Forskjell mellom versjoner av «Skibbrudd ved den norske kyst»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Innhold og symbolikk)
(Mennesket og naturen)
Linje 35: Linje 35:
  
 
=== Mennesket og naturen ===
 
=== Mennesket og naturen ===
Det er gjennom romantikken at den ville og uberørte naturen kommer inn i kunsten for alvor og det er i lys av den tyske stemningsromantikken iblandet et friskt natursyn fra Danmark at Dahl maler sitt bilde. I hans motiv, ''Skibbrudd ved den norske kyst,'' finner vi flere tegn på Dahls romantiske tankegang. Når man betrakter maleriet etterlates man liten tvil om kreftene som har vært i sving. Den ville naturen og brutaliteten fremkaller en opplevelse av det sublime, og proporsjonene i motivet forsterker denne opplevelsen. Mannskapet har kjempet en kamp mot de sterke naturkreftene og skipet deres har forlist. Man finner i maleriet et budskap som kan tolkes som at det er naturen som er stor og mektig, og noe vi mennesker ikke kan herske over. Motivet beskriver også stemninger mellom mennesket og natur, og hvordan natur, landskap, klima og miljø er en del av menneskets identitet. For Dahl selv, har naturen langs vestlandskysten og havet utenfor, vært en viktig del av livet og han hadde også selv opplevd stormfulle dager til sjøs, bl.a. på vei fra København til Schwinemunde på en av sine reiser.<ref>Ormhaug, Knut. "Skipbrudd og sjøstykker". I ''J.C.Dahl Naturens kraft, 73-74. Bergen: Kode, 2018''</ref> Skipsforlis, hvor menneskene om bord i skipet er overgitt naturens enorme krefter, blir et yndet motiv for romantikkens malere og symbolsk har seilasen ofte blitt tolket som et bilde på menneskets livsløp og den lunefulle skjebnen.  
+
Det er gjennom romantikken at den ville og uberørte naturen kommer inn i kunsten for alvor og det er i lys av den tyske stemningsromantikken iblandet et friskt natursyn fra Danmark at Dahl maler sitt bilde. I hans motiv, ''Skibbrudd ved den norske kyst,'' finner vi flere tegn på Dahls romantiske tankegang. Når man betrakter maleriet etterlates man liten tvil om kreftene som har vært i sving. Den ville naturen og brutaliteten fremkaller en opplevelse av det sublime, og proporsjonene i motivet forsterker denne opplevelsen. Mannskapet har kjempet en kamp mot de sterke naturkreftene og skipet deres har forlist. Man finner i maleriet et budskap som kan tolkes som at det er naturen som er stor og mektig, og noe vi mennesker ikke kan herske over. Motivet beskriver også stemninger mellom mennesket og natur, og hvordan natur, landskap, klima og miljø er en del av menneskets identitet. For Dahl selv, har naturen langs vestlandskysten og havet utenfor, vært en viktig del av livet og han hadde også selv opplevd stormfulle dager til sjøs, bl.a. på vei fra København til Schwinemunde på en av sine reiser.<ref>Ormhaug, Knut. "Skipbrudd og sjøstykker". I ''J.C.Dahl Naturens kraft, 73-74. Bergen: Kode, 2018''</ref> Skipsforlis, hvor menneskene om bord i skipet er overgitt naturens enorme krefter, blir et yndet motiv for romantikkens malere og symbolsk har seilasen ofte blitt tolket som et bilde på menneskets livsløp og den lunefulle skjebnen.<ref>Kuhlmann.Hodlick, Petra. "Hav og strand". I Dahl og Friedrich Alene med Naturen, 182-183. Oslo: Sandstein verlag, 2014. </ref>
  
 
'''(Her kan vi gjerne skrive litt mer for å knytte innholdet sammen med romantikken som helhet.)'''  
 
'''(Her kan vi gjerne skrive litt mer for å knytte innholdet sammen med romantikken som helhet.)'''  

Revisjonen fra 1. nov. 2018 kl. 12:55

Johan Christian Dahl, Skibbrudd ved den norske kyst, 1832. Olje på lerret, 71,5 x 111 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Frode Larsen.

Skibbrudd ved den norske kyst ble malt i 1832 av den norske landskapsmaleren Johan Christian Dahl (1788-1857), og er utstilt i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo. Teknikken er olje på lerret, og maleriet måler 72 cm x 110 cm. Maleriet er en testamentarisk gave gitt til Nasjonalmuseet i 1932 av Louise Heftye og Johannes G. Heftye. Bildet er et av J.C. Dahls mest kjente landskapsmalerier, malt i nasjonalromantisk stil og med utgangspunkt i den tyske romantikken[1].

Biografi

Den norske maleren, Johan Christian Dahl (J.C. Dahl), ble født i Bergen i 1788 og døde i Dresden, Tyskland i 1857. J.C. Dahl kom fra enkle kår, men hans foreldre ønsket likevel å gi ham en høyere utdanning. Hans første utdannelse var innen håndverks- og dekorasjonsmaling hvor han kom i lære hos den norske håndverksmesteren Johan Georg Müller[2]. Imidlertid ble hans talent innen malerkunsten tidlig oppdaget og takket være innsamlede midler fra Lyder Sagen[3] valgte han å dra til København i 1811 for å studere ved Københavns kunstakademi. Etter å ha avsluttet sin utdannelse ved akademiet i 1818 la Dahl ut på sin første europareise. Aller først dro han til Italia hvor han hadde planlagt et lengre opphold. Imidlertid forandret han sine planer og dro i 1821 til den tyske kunstnerbyen Dresden hvor han ble boende til sin død i 1857, bare avbrutt av fem studiereiser til Norge (i 1826, 1834, 1839, 1844 og 1850). Han gifter seg med Emilie von Bloch i juni 1821 som dør i 1827 og gifter seg på nytt i 1830 med sin elev Amalie von Bassewitz.som dør kort tid etter å ha født sønnen, Harald.. Dahl fikk til sammen fem barn, kun to av dem, Caroline og Siegwald, levde til voksen alder[4]. Dahls malerier fikk stor anseelse Norge og han ble den første norske kunstneren som oppnådde internasjonal berømmelse[5].

Motiv

Bildet viser, som også kan leses ut av bildets tittel, et skipsforlis utenfor norskekysten. Dette er et motiv som ble ofte benyttet av J.C. Dahl og som inngår i romantikkens motivrepertoar i tiden 1820-1840[6]. Regntunge skyer på himmelen dekker nesten halvparten av billedoverflaten og sammen med et mørkt opprørt hav og skyggebelagte bratte svaberg i forgrunnen fremstår selve bildet som noe dystert.

Maleriet viser et figurativt landskapsmotiv av et skip som har støtt på et skjær og er i ferd med å synke i et opprørt, hvitskummende hav. Skipet er plassert midt i bildet, men skipet er lite og utgjør en liten del av billedflaten. Maleriet ellers er dominert av en storslått natur med fjellformasjoner, hav og himmel. I mellomgrunnen er det mennesker som redder last fra skipet som er gått på grunn. Maleriet preges av stor detaljrikdom, sterke kontraster og mye bevegelse.

Formspråk

Selv om skipet og skipsforliset er maleriets hovedmotiv, er det den storslåtte naturen som er i fokus. Naturen er beskrevet med kraftige kontraster i luminans (Definisjon), fra nesten helt svart i utkanten av billedflaten i forgrunnen til nesten helt hvitt i åpningen i skydekket. (Kan luminans beskrives under teknikk?) Maleriet har i hovedsak to store kontraster. Midt i bildet ligger skipet som en mørk silhuett mot en lysere bakgrunn, og høyere opp i bildet er det en enda lysere åpning i skydekket. Denne situasjonen, med den lyse åpningen i skydekket, og skipet som ligger forlist under dette, skaper en symboltung akse fra det guddommelige i himmelen og det forgjengelige på jorden (Dette kan kanskje heller flyttes og stå under innhold og symbolikk?)

Perspektiv og linjer

Motivet er organisert i et luftperspektiv der fargebruken er med på å skape dybde. Forgrunnen preges av varme, mørke brunfarger, mens mellomgrunnen med skipet og menneskene har mer realistisk fargebruk. Fargebruken i mellomgrunnen er fortsatt så avdempet at mennesker, skip og natur synes å gå i ett. I bakgrunnen preges himmel og fjerne fjell av lyse pastellfarger i blått, rosa og fiolett. Dette understreker dybden i bildet, fra mørk forgrunn nært på betrakteren, til opplyste og blasse fjell og horisont fjernt fra betrakteren. Fargekontrastene er større i forgrunnen og svakere i bakgrunnen. I tillegg til luftperspektivet er det et linjeperspektiv i maleriet med horisontal linjedominans. Dette ser man særlig godt der horisonten i landskapet ser ut til å dele bildet i to deler. Skyene har en horisontal retning og det kan trekkes en nærmest horisontal linje over de to bergene i bakgrunnen. Måten de ulike delene av motivet er plassert i lagvise, horisontale linjer er med på å dra blikket til høyre i maleriet. Denne komposisjonen er typisk for Dahl som ofte plasserte en hovedgjenstand sentralt i motivet for så å lede blikket mot høyre. Et sentralt plassert hovedmotiv, eller en sentral synslinje, er i tråd med tradisjonen for klassiske malerier, særlig de klassiske, historiske maleriene[7]. I kontrast til de horisontale linjene finner man flere diagonale linjer i motivet, blandt annet bratte diagonaler på venstre side og slake diagonaler på høyre side. Dette bryter ned symmetrien, og skaper en dynamisk billedflate. De samme diagonalene gjentas i skipsskrogets slake diagonal og mastenes bratte diagonaler. (Bildet med diagonalene mangler kilde)

Diagonaler i Skibbrudd ved den norske kyst

Teknikk

Dahl anvender ofte oljemaling til sine landskapsbilder, noe som gir en ekstra glød til landskapet, samtidig som den får frem livligheten og bevegelsene i en vill, uberørt natur. I Skibbrudd ved den norske kyst , ser vi at oljemalingen flere steder er påført i tykke lag (pastos) og gir de drivende skyene på himmelen, sammen med de hvitskummende bølgene på havet, en følelse av opprørthet og villskap. Det er dette som skaper bildets dramatikk og dets atmosfære. Teksturen er til dels laserende, særlig i bakgrunnen og bildets midtparti, hvor lyset er med på å fremheve selve hovedmotivet, som er det synkende skipet og de små menneskene på land. Det er i forgrunnen at teksturen i større grad er pastos for å fremheve og kontrastere detaljene i motivet, men generelt er det en jevn tekstur der malingen ikke ligger i tykke lag, men jevnt og presist fordelt. (Definisjoner av begrep, referanse)


Romantikken

Romantikken som retning innen kunst, litteratur og filosofi oppsto mot slutten av 1700-tallet i Europa, og var en reaksjon på 1700-tallets fornuftsdyrkelse som hadde vært gjeldende i opplysningstiden. I romantikken la man vekt på følelses- og åndsliv, fantasien og drømmer, og det frie individet sto sentralt særlig innen kunsten og litteraturen[8]. Romantikerne var opptatt av 'det indre syn', en indre verden der kreativiteten hadde fritt spillerom og tankene ikke var bundet av samfunnets konvensjoner[9]. Malerkunsten i romantikken var mangfoldig. Landskapsmaleriet sto sentralt, og skildret ofte historiske scener og folkeliv eller drømmende og ofte symboltunge scener. Romantikkens fokus på følelseslivet gjennomsyret malerkunsten, og naturlandskapet ble et uttrykk for menneskesinnet[10]. Mange romantikere mente at man i menneskesinnet fant 'altet' og at sinnets svingninger speilet naturens svingninger[11]. Dette kan forklare hvorfor forholdet mellom menneske og natur var et tilbakevendende tema i kunsten.

Nasjonalromantikken

Tankene om individet og det individuelle førte til at man på et nasjonalt plan ble opptatt av det særegne ved egen nasjon, og disse tankene la grunnlaget for nasjonalromantikken. Nasjonalromantikken er en bevegelse som oppsto i Tyskland på starten av 1800-tallet og spredte seg via Danmark til resten av Norden. I Norge fikk nasjonalromantikken fotfeste rundt midten av 1800-tallet[12]. Sentralt for bevegelsen var det folkelige, og man søkte tilbake til tradisjonene og ens egen historie. Fokuset på den nasjonale historie og arv førte til innsamlingen av folkeeventyr, folkemusikk og studier av dialekter, og innen kunsten dreide mye seg om en idealisering av fortiden[13].

Dahls tilknytning til nasjonalromantikken

Da Norge fikk sin grunnlov i 1814 og unionen med Danmark var oppløst ble det viktig for det norske kunstmiljøet å få frem den norske identiteten i kunsten. Dette kommer tydelig til uttrykk i de fleste av Dahls landskapsmalerier og han skulle gjennom sin professorgjerning i Dresden og studiereiser tilbake til Vestlandet komme til å stå i spissen for et nasjonalt kunstliv i Norge i tiden etter 1814. Dahl mente det var spesielt viktig for Norge å markere sin nye selvstendighet overfor vår nye unionspartner, Sverige. Gjennom nasjonalromantikkens fremvekst i Norge, spesielt i første halvdel av 1800-tallet, ble det derfor viktig for Dahl å få frem det særegne ved norsk natur i sine bilder. Han ville male Norge og det romantiske landskapet fant han først og fremst på Vestlandet, i høyfjellet og langs den norske kyst. Dahl, som selv var født og oppvokst i Bergen, var spesielt knyttet til det ville og utilgjengelige landskapet langs vestlandskysten. Og det var gjennom nasjonalromantikken at han kunne trekke frem det unike og spesielle ved det norske kystlandskapet og dermed gi landskapsmaleriene sine en kunstnerisk form og en særegen nasjonalromantisk stil. Han kjente også til at vanskelige værforhold, som storm og uvær, kunne gjøre livet ekstra vanskelig for de som bodde langs vestlandskysten. I Skibbrudd ved den norske kyst, er Dahl opptatt av å skildre dette unike kulturlandskapet for å få frem det særegne ved menneskene som har havet som eneste næringsvei. Han mente det var en klar sammenheng mellom det norske folks kamp for overlevelse og det ville landskapet med tøffe klimatiske værforhold. [14]D Dahls landskapsmalerier hadde også en ideell funksjon for Dahl selv gjennom hele hans kunstnervirksomhet. Han ønsket å skildre det karakteristiske i landskapet fremfor det partikulære for å vise at landskapet var noe mer enn det øye så og selv om han var urokkelig i sin naturtrohet tilførte han sine landskap en poetisk kraft som reflekterte en kunstnerisk vilje og som kommer tydelig til uttrykk i Skibbrudd ved den norske kyst .[15]

Dahls reiser og europeisk påvirkning

Under sitt opphold i København studerte Dahl landskapsmalerier av de nederlandske mesterne fra 1600-tallet. Han fordypet seg i maleriene til blant andre Jacob van Ruysdael og Allaert Everdingen, og lærte seg slik et formspråk for å utrykke stemningen og atmosfæren i et norskt landskap[16]. Etter oppholdet i Danmark reiste Dahl sørover og endte opp i Dresden, en by kjent for sitt kunstmiljø. Dresden var på denne tiden et sentrum for den tyske romatikken og de romantiske kunstnerene.[17] Den tyske romantikken oppsto som en intellektuell bevegelse på slutten av 1700-tallet i likhet med andre steder rundt om i Europa.[18] Spesielt viktig for utviklingen av denne bevegelsen var de to forfatterne Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) og Johan Friedrich Christoph von Schiller (1759-1805) som skilte seg fra samtidens litteratur ved at de la vekt på ungdommelig begjær, sensibilitet, subjektivitet og natur. Samlebetegnelsen for deres litterære verker ble Strum und Drang (oversettelse på norsk?) som beskriver blant annet stemninger mellom menneske og natur.[19] Det sublime og fryktinngydende i naturen var også viktig i den tyske romantikken. Det sublime beskriver hvordan mennesket blir lite i forhold til naturen, hvordan naturen er uendelig, hvordan den våker over mennesket og omfatter mennesket på alle kanter.[20]Det er i denne perioden i Tyskland at Dahl blir kjent med Caspar David Friedrich, som viste seg å bli en stor innflytelse i Dahls senere verk, takket være hans kontemplative og nesten åndelige tilnærming til naturen i landskapsrepresentasjonen[21].

Dahls produksjoner som kommer ut fra perioden fram til 1826 var for det meste reimaginasjoner av landskap, såkalte "fantasibilder". Det er først da Dahl nådde Roma og Napoli, selv om han virkelig begynte å male representasjoner av sørlige Kystbygg som faktisk var inspirert av norske fjell og fjorder(Denne setningen skjønte vi ikke helt). I sine senere reiser rundt den norske kyst i 1826 og 1834 begynte han realistisk å skildre sitt land og gjennomføre en lang rekke skisser og tolkninger av norsk sant landskap[22].

Innhold og symbolikk

Mennesket og naturen

Det er gjennom romantikken at den ville og uberørte naturen kommer inn i kunsten for alvor og det er i lys av den tyske stemningsromantikken iblandet et friskt natursyn fra Danmark at Dahl maler sitt bilde. I hans motiv, Skibbrudd ved den norske kyst, finner vi flere tegn på Dahls romantiske tankegang. Når man betrakter maleriet etterlates man liten tvil om kreftene som har vært i sving. Den ville naturen og brutaliteten fremkaller en opplevelse av det sublime, og proporsjonene i motivet forsterker denne opplevelsen. Mannskapet har kjempet en kamp mot de sterke naturkreftene og skipet deres har forlist. Man finner i maleriet et budskap som kan tolkes som at det er naturen som er stor og mektig, og noe vi mennesker ikke kan herske over. Motivet beskriver også stemninger mellom mennesket og natur, og hvordan natur, landskap, klima og miljø er en del av menneskets identitet. For Dahl selv, har naturen langs vestlandskysten og havet utenfor, vært en viktig del av livet og han hadde også selv opplevd stormfulle dager til sjøs, bl.a. på vei fra København til Schwinemunde på en av sine reiser.[23] Skipsforlis, hvor menneskene om bord i skipet er overgitt naturens enorme krefter, blir et yndet motiv for romantikkens malere og symbolsk har seilasen ofte blitt tolket som et bilde på menneskets livsløp og den lunefulle skjebnen.[24]

(Her kan vi gjerne skrive litt mer for å knytte innholdet sammen med romantikken som helhet.)

En åndelig dimensjon

I maleriet kan man tolke en åndelighet i måten Dahl fremstiller lyset og solen, og i fargebruken. Fargesymbolikk er ikke en klar og entydig lære; de forskjellige fargene kan ha ulik og motstridende symbolsk betydning. I kunsthistorien er allikevel mye av symbolikken den samme på tvers av de ulike epokene ettersom konvensjonell fargesymbolikk har fulgt sedvane fra tidligere epoker[25]. I Skibbrudd ved den norske kyst er det i stor grad brukt fiolette fargenyanser i landskapet, og dette er en farge som tradisjonelt har symbolisert religiøsitet og mystikk[26]. Landskapet i maleriet er nærmest innhyllet i et fiolett slør, og de fiolette nyansene kan derfor tenkes å symbolisere en inngripen fra høyere makter, samtidig som at måten man kan skimte solstrålene som er på vei til å bryte gjennom de mørke skyene kan tolkes som et symbol på det allmektige. Skipets plassering sentralt i motivet kan også peke på en åndelighet; det er plassert i skillet mellom jorden og himmelen, det menneskelige og det guddommelige. Ser man på tiden scenen i motivet utspiller seg i kan man få en følelse av håp. Mannskapet har overlevd og er i gang med oppryddingen,stormen har løyet og solen er på vei til å bryte frem mellom skyene; det kommer bedre tider.

(Her er det kanskje noen andre som har noe de vil endre eller tilføye?)

Bildegalleri

Litteratur

Busch, Werner. "Friedrich og Dahl. Tematisk slektskap, kunstneriske forskjeller". I Dahl og Friedrich Alene med naturen, redigert av Frode Haverkamp et al., 19, Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2014.

Chu, Petra Ten-Doesschate. Nineteenth Century European Art, 2nd ed. New Jersey: Prentice Hall, 2006.

Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Haverkamp, Frode, "Skibbrudd ved den norske kyst 1832". I Dahl og Friedrich Alene med naturen, redigert av Frode Haverkamp et al., 182-183, Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2014.

Mørstad, Erik. Malerileksikon. Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1996.

Norsk biografisk leksikon online, s.v. "Johan Christian Dahl". Oppsøkt 30.10.2018. https://nbl.snl.no/Johan_Christian_Dahl

Pharo, Ingvild og Egil Sagstad. Ledsager gjennom samlingene: romantikken, realismen og kunsten ved århundreskiftet. Oslo: Nasjonalgalleriet,1996.

Store norske leksikon online, s.v. "Johan Georg Müller". Oppsøkt 30.10.2018. https://snl.no/Johan_Georg_Müller

Store norske leksikon online, s.v. "Nasjonalromantikk". Oppsøkt 23.10.2018. https://snl.no/nasjonalromantikk

Store norske leksikon online, s.v. "Romantikken". Oppsøkt 23.10.2018. https://snl.no/romantikken

Store norske leksikon online, s.v. "Romantikken - kunst". Oppsøkt 23.10.2018. https://snl.no/romantikken_-_kunst

Uthaug, Geir. Romantikkens univers. Oslo: Dreyers Forlag 2017.

Referanser

  1. Pharo og Sagstad, Ledsager gjennom samlingene, 69.
  2. Store norske leksikon online, s.v. "Johan Georg Müller".
  3. Norsk biografisk leksikon online, s.v. "Johan Christian Dahl"
  4. KODE. J..Dahl Naturens kraft., Biografisk oversikt,11. Bergen 2018,
  5. Pharo og Sagstad, Ledsager gjennom samlingene, 69.
  6. Haverkamp, "Skibbrudd ved den norske kyst", 182-183.
  7. Busch, Werner. "Friedrich og Dahl. Tematisk slektskap, kunstneriske forskjeller", 19.
  8. Store norske leksikon online, s.v. "Romantikken".
  9. Uthaug, Romantikkens univers, 38.
  10. Store norske leksikon online, s.v. "Romantikken - kunst".
  11. Uthaug, Romantikkens univers, 46.
  12. Store Norske Leksikon online, "Nasjonalromantikk"
  13. Store norske leksikon online, s.v. "Nasjonalromantikk".
  14. Danbolt, Gunnar, Norsk kunsthistorie bIlde og skulptur frå vikingtida til i dag. Kapitel 12 Det nasjonale landskapet, 166-168
  15. Ormhaug, Knut ."Bildet av Norge: Dahls norgesreiser". I J.C.Dahl Naturens kraft,103-104. Bergen: Kode, 2018
  16. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 161.
  17. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 163.
  18. Chu, Nineteenth-century European art, 161.
  19. Chu, Ninteenth-century European art, 162.
  20. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 165.
  21. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 163.
  22. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 164.
  23. Ormhaug, Knut. "Skipbrudd og sjøstykker". I J.C.Dahl Naturens kraft, 73-74. Bergen: Kode, 2018
  24. Kuhlmann.Hodlick, Petra. "Hav og strand". I Dahl og Friedrich Alene med Naturen, 182-183. Oslo: Sandstein verlag, 2014.
  25. Mørstad, Malerileksikon, 89.
  26. Ibid.

Eksterne Lenker

Nasjonalmuseet [1]