Forskjell mellom versjoner av «Skogtjern i nedre Telemark»
m (→Innhold) |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
=== Nasjonalromantikken === | === Nasjonalromantikken === | ||
| − | August Cappelen tilhørte nasjonalromantikken og nasjonalromantikerne - en kunsthistorisk periode som baserte seg på Johan Gottfried von Herders ideer. Perioden var preget av et fokus på tradisjon og nasjonal identitet og kultur, og da spesielt den norske naturen og det norske landskapet. Nasjonalromantikerne ønsket å skape en felles identitet for nordmenn med fokus på etnisitet. "Identitetsbygging handlet i første rekke om å finne fram til sin egen etnisitet. Var nordmennene et folk, noe annet enn dansker? Eller svensker?". <ref>Seip, Nasjonen bygges, 25</ref> I ''Skogtjern i nedre Telemark'' kan man se nettopp dette fokuset på den norske naturen og det norske landskapet. | + | August Cappelen tilhørte nasjonalromantikken og nasjonalromantikerne - en kunsthistorisk periode som baserte seg på Johan Gottfried von Herders ideer. Perioden var preget av et fokus på tradisjon og nasjonal identitet og kultur, og da spesielt den norske naturen og det norske landskapet. Nasjonalromantikerne ønsket å skape en felles identitet for nordmenn med fokus på etnisitet. "Identitetsbygging handlet i første rekke om å finne fram til sin egen etnisitet. Var nordmennene et folk, noe annet enn dansker? Eller svensker?". <ref>Seip, ''Nasjonen bygges'', 25</ref> I ''Skogtjern i nedre Telemark'' kan man se nettopp dette fokuset på den norske naturen og det norske landskapet. |
| − | < | + | ===Düsseldorf === |
| + | På noen områder skiller likevel August Cappelen og hans verk seg fra andre nasjonalromantiske verk i hans samtid. Mens andre nasjonalromantiske verk kjennetegnes av storslagen, panoramisk utsikt av norsk fjell- og fjordlandskap, er naturen i ''Skogtjern i nedre Telemark'' et mindre utsnitt som gjengir naturen i en mer realistisk form. Denne måten å male på var typisk for de tyske Düsseldorferne , hvor Cappelen, i likhet med andre, kjente norske kunstnere, studerte ved byens kunstakademi. Blant lærerne hans her var blant annet Johann Wilhelm Schirmer og Andreas Achenbach, og begge har hatt stor innflytelse på Cappelen. <ref>Vibe, August Cappelen (Oslo: Nasjonalgalleriet, 1997), 5</ref> Düsseldorfernes motiver var også romantiske, men mer realistiske enn de norske nasjonalromantikerne. <ref>Askeland, ''Düsseldorf og Norden'', 13</ref> Elevene ved Düsseldorfskolen ble oppfordret til å gjøre studier i naturen , for å senere kunne omgjøre det til et helhetlig, realistisk bilde på virkeligheten. <ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 173</ref>Düsseldorferne vektla iakttagelse og kjennskap, og fokuserte på å skape nøyaktige utsnitt fra naturen, gjerne med fokus på den ville, utemmede naturen. <ref>Willoch, ''August Cappelen og den romantiske landskapskunst,'' 20</ref> "Hele retningen fikk en forkjærlighet for gamle trestammer, forblåst og uryddig skog, all øde hadde for tidens malere et vilt romantisk preg". <ref>Willoch, ''August Cappelen og den romantiske landskapskunst'', 22</ref> Nettopp dette fokuset på den ekte og utemmede naturen gjenspeiles i ''Skogtjern i nedre Telemark'', særlig gjennom de fordervede furutrærne. | ||
| − | == | + | == Litteratur == |
| − | == | + | === Referanser === |
| + | <references /> | ||
Revisjonen fra 21. okt. 2020 kl. 17:44
Innhold
Motivbeskrivelse
Formale virkemidler
Innhold
her kommer det mere. senere.
Kontekstualisering
Nasjonalromantikken
August Cappelen tilhørte nasjonalromantikken og nasjonalromantikerne - en kunsthistorisk periode som baserte seg på Johan Gottfried von Herders ideer. Perioden var preget av et fokus på tradisjon og nasjonal identitet og kultur, og da spesielt den norske naturen og det norske landskapet. Nasjonalromantikerne ønsket å skape en felles identitet for nordmenn med fokus på etnisitet. "Identitetsbygging handlet i første rekke om å finne fram til sin egen etnisitet. Var nordmennene et folk, noe annet enn dansker? Eller svensker?". [1] I Skogtjern i nedre Telemark kan man se nettopp dette fokuset på den norske naturen og det norske landskapet.
Düsseldorf
På noen områder skiller likevel August Cappelen og hans verk seg fra andre nasjonalromantiske verk i hans samtid. Mens andre nasjonalromantiske verk kjennetegnes av storslagen, panoramisk utsikt av norsk fjell- og fjordlandskap, er naturen i Skogtjern i nedre Telemark et mindre utsnitt som gjengir naturen i en mer realistisk form. Denne måten å male på var typisk for de tyske Düsseldorferne , hvor Cappelen, i likhet med andre, kjente norske kunstnere, studerte ved byens kunstakademi. Blant lærerne hans her var blant annet Johann Wilhelm Schirmer og Andreas Achenbach, og begge har hatt stor innflytelse på Cappelen. [2] Düsseldorfernes motiver var også romantiske, men mer realistiske enn de norske nasjonalromantikerne. [3] Elevene ved Düsseldorfskolen ble oppfordret til å gjøre studier i naturen , for å senere kunne omgjøre det til et helhetlig, realistisk bilde på virkeligheten. [4]Düsseldorferne vektla iakttagelse og kjennskap, og fokuserte på å skape nøyaktige utsnitt fra naturen, gjerne med fokus på den ville, utemmede naturen. [5] "Hele retningen fikk en forkjærlighet for gamle trestammer, forblåst og uryddig skog, all øde hadde for tidens malere et vilt romantisk preg". [6] Nettopp dette fokuset på den ekte og utemmede naturen gjenspeiles i Skogtjern i nedre Telemark, særlig gjennom de fordervede furutrærne.
