevel er det fortsatt en teori. Ingen vet sikkert hvem kvinnen på bildet er. Det kan være Langmyr, en elskerinne, en fremmed eller til og med noen fra en drøm. Kvinnens identitet vil fortsatt forbli et mysterium. Hva om det var Langmyr? Kan dette kunstverket være et symbol på kunstnerens forhold til henne? Og hvis det ikke var Langmyr, kan det være et symbol på de moderne kvinnene av dens tid? 
 +
 
 +
=== Tysk ekspresjonisme ===
 +
Gert Jynges kunstnerskap utfoldet seg i en kontekst hvor han stod i opposisjon til den rådende fransk-norske estetikken. Mens kunstnerkretsen rundt [[Henrik Sørensen]] og Revold-elevene omfavnet det anekdotiske potensialet i maleriet, og brukte kunsten som et medium for å uttrykke nasjonal historie og moral overfor massene, gjerne i form av fresker i offentlige bygg, fant Jynge seg mer til rette i den tyske ekspresjonismen. Jynge ville heller forene de maleriske virkemidlene direkte med innholdet.<ref name=":4">Berg, ''Norges kunsthistorie'', s. 238-239.</ref>
 +
 
 +
Jynge var selv elev under [[Axel Revold]] fra 1929-31, men fikk med seg strømningene innen tysk kunst på 20-tallet. Etter å ha blitt inspirert av den store tyske utstilling i Kunstnernes Hus vinteren 1932 produserte Jynge verker som bærer preg av denne interessen. ''[[Budet]]'', som var et av bidragene hans til utstillingen «11 yngre malere» våren 1933, er et godt eksempel. Verket er tydelig inspirert av [[Karl Schmidt-Rottluff]] og flere av ekspresjonistene i den tidligere kunstnergruppen ''Die Brücke'' (oppløst i 1913), og er blottet for litterær karakter. Samme året dro Jynge og flere norske kunstnere på studiereise i Tyskland og kom i kontakt med flere Brücke-ekspresjonister, som forøvrig hadde tresnittet som fremtredende medium, blant andre [[Erich Heckel]].<ref name=":2">Gjessing, s.v. «Gert Jynge», ''Norsk kunstnerleksikon online''.</ref><sup>,</sup><ref>Fagernes, s.v. «Karl Schmidt-Rottluff», ''Store norske leksikon online''.</ref> Jynges ''Sittende akt'' har påfallende likhetstrekk med tresnittet ''[[Sittende kvinne ved sjøen]]'' av Heckel.<ref>''Nasjonalmuseet'' ''samlingen online'', s.v. «Heckel, Sittende akt ved sjøen»</ref>
  
=== Innholdsbeskrivelse ===
+
Fra 1934 og utover på 30-tallet deltar Jynge i gruppeutstillinger sammen med [[Olav Strømme]], [[Erling Enger]], [[Bjarne Engebret]] og [[Sigurd Winge]].<ref name=":4" /> I 1935 bidrar han blant annet med 15 tresnitt til en utstilling som skiller seg ut.<ref name=":2" /> De fem modernistene var forente, ikke egentlig på grunn av felles stilpreg, men fordi de viste en åpen holdning til, og orientering mot, internasjonalt kunstliv som var fremmed for den eldre generasjonen kunstnere i Norge. Blant annet eksperimenterte de med teknikker som brøt med den konstruktive kolorismen til Revold-skolen.<ref name=":3">''Olav Strømme, 1909-1978'', s. 8-9.</ref><sup>,</sup><ref name=":4" /> Deres tysk-inspirerte ekspresjonisme ble kraftig kritisert fordi den var individualistisk orientert og ikke forholdt seg til de etablerte lovene.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', s. 284.</ref> Sørensen skal til og med ha brukt begrepet «nasisme» om kunsten deres, visstnok basert på Jynges Heckel-inspirerte neser. Forbildene til Jynge var imidlertid blant kunstnerne nazistene forfulgte.<ref name=":3" /> Og Jynge-maleriet ''[[Jordbruker]]'' fra 1937 var et av verkene som ble karakterisert som «ukunst» i Nasjonalgalleriets utstilling under den tyske okkupasjonen i 1942.<ref>''Kunst og ukunst i Nasjonalgalleriet'', s. 14.</ref>
  
 
=== Primitivisme og afrikansk kunst ===
 
=== Primitivisme og afrikansk kunst ===
Paul Gauguin viste misnøyen med vestlig sivilisasjon og var en av initiativtakerne til primitivisme i moderne kunst. Primitiv kunst, da særlig den afrikanske, inspirerte "en gruppe Pariser-kunstnere av den kubistisk ekspresjonistiske skole".<ref>Henriksen</ref> Afrikansk kunst er naturalistiske og abstrakte bilder av mennesker og dyr, tidligst kjent fra Tassili-kulturen for 6-7000 år siden. Mer kjent er terrakottahoder fra Nok-kulturen i Nigeria for ca 3000 år siden, samt bronsefigurer fra Benin <ref name=":0">Henriksen, Morten. ''Afrikansk kunst''. Oslo: Galleri primitiv kunst. 1933</ref>De ble brukt animistisk, ved at figurene har sjel som kan påvirkes av rituelle handlinger. Gjenoppdagelsen av primitiv kunst ble videreført i Frankrike av Picasso og Matisse, og i Tyskland av gruppen ''Die Brück''e.   
+
Paul Gauguin viste misnøyen med vestlig sivilisasjon og var en av initiativtakerne til primitivisme i moderne kunst helt på slutten av 1800-tallet. Primitiv kunst, da særlig den afrikanske, inspirerte «en gruppe Pariser-kunstnere av den kubistisk ekspresjonistiske skole».<ref name=":0">Henriksen, ''Afrikansk kunst''.</ref> Afrikansk kunst er naturalistiske og abstrakte bilder av mennesker og dyr, tidligst kjent fra Tassili-kulturen for 6-7000 år siden. Mer kjent er terrakottahoder fra Nok-kulturen i Nigeria for ca 3000 år siden, samt bronsefigurer fra Benin.<ref name=":0" /> De ble brukt animistisk, ved at figurene har sjel som kan påvirkes av rituelle handlinger. Gjenoppdagelsen av primitiv kunst ble videreført i Frankrike av Picasso og Matisse, og i Tyskland av Brücke-kunstnerne.   
  
Vi kan se at Jynge har tatt grafiske elementer fra afrikansk kunst i bruk som affektiv primitivisme <ref>Goldwater, Robert. ''Primiitivism in Modern Painting''. 1966</ref> for å få frem den følelsesladede spenningen i bildet.  
+
Vi kan se at Jynge har tatt grafiske elementer fra afrikansk kunst i bruk som affektiv primitivisme <ref>Goldwater, Robert. ''Primiitivism in Modern Painting''. 1966</ref> for å få frem den følelsesladede spenningen i bildet. Det er svart-hvitt-kontraster og grafiske elementer som vi kjenner fra afrikansk kunst. Ansiktet er så tydelig utskåret at det kan minne om en maske. Pablo Picassos ''Les demoiselles d´Avignon'' fra 1907 er et tidlig og tydelig eksempel på bruk av masker, men i en mer kubistisk stil. Henri Matisse virket også inspirert av primitivisme med sine mange akter som ''A nude lying on her back'' (1922). Samme år som Jynge trykket ''Sittende akt'' skapte Matisse ''A nude with her'' ''heel on her knee'' (1936) og ''A nude standing before an open door'' (1936). 
  
 
== Bibliografi ==
 
== Bibliografi ==
https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.A.18705
+
Berg, Knut (red.). ''Norges kunsthistorie. Bind 6''. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042506048
 +
 
 +
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det norske samlaget, 2009.
 +
 
 +
Fagernes, Trond. ''Store norske leksikon online, oppsøkt 26.10.2021.'' https://snl.no/Br%C3%BCcke
 +
 
 +
Gjessing, Steinar. «Gjert Jynge». ''Norsk kunstnerleksikon online, oppsøkt 26.10.2021''. https://nkl.snl.no/Gert_Jynge
 +
 
 +
Goldwater, Robert. ''Primitivism in Modern Painting'', 1966.
 +
 
 +
Henriksen, Morten. ''Afrikansk kunst''. Oslo: Galleri primitiv kunst, 1933
 +
 
 +
''Kunst og ukunst i Nasjonalgalleriet: oppryddingen april 1942''. Oslo: Det Mallingske boktrykkeri, 1942. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102208058
 +
 
 +
Martin, Francois-René. S.v. «Primitivisme, arts». http//www-universalis-edu.com.ezproxy.uio.no/encyclopedie/primitivisme-arts/
 +
 
 +
''Nasjonalmuseet samlingen online.'' S.v. «Jynge, Sittende akt». Oppsøkt 26.10.2021. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.A.18705
 +
 
 +
''Nasjonalmuseet samlingen online''. S.v. «Heckel, Sittende akt ved sjøen». Oppsøkt 26.10.2021. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.1978.0096
 +
 
 +
Norske grafikere, «Om originalgrafikk» Oppsøkt 10.10.2021. https://www.norske-grafikere.no/norske-grafikere/om-originalgrafikk/#hoytrykk
  
Martin, Francois-René. S.v. "Primitivisme, arts". http//www-universalis-edu.com.ezproxy.uio.no/encyclopedie/primitivisme-arts/  
+
''Norskkunstnerleksikon.no'' S.V.: "Gert Jynge". Øppsøkt 26.10.2021.https://nkl.snl.no/Gert_Jynge
 +
 
 +
''Olav Strømme, 1909-1978''. Oslo: Kunstnernes hus, 1985. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021108107
 +
 
 +
''Store norske leksikon online'', s.v. «det gylne snitt» av Karl Egil Aubert. Oppsøkt 13.09.2021. https://snl.no/det_gylne_snitt
 +
 
 +
''Store norske leksikon online''. S.v. «tenebroso». Oppsøkt 10.10.2021. https://snl.no/tenebroso
  
Norske grafikere, “Om originalgrafikk” Oppsøkt 10.10.2021. <nowiki>https://www.norske-grafikere.no/norske-grafikere/om-originalgrafikk/#hoytrykk</nowiki>
 
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
<ref name=":0" />Henriksen, Morten. ''Afrikansk kunst''. Galleri primitiv kunst, 1933
 
 
Goldwater, Robert. ''Primitivism in Modern Painting'', 1966
 
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Grafikk]]
 
[[Kategori:Grafikk]]
 
<references />
 
<references />

Nåværende revisjon fra 28. okt. 2021 kl. 14:14

Gert Jynge, Sittende akt, antakelig 1936. Tresnitt, 350 x 383 mm. Foto: Nasjonalmuseet.[1]

Sittende akt er et tresnitt av billedkunstneren Gert Jynge. Verket måler 350 x 385 mm. Det ble trykket på papir i 1936, og tresnittet ble antagelig skåret samme år. Trykket er nummer 2 i et opplag på 25. Verket eies i dag av Nasjonalmuseet, og er en del av deres billedkunstsamling.[1]

Motivet

En naken kvinne er avbildet sittende sentrert i bildet. Ansiktet er avlangt med høye kinnbein, lang, rett neserygg, tykke lepper og en sped hake. Hun har mørkt, kort hår. Kvinnen sitter svakt foroverlent litt til høyre i bildet. Hun er vendt mot venstre og sitter med bena samlet og lett bøyd i kneleddet. Hun krysser det venstre benet over hennes høyre ankel. Hun holder hendene på hodet og albuene peker utover slik at armhuler og bryster er eksponert, særlig på hennes venstre side som vender mot betrakteren. Blikket er festet ned og framover mot de bøyde knærne. Rundt henne ser vi ulike grafiske former og mønstre. Det er lyse flater nede til høyre for figuren, samt over hodet. I bakgrunnen ser vi to lyse flater med mørkt mønster, et sikksakkmønster i øvre venstre hjørne, og en rektangulær, lys flate med svarte prikker som delvis dekkes av figuren.

Virkemidler

Selv om bildet er todimensjonalt, får vi en følelse av et rom og en dybde. Det øvre venstre hjørnet domineres av svart, i står i motsetning til den lyse delen nede til høyre. Dette skaper en fargeperspektiv og gir dybde i rommet, som om den dominerende svartfargen virker lenger unna. Vi finner også noe linjeperspektiv i en av de lyse flatene, som møtes et sted utenfor bildet i det nedre høyre hjørnet. Dette gir bildet en åpen komposisjon. Linjer som snevres inn kan tyde på en lyskilde utenfor bildet. Strekene på kvinnens venstre side er tynnere og klarere, mens på hennes høyre side er de tykkere og forsvinner inn i bakgrunnen. Dette kan tyde på en lyskilde fra kvinnens venstre side, altså vår høyre. Et belyst motiv fra en lyskilde i en ellers mørk bakgrunn kan minne om tenebroso, en maleritype brukt mye i barokken.[2]

Komposisjonen

For å få et harmonisk bilde har Jynge plassert hovedinnholdet i motivet, kvinnen, meget strategisk. Kvinnens kropp er sentralt plassert. For å holde balansen er det sikksakk-mønstrede feltet plassert i krysningspunktet av den første vertikale (fra venstre) tredjedel, og den øverste tredjedel. Dette svarer godt på prinsippet om det gylne snitt i kunst[3] og gir komposisjonen en god balanse med en lys forgrunn og en mørk bakgrunn.

Kroppen til kvinnen fungerer som en diagonal linje fra øvre høyre hjørne og ned til venstre hjørne, noe som deler bildet i to. Bildet har en åpen komposisjon, hele figuren er synlig, men en del av flatene fortsetter ut av bildet, som om rommet finnes uavhengig av og forbi det som er avbildet.

Grafikk

Tresnittet er et høytrykk. Motivet i bildet skapes ved fravær av farge der treverket er kuttet vekk fra platen. Kunstneren har valgt å bruke svart sverte på hele bildet. Utskjæringene er rene, geometriske og omfatter store flateområder. Jevnt over hele bildet ser vi små flekker og blødninger av sverte langs kantene til de lyse flatene. Det er ikke spor etter årringer i treverket på trykket, og dermed vanskelig å si hva slags treslag har blitt brukt. Jynge brukte enten mye sverte for å skjule årringene eller brukte et treslag, som for eksempel bjørk, som er jevnere i veden.[4] Vi vet ikke om alle 25 opplag har samme papir- eller svertefarge.

Betydning

Sittende Akt er et figurativt kunstverk, det opprettholder en sterk tilknytning til menneskefiguren. Menneskefiguren og representasjonene av den har blitt brukt av flere kunstnere som en studie og/eller kunstform. Innenfor akt-sjangeren er den nakne kvinnekroppen et ønsket motiv, gjennom historien har den symbolisert alt fra fruktbarhet till begjær og seksuell frigjøring. Kan Sittende Akt ha et narrativt innhold? Er det noen teoretisk historier bak det? Jynge ønsket at bildet skulle tale for seg selv, han etterlot tilskueren ingen som helst anelse om meningen eller historien bak dette stykket. Jynge ga verket et overflødig navn og gjennom abstrahering gjorde han det også umulig å finne ut hvem kvinnen i bildet er. Det er ingen informasjon som er blitt gitt så bildet etterlater et mysterium.

Siden det er vanskelig å si noe bestemt eller konkret om hva som kan være historien bak dette stykket, er det en teori: Jynge giftet seg med Ragnhild Langmyr i 1935, ett år før tresnittet ble laget.[5] Etter å ha sett bildet som leveres, kan likheter mellom Langmyr og kunstverket sees. Formen på ansiktet, nesen og de fyldige leppene. Men likevel er det fortsatt en teori. Ingen vet sikkert hvem kvinnen på bildet er. Det kan være Langmyr, en elskerinne, en fremmed eller til og med noen fra en drøm. Kvinnens identitet vil fortsatt forbli et mysterium. Hva om det var Langmyr? Kan dette kunstverket være et symbol på kunstnerens forhold til henne? Og hvis det ikke var Langmyr, kan det være et symbol på de moderne kvinnene av dens tid?

Tysk ekspresjonisme

Gert Jynges kunstnerskap utfoldet seg i en kontekst hvor han stod i opposisjon til den rådende fransk-norske estetikken. Mens kunstnerkretsen rundt Henrik Sørensen og Revold-elevene omfavnet det anekdotiske potensialet i maleriet, og brukte kunsten som et medium for å uttrykke nasjonal historie og moral overfor massene, gjerne i form av fresker i offentlige bygg, fant Jynge seg mer til rette i den tyske ekspresjonismen. Jynge ville heller forene de maleriske virkemidlene direkte med innholdet.[6]

Jynge var selv elev under Axel Revold fra 1929-31, men fikk med seg strømningene innen tysk kunst på 20-tallet. Etter å ha blitt inspirert av den store tyske utstilling i Kunstnernes Hus vinteren 1932 produserte Jynge verker som bærer preg av denne interessen. Budet, som var et av bidragene hans til utstillingen «11 yngre malere» våren 1933, er et godt eksempel. Verket er tydelig inspirert av Karl Schmidt-Rottluff og flere av ekspresjonistene i den tidligere kunstnergruppen Die Brücke (oppløst i 1913), og er blottet for litterær karakter. Samme året dro Jynge og flere norske kunstnere på studiereise i Tyskland og kom i kontakt med flere Brücke-ekspresjonister, som forøvrig hadde tresnittet som fremtredende medium, blant andre Erich Heckel.[7],[8] Jynges Sittende akt har påfallende likhetstrekk med tresnittet Sittende kvinne ved sjøen av Heckel.[9]

Fra 1934 og utover på 30-tallet deltar Jynge i gruppeutstillinger sammen med Olav Strømme, Erling Enger, Bjarne Engebret og Sigurd Winge.[6] I 1935 bidrar han blant annet med 15 tresnitt til en utstilling som skiller seg ut.[7] De fem modernistene var forente, ikke egentlig på grunn av felles stilpreg, men fordi de viste en åpen holdning til, og orientering mot, internasjonalt kunstliv som var fremmed for den eldre generasjonen kunstnere i Norge. Blant annet eksperimenterte de med teknikker som brøt med den konstruktive kolorismen til Revold-skolen.[10],[6] Deres tysk-inspirerte ekspresjonisme ble kraftig kritisert fordi den var individualistisk orientert og ikke forholdt seg til de etablerte lovene.[11] Sørensen skal til og med ha brukt begrepet «nasisme» om kunsten deres, visstnok basert på Jynges Heckel-inspirerte neser. Forbildene til Jynge var imidlertid blant kunstnerne nazistene forfulgte.[10] Og Jynge-maleriet Jordbruker fra 1937 var et av verkene som ble karakterisert som «ukunst» i Nasjonalgalleriets utstilling under den tyske okkupasjonen i 1942.[12]

Primitivisme og afrikansk kunst

Paul Gauguin viste misnøyen med vestlig sivilisasjon og var en av initiativtakerne til primitivisme i moderne kunst helt på slutten av 1800-tallet. Primitiv kunst, da særlig den afrikanske, inspirerte «en gruppe Pariser-kunstnere av den kubistisk ekspresjonistiske skole».[13] Afrikansk kunst er naturalistiske og abstrakte bilder av mennesker og dyr, tidligst kjent fra Tassili-kulturen for 6-7000 år siden. Mer kjent er terrakottahoder fra Nok-kulturen i Nigeria for ca 3000 år siden, samt bronsefigurer fra Benin.[13] De ble brukt animistisk, ved at figurene har sjel som kan påvirkes av rituelle handlinger. Gjenoppdagelsen av primitiv kunst ble videreført i Frankrike av Picasso og Matisse, og i Tyskland av Brücke-kunstnerne.

Vi kan se at Jynge har tatt grafiske elementer fra afrikansk kunst i bruk som affektiv primitivisme [14] for å få frem den følelsesladede spenningen i bildet. Det er svart-hvitt-kontraster og grafiske elementer som vi kjenner fra afrikansk kunst. Ansiktet er så tydelig utskåret at det kan minne om en maske. Pablo Picassos Les demoiselles d´Avignon fra 1907 er et tidlig og tydelig eksempel på bruk av masker, men i en mer kubistisk stil. Henri Matisse virket også inspirert av primitivisme med sine mange akter som A nude lying on her back (1922). Samme år som Jynge trykket Sittende akt skapte Matisse A nude with her heel on her knee (1936) og A nude standing before an open door (1936).

Bibliografi

Berg, Knut (red.). Norges kunsthistorie. Bind 6. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042506048

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009.

Fagernes, Trond. Store norske leksikon online, oppsøkt 26.10.2021. https://snl.no/Br%C3%BCcke

Gjessing, Steinar. «Gjert Jynge». Norsk kunstnerleksikon online, oppsøkt 26.10.2021. https://nkl.snl.no/Gert_Jynge

Goldwater, Robert. Primitivism in Modern Painting, 1966.

Henriksen, Morten. Afrikansk kunst. Oslo: Galleri primitiv kunst, 1933

Kunst og ukunst i Nasjonalgalleriet: oppryddingen april 1942. Oslo: Det Mallingske boktrykkeri, 1942. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102208058

Martin, Francois-René. S.v. «Primitivisme, arts». http//www-universalis-edu.com.ezproxy.uio.no/encyclopedie/primitivisme-arts/

Nasjonalmuseet samlingen online. S.v. «Jynge, Sittende akt». Oppsøkt 26.10.2021. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.A.18705

Nasjonalmuseet samlingen online. S.v. «Heckel, Sittende akt ved sjøen». Oppsøkt 26.10.2021. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.1978.0096

Norske grafikere, «Om originalgrafikk» Oppsøkt 10.10.2021. https://www.norske-grafikere.no/norske-grafikere/om-originalgrafikk/#hoytrykk

Norskkunstnerleksikon.no S.V.: "Gert Jynge". Øppsøkt 26.10.2021.https://nkl.snl.no/Gert_Jynge

Olav Strømme, 1909-1978. Oslo: Kunstnernes hus, 1985. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021108107

Store norske leksikon online, s.v. «det gylne snitt» av Karl Egil Aubert. Oppsøkt 13.09.2021. https://snl.no/det_gylne_snitt

Store norske leksikon online. S.v. «tenebroso». Oppsøkt 10.10.2021. https://snl.no/tenebroso

Referanser

  1. 1,0 1,1 Nasjonalmuseets samlingen online, s.v. “Jynge, Sittende akt”
  2. Store norske leksikon online, s.v. “tenebroso”
  3. Store norske leksikon online, s.v. “det gylne snitt”
  4. Norske grafikere, “Om originalgrafikk”
  5. NKL.snl.no. S.V. "Gert Jynge"
  6. 6,0 6,1 6,2 Berg, Norges kunsthistorie, s. 238-239.
  7. 7,0 7,1 Gjessing, s.v. «Gert Jynge», Norsk kunstnerleksikon online.
  8. Fagernes, s.v. «Karl Schmidt-Rottluff», Store norske leksikon online.
  9. Nasjonalmuseet samlingen online, s.v. «Heckel, Sittende akt ved sjøen»
  10. 10,0 10,1 Olav Strømme, 1909-1978, s. 8-9.
  11. Danbolt, Norsk kunsthistorie, s. 284.
  12. Kunst og ukunst i Nasjonalgalleriet, s. 14.
  13. 13,0 13,1 Henriksen, Afrikansk kunst.
  14. Goldwater, Robert. Primiitivism in Modern Painting. 1966