Forskjell mellom versjoner av «Sittende akt»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Bibliografi)
(flyttet setning om ansiktet)
Linje 3: Linje 3:
  
 
=== Motivbeskrivelse ===
 
=== Motivbeskrivelse ===
En naken kvinne er avbildet sittende sentrert i bildet. Kvinnen sitter svakt foroverlent til høyre i bildet med bena samlet, pekende mot nedre venstre hjørne. Hendene hviler hun på hodet og albuene peker i motsatt retning, slik at armhuler og bryster er eksponert, særlig på hennes venstre side.  Ansiktet er vendt litt ned, og hun krysser det venstre benet over hennes høyre ankel. Blikket er festet ned og framover mot de bøyde knærne. Ansiktet er avlangt med høye kinnbein, lang rett neserygg, tykke lepper og en sped hake. Hun har mørkt, kort hår.
+
En naken kvinne er avbildet sittende sentrert i bildet. Ansiktet er avlangt med høye kinnbein, lang rett neserygg, tykke lepper og en sped hake. Hun har mørkt, kort hår. Kvinnen sitter svakt foroverlent til høyre i bildet med bena samlet, pekende mot nedre venstre hjørne. Hendene hviler hun på hodet og albuene peker i motsatt retning, slik at armhuler og bryster er eksponert, særlig på hennes venstre side. Ansiktet er vendt litt ned, og hun krysser det venstre benet over hennes høyre ankel. Blikket er festet ned og framover mot de bøyde knærne. Rundt henne ser vi ulike grafiske former og mønstre. Det er lyse flater nede til høyre for figuren, samt over hodet. På hennes venstre side ser vi to lyse flater med mørkt mønster, et sikksakk mønster i øvre venstre hjørnet, og en rektangulær, lys flate med svarte prikker i et rutemønster.
 
 
Rundt henne ser vi ulike former og mønstre. Det er lyse flater nede til høyre for figuren, samt over hodet. På hennes venstre side ser vi to lyse flater med mørkt mønster, et sikksakk mønster i øvre venstre hjørnet, og en rektangulær, lys flate med svarte prikker i et rutemønster.
 
  
 
=== Formalbeskrivelse ===
 
=== Formalbeskrivelse ===

Revisjonen fra 26. okt. 2021 kl. 08:04

Gert Jynge, Sittende akt, antakelig 1936. Tresnitt, 350 x 383 mm. Foto: Nasjonalmuseet.[1]

Sittende akt er et grafisk tresnitt av billedkunstneren Gert Jynge med målene 350 x 385 mm. Det ble trykket på papir i 1936, og tresnittet ble antagelig skåret samme år. Trykket er nummer 2 i et opplag på 25. Verket eies i dag av Nasjonalmuseet, og er en del av deres billedkunstsamling.[1]

Motivbeskrivelse

En naken kvinne er avbildet sittende sentrert i bildet. Ansiktet er avlangt med høye kinnbein, lang rett neserygg, tykke lepper og en sped hake. Hun har mørkt, kort hår. Kvinnen sitter svakt foroverlent til høyre i bildet med bena samlet, pekende mot nedre venstre hjørne. Hendene hviler hun på hodet og albuene peker i motsatt retning, slik at armhuler og bryster er eksponert, særlig på hennes venstre side. Ansiktet er vendt litt ned, og hun krysser det venstre benet over hennes høyre ankel. Blikket er festet ned og framover mot de bøyde knærne. Rundt henne ser vi ulike grafiske former og mønstre. Det er lyse flater nede til høyre for figuren, samt over hodet. På hennes venstre side ser vi to lyse flater med mørkt mønster, et sikksakk mønster i øvre venstre hjørnet, og en rektangulær, lys flate med svarte prikker i et rutemønster.

Formalbeskrivelse

Selv om bildet er todimensjonalt, får vi en følelse av et rom og en dybde i rommet. Venstre topphjørne domineres av den mørke svartfargen, i motsetning til den lyse nedre og høyre delene. Dette skaper en fargeperspektiv og gir dybde i rommet, som om den dominerende svartfargen var lenger unna. Vi finner også noe linjeperspektiv, i en av de lyse flatene, som møtes et sted utenfor bildet i det nedre høyre hjørnet. Dette gir bildet en åpen komposisjon. Det er mange linjer, men det er ellers nærmest ingen vinkelrette, og bare noen få parallelle linjer i bildet. Linjer som snevres inn kan tyde på en lyskilde utenfor bildet. Strekene på kvinnens venstre side er tynnere og klarere, mens på hennes høyre side er de tykkere og forsvinner inn i bakgrunnen. Dette kan tyde på en lyskilde fra kvinnens venstre side, altså vår høyre. Et belyst motiv fra en lyskilde i en ellers mørk bakgrunn kan minne om tenebroso, en maleritype brukt mye i barokken.[2]

Komposisjonen

Til å få et harmonisk bilde har Jynge plassert hovedinnholdet i motivet, kvinnen, meget strategisk. Kvinnens overkropp er sentrert mellom den vertikale andre og den tredje tredjedel, mens underkroppen er sentrert mellom den horisontale andre og tredje tredjedel. For å holde balansen er det sikksakk-mønstrede feltet plassert rundt i krysningspunktet av det første vertikale (fra venstre) tredjedel, og den øverste tredjedel. Dette svarer godt på prinsippet om det gylne snitt i kunst[3] og gir komposisjonen en god balanse med en lys forgrunn og en mørk bakgrunn.

Kroppen til kvinnen fungerer som en diagonal linje fra øvre høyre hjørne og ned til venstre hjørne, noe som deler bildet i to. Bildet har en åpen komposisjon, hele figuren er synlig, men en del av flatene fortsetter ut av bildet, som om rommet finnes uavhengig av og forbi det som er avbildet.

Grafikk

Tresnittet er et høytrykk. Motivet i bildet skapes ved fravær av farge der treverket er kuttet vekk fra platen. Kunstneren har valgt å bruke svart sverte på hele bildet. Utskjæringene er rene, geometriske og omfatter store flateområder. Jevnt over hele bildet ser vi små flekker og blødninger av sverte langs kantene til de lyse flatene. Det er ikke spor etter årringer i treverket på trykket, og dermed vanskelig å si hva slags treslag har blitt brukt. Jynge brukte enten mye sverte for å skjule årringene eller brukte en treslag, som for eksempel bjørk, som er jevnere i veden.[4] Vi vet ikke om alle 25 opplag har samme papir- eller svertefarge.

Ikonografi

Sittande Akt er et figurativt kunstverk, det opprettholder en sterk tillknytning til menneskefiguren. Menneskefiguren og representasjonene av den har blitt brukt av flere kunsnere som en studie og/eller kunstform. Innenfor Akt sjangeren er den nakne kvinnekroppen et ønsket motiv, gjenom historien har den symbolisert alt fra fruktbarhet till beggjær och seksuell frigjøring. Kan Sittande Akt ha et narratict innhold? Er det noen teoretisk historier bak det? Jynge ønsket at bildet skulle tale for seg selv, han etterlot tilskueren ingen som helst anelse om meningen eller historien bak dette stykket. Jynge ga stykket et overflødig navn Sittende Akt og gjennom ekspresjonismen gjorde han det også umulig å finne ut hvem som er kvinnene i Sittende Akt er. Det er ingen informasjon som er blitt gitt så bildet etterlater et mysterium.

Siden det er vanskelig å si noe bestemt eller konkret om hva som kan være historien bak dette stykket, er det en teori: Jynge giftet seg med Ragnhild Langmyr i 1935, ett år før tresnittet ble laget.[5] Etter å ha sett bildet som leveres, kan likheter mellom Lnagmyr og kunstverket sees. Formen på ansiktet, nesen og de fyldige leppene. Men likevel er det fortsatt en teori. Ingen vet sikkert hvem kvinnen på bildet er. Det kan være Langmyr, en elskerinne, en fremmed eller til og med noen fra en drøm. Kvinnens identitet vil fortsatt forbli et mysterium. Hva om det var Langmyr? Kan dette kunstverket være et symbol på kunstnerens forhold til henne? Og hvis det ikke var Langmyr, kan det være et symbol på de moderne kvinnene av dens tid?

Innholdsbeskrivelse

Tysk ekspresjonisme

Gert Jynges kunstnerskap utfoldet seg i en kontekst hvor han stod i opposisjon til den rådende fransk-norske estetikken. Mens kunstnerkretsen rundt Henrik Sørensen og Revold-elevene omfavnet det anekdotiske potensialet i maleriet, og brukte kunsten som et medium for å uttrykke nasjonal historie og moral overfor massene, gjerne i form av fresker i offentlige bygg, fant Jynge seg mer til rette i den tyske ekspresjonismen. Jynge ville heller forene de maleriske virkemidlene direkte med innholdet.[6]

Jynge var selv elev under Axel Revold fra 1929-31, men fikk med seg strømningene innen tysk kunst på 20-tallet, og etter å ha blitt inspirert av den store tyske utstilling i Kunstnernes Hus vinteren 1932 produserte Jynge verker som bærer preg av denne interessen. Budet, som var et av bidragene hans til utstillingen «11 yngre malere» våren 1933, er et godt eksempel. Verket er tydelig inspirert av Karl Schmidt-Rottluff og flere av ekspresjonistene i den tidligere kunstnergruppen Die Brücke (oppløst i 1913), og er blottet for litterær karakter. Samme året dro Jynge og flere norske kunstnere på studiereise i Tyskland og kom i kontakt med flere Brücke-ekspresjonister, som forøvrig hadde tresnittet som fremtredende medium, blant andre Erich Heckel.[7],[8] Jynges Sittende akt har påfallende likhetstrekk med tresnittet Sittende kvinne ved sjøen av Heckel.[9]

Fra 1934 og utover på 30-tallet deltar Jynge i gruppeutstillinger sammen med Olav Strømme, Erling Enger, Bjarne Engebret og Sigurd Winge.[6] I 1935 bidrar han blant annet med 15 tresnitt til en utstilling som skiller seg ut.[7] De fem modernistene var forente, ikke egentlig på grunn av felles stilpreg, men fordi de viste en åpen holdning til, og orientering mot, internasjonalt kunstliv som var fremmed for den eldre generasjonen kunstnere i Norge. Blant annet eksperimenterte de med teknikker som brøt med den konstruktive kolorismen til Revold-skolen.[10],[6] Deres tysk-inspirerte ekspresjonisme ble kraftig kritisert fordi den var individualistisk orientert og ikke forholdt seg til de etablerte lovene.[11] Sørensen skal til og med ha brukt begrepet «nasisme» om kunsten deres, visstnok basert på Jynges Heckel-inspirerte neser. Forbildene til Jynge var imidlertid blant kunstnerne nazistene forfulgte.[10] Og Jynge-maleriet Jordbruker fra 1937 var et av verkene som ble karakterisert som «ukunst» i Nasjonalgalleriets utstilling under den tyske okkupasjonen i 1942.[12]

Primitivisme og afrikansk kunst

Paul Gauguin viste misnøyen med vestlig sivilisasjon og var en av initiativtakerne til primitivisme i moderne kunst. Primitiv kunst, da særlig den afrikanske, inspirerte «en gruppe Pariser-kunstnere av den kubistisk ekspresjonistiske skole».[13] Afrikansk kunst er naturalistiske og abstrakte bilder av mennesker og dyr, tidligst kjent fra Tassili-kulturen for 6-7000 år siden. Mer kjent er terrakottahoder fra Nok-kulturen i Nigeria for ca 3000 år siden, samt bronsefigurer fra Benin.[13] De ble brukt animistisk, ved at figurene har sjel som kan påvirkes av rituelle handlinger. Gjenoppdagelsen av primitiv kunst ble videreført i Frankrike av Picasso og Matisse, og i Tyskland av Brücke-kunstnerne.

Vi kan se at Jynge har tatt grafiske elementer fra afrikansk kunst i bruk som affektiv primitivisme [14] for å få frem den følelsesladede spenningen i bildet.

Bibliografi

Berg, Knut (red.). Norges kunsthistorie. Bind 6. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042506048

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009.

Fagernes, Trond. Store norske leksikon online, oppsøkt 26.10.2021. https://snl.no/Br%C3%BCcke

Gjessing, Steinar. «Gjert Jynge». Norsk kunstnerleksikon online, oppsøkt 26.10.2021. https://nkl.snl.no/Gert_Jynge

Goldwater, Robert. Primitivism in Modern Painting, 1966.

Henriksen, Morten. Afrikansk kunst. Oslo: Galleri primitiv kunst, 1933

Kunst og ukunst i Nasjonalgalleriet: oppryddingen april 1942. Oslo: Det Mallingske boktrykkeri, 1942. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102208058

Martin, Francois-René. S.v. «Primitivisme, arts». http//www-universalis-edu.com.ezproxy.uio.no/encyclopedie/primitivisme-arts/

Nasjonalmuseet samlingen online. S.v. «Jynge, Sittende akt». Oppsøkt 26.10.2021. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.A.18705

Nasjonalmuseet samlingen online. S.v. «Heckel, Sittende akt ved sjøen». Oppsøkt 26.10.2021. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.1978.0096

Norske grafikere, «Om originalgrafikk» Oppsøkt 10.10.2021. https://www.norske-grafikere.no/norske-grafikere/om-originalgrafikk/#hoytrykk

Norskkunstnerleksikon.no S.V.: "Gert Jynge". Øppsøkt 26.10.2021.https://nkl.snl.no/Gert_Jynge

Olav Strømme, 1909-1978. Oslo: Kunstnernes hus, 1985. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021108107

Store norske leksikon online, s.v. «det gylne snitt» av Karl Egil Aubert. Oppsøkt 13.09.2021. https://snl.no/det_gylne_snitt

Store norske leksikon online. S.v. «tenebroso». Oppsøkt 10.10.2021. https://snl.no/tenebroso

Referanser

  1. 1,0 1,1 Nasjonalmuseets samlingen online, s.v. “Jynge, Sittende akt”
  2. Store norske leksikon online, s.v. “tenebroso”
  3. Store norske leksikon online, s.v. “det gylne snitt”
  4. Norske grafikere, “Om originalgrafikk”
  5. NKL.snl.no. S.V. "Gert Jynge"
  6. 6,0 6,1 6,2 Berg, Norges kunsthistorie, s. 238-239.
  7. 7,0 7,1 Gjessing, s.v. «Gert Jynge», Norsk kunstnerleksikon online.
  8. Fagernes, s.v. «Karl Schmidt-Rottluff», Store norske leksikon online.
  9. Nasjonalmuseet samlingen online, s.v. «Heckel, Sittende akt ved sjøen»
  10. 10,0 10,1 Olav Strømme, 1909-1978, s. 8-9.
  11. Danbolt, Norsk kunsthistorie, s. 284.
  12. Kunst og ukunst i Nasjonalgalleriet, s. 14.
  13. 13,0 13,1 Henriksen, Afrikansk kunst.
  14. Goldwater, Robert. Primiitivism in Modern Painting. 1966