Snekker

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Motivbeskrivelse

Per Palle Storm, Snekker / BONO 2009 Foto: B.Stolpmann ©


Snekker er en av seks frittstående bronseskulpturer stårskulptur på andre plass fra høyre for Steinbryter, og var ferdigstilt i 1954. Skulpturen er ca 240 cm høy inkludert bronsesplinten og står oppreist på en kubisk kalksteinsokkel som er 90 x 90 cm. På grunn av sin utendørs plassering, har det patina. Det er en frittstående skulptur som man kan se fra alle sider.

Per Palle Storm fikk i oppdrag å lage skulpturer som en del av utsmykningen av Rådhuset. Skulpturene er en offentlig monument dekorasjon for Rådhuset, hvor mange norske kunstnere var involvert. Den er plassert foran Oslo Rådhus, integrert på trappen utenfor fasaden mot sjøsiden. De seks skulpturene skulle i utgangspunktet stå inne i Rådhushallen. Men fordi de muligens tok for stor plass, samt at de ikke gav noe helhetspreg sammen med resten av kunsten der, ble de flyttet ut.



Formale virkemidler

Skulpturen er helfigur av en ung mann i 30 årene. Han er utført naturalistisk og detaljrik, både når det kommer til klær og kropp. Kroppen er høy, slank og langlemmet, med store hender og føtter. Han fremstår som muskuløs og gjenspeiler den friske, sunne, nordmannen. En skikkelig arbeidskar. Snekkeren står og sager på en bjelke, og bjelken ligger på en rektangulær boks. Venstre kne støtter han oppå bjelken mens høyre ben er på bakken. Snekkeren er iført en kjeledress og har et tørkle på hodet med en knute i hvert hjørne.

Snekker gjennomgikk en endring før den ble ferdigstilt. Palle Storm skulle i utgangspunktet vise en mann med øks, men forandret uttrykket og erstattet øksen med sagen og bjelken.

Per Palle Storm, Snekker. Foto: Jan-Henrik Pederstad
Storm hadde en unik evne til å forme sine skulpturer med anatomiske detaljer og å få fram samspillet mellom muskler i spent og avslappet tilstand i de ulike kroppsdelene, noe Snekker er et godt eksempel på i den arbeidsstillingen han står i. Den venstre hånd er sett holder treplanke ned og venstre ben hviler på hyllen balansere loven av saging. Mens høyre ben støtter vekten av hele kroppen og høyre hånd bruker sagen. Intensiteten som han er uvitende om alt rundt ham mens han arbeider på sin treplanke lage skulpturen meget engasjerende og indikerer en hardt arbeidende mann. Også mannens fysikk og klærne hans tyder på at han er en arbeiderklasse statsborger.

Ansiktsuttrykket er vanskelig å lese, da man ikke umiddelbart får kontakt med det. Det at han mangler pupiller er med på å skape dette. I tillegg er han foroverbøyd og ser ned. Han virker opptatt og fokusert med sitt arbeid og derfor kan skulpturen oppleves som en lukket figur, da han ikke skaper rom rundt seg og ikke inviterer omverdenen inn. Hans ungdommelighet, kroppsbevegelse, positur og langlemmether gir et sensuelt inntrykk. Den introverte unge mannen has allikevel en sterk utstråling som gir tanker om integritet og potensialer.

Materialet Per Palle Storm har brukt er bronse og teksturen er ikke glatt og polert, men svært ru. Den har med årene fått en patina som er med på å gi statuen et røft og ekspressivt utseende som bidrar til å forsterke arbeiderens uttrykk. Dette har gjennom årene gjort et merke som kan ligne svette og skitt etter en hard dags arbeid. Den rektangulære hylle der statuen hviler på treplanke og benet er grov i overflaten i motsetning til de myke linjene i mannens klær og kropp. Dette skaper en svært effektiv bilde som er en sann skildring av arbeidstiden mannen.

Statuen er støpt i bronse og påvirkning av naturalisme i sine skulpturer komme sterkt på grunn av deres mangel på akutt estetisk appell som renessanse eller romantikk er tilbøyelig til. Storm har tilbøyelig seg mot naturalistiske stream. Av enkelte forfattere er de beskrevet som heroiserende[1]. For å forstå Storms kunst kan den plasseres i en vestlig, akademisk tradisjon, fra renessansen til modernismens start. Dette vises gjennom skulpturen Snekker og de 5 øvrige skulpturene. Som betrakter kan må få en følelse av en hendelse, en fortelling, en tid og/eller et øyeblikksbilde. Bruk av en skulptur rik på naturalismen er svært egnet for dette stedet som statuene er av vanlige folk gjør sitt faglige arbeid.


Kontekstualisering

Plasseringen av statuen på sokkelen og toppen av trappen som fører til Rådhusets havet sideinngang er svært gåtefull. De som går gjennom veien ser opp på statuene.

Selv om du klatre trappa og stå ved siden av statuen, høyden og den massive tilstedeværelsen av menn i arbeid bringe en følelse av ærbødighet. De seks skulpturer skulle i utgangspunktet stå inne i Rådhuset. Men de ble flyttet ut til sin nåværende plassering senere. Det har vært kritikk angående denne avgjørelsen, men sin nåværende beliggenhet gjør tilgjengeligheten av skulpturene til den normale legge mannen mer umiddelbar.Plasseringen har styrket statens rolle som arbeidersymbol. Snekker står nå i fremste rekke foran maktsymboler Rådhuset. som vaktposter foran et slott- som verge for vunnet makt og posisjon. Snur man på det har arbeiderne makten i ryggen, med blikk framover - mot framtiden.

Plasseringen av statuen på trappen fungerer også i samordning med Rådhusets funksjon som den politiske og administrative knutepunkt for Oslo kommune. Bygningen ble bygget mellom 1931 og 1950, med en forsinkelse i byggingen under andre verdenskrig. Norge uavhengighet og arbeidernes framgang i kjølvannet av krig er en del av det som er reflektert i rådhuset offentlig kunst konsept. Offentlige monumenter fremme nasjonal identitet og symboliserer en nasjons makt.Statuene gjenspeiler byggets funksjon og er et uttrykk for at rådhuset er en bygning som representerer folk som er avbildet i statuene. Storm skulpturer kan sees som en refleksjon av tiden, kultur og samfunn som eksisterte i etterkrigstiden. I dag er det mulig å se helheten som symbol for den sosialdemokratiske velfedsstaten: av folket og for folket. Plasseringen ved havnen kan representere orienteringen ut i verden.


Referanser 

  1. Trond K Schøning, 'Det Norske Hus: Oslo Rådhus-en historisk sammenligning'. Masteroppgave, UiB 2001: 147

Bibliografi

Aamold, Svein. "Per Palle Storm". (NBL artikkel) Lest 19.09.2009. http://www.snl.no/.nbl_biografi/Per_Palle_Storm/utdypning

Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. Det store løftet: Rådhuset i Oslo. Oslo: Aschehoug, 2000.

Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. Rådhuset i Oslo. Nasjonens storstue. Oslo: Aschehoug, 2000.

Kunstnernes hus. Per Palle Storm (1910-1994): Gips-Terracotta-Tegninger fra kunstnerens atelier. Oslo: 1995

Eksterne lenker