Skogtjern

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Lars Hertervig, Skogtjern, 1865. Olje på lerret, 46,5 x 63 cm. Foto: Nasjonalmuseet.
Skogtjern er et landskapsmaleri malt av Lars Hertervig i 1865. Maleriet er malt i teknikken olje på lerret og måler 46,5 x 63cm. Det har vært i Nasjonalmuseets eie siden 1914, og har hengt f.om 2011 i den permanente utstillingen "Livets dans" på Nasjonalgalleriet. Her henger også verker av andre nasjonalromantiske malere som Peder Balke, August Cappelen og Thomas Fearnley.

Maleriets ferd siden overtakelsen fra kunstneres frem til Nasjonalmuseets innkjøp fra Christian Hjort i 1914 er lite kjent.

Hertervig malte Skogtjern fritt i 1865, da han jobbet for Aanensens Malerverksted i Stavanger. Her fikk han tilgang på lerret og farger.[1]

Bildet

Bildet viser et stille skogtjern som bukter seg diagonalt innover i komposisjonen. Vannet i tjernet er stillestående og rolig, men blir brutt opp av alger, stubber, mose, steiner og råtne trær som er en del av urskog rundt selve tjernet. I forgrunnen ser vi en stor, mosegrodd stein bak grønt gress, noen tuer og et råttent tre som ligger bøyd i en slags bue. Vi ser antydninger til blomster i vannkanten. På venstre side omtrent midt i bildet ovenfra og ned sees tykk, hvit tåke som stiger opp og til slutt ender i grå skyer på en lys blå himmel. Ut av tåken kommer en svært liten menneskeskikkelse, kledd i bukse, genser og lue, bærende på et gevær. Mellomgrunnen her domineres av skogtjernet, i dypt blå valører med lettere partier der lyset treffer vannet og noen furutrær sees til høyre. To fugler har lettet fra vannkanten og beveger seg opp mot himmelen og i retning innover til forvinningspunktet som befinner seg litt bak i komposisjonen. Og der, i bakgrunnen er massive fjell med furuskog, som strekker seg helt opp til skyene. En tåkelagt lysning kan også skimtes på høyre side.

Formanalyse

De horisontale linjene dominerer i komposisjonen. Kontrasten mellom den klare, blå himmelen og det mørke brungrønne landskapet skaper en definert horisontal linje over trekronene. Linjene er også å se i det stille vannet i tjernet og i det noe diffuse skillet mellom tjernet og forgrunnen. Disse linjene skaper en ro og harmoni i maleriet. Den mørke fargeholdningen og bruntonene i landskapet finner vi igjen i tidligere Düsseldorfverk. Landskapet er for det meste malt i en malerisk, laserende stil. Det frittstående furutreet til høyre i maleriet er derimot nokså lineært og står i noe kontrast til det ellers maleriske.

Skyene på den klare blå himmelen er opake, markante og har nesten et lineært uttrykk. Himmelen, med sin kjølige fargedominans står i sterk kontrast til selve landskapet som er malt i varmere brun- og grønn-toner. Den store, nesten transparente tåken som strekker seg ned og "kysser" skogbunnen til venstre i maleriet, trekker med seg den kjølige koloritten og lyset i himmelen ned i de mørke, varmere omgivelsene i skogbunnen og blir et blikkfang. Tåken trekker øyets oppmerksomhet vekk fra himmelen og ned i landskapet. Det er som om tåken tar landskapets form når den kommer ned til bakkenivå. Den flates ut og får et helt annet uttrykk og form enn de markante skyene. Den skaper dessuten også en en balanse i komposisjonen ved å veie opp for de mørke detaljene i skogbunnen til høyre i bildet.

Ser man nøye etter kan man skimte en menneskeskikkelse som trer ut av tåken til venstre for tjernet. Skikkelsen ser ut til å være en jeger med våpen i hendene. Når man oppdager denne jegeren, nærmest oppslukt av den enorme tåken, åpner bildet seg i en helt annen dimensjon. Størrelseskontrasten er stor og jegeren viser den reelle målestokken.

Et romdannende element er dalsøkket i horisonten. Her får vi et glimt av diffuse fjell i det fjerne. tilslørt av en transparent dis. Koloritten i dalsøkket er blånet og mye svakere enn i forgrunnen og vitner om at det er stor avstand til fjellene. Det er flere elementer i bildet som trekker øyets oppmerksomhet nettopp hit. Jegerens kropp er blant annet vendt denne veien. Det oppstår en imaginær linje mellom jegeren og forsvinningspunktet i dalsøkket. Den mosegrodde rota og stenen i forgrunnen skaper enda en imaginær diagonal opp mot samme punkt. Skyene som overlapper skogen midt i maleriet peker også ned i dalsøkket. Alle disse imaginære linjene fører blikket i samme retning.

Verket i sin samtid

Fra 1865, da Hertervig reist tilbake til Stavanger, ble flere av hans mest anerkjente malerier, blant dem Skogtjern, malt.[2] Han arbeidet ved Aanensens verksted som gav losji og fri fra fattigkassa i en periode og tilgang til kunstmateriell han trengte for å male bilder.

De fleste motiver fra 1865 forestiller landskap inspirert av natur rundt Tysvær nær Stavanger og er malt fra hukommelsen med hjelp av skisser og notater som idag dessverre er gått tapt.[3] Skogtjern er i sitt motiv beslektet med flere akvareller fra året 1856,[4] og er altså ikke en rein gjenskapning av et eksisterende landskap, men en fantastisk sammensetting av flere bilder. I nasjonalromantikken var det vanlig å bearbeide skisser fra naturen. Hertervigs læremester, Hans Gude, påpekte dette som spesielt viktig, dersom maleriet skulle vare en frukt av en rekke ulike sanser, og ikke bare en eneste.[5]

Man kan dra linjer mellom Hertervigs landskapsmaleri og Düsseldorfskolen. Det han lærte hos hans Hans Gude kommer til uttrykk i Skogstjern. Blant annet er den mørke fargeholdningen og bruntonene i landskapet noe man finner igjen i tidligere Düsseldorfverk[6]

I sammenligning med 1850-tallet, da de fleste maleriene ble solgt, så var det litt interesse for bildene han laget i 1860-årene. Alle malingene malt i verkstedet ble etter hånd flyttet inn i familien Aanensens stue.[7] Det ble først i 1914, tolv år etter Hertervigs død som hans arbeider ble godtatt. Dette under en jubileumsutstilling på Frogner i 1914.[8] Da ble Skogtjern også innkjøpt av Nasjonalmuseet.[9]

Symbolikk

Kontrasten mellom det lyse og det mørke i Skogtjern er påfallende. Forråtnelsen i naturen og den lyse og klare himmelen kan symbolisere døden og livet, fortapelsen og håpet. Dette er kjente temaer i religiøse skrifter, og et fellestrekk med Cappelens verker på samme tid.[10]

Hertervigs familie var tilhenger av Vennenes Samfunn, hvilket var hva kvekernes menighet i Stavanger kalte seg.[11] Som han også er kalt for "kvekerdommens maler" [12] i en bok utgiven av Kvekerforlaget, så kan man forestille seg at Hertervigs malinger vekker en religiositet i samklang med andre kvekeres. Kvekernes syn på guds lys som et indre lys som befant seg i individet kan oppfattes som noe Hertervig var opptatt av gjennom hele sitt liv og virke. Mannen i bildet, som ser ut til å være en jeger, er nærmest oppslukt av den store tåken. Sett på som en helt under romantikken,[13] blir jegeren derimot her ubetydelig liten i forhold til det mektige store landskapet. Skikkelsen er ikke unaturlig i et landskap som dette, men tatt i betraktning Hertervigs religiøse bakgrunn og også hans sinnstilstand, kan dette symbolisere en sjelelig reise. Mannen kommer ut av tåken og det uklare, men han er fortsatt i bevegelse og på vei videre. Han er vendt mot lyset mellom fjellene, og geværet gjør han i dette øyeblikket til en jeger. Jakter han lys og klarheten?

Litteratur

Blytt, Aslaug. Lars Hertervig. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1939.

Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie – Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3. Utgåve. Oslo: Det Norske Saamlaget, 2009.

Hyvik, Jens Johan. "Kulturnasjonalismen 1820-1870". Norgeshistorie, Universitetet i Oslo. http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1428-kulturnasjonalisme-1830-1870.html (oppsøkt 10.10.2017).

Koefoed, Holger. "Lars Hertervig." Norsk kunstnerleksikon online, oppsøkt 10.09.2017.

Koefoed, Holger. Lars Hertervig : Lysets maler. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1984.

Moe, Ole Henrik. Lars Hertervig. Bløndal: Format, 1989.

Nag, Martin. Lars Hertervig og kvekerne i Tysvær. Stavanger: Kvekerforlaget, 1995.

Stavanger Kunstmuseum, "Lars Hertervig – DEL 2." YouTube-video. 3:30. Lastet opp av Stavanger Kunstmuseum 22.07.2011. https://www.youtube.com/watch?v=Wy1M1Xjv_GY

Referanser

  1. Norsk kunstnerleksikon online, sv. "Lars Hertervig" av Holger Koefed. https://nkl.snl.no/Lars_Hertervig
  2. Hyvik, sv. "Kulturnasjonalismen 1830-1870".
  3. Moe, Hertervig, 20.
  4. Blytt, Hertervig, 89.
  5. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 173.
  6. Stavanger Kunstmuseum, "Lars Hetervig - DEL 2," Stavanger kunstmuseum, YouTube-video, 3:30
  7. Blytt, Hertervig, 97.
  8. Norsk kunstnerleksikon online, s.v. "Lars Hertervig", av Holger Koefoed, oppsøkt 10.09.2017. https://nkl.snl.no/Lars Hertervig
  9. Nasjonalmuseets samling, "Skogstjern, Lars Hertervig"
  10. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 176.
  11. Koefoed, Hertervig,14.
  12. Nag, Lys over Lars, 12.
  13. Koefoed, Lysets maler, 75