Forskjell mellom versjoner av «Sittende akt»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Primitivisme, litteratur og lenker)
Linje 10: Linje 10:
  
 
=== Formalbeskrivelse ===
 
=== Formalbeskrivelse ===
 +
 +
==== Grafikk ====
 +
Tresnittet er et høytrykk. Motivet i bildet skapes ved fravær av farge der treverket er kuttet vekk fra platen. Kunstneren har valgt å bruke svart sverte på hele bildet. Utskjæringene er rene, geometriske og omfatter store flateområder. Jevnt over hele bildet ser vi små flekker og blødninger av sverte langs kantene til de lyse flatene. Det er ikke spor etter årringer i treverket på trykket, og dermed vanskelig å si hva slags treslag har blitt brukt. Jynge brukte enten mye sverte for å skjule årringene eller brukte en treslag, som for eksempel bjørk, som er jevnere i veden.<ref>Norske grafikere, “Om originalgrafikk” Oppsøkt 10.10.2021. <nowiki>https://www.norske-grafikere.no/norske-grafikere/om-originalgrafikk/#hoytrykk</nowiki></ref>
  
 
=== Innholdsbeskrivelse ===
 
=== Innholdsbeskrivelse ===
Linje 29: Linje 32:
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Grafikk]]
 
[[Kategori:Grafikk]]
 +
<references />

Revisjonen fra 22. okt. 2021 kl. 15:32

Gert Jynge, Sittende akt, antakelig 1936. Tresnitt, 350 x 383 mm. Foto: Nasjonalmuseet.

Gert Jynge, Sittende akt, antagelig 1936. Tresnitt, 350 x 383 mm. Oslo: Nasjonalmuseet. Foto: Nasjonalmuseet, 2017.[1]

Sittende akt er et grafisk tresnitt av billedkunstneren Gert Jynge med målene 350 x 385 mm. Det ble trykket på papir i 1936, og tresnittet ble antagelig skåret samme år. Trykket er nummer 2, i et opplag på 25. Verket eies i dag av Nasjonalmuseet, og er en del av deres billedkunstsamling.

Motivbeskrivelse

En naken kvinne er avbildet sittende sentrert i bildet. Kvinnen sitter svakt foroverlent til høyre i bildet med bena samlet, pekende mot nedre venstre hjørne. Hendene hviler hun på hodet og albuene peker i motsatt retning, slik at armhuler og bryster er eksponert, særlig på hennes venstre side.  Ansiktet er vendt litt ned, og hun krysser det venstre benet over hennes høyre ankel. Blikket er festet ned og framover mot de bøyde knærne. Ansiktet er avlangt med høye kinnbein, lang rett neserygg, tykke lepper og en sped hake. Hun har mørkt, kort hår.

Kroppen hennes fungerer som en diagonal linje fra øvre høyre hjørne og ned til venstre hjørne, noe som deler bildet i to. Bildet har en åpen komposisjon, hele figuren er synlig, men en del av flatene fortsetter ut av bildet, som om rommet finnes uavhengig av og forbi det som er avbildet. Rundt henne ser vi ulike former og mønstre. Det er lyse flater nede til høyre for figuren, samt over hodet. På hennes venstre side ser vi to lyse flater med mørkt mønster, et sikksakk mønster i øvre venstre hjørnet, og en rektangulær, lys flate med svarte prikker i et rutemøns

Formalbeskrivelse

Grafikk

Tresnittet er et høytrykk. Motivet i bildet skapes ved fravær av farge der treverket er kuttet vekk fra platen. Kunstneren har valgt å bruke svart sverte på hele bildet. Utskjæringene er rene, geometriske og omfatter store flateområder. Jevnt over hele bildet ser vi små flekker og blødninger av sverte langs kantene til de lyse flatene. Det er ikke spor etter årringer i treverket på trykket, og dermed vanskelig å si hva slags treslag har blitt brukt. Jynge brukte enten mye sverte for å skjule årringene eller brukte en treslag, som for eksempel bjørk, som er jevnere i veden.[1]

Innholdsbeskrivelse

Primitivisme og afrikansk kunst

Paul Gauguin viste misnøyen med vestlig sivilisasjon og var en av initiativtakerne til primitivisme i moderne kunst. Primitiv kunst, da særlig den afrikanske, inspirerte "en gruppe Pariser-kunstnere av den kubistisk ekspresjonistiske skole".[2] Afrikansk kunst er naturalistiske og abstrakte bilder av mennesker og dyr, tidligst kjent fra Tassili-kulturen for 6-7000 år siden. Mer kjent er terrakottahoder fra Nok-kulturen i Nigeria for ca 3000 år siden, samt bronsefigurer fra Benin [3]. De ble brukt animistisk, ved at figurene har sjel som kan påvirkes av rituelle handlinger. Gjenoppdagelsen av primitiv kunst ble videreført i Frankrike av Picasso og Matisse, og i Tyskland av gruppen Die Brücke.

Vi kan se at Jynge har tatt grafiske elementer fra afrikansk kunst i bruk som affektiv primitivisme [4] for å få frem den følelsesladede spenningen i bildet.

Lenker

https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.A.18705

Martin, Francois-René. S.v. "Primitivisme, arts". http//www-universalis-edu.com.ezproxy.uio.no/encyclopedie/primitivisme-arts/

Litteratur

[3]Henriksen, Morten. Afrikansk kunst. Galleri primitiv kunst, 1933

Goldwater, Robert. Primitivism in Modern Painting, 1966

  1. Norske grafikere, “Om originalgrafikk” Oppsøkt 10.10.2021. https://www.norske-grafikere.no/norske-grafikere/om-originalgrafikk/#hoytrykk
  2. Henriksen
  3. 3,0 3,1 Henriksen, Morten. Afrikansk kunst. Oslo: Galleri primitiv kunst. 1933
  4. Goldwater, Robert. Primiitivism in Modern Painting. 1966