Skogtjern
Motivbeskrivelse
Bildet viser et stille skogtjern som strekker seg skrått innover i bildet. Vannet i tjernet er stillestående og rolig, men blir brutt opp av alger, stubber, mose, steiner og råtne trær som er en del av urskog rundt selve tjernet. På venstre side sees tykk, hvit tåke som stiger opp og til slutt ender i grå skyer på en blå himmel. Ut av tåken kommer en svært liten skikkelse, kledd i bukse, genser og lue, bærende på et gevær.
I forgrunnen ser vi en stor mosegrodd stein bak litt grønt gress, noen tuer og et råttent tre som ligger bøyd i en slags bue. Vi ser antydning til blomster i vannkanten.
Mellomgrunnen dekkes til dels av skogtjernet, med tåkedis som kommer ned fra himmelen på venstre side, og furutrær som sees til høyre. .
I bakgrunnen er massive fjell med furuskog, som strekker seg helt opp til skyene. En tåkelagt lysning kan også skimtes på høyre side. To fugler har lettet fra vannkanten og beveger seg opp mot himmelen.
Formanalyse
Kontekst og symbolsk mening
Fra 1865, da Hertervig reist tilbake til Stavanger, ble flere av hans mest anerkjente malerier, blant dem Skogstjern, malt[1]. Han arbeidet ved Aanensens verksted som gav losji og fri fra fattigkassa i en periode og tilgang til kunstmateriell han trengte for å male bilder.
De fleste motiver fra 1865 forestiller landskap inspirert av natur rundt Tysvær nær Stavanger og er malt fra minnet med hjelp fra skisser og notater som idag dessverre er gått tapt[2]. Skogstjern er i sitt motiv beslektet med flere akvareller fra året 1856[3], og er altså ikke en rein gjenskapning av et eksisterende landskap, men en fantastisk sammensetting av flere bilder. I nasjonalromantikken var det vanlig å bearbeide skisser fra naturen. Hertervigs læremester, Hans Gude, påpekte dette som spesielt viktig, dersom maleriet skulle vare en frukt av en rekke ulike sanser, og ikke bare en eneste[4].
Düsseldorf
I sammenligning med 1850-tallet, da de fleste maleriene ble solgt, så var det litt interesse for bildene han laget i 1860-årene. Alle malingene malt i verkstedet ble etter hånd flyttet inn i familien Aanensens stue[5]. Det ble først i 1914, tolv år etter Hertervigs død som hans arbeider ble godtatt. Dette under en jubileumsutstilling på Frogner i 1914[6]. Da ble Skogstjern også innkjøpt av Nasjonalmuseet[7]
Skogtjern
_3.jpg)
.jpg)
_4.jpg)
Referanser
- ↑ Hyvik, sv. "Kulturnasjonalismen 1830-1870".
- ↑ Moe, Hertervig, 20.
- ↑ Blytt, Hertervig, 89.
- ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 173.
- ↑ Blytt, Hertervig, 97.
- ↑ Norsk kunstnerleksikon online, s.v. "Lars Hertervig", av Holger Koefoed, oppsøkt 10.09.2017. https://nkl.snl.no/Lars Hertervig
- ↑ Nasjonalmuseets samling, "Skogstjern, Lars Hertervig"
