Forskjell mellom versjoner av «Skibbrudd ved den norske kyst»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Motiv)
(Motiv)
Linje 8: Linje 8:
 
Bildet viser, som også kan leses ut av bildets tittel, et skipsforlis utenfor norskekysten. Dette er et motiv som ble ofte benyttet av J.C. Dahl og som inngår i romantikkens motivrepertoar i tiden 1820-1840<ref>Haverkamp, "''Skibbrudd ved den norske kyst"'', 182-183.</ref>. Regntunge skyer på himmelen dekker nesten halvparten av billedoverflaten og sammen med et mørkt opprørt hav og skyggebelagte bratte svaberg i forgrunnen fremstår selve bildet som noe dystert.   
 
Bildet viser, som også kan leses ut av bildets tittel, et skipsforlis utenfor norskekysten. Dette er et motiv som ble ofte benyttet av J.C. Dahl og som inngår i romantikkens motivrepertoar i tiden 1820-1840<ref>Haverkamp, "''Skibbrudd ved den norske kyst"'', 182-183.</ref>. Regntunge skyer på himmelen dekker nesten halvparten av billedoverflaten og sammen med et mørkt opprørt hav og skyggebelagte bratte svaberg i forgrunnen fremstår selve bildet som noe dystert.   
  
Maleriet viser et figurativt landskapsmotiv av et skip som har støtt på et skjær og er i ferd med å gå ned. Skipet er plassert midt i bildet, men skipet er lite og utgjør en liten del av billedflaten. Maleriet ellers er dominert av en storslått natur med fjellformasjoner, hav og himmel. I mellomgrunnen er det mennesker som redder last fra skipet som er gått på grunn. Maleriet preges av stor detaljrikdom, sterke kontraster og mye bevegelse.og mye bevegelse.
+
Maleriet viser et figurativt landskapsmotiv av et skip som har støtt på et skjær og er i ferd med å synke i et opprørt, hvitskummende hav. Skipet er plassert midt i bildet, men skipet er lite og utgjør en liten del av billedflaten. Maleriet ellers er dominert av en storslått natur med fjellformasjoner, hav og himmel. I mellomgrunnen er det mennesker som redder last fra skipet som er gått på grunn. Maleriet preges av stor detaljrikdom, sterke kontraster og mye bevegelse.og mye bevegelse.
 
== Formspråk ==
 
== Formspråk ==
 
Selv om skipet og skipsbruddet er maleriets hovedmotiv, er det den storslåtte naturen som er i fokus. Dramatisk himmel og sjø fyller mesteparten av billedflaten, og det ''sublime''<ref>Lørdrup, ''Dahl's Life and Works'', 154.</ref> i naturens overveldende krefter dominerer maleriets karakter. Naturen er beskrevet med kraftige kontraster i luminans, fra nesten helt svart i utkanten av billedflaten i forgrunnen til nesten helt hvitt i åpningen i skydekket. Den mørke forgrunnen skaper en teatralsk stemning, og bygger opp under de lyseste partiene, hvor solen stikker gjennom skyene høyt på himmelen og gir maleriet et religiøst preg. Maleriet har i hovedsak to store kontraster. Midt i bildet ligger skipet som en mørk silhuett mot en lysere bakgrunn, og høyere opp i bildet er det en enda lysere åpning i skydekket. Denne situasjonen, med den lyse åpningen i skydekket, og skipet som ligger forlist under dette, skaper en symboltung akse fra det guddommelige i himmelen og det forgjengelige på jorden.
 
Selv om skipet og skipsbruddet er maleriets hovedmotiv, er det den storslåtte naturen som er i fokus. Dramatisk himmel og sjø fyller mesteparten av billedflaten, og det ''sublime''<ref>Lørdrup, ''Dahl's Life and Works'', 154.</ref> i naturens overveldende krefter dominerer maleriets karakter. Naturen er beskrevet med kraftige kontraster i luminans, fra nesten helt svart i utkanten av billedflaten i forgrunnen til nesten helt hvitt i åpningen i skydekket. Den mørke forgrunnen skaper en teatralsk stemning, og bygger opp under de lyseste partiene, hvor solen stikker gjennom skyene høyt på himmelen og gir maleriet et religiøst preg. Maleriet har i hovedsak to store kontraster. Midt i bildet ligger skipet som en mørk silhuett mot en lysere bakgrunn, og høyere opp i bildet er det en enda lysere åpning i skydekket. Denne situasjonen, med den lyse åpningen i skydekket, og skipet som ligger forlist under dette, skaper en symboltung akse fra det guddommelige i himmelen og det forgjengelige på jorden.

Revisjonen fra 30. okt. 2018 kl. 15:05

Johan Christian Dahl, Skibbrudd ved den norske kyst, 1832. Olje på lerret, 71,5 x 111 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Frode Larsen.

Skibbrudd ved den norske kyst ble malt i 1832 av den norske landskapsmaleren Johan Christian Dahl (1788-1857), og er utstilt i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo. Teknikken er olje på lerret, og maleriet måler 72 cm x 110 cm. Maleriet er en testamentarisk gave gitt til Nasjonalmuseet i 1932 av Louise Heftye og Johannes G. Heftye. Bildet er et av J.C. Dahls mest kjente landskapsmalerier, malt i nasjonalromantisk stil og med utgangspunkt i den tyske romantikken[1].

Biografi

Den norske maleren, Johan Christian Dahl (J.C. Dahl), ble født i Bergen i 1788 og døde i Dresden, Tyskland i 1857. J.C. Dahl kom fra enkle kår men hans foreldre ønsket likevel å gi ham en høyere utdanning. Hans første utdannelse var innen håndverks- og dekorasjonsmaling hvor han kom i lære hos den norske håndverksmesteren fra Bergen, Johan Georg Muller.[2] Imidlertid ble hans talent innen malerkunsten tidlig oppdaget og takket være innsamlede midler fra Lyder Sagen [3]valgte han å dra til København i 1811 for å studere ved Københavns kunstakademi. Etter å ha avsluttet sin utdannelse ved akademiet i 1818 la Dahl ut på sin første Europareise. Aller først dro han til Italia hvor han hadde planlagt et lengre opphold. Imidlertid forandret han sine planer og dro i 1821 til den tyske kunstnerbyen Dresden hvor han ble boende til sin død i 1857, bare avbrutt av fem studiereiser til Norge, 1826, 1834, 1839, 1844 og 1850. Han giftet han seg med Emilie von Bloch i juni 1821 og sammen fikk de to barn, Caroline og Sigwald. Dahls malerier fikk stor anseelse Norge og han ble den første norske kunstneren som oppnådde internasjonal berømmelse.[4][4]

Motiv

Bildet viser, som også kan leses ut av bildets tittel, et skipsforlis utenfor norskekysten. Dette er et motiv som ble ofte benyttet av J.C. Dahl og som inngår i romantikkens motivrepertoar i tiden 1820-1840[5]. Regntunge skyer på himmelen dekker nesten halvparten av billedoverflaten og sammen med et mørkt opprørt hav og skyggebelagte bratte svaberg i forgrunnen fremstår selve bildet som noe dystert.

Maleriet viser et figurativt landskapsmotiv av et skip som har støtt på et skjær og er i ferd med å synke i et opprørt, hvitskummende hav. Skipet er plassert midt i bildet, men skipet er lite og utgjør en liten del av billedflaten. Maleriet ellers er dominert av en storslått natur med fjellformasjoner, hav og himmel. I mellomgrunnen er det mennesker som redder last fra skipet som er gått på grunn. Maleriet preges av stor detaljrikdom, sterke kontraster og mye bevegelse.og mye bevegelse.

Formspråk

Selv om skipet og skipsbruddet er maleriets hovedmotiv, er det den storslåtte naturen som er i fokus. Dramatisk himmel og sjø fyller mesteparten av billedflaten, og det sublime[6] i naturens overveldende krefter dominerer maleriets karakter. Naturen er beskrevet med kraftige kontraster i luminans, fra nesten helt svart i utkanten av billedflaten i forgrunnen til nesten helt hvitt i åpningen i skydekket. Den mørke forgrunnen skaper en teatralsk stemning, og bygger opp under de lyseste partiene, hvor solen stikker gjennom skyene høyt på himmelen og gir maleriet et religiøst preg. Maleriet har i hovedsak to store kontraster. Midt i bildet ligger skipet som en mørk silhuett mot en lysere bakgrunn, og høyere opp i bildet er det en enda lysere åpning i skydekket. Denne situasjonen, med den lyse åpningen i skydekket, og skipet som ligger forlist under dette, skaper en symboltung akse fra det guddommelige i himmelen og det forgjengelige på jorden.

Fargebruken er jevnt over mørk og avdempet, men bruker også et luftperspektiv for å skape dybde. Forgrunnen preges av varme, mørke brunfarger. Mellomgrunnen med skipet og menneskene har mer realistisk fargebruk, men fargebruken er fortsatt så avdempet at mennesker, skip og natur synes å gå i ett. I bakgrunnen preges himmel og fjerne fjell av lyse pastellfarger i blått og rosa. Dette understreker dybden i bilde, fra mørk forgrunn, nært på betrakteren og nær bakken, til opplyste og blasse fjell og horisont langt borte. Fargekontrastene er også større i forgrunnen, nær betrakteren, og svakere i bakgrunnen.

Maleriets tekstur er til dels laserende, særlig i bakgrunnen og de lysere fargene. I forgrunnen er teksturen i større grad pastos for å fremheve detaljer i motivet, men generelt er det en jevn tekstur der malingen ikke ligger i tykke lag, men jevnt og presist.

Diagonaler i Skibbrudd ved den norske kyst

Maleriet har en dominans av bratte diagonaler på venstre side og slake diagonaler på høyre side. Dette bryter ned symmetrien som skipet som midtpunkt i utgangspunkt legger opp til, og skaper en dynamisk bildeflate. De samme diagonalene gjentas i skipsskrogets slake diagonal og mastenes bratte diagonaler.

Innhold og symbolikk

Romantikken

Romantikken som retning innen kunst, litteratur og filosofi oppsto mot slutten av 1700-tallet i Europa, og var en reaksjon på 1700-tallets fornuftsdyrkelse som hadde vært gjeldende i opplysningstiden. I romantikken la man vekt på følelses- og åndsliv, fantasien og drømmer, og det frie individet sto sentralt særlig innen kunsten og litteraturen[7]. Romantikerne var opptatt av 'det indre syn', en indre verden der kreativiteten hadde fritt spillerom og tankene ikke var bundet av samfunnets konvensjoner[8]. Malerkunsten i romantikken var mangfoldig. Landskapsmaleriet sto sentralt, og skildret ofte historiske scener og folkeliv eller drømmende og ofte symboltunge scener. Romantikkens fokus på følelseslivet gjennomsyret malerkunsten, og naturlandskapet ble et uttrykk for menneskesinnet[9]. Mange romantikere mente at man i menneskesinnet fant 'altet' og at sinnets svingninger speilet naturens svingninger[10]. Dette kan forklare hvorfor forholdet mellom menneske og natur var et tilbakevendende tema i kunsten.

Nasjonalromantikken

Tankene om individet og det individuelle førte til at man på et nasjonalt plan ble opptatt av det særegne ved egen nasjon, og disse tankene la grunnlaget for nasjonalromantikken. Nasjonalromantikken er en bevegelse som oppsto i Norden på starten av 1800-tallet og spredte seg til via Danmark og Tyskland mens den i Norge fikk fotfeste rundt midten av 1800-tallet[11]. Sentralt for retningen var det folkelige, og man søkte tilbake til tradisjonene og ens egen historie. Fokuset på den nasjonale historie og arv førte til innsamlingen av folkeeventyr, folkemusikk og studier av dialekter, og innen kunsten dreide mye seg om en idealisering av fortiden[12].

Dahls tilknytning til nasjonalromantikken

Da Norge fikk sin grunnlov i 1814 og unionen med Danmark var oppløst ble det viktig for det norske kunstmiljøet å få frem den norske identiteten i kunsten. Dette kommer tydelig til uttrykk i de fleste av Dahls landskapsmalerier og han skulle gjennom sin professorgjerning i Dresden og studiereiser tilbake til Vestlandet komme til å stå i spissen for et nasjonalt kunstliv i Norge i tiden etter 1814. Dahl mente det var spesielt viktig for Norge å markere sin nye selvstendighet overfor vår nye unionspartner, Sverige. Gjennom nasjonalromantikkens fremvekst i Norge, spesielt i første halvdel av 1800-tallet, ble det derfor viktig for Dahl å få frem det særegne ved norsk natur i sine bilder. Han mente det var en sammenheng mellom det norske folks kamp for overlevelse og det ville landskapet med sine tøffe klimatiske værforhold.[13]

Dahls reiser og europeisk påvirkning

Under sitt opphold i København studerte Dahl landskapsmalerier av de nederlanske mesterne fra 1600-tallet. Han fordypet seg i maleriene til blant andre Jacob van Ruysdael og Allaert Everdingen, og lærte seg slik et formspråk for å utrykke stemningen og atmosfæren i et norskt landskap.[14] Etter oppholdet i Danmark reiste Dahl sørover og endte opp i kunstbyen Dresden. Dresden var på denne tiden et sentrum for den tyske romatikken og de romantiske kunstnerene.[15] Den tyske romantikken oppsto som en intelektuell bevegelse på slutten av 1700-tallet i likhet med andre steder rundt om i Europa.[16] Spesielt viktig for utviklingen av denne bevelgelsen var de to forfatterne Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) og Johan Friedrich Christoph von Schiller (1759-1805) som skilte seg fra samtidens litteratur ved at de la vekt på ungdommelig begjær, sensibilitet, subjektivitet og natur. Samlebetegnelsen for deres verk ble Strum und Drang som beskriver blant annet stemninger mellom menneske og natur.[17] Det sublime og fryktinngydende i naturen var også viktig i den tyske romantikken. Det sublime beskriver hvordan mennesket blir lite i forhold til naturen, hvordan naturen er uendelig, hvordan den våker over mennesket og omfatter mennesket på alle kanter.[18]En av de viktigste romantiske tyske kunstnerne var maleren Caspar David Friedrich.[19] Og det er i denne perioden i Tyskland at Dahl blir kjent med Friedrich arbeider, som viste seg å bli en stor innflytelse i Dahls senere verk, takket være hans kontemplative og nesten åndelige tilnærming til naturen i landskapsrepresentasjonen[20]. I Dahls motiv Skippbrudd ved den norske kyst finner vi flere tegn på denne innflytelsen. Mannskapet kjemper en kamp mot de sterke naturkreftene ved kysten etter at skipet deres har forlist. Her kommer det sublime og fryktinngydende i naturen til uttrykk. Det beskriver også hvordan det oppstår stemninger mellom mennesket og natur og hvordan natur, landskap, klima og miljø blir en del av menneskets identitet.

Dahls produksjoner som kommer ut fra perioden fram til 1826 var for det meste reimaginasjoner av landskap, såkalte "fantasibilder". Det er først da Dahl nådde Roma og Napoli, selv om han virkelig begynte å male representasjoner av sørlige Kystbygg som faktisk var inspirert av norske fjell og fjorder. I sine senere reiser rundt den norske kysten i 1826 og 1834 begynte han realistisk å skildre sitt land og å gjennomføre en lang rekke skisser og tolkninger av norsk sant landskap[21].

Litteratur

Chu, Petra Ten-Doesschate. Nineteenth Century European Art, 2nd ed. New Jersey: Prentice Hall, 2006.

Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Haverkamp, Frode, "Skibbrudd ved den norske kyst 1832". I Dahl og Friedrich Alene med naturen, redigert av Frode Haverkamp et al., 182-183, Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2014.

Pharo, Ingvild og Egil Sagstad. Ledsager gjennom samlingene: romantikken, realismen og kunsten ved århundreskiftet. Oslo: Nasjonalgalleriet,1996.

Store norske leksikon online, s.v. "Nasjonalromantikk". Oppsøkt 23.10.2018. https://snl.no/nasjonalromantikk

Store norske leksikon online, s.v. "Romantikken". Oppsøkt 23.10.2018. https://snl.no/romantikken

Store norske leksikon online, s.v. "Romantikken - kunst". Oppsøkt 23.10.2018. https://snl.no/romantikken_-_kunst

Uthaug, Geir. Romantikkens univers. Oslo: Dreyers Forlag 2017.

Referanser

  1. Pharo og Sagstad, Ledsager gjennom samlingene, 69.
  2. https://snl.no/Johan_Georg_Müller, Johan Georg Muller, norsk maler, født i Bergen i 1790.
  3. Lyder Christian Sagen (født 13. mars 1777 i Bergen, død 16. juni 1850) var en norsk skolemann og dikter, kjent for sitt lange virke som lærer i Bergen.
  4. 4,0 4,1 https://nbl.snl.no/Johan_Christian_Dahl, Pharo og Sagstad, Ledsager gjennom samlingene Romantikken, realismen og kunsten ved århundreskiftet, Johan Christian Dahl, 1788-1857, 69
  5. Haverkamp, "Skibbrudd ved den norske kyst", 182-183.
  6. Lørdrup, Dahl's Life and Works, 154.
  7. Store norske leksikon online, s.v. "Romantikken".
  8. Uthaug, Romantikkens univers, 38.
  9. Store norske leksikon online, s.v. "Romantikken - kunst".
  10. Uthaug, Romantikkens univers, 46.
  11. Store Norske Leksikon online, "Nasjonalromantikk"
  12. Store norske leksikon online, s.v. "Nasjonalromantikk".
  13. Danbolt, Gunnar, Norsk kunsthistorie bIlde og skulptur frå vikingtida til i dag. Kapitel 12 Det nasjonale landskapet, 166-168
  14. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 161.
  15. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 163.
  16. Chu, Nineteenth-century European art, 161.
  17. Chu, Ninteenth-century European art, 162.
  18. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 165.
  19. Chu, Nineteenth-century European art, 175.
  20. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 163.
  21. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 164.

Eksterne Lenker

[1]