Forskjell mellom versjoner av «Skogtjern i nedre Telemark»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Innhold)
 
(13 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 +
[[Fil:Skogtjerninedretelemark.jpg|miniatyr|409x409px|August Cappelen, ''Skogtjern i nedre Telemark'', 1852. Olje på lerret, 108 x 155,5 cm.]]
 
''Skogtjern i nedre Telemark'' er et landskapsmaleri av [[August Cappelen]]. Bildet er olje på lerret, med målene 108 cm x 155,5. Motivet viser et naturlandskap med urskog. Tre furuer over et tjern blir opplyst av en lav sol. Maleriet var ferdig 1852, og eies av Nasjonalmuseet.
 
''Skogtjern i nedre Telemark'' er et landskapsmaleri av [[August Cappelen]]. Bildet er olje på lerret, med målene 108 cm x 155,5. Motivet viser et naturlandskap med urskog. Tre furuer over et tjern blir opplyst av en lav sol. Maleriet var ferdig 1852, og eies av Nasjonalmuseet.
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
Linje 4: Linje 5:
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
Motivet er som tittelen beskriver, et skogtjern i nedre Telemark. Man ser mektige gamle trær, en fjellskrent og et lite tjern. Foran tjernet står en ung kvinne, en kalv og noen geiter. Himmelen lyser opp bakgrunnen, som dekker øvre halvpart av maleriet. Det er noen spredte, lette og  lyse skyer. Midt i bildet, noe til høyre, står fire-fem gamle krokete trær, som strekker seg høyt mot himmelen og lyset. Det er en lav sol, kanskje kveldslys. Det er et litt uklart utsyn mot høyre i bildet, til et vann eller et vassdrag og med et høydedrag bak. Nedenfor trærne ligger et stille, lite tjern. Til venstre er det en bratt fjellskrent med tett skog bak og med gamle nedbrudte trestubber, mose og lyng i forgrunnen. Til høyre i forgrunnen står den unge kvinnen i en enkel mørkegrønn kjolelignende kledning, med et landsens brunt hodeplagg med innrammende hvit kant. Hun står i profil og vender seg mot krøtteret. På sin arm bærer hun omsorgsfullt en liten killing og strekker venstre hånd mot en liten kalv og to geiter som gresser fredelig til høyre i bildet. Kvinnen står på noen stokker som er lagt i bakken som for å beskytte  stien mot vann og fuktighet. I forgrunnen sees strå og gress, gamle grener og kvister. På vannet flyter fine små vannliljeblader og noen sivlignende vekster kommer opp fra vannet. Øvre del av bildet er lyst og åpent, nedre del virker mørkt og mystisk. Tjernet mot de mektige trærne og deler av kvinnen er malt i et gult lys som gir varme, og samtidig gir en vakker gjengivelse av de få solstråler som treffer bakken hvor furuene står. Lyset streifer også ansiktet til den unge kvinnen. Det er noe eventyraktig over hele bildet.
+
Motivet er som tittelen beskriver, et skogtjern i nedre Telemark. Man ser mektige gamle trær, en fjellskrent og et lite tjern. Foran tjernet står en ung kvinne, en kalv og noen geiter. Himmelen lyser opp bakgrunnen, som dekker øvre halvpart av maleriet. Det er noen spredte, lette og  lyse skyer. Midt i bildet, noe til høyre, står fem gamle krokete trær, som strekker seg høyt mot himmelen og lyset. Det er en lav sol, kanskje kveldslys. Det er et litt uklart utsyn mot høyre i bildet, til et vann eller et vassdrag og med et høydedrag bak. Nedenfor trærne ligger et stille, lite tjern. Til venstre er det en bratt fjellskrent med tett skog bak og med gamle nedbrudte trestubber, mose og lyng i forgrunnen. Til høyre i forgrunnen står den unge kvinnen i en enkel mørkegrønn kjolelignende kledning, med et landsens brunt hodeplagg med innrammende hvit kant. Hun står i profil og vender seg mot krøtteret. På sin arm bærer hun omsorgsfullt en liten killing og strekker venstre hånd mot en liten kalv og to geiter som gresser fredelig til høyre i bildet. Kvinnen står på noen stokker som er lagt i bakken som for å beskytte  stien mot vann og fuktighet. I forgrunnen sees strå og gress, gamle grener og kvister. På vannet flyter fine små vannliljeblader og noen sivlignende vekster kommer opp fra vannet. Øvre del av bildet er lyst og åpent, nedre del virker mørkt og mystisk. Tjernet mot de mektige trærne og deler av kvinnen er malt i et gult lys som gir varme, og samtidig gir en vakker gjengivelse av de få solstråler som treffer bakken hvor furuene står. Lyset streifer også ansiktet til den unge kvinnen. Det er noe eventyraktig over hele bildet.
  
 
== Formale virkemidler ==
 
== Formale virkemidler ==
Linje 16: Linje 17:
  
 
== Innhold ==
 
== Innhold ==
Mange av August Cappelens naturmalerier preges av voldsome formasjoner og dyster stemning. Det er her ''Skogtjern i Telemark'' skiller seg ut med sin velbalanserte harmoni mellom det lyse og det mørke.  
+
Mange av August Cappelens naturmalerier preges av voldsome formasjoner og dyster stemning. Det er her ''Skogtjern i nedre Telemark'' skiller seg ut med sin velbalanserte harmoni mellom det lyse og det mørke. Dualismen i maleriet er gjennomgående og den handler om vektfordelingen mellom kaos og ro, ende og begynnelse og dystopi og idyll. Maleriet ble som nevnt ferdigstilt i 1852, samme året som Cappelen gikk bort grunnet en svulst. Vi ser at Cappelens helsetilstand kan ha vært med på å påvirke motivets mening. Maleriet er meget følelsesladd og døden framstilles muligens så vakkert som det går ann gjennom furutrærne. De sakte døende trærne, sammen med bondepiken som holder den lille killingen, legger fram et slags harmonisk samspill mellom liv od død. Å male denne framstillingen kan ha vært med på å hjelpe Cappelen å godta og innse realiteten om livets ende, som var han nær.       
 +
 
 +
Samtidig bør man kanskje ta kunsthistoriker Gunnar Danbolt sin tolkning i betraktning<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 174</ref>. Han skriver at man ikke var opptatt av kunst som et selvuttrykk i Düsseldorf (hvor Cappelen var elev), og at det da ikke er hensiktsmessig å blande inn malerens psyke i tolkningen av maleriet. Videre presiserer Danbolt at hvis maleriet bil tolket på denne måten, vil det da heller være et generelt utsagn om både naturen og mennesket, og da ikke et uttrykk for det indre livet hos maleren.         
 
== Kontekstualisering ==
 
== Kontekstualisering ==
  
Linje 22: Linje 25:
 
August Cappelen tilhørte nasjonalromantikken og nasjonalromantikerne - en kunsthistorisk periode som baserte seg på Johan Gottfried von Herders ideer. Perioden var preget av et fokus på tradisjon og nasjonal identitet og kultur, og da spesielt den norske naturen og det norske landskapet. Nasjonalromantikerne ønsket å skape en felles identitet for nordmenn med fokus på etnisitet. "Identitetsbygging handlet i første rekke om å finne fram til sin egen etnisitet. Var nordmennene et folk, noe annet enn dansker? Eller svensker?". <ref>Seip, ''Nasjonen bygges'', 25</ref> I ''Skogtjern i nedre Telemark'' kan man se nettopp dette fokuset på den norske naturen og det norske landskapet.  
 
August Cappelen tilhørte nasjonalromantikken og nasjonalromantikerne - en kunsthistorisk periode som baserte seg på Johan Gottfried von Herders ideer. Perioden var preget av et fokus på tradisjon og nasjonal identitet og kultur, og da spesielt den norske naturen og det norske landskapet. Nasjonalromantikerne ønsket å skape en felles identitet for nordmenn med fokus på etnisitet. "Identitetsbygging handlet i første rekke om å finne fram til sin egen etnisitet. Var nordmennene et folk, noe annet enn dansker? Eller svensker?". <ref>Seip, ''Nasjonen bygges'', 25</ref> I ''Skogtjern i nedre Telemark'' kan man se nettopp dette fokuset på den norske naturen og det norske landskapet.  
 
===Düsseldorf ===
 
===Düsseldorf ===
På noen områder skiller August Cappelen og hans verk seg fra andre nasjonalromantiske verk fra hans samtid. Mens nasjonalromantiske verk kjennetegnes av storslagen, panoramisk utsikt av norsk fjell- og fjordlandskap, er naturen i ''Skogtjern i nedre Telemark'' et mindre utsnitt som gjengir naturen i en mer realistisk form. Denne måten å male på var typisk for de tyske Düsseldorferne , hvor Cappelen, i likhet med andre, kjente norske kunstnere, studerte ved byens kunstakademi. Blant lærerne hans her var blant annet Johann Wilhelm Schirmer og Andreas Achenbach, og begge har hatt stor innflytelse på Cappelen. <ref>Vibe, August Cappelen (Oslo: Nasjonalgalleriet, 1997), 5</ref> Düsseldorfernes motiver var også romantiske, men mer realistiske enn de norske nasjonalromantikernes motiver. <ref>Askeland, ''Düsseldorf og Norden'', 13</ref> Elevene ved Düsseldorfskolen ble oppfordret til å gjøre studier i naturen, for å senere kunne omgjøre studiene til et helhetlig, realistisk bilde på virkeligheten. <ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 173</ref> Düsseldorferne vektla iakttagelse og kjennskap, og fokuserte på å skape nøyaktige utsnitt fra naturen, gjerne med fokus på den ville, utemmede naturen. <ref>Willoch, ''August Cappelen og den romantiske landskapskunst,'' 20</ref> "Hele retningen fikk en forkjærlighet for gamle trestammer, forblåst og uryddig skog, all øde hadde for tidens malere et vilt romantisk preg". <ref>Willoch, ''August Cappelen og den romantiske landskapskunst'', 22</ref> Nettopp dette fokuset på den ekte og utemmede naturen gjenspeiles i ''Skogtjern i nedre Telemark'', særlig gjennom de fordervede furutrærne.
+
På noen områder skiller [[August Cappelen]] og hans verk seg fra andre nasjonalromantiske verk fra hans samtid. Mens nasjonalromantiske verk kjennetegnes av storslagen, panoramisk utsikt av norsk fjell- og fjordlandskap, er naturen i ''Skogtjern i nedre Telemark'' et mindre utsnitt som gjengir naturen i en mer realistisk form. Denne måten å male på var typisk for de tyske Düsseldorferne , hvor Cappelen, i likhet med andre, kjente norske kunstnere, studerte ved byens kunstakademi. Blant lærerne hans her var blant annet Johann Wilhelm Schirmer og Andreas Achenbach, og begge har hatt stor innflytelse på Cappelen.<ref>Vibe, August Cappelen (Oslo: Nasjonalgalleriet, 1997), 5</ref> Düsseldorfernes motiver var også romantiske, men mer realistiske enn de norske nasjonalromantikernes motiver.<ref>Askeland, ''Düsseldorf og Norden'', 13</ref> Elevene ved Düsseldorfskolen ble oppfordret til å gjøre studier i naturen, for å senere kunne omgjøre studiene til et helhetlig, realistisk bilde på virkeligheten.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 173</ref> Düsseldorferne vektla iakttagelse og kjennskap, og fokuserte på å skape nøyaktige utsnitt fra naturen, gjerne med fokus på den ville, utemmede naturen.<ref>Willoch, ''August Cappelen og den romantiske landskapskunst,'' 20</ref> "Hele retningen fikk en forkjærlighet for gamle trestammer, forblåst og uryddig skog, alt øde hadde for tidens malere et vilt romantisk preg".<ref>Willoch, ''August Cappelen og den romantiske landskapskunst'', 22</ref> Nettopp dette fokuset på den ekte og utemmede naturen gjenspeiles i ''Skogtjern i nedre Telemark'', særlig gjennom de fordervede furutrærne.
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==

Nåværende revisjon fra 29. okt. 2020 kl. 14:05

August Cappelen, Skogtjern i nedre Telemark, 1852. Olje på lerret, 108 x 155,5 cm.

Skogtjern i nedre Telemark er et landskapsmaleri av August Cappelen. Bildet er olje på lerret, med målene 108 cm x 155,5. Motivet viser et naturlandskap med urskog. Tre furuer over et tjern blir opplyst av en lav sol. Maleriet var ferdig 1852, og eies av Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Motivet er som tittelen beskriver, et skogtjern i nedre Telemark. Man ser mektige gamle trær, en fjellskrent og et lite tjern. Foran tjernet står en ung kvinne, en kalv og noen geiter. Himmelen lyser opp bakgrunnen, som dekker øvre halvpart av maleriet. Det er noen spredte, lette og lyse skyer. Midt i bildet, noe til høyre, står fem gamle krokete trær, som strekker seg høyt mot himmelen og lyset. Det er en lav sol, kanskje kveldslys. Det er et litt uklart utsyn mot høyre i bildet, til et vann eller et vassdrag og med et høydedrag bak. Nedenfor trærne ligger et stille, lite tjern. Til venstre er det en bratt fjellskrent med tett skog bak og med gamle nedbrudte trestubber, mose og lyng i forgrunnen. Til høyre i forgrunnen står den unge kvinnen i en enkel mørkegrønn kjolelignende kledning, med et landsens brunt hodeplagg med innrammende hvit kant. Hun står i profil og vender seg mot krøtteret. På sin arm bærer hun omsorgsfullt en liten killing og strekker venstre hånd mot en liten kalv og to geiter som gresser fredelig til høyre i bildet. Kvinnen står på noen stokker som er lagt i bakken som for å beskytte stien mot vann og fuktighet. I forgrunnen sees strå og gress, gamle grener og kvister. På vannet flyter fine små vannliljeblader og noen sivlignende vekster kommer opp fra vannet. Øvre del av bildet er lyst og åpent, nedre del virker mørkt og mystisk. Tjernet mot de mektige trærne og deler av kvinnen er malt i et gult lys som gir varme, og samtidig gir en vakker gjengivelse av de få solstråler som treffer bakken hvor furuene står. Lyset streifer også ansiktet til den unge kvinnen. Det er noe eventyraktig over hele bildet.

Formale virkemidler

Maleriet er utført i en detaljert malerisk stil. Motivet er klart og enkelt å tyde, uten at det er brukt harde og sterkt definerte linjer. Virkningen det gir er at maleriet får et harmonisk uttrykk. Dette forsterkes også gjennom kunstnerens bruk av myke og flytende penselstrøk, og han har variert tykkelsen på penselen for å få fram ulike detaljer.

Maleriets dybde vises ved bruk av to dybdeskapende virkemidler; både atmosfærisk perspektiv og størrelsekontraster. Det atmosfæriske perspektivet framheves ved at alt som er i bakgrunnen er malt i kalde fargenyanser. Jo nærmere horisontlinjen man kommer, desto kaldere blir fargene. Dette gjør at bakgrunnen virker mer uklar en forgrunnen, som er malt i varme nyanser, og vi som betraktere får en optisk illusjon av dybde og avstandsforhold.

Lyset i maleriet er med på å sette stemningen. I Skogtjern i nedre Telemark bruker Cappelen dagslys, noe som var vanlig for kunstnere på 1800-tallet. Det samles i et fokuspunkt på trærne i mellomgrunnen. Det er også kontrastskapende i den grad at de opplyste trærne blir en motpol til den mørke venstresiden av bildet. I store deler av maleriet, spesielt i forgrunnen, er det en mørk fargedominans. Disse fargene er tradisjonelt med på å skape en dyster og truende stemning. Likevel oppfattes ikke Skogtjern i nedre Telemark som et kaldt og mørkt verk. Noe av grunnen er Cappelens bruk av dagslys. Lyskilden i maleriet, som er ettermiddagssolen, skaper ro i verket og løfter stemningen - solen skaper en slags idyll. På denne måten er lyset stemningsskapende.

Fargebruken framhever kontrastene i bildet. Koloritten er generelt preget av varme fargetoner, og det er i hovedsak nyanser av grønt, brunt og grått som fyller lerretet. Dette skaper harmoni, men det er også en sterk kontrast mellom den blå himmelen og det oransje lyset ettermiddagssolen skaper. Dette er med på å skape dybde i bildet, i tillegg til at det harmoniske blir brutt opp ved at det mørke framheves av kontrasten. På denne måten har kunsteren skapt et bilde som visuelt uttrykker dramatikk og dysterhet, men hvor fargene likevel harmonerer med hverandre og dermed virker beroligende.

Innhold

Mange av August Cappelens naturmalerier preges av voldsome formasjoner og dyster stemning. Det er her Skogtjern i nedre Telemark skiller seg ut med sin velbalanserte harmoni mellom det lyse og det mørke. Dualismen i maleriet er gjennomgående og den handler om vektfordelingen mellom kaos og ro, ende og begynnelse og dystopi og idyll. Maleriet ble som nevnt ferdigstilt i 1852, samme året som Cappelen gikk bort grunnet en svulst. Vi ser at Cappelens helsetilstand kan ha vært med på å påvirke motivets mening. Maleriet er meget følelsesladd og døden framstilles muligens så vakkert som det går ann gjennom furutrærne. De sakte døende trærne, sammen med bondepiken som holder den lille killingen, legger fram et slags harmonisk samspill mellom liv od død. Å male denne framstillingen kan ha vært med på å hjelpe Cappelen å godta og innse realiteten om livets ende, som var han nær.

Samtidig bør man kanskje ta kunsthistoriker Gunnar Danbolt sin tolkning i betraktning[1]. Han skriver at man ikke var opptatt av kunst som et selvuttrykk i Düsseldorf (hvor Cappelen var elev), og at det da ikke er hensiktsmessig å blande inn malerens psyke i tolkningen av maleriet. Videre presiserer Danbolt at hvis maleriet bil tolket på denne måten, vil det da heller være et generelt utsagn om både naturen og mennesket, og da ikke et uttrykk for det indre livet hos maleren.

Kontekstualisering

Nasjonalromantikken

August Cappelen tilhørte nasjonalromantikken og nasjonalromantikerne - en kunsthistorisk periode som baserte seg på Johan Gottfried von Herders ideer. Perioden var preget av et fokus på tradisjon og nasjonal identitet og kultur, og da spesielt den norske naturen og det norske landskapet. Nasjonalromantikerne ønsket å skape en felles identitet for nordmenn med fokus på etnisitet. "Identitetsbygging handlet i første rekke om å finne fram til sin egen etnisitet. Var nordmennene et folk, noe annet enn dansker? Eller svensker?". [2] I Skogtjern i nedre Telemark kan man se nettopp dette fokuset på den norske naturen og det norske landskapet.

Düsseldorf

På noen områder skiller August Cappelen og hans verk seg fra andre nasjonalromantiske verk fra hans samtid. Mens nasjonalromantiske verk kjennetegnes av storslagen, panoramisk utsikt av norsk fjell- og fjordlandskap, er naturen i Skogtjern i nedre Telemark et mindre utsnitt som gjengir naturen i en mer realistisk form. Denne måten å male på var typisk for de tyske Düsseldorferne , hvor Cappelen, i likhet med andre, kjente norske kunstnere, studerte ved byens kunstakademi. Blant lærerne hans her var blant annet Johann Wilhelm Schirmer og Andreas Achenbach, og begge har hatt stor innflytelse på Cappelen.[3] Düsseldorfernes motiver var også romantiske, men mer realistiske enn de norske nasjonalromantikernes motiver.[4] Elevene ved Düsseldorfskolen ble oppfordret til å gjøre studier i naturen, for å senere kunne omgjøre studiene til et helhetlig, realistisk bilde på virkeligheten.[5] Düsseldorferne vektla iakttagelse og kjennskap, og fokuserte på å skape nøyaktige utsnitt fra naturen, gjerne med fokus på den ville, utemmede naturen.[6] "Hele retningen fikk en forkjærlighet for gamle trestammer, forblåst og uryddig skog, alt øde hadde for tidens malere et vilt romantisk preg".[7] Nettopp dette fokuset på den ekte og utemmede naturen gjenspeiles i Skogtjern i nedre Telemark, særlig gjennom de fordervede furutrærne.

Litteratur

Askeland, Jan (red.). Düsseldorf og Norden. Utstillingskatalog, 1975-1976. Bergen: Nationalmusei utstillingskatalog, 1976

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009

Seip, Anne-Lise. Nasjonen bygges 1830-1870. Oslo: H. Aschehoug & Co, 1997

Vibe, Ingeborg. August Cappelen: skoglandskap, tegninger og oljestudier fra våre samlinger. Oslo: Nasjonalgalleriet, 1997

Willoch, Sigurd. August Cappelen og den romantiske landskapskunst. Oslo: J.W Cappelen forlag, 1928

Referanser

  1. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 174
  2. Seip, Nasjonen bygges, 25
  3. Vibe, August Cappelen (Oslo: Nasjonalgalleriet, 1997), 5
  4. Askeland, Düsseldorf og Norden, 13
  5. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 173
  6. Willoch, August Cappelen og den romantiske landskapskunst, 20
  7. Willoch, August Cappelen og den romantiske landskapskunst, 22