Forskjell mellom versjoner av «Skogtjern i nedre Telemark»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Motivbeskrivelse)
Linje 9: Linje 9:
  
 
== Innhold ==
 
== Innhold ==
her kommer det mere. senere.
+
Skogtjern i nedre Telemark er et landskapsmaleri av August Cappelen. Bildet er olje på lerret, med målene H 108 cm x B 155,5.
  
 +
Motivet viser et naturlandskap av urskog. Tre furuer over et tjern blir opplyst av en lav sol. I forgrunnen står en budeie foran tjernet, i armene holder hun en geitekilling. Ved siden av henne står to andre geiter og en liten kalv.
 +
 +
Bildet var ferdig 1852.
 +
 +
Bildet står for tiden utstilt på Nasjonalmuseet i Norge, Oslo.
 
== Kontekstualisering ==
 
== Kontekstualisering ==
  

Revisjonen fra 22. okt. 2020 kl. 19:19


Motivbeskrivelse

Motivet er som tittelen beskriver, et skogtjern i Nedre Telemark. Man ser mektige gamle trær, en fjellskrent og et lite tjern. Foran tjernet står en ung kvinne, en kalv og noen geiter. Himmelen lyser opp bakgrunnen, som dekker øvre halvpart av maleriet. Det er noen spredte, lette lyse skyer. Midt i bildet, noe til høyre, står fire-fem gamle krokete trær, de strekker seg høyt mot himmelen og lyset. Det er en lav sol, mulig kveldslys. Det er litt uklart utsyn til høyre i bildet, til et vann eller et vassdrag, med et høydedrag bak. Nedenfor trærne ligger et stille, lite tjern. Til venstre er det en bratt fjellskrent med tett skog bak og med gamle nedbrudte trestubber, mose og lyng i forgrunnen. Til høyre i forgrunnen står den unge kvinnen i en enkel mørkegrønn kjolelignende kledning, med landsens brunt hodeplagg med innrammende hvit kant. Hun står i profil og vender seg mot krøtteret. På sin arm bærer hun omsorgsfult en liten killing og strekker venstre hånd mot en liten kalv og to geiter som gresser fredelig til høyre i bildet. Kvinnen står på noen slanke stokker som er lagt i bakken som for å dekke stien mot vann og fuktighet. I forgrunnen ser man strå og gress, gamle grener og kvister. På vannet sees fine små vannliljeblader, noen sivlignende vekster dukker opp fra vannet. Øvre del av bildet er lyst og åpent, nedre del virker mørkt og mystisk. Tjernet mot de mektige trærne og deler av kvinnen er malt i et gulaktig lys som gir varme, og samtidig gir en vakker gjengivelse av de få solstråler som treffer bakken hvor furuene står. Lyset streifer også ansiktet til den unge kvinnen. Det er noe eventyraktig over hele bilde.

Formale virkemidler

Innhold

Skogtjern i nedre Telemark er et landskapsmaleri av August Cappelen. Bildet er olje på lerret, med målene H 108 cm x B 155,5.

Motivet viser et naturlandskap av urskog. Tre furuer over et tjern blir opplyst av en lav sol. I forgrunnen står en budeie foran tjernet, i armene holder hun en geitekilling. Ved siden av henne står to andre geiter og en liten kalv.

Bildet var ferdig 1852.

Bildet står for tiden utstilt på Nasjonalmuseet i Norge, Oslo.

Kontekstualisering

Nasjonalromantikken

August Cappelen tilhørte nasjonalromantikken og nasjonalromantikerne - en kunsthistorisk periode som baserte seg på Johan Gottfried von Herders ideer. Perioden var preget av et fokus på tradisjon og nasjonal identitet og kultur, og da spesielt den norske naturen og det norske landskapet. Nasjonalromantikerne ønsket å skape en felles identitet for nordmenn med fokus på etnisitet. "Identitetsbygging handlet i første rekke om å finne fram til sin egen etnisitet. Var nordmennene et folk, noe annet enn dansker? Eller svensker?". [1] I Skogtjern i nedre Telemark kan man se nettopp dette fokuset på den norske naturen og det norske landskapet.

Düsseldorf

På noen områder skiller August Cappelen og hans verk seg fra andre nasjonalromantiske verk fra hans samtid. Mens nasjonalromantiske verk kjennetegnes av storslagen, panoramisk utsikt av norsk fjell- og fjordlandskap, er naturen i Skogtjern i nedre Telemark et mindre utsnitt som gjengir naturen i en mer realistisk form. Denne måten å male på var typisk for de tyske Düsseldorferne , hvor Cappelen, i likhet med andre, kjente norske kunstnere, studerte ved byens kunstakademi. Blant lærerne hans her var blant annet Johann Wilhelm Schirmer og Andreas Achenbach, og begge har hatt stor innflytelse på Cappelen. [2] Düsseldorfernes motiver var også romantiske, men mer realistiske enn de norske nasjonalromantikernes motiver. [3] Elevene ved Düsseldorfskolen ble oppfordret til å gjøre studier i naturen, for å senere kunne omgjøre studiene til et helhetlig, realistisk bilde på virkeligheten. [4] Düsseldorferne vektla iakttagelse og kjennskap, og fokuserte på å skape nøyaktige utsnitt fra naturen, gjerne med fokus på den ville, utemmede naturen. [5] "Hele retningen fikk en forkjærlighet for gamle trestammer, forblåst og uryddig skog, all øde hadde for tidens malere et vilt romantisk preg". [6] Nettopp dette fokuset på den ekte og utemmede naturen gjenspeiles i Skogtjern i nedre Telemark, særlig gjennom de fordervede furutrærne.

Litteratur

Referanser

  1. Seip, Nasjonen bygges, 25
  2. Vibe, August Cappelen (Oslo: Nasjonalgalleriet, 1997), 5
  3. Askeland, Düsseldorf og Norden, 13
  4. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 173
  5. Willoch, August Cappelen og den romantiske landskapskunst, 20
  6. Willoch, August Cappelen og den romantiske landskapskunst, 22