Forskjell mellom versjoner av «Skibbrudd ved den norske kyst»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Innledning)
(Eksterne Lenker)
Linje 33: Linje 33:
 
=== Litteratur ===
 
=== Litteratur ===
 
Danbolt, Gunnar. ''Norsk Kunsthistorie: Bilde og Skulptur frå vikingtida til i dag''. Oslo: Det Norske Samlaget 2009.   
 
Danbolt, Gunnar. ''Norsk Kunsthistorie: Bilde og Skulptur frå vikingtida til i dag''. Oslo: Det Norske Samlaget 2009.   
 +
 +
Pharo Ingvild og Egil Sagstad, Ledsager gjennom samlingene Romantikken, realismen og kunsten ved århundreskiftet, Nasjonalgalleriet Oslo, 1996   
  
 
Uthaug, Geir. ''Romantikkens univers.'' Oslo: Dreyers Forlag 2017.     
 
Uthaug, Geir. ''Romantikkens univers.'' Oslo: Dreyers Forlag 2017.     

Revisjonen fra 25. okt. 2018 kl. 20:12

J.C.Dahl

Innledning:

Skipbrudd ved den norske kyst, olje på lerret, malt i 1832 av den norske landskapsmaleren fra Bergen, Johan Christian Dahl (1788-1857), er utstilt i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo. Bildets størrelse er 72 cm x 110 cm og er en testamentarisk gave gitt til Nasjonalmuseet i 1932 fra Louise og Johannes G. Heftye som hadde hatt bildet i privat eie siden 1835. Bildet er et av J.C. Dahls mest kjente landskapsmalerier, malt i nasjonalromantisk stil og med utgangspunkt i den tyske romantikken.[1]

Motiv

Maleriet viser et figurativt landskapsmotiv med et skipbrudd ved kysten. Skipet er plassert midt i bildet, men skipet er lite og utgjør en liten del av billedflaten. Maleriet ellers er dominert av en storslått natur med fjellformasjoner, hav og himmel. I mellomgrunnen er det mennesker som redder last fra skipet som ligger på en grunne i sjøen. Maleriet preges av stor detaljrikdom, sterke kontraster og mye bevegelse.

Formalanalyse

Selv om skipet og skipsbruddet er maleriets hovedmotiv, et er den storslåtte naturen som er i fokus. Dramatisk himmel og sjø fyller mesteparten av billedflaten, og det sublime[1] i naturens overveldende krefter dominerer maleriets karakter. Naturen er beskrevet med kraftige kontraster i luminans, fra nesten helt svart i utkanten av billedflaten i forgrunnen til nesten helt hvitt i åpningen i skydekket. Den mørke forgrunnen skaper en teatralsk stemning, og bygger opp under de lyseste partiene, hvor solen stikker gjennom skyene høyt på himmelen og gir maleriet et religiøst preg. Maleriet har i hovedsak to store kontraster. Midt i bildet ligger skipet som en mørk silhuett mot en lysere bakgrunn, og høyere opp i bildet er det en enda lysere åpning i skydekket. Denne situasjonen, med den lyse åpningen i skydekket, og skipet som ligger forlist under dette, skaper en symboltung akse fra det guddommelige i himmelen og det forgjengelige på jorden.

Fargebruken er jevnt over mørk og avdempet, men bruker også et luftperspektiv for å skape dybde. Forgrunnen preges av varme, mørke brunfarger. Mellomgrunnen med skipet og menneskene har mer realistisk fargebruk, men fargebruken er fortsatt så avdempet at mennesker, skip og natur synes å gå i ett. I bakgrunnen preges himmel og fjerne fjell av lyse pastellfarger i blått og rosa. Dette understreker dybden i bilde, fra mørk forgrunn, nært på betrakteren og nær bakken, til opplyste og blasse fjell og horisont langt borte. Fargekontrastene er også større i forgrunnen, nær betrakteren, og svakere i bakgrunnen.

Maleriets tekstur er til dels laserende, særlig i bakgrunnen og de lysere fargene. I forgrunnen er teksturen i større grad pastos for å fremheve detaljer i motivet, men generelt er det en jevn tekstur der malingen ikke ligger i tykke lag, men jevnt og presist.

Diagonaler i Skibbrudd ved den norske kyst

Maleriet har en dominans av bratte diagonaler på venstre side og slake diagonaler på høyre side. Dette bryter ned symmetrien som skipet som midtpunkt i utgangspunkt legger opp til, og skaper en dynamisk bildeflate. De samme diagonalene gjentas i skipsskrogets slake diagonal og mastenes bratte diagonaler.

Innholdsanalyse

Romantikken

Romantikken som retning innen kunst, litteratur og filosofi oppsto mot slutten av 1700-tallet i Europa, og var en reaksjon på 1700-tallets fornuftsdyrkelse som hadde vært gjeldende i opplysningstiden. I romantikken la man vekt på følelses- og åndsliv, fantasien og drømmer, og det frie individet sto sentralt særlig innen kunsten og litteraturen[2]. Romantikerne var opptatt av 'det indre syn', en indre verden der kreativiteten hadde fritt spillerom og tankene ikke var bundet av samfunnets konvensjoner[3]. Malerkunsten i romantikken var mangfoldig. Landskapsmaleriet sto sentralt, og skildret ofte historiske scener og folkeliv eller drømmende og ofte symboltunge scener. Romantikkens fokus på følelseslivet gjennomsyret malerkunsten, og naturlandskapet ble et uttrykk for menneskesinnet[4]. Mange romantikere mente at man i menneskesinnet fant 'altet' og at sinnets svingninger speilet naturens svingninger[5]. Dette kan forklare hvorfor forholdet mellom menneske og natur var et tilbakevendende tema i kunsten.

Nasjonalromantikken

Tankene om individet og det individuelle førte til at man på et nasjonalt plan ble opptatt av det særegne ved egen nasjon, og disse tankene la grunnlaget for nasjonalromantikken. Retningen oppsto i Tyskland på starten av 1800-tallet og spredte seg til Norden via Danmark, mens den i Norge fikk fotfeste rundt midten av 1800-tallet. Sentralt for retningen var det folkelige, og man søkte tilbake til tradisjonene og ens egen historie. Fokuset på den nasjonale historie og arv førte til innsamlingen av folkeeventyr, folkemusikk og studier av dialekter, og innen kunsten dreide mye seg om en idealisering av fortiden[6].

Dahl og romantikken

Dahls reiser og europeisk påvirkning

Under sitt opphold i København hadde Dahl muligheten til å komme i kontakt med verkene fra flotte nederlandske landskapsmalerier fra 1600 tallet som J.I. van Ruisdael, samt de samtidige verkene av tyske romantiske malere, hvorfra han fikk den mest åpenbare inspirasjonen i forhold til hans landskapsarbeid[7]. Det er etter den danske perioden at Dahl gjennomførte sin viktige reise sørover, inkludert den innflytelsesrike varigheten i Dresden. Det er i denne perioden i Tyskland at han fikk vite C.D Friedrich, som viste seg til å bli en stor innflytelse i Dahls senere verk, takket være hans kontemplative og nesten åndelige tilnærming til naturen i landskapsrepresentasjonen[8]. Dahls produksjoner som kommer ut fra perioden fram til 1826 var for det meste reimaginasjoner av landskap, såkalte "fantasibilder". Det er først da Dahl nådde Roma og Napoli, selv om han virkelig begynte å male representasjoner av sørlige Kystbygg som faktisk var inspirert av norske fjell og fjorder. I sine senere reiser rundt den norske kysten i 1826 og 1834 begynte han realistisk å skildre sitt land og å gjennomføre en lang rekke skisser og tolkninger av norsk sant landskap[9].

Eksterne Lenker

Litteratur

Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og Skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget 2009.

Pharo Ingvild og Egil Sagstad, Ledsager gjennom samlingene Romantikken, realismen og kunsten ved århundreskiftet, Nasjonalgalleriet Oslo, 1996

Uthaug, Geir. Romantikkens univers. Oslo: Dreyers Forlag 2017.

Store norske leksikon online, s.v. "Nasjonalromantikk". Oppsøkt 23.10.2018. https://snl.no/nasjonalromantikk

Store norske leksikon online, s.v. "Romantikken". Oppsøkt 23.10.2018. https://snl.no/romantikken

Store norske leksikon online, s.v. "Romantikken - kunst". Oppsøkt 23.10.2018. https://snl.no/romantikken_-_kunst

Referanser

Johan Christian Dahl, Skipbrudd ved den norske kyst, 1832. Olje på lerret, 71,5 x 111 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Frode Larsen.
  1. Lørdrup, Dahl's Life and Works, 154.
  2. Store norske leksikon online, s.v. "Romantikken".
  3. Uthaug, Romantikkens univers, 38.
  4. Store norske leksikon online, s.v. "Romantikken - kunst".
  5. Uthaug, Romantikkens univers, 46.
  6. Store norske leksikon online, s.v. "Nasjonalromantikk".
  7. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 161
  8. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 163
  9. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 164