Forskjell mellom versjoner av «Solen»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(La inn verksbeskrivelse og referanseoverskrit.)
 
(14 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
''Solen'' er et maleri av [[Edvard Munch]]. Verket er malt med olje på lerret, er 449 x 786 cm, og er ett av totalt 11 malerier, bl.a. [[Historien|''Historien'']] som utgjør Munchs utsmykning av Universitetets Aula. Festsalen ble bygget i anledning 100-årsjubileet til Universitetet i Oslo, den gang ''Det Kongelige Frederiks Universitet''. Utsmykningen sto ferdig i 1916, fem år etter jubileet.
+
''Solen'' er et maleri av [[Edvard Munch]]. Verket er malt med olje på lerret, er 449 x 786 cm, og er ett av totalt 11 malerier, bl.a. [[Historien|''Historien'']] som utgjør Munchs utsmykning av Universitetets Aula. Festsalen ble bygget i anledning 100-årsjubileet til Universitetet i Oslo, den gang ''Det Kongelige Frederiks Universitet''.<ref name=":0">Store Norske Leksikon, "Universitet i Oslo".</ref> Utsmykningen sto ferdig i 1916, fem år etter jubileet.
  
 
== Motivbeskrivelse og formanalyse ==
 
== Motivbeskrivelse og formanalyse ==
[[Fil:Solen Aulaen 9.jpg|thumb|534x534px|Edvard Munch, ''Solen'', 1911. Olje på lerret, 449 x 786 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Terje Heiestad.]]Soloppgangen står sentralt som maleriets motiv. Utgangspunktet for dette motivet var utsikt over Kragerøs skjærgård, slik Munch har sett den fra sitt innleid hus på Skrubben. Fotografiet, tatt av Aksel Fridtjof Johansen foran Munchs hus, dokumenterer godt det landskapet maleren så og ble inspirert av. «Jeg så solen sto opp over klipperne - Jeg malte solen.», skrev Munch om opprinnelse av maleriets motiv (Frydenberg Flaatten 2013, 106).
+
[[Fil:Solen Aulaen 9.jpg|thumb|534x534px|Edvard Munch, ''Solen'', 1911. Olje på lerret, 449 x 786 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Terje Heiestad.]]Soloppgangen står sentralt som maleriets motiv. Utgangspunktet for dette motivet var utsikt over Kragerøs skjærgård, slik Munch har sett den fra sitt innleid hus på Skrubben. Fotografiet, tatt av Aksel Fridtjof Johansen foran Munchs hus, dokumenterer godt det landskapet maleren så og ble inspirert av. «Jeg så solen sto opp over klipperne - Jeg malte solen.», skrev Munch om opprinnelse av maleriets motiv.<ref>Frydenberg Flaatten, Hans-Martin. ''Soloppgang i Kragerø: Historien om Edvard Munchs liv på Skrubben 1909-1915''. Oslo: Sem & Stenersen forlag (2013), side 106</ref>
  
 
Solen stigger opp midt i sentrum av horisonten. Strålene løper fra bildets sentrum ut over hele øvre billedflate. Solstrålene skaper en optisk opplevelse av de nærmest vibrerer og beveger seg i begge retninger samtidig. I vannet speiles solen i en fallos. I nedre halvdel av maleriet er det to svaberg, som noen av strålene beveger seg forbi. Den venstre fjelltuppen løfter seg over horisonten. Mellom knausene vokser det frem en frodig gressflekk.  
 
Solen stigger opp midt i sentrum av horisonten. Strålene løper fra bildets sentrum ut over hele øvre billedflate. Solstrålene skaper en optisk opplevelse av de nærmest vibrerer og beveger seg i begge retninger samtidig. I vannet speiles solen i en fallos. I nedre halvdel av maleriet er det to svaberg, som noen av strålene beveger seg forbi. Den venstre fjelltuppen løfter seg over horisonten. Mellom knausene vokser det frem en frodig gressflekk.  
  
Bildet er gjennomgående lyst. Solskiven er det lyseste stedet på bildet. Skyggene på fjellet er malt i blått og lilla. Inn mot solen er det lyse pastellfarger, mens lenger ut i bildet ser vi at fargene blir mørkere og mer kraftige. Lerret ble grundert, og i noen områder er grundering ikke dekket med farger (Frøysaker 2008, 5). Fargene har blitt påført i ett og flere lag. For å skape en impasto-effekt i de enkelte stedene på bildet har Munch blandet sand og hårstrå med farge (Frøysaker 2008, 7).
+
Bildet er gjennomgående lyst. Solskiven er det lyseste stedet på bildet. Skyggene på fjellet er malt i blått og lilla. Inn mot solen er det lyse pastellfarger, mens lenger ut i bildet ser vi at fargene blir mørkere og mer kraftige. Lerret ble grundert, og i noen områder er grundering ikke dekket med farger. Fargene har blitt påført i ett og flere lag. For å skape en impasto-effekt i de enkelte stedene på bildet har Munch blandet sand og hårstrå med farge.<ref>Frøysaker, Tine. «Bevaring av Edvard Munchs Aula-malerier før og nå». Kunst og Kultur 91, nr. 1 (2008): 3-18, side 5 og 7</ref>
  
Munch jobber stort sett med pensel, bortsett fra enkelte områder hvor farger ser som å ha blitt skrapt med antagelig et palettkniv, før de tørket (Frøysaker 2008, 7). Går man nærmere inn på bildet ser man at det er malt med lange, ujevne penselstrøk og rette linjer som gir et dynamisk uttrykk. Man kan også se spor av blå maling under solstrålene og opptegnete blå sirkler under solskiven. Maleriet består av to lerretstykker, som er satt sammen rett under horisontlinjen.  
+
Munch jobber stort sett med pensel, bortsett fra enkelte områder hvor farger ser som å ha blitt skrapt med antagelig et palettkniv, før de tørket.<ref>Frøysaker, Tine. «Bevaring av Edvard Munchs Aula-malerier før og nå». Kunst og Kultur 91, nr. 1 (2008): 3-18, side 7</ref> Går man nærmere inn på bildet ser man at det er malt med lange, ujevne penselstrøk og rette linjer som gir et dynamisk uttrykk. Man kan også se spor av blå maling under solstrålene og opptegnete blå sirkler under solskiven. Maleriet består av to lerretstykker, som er satt sammen rett under horisontlinjen.
  
 
== Plassering ==
 
== Plassering ==
Solen er plassert sentralt på endeveggen i universitets aula. Aulaen er en del av Domus Media, den midterste av de tre universitetsbygningene på Karl Johan. Auladelen ble oppført til universitetets 100års jubileum, og den ble bygget med store veggflater med plass til dekorasjon. Det var også til universitetets 100års jubileum at Munch malte samlingen med malerier som henger i aulaen, der vi blant annet finner ''Solen.'' Munch valgte "opplysning" som tema for auladekorasjonene, og ved å plassere ''Solen'' på endeveggen understreker han dette temaet. Solstrålene som sendes ut fra solen, lyser opp rommet og begge sideveggene. Solen gir blant annet liv til ''Alma Mater'' som symboliserer universitetet og gir næring til sine barn. Dette bildet finner vi på den høyre sideveggen. "Opplysning" som tema er relevant fordi det nettopp er universitetets rolle i samfunnet: å opplyse. Selv om man kan si at ''Solen'' og de andre bildene i aulaen tilsynelatende er malt med klassiske motiver, er malerstilen og uttrykket lite klassisk. Dette skapte stor debatt fordi mange mente dette ikke stod i stil med aulaens- og universitetets klassisistiske arkitektur.
+
Solen er plassert sentralt på endeveggen i universitets aula. Aulaen er en del av Domus Media, den midterste av de tre universitetsbygningene på Karl Johan. Auladelen ble oppført til universitetets 100års jubileum, og den ble bygget med store veggflater med plass til dekorasjon.<ref>Langaard og Revold, ''Edvard Munch: Aula-dekorasjonene,'' 9.  </ref> Det var også til universitetets 100års jubileum at Munch malte samlingen med malerier som henger i aulaen, der vi blant annet finner ''Solen.'' Munch valgte "opplysning" som tema for auladekorasjonene, og ved å plassere ''Solen'' på endeveggen understreker han dette temaet. Solstrålene som sendes ut fra solen, lyser opp rommet og begge sideveggene. Solen gir blant annet liv til ''Alma Mater'' som symboliserer universitetet og gir næring til sine barn. Dette bildet finner vi på den høyre sideveggen. "Opplysning" som tema er relevant fordi det nettopp er universitetets rolle i samfunnet: å opplyse.<ref>Stang, ''Edvard Munch: Mennesket og kunstneren,'' 243. </ref> Selv om man kan si at ''Solen'' og de andre bildene i aulaen tilsynelatende er malt med klassiske motiver, er malerstilen og uttrykket lite klassisk. Dette skapte stor debatt fordi mange mente dette ikke stod i stil med aulaens- og universitetets klassisistiske arkitektur.<ref>Greve, ''"Munchs Aulaprojekt i dansk optic. Joakim Skovgaard og Edvard Much", 18-29.'' </ref>
 +
 
 +
== Aulastriden ==
 +
Det ble i 1909 avholdt en konkurranse om hvilken norsk kunstner som skulle få stå for utsmykningen av aulaen.<ref>Langaard og Revold, ''Edvard Munch: Auladekorasjonene,'' 10. </ref> Tilslutt var det [[Edvard Munch]] og Emanuel Vigeland det stod mellom. Vigelands utkast ble forkastet, men Munchs verker ble likevel ikke valgt.<ref>Nordstoga, ”Munchs Aulamalerier: En strategisk bohems vakre seier”.    </ref> Den ukonvensjonelle måten maleriene ble laget på, og det symbolistiske budskapet skapte motstand hos universitetsledelsen. Da Munchs bilder, i 1911, ble avvist ble det samme år dannet en innsamlingskomité. Komiteen hadde som ønske å samle inn penger så Munchs bilder kunne bli kjøpt, og senere donert til universitetet. Bak dette initiativet stod flere av Munchs kunstnervenner i Kristiania. Det var blant annet Jens Thiis, direktør ved Nasjonalgalleriet, som kjempet for at Munchs verker skulle få henge i aulaen. I 1914 karer man å overbevise universitetet, og de aksepterer tilbudet om bildene. I 1916, sju år etter Munch begynte, blir bildene ferdigstilt og hengt på veggene i aulaen.<ref>Stang, ''Edvard Munch: Mennesket og kunstneren,'' 236.</ref>
 +
 
 +
== Symbolikk ==
 +
Solen er funnet avbildet gjennom hele kunsthistorien. Slik de andre hovedmotivene i Aulaen, Historien og Alma Mater, har også Solen en allegorisk historisk dimensjon, med solens opp- og nedgang siden menneskets tilblivelse. I St. Cloud-notatet, som markerte en retning i Munchs kunstnerskap skrev han "(…) Der skal ikke længere males interieurer og folk som læser og kvinner som strikker Det skal være levende mennesker der puster og føler og lider og elsker – Jeg skal male en række slike bilder Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten af som i en kirke (…)"<ref>eMunch, Munchmuseet MM N 63, 1.</ref> Med ''Solen'' tok Munch enda et skritt videre ved å male selve opprinnelsen og grunnlaget for menneskenes lidelse og elskov. Sett i lys av Munchs egen sammenligning mellom kirken og rommet kunsten hans ble vist i kan ''Solen'' sees som et universitetets altertavle. Sammen med de andre motivene fortelles det en historie, som i en kirke.
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
 
<references />
 
<references />
 +
 +
== Bibliografi ==
 +
Frydenberg, Hans-Martin, ''Soloppgang i Kragerø: Historien om Edvard Munchs liv på Skrubben 1909-1915.'' Oslo: Sem & Stenersen forlag (2013).
 +
 +
Frøysaker, Tine, "Bevaring av Edvard Munchs Aula-malerier før og nå". Kunst og Kultur 91, nr.1 (2008).
 +
 +
Greve, Ellen, "Munchs Aulaprojekt i dansk optic. Joakim Skovgaard og Edvard Munch". Kunst og Kultur, nr.1 (2012).
 +
 +
Langaard, Johan H. og Reidar Revold, ''Edvard Munch: Auladekorasjonene.'' Oslo: Norsk Kunstproduksjon (1960).
 +
 +
Nordstoga, Anders, "Munchs Aulamalerier: En strategisk bohems vakre seier", 25.10.12, oppsøkt 11.9.17.  https://www.muv.uio.no/uios-historie/epoker/1870-1920/berman-nordstoga-020907.html
 +
 +
Stang, Ragna, ''Edvard Munch: Mennesket og kunstneren.'' Oslo: Den Norske Bokklubben (1989). 
  
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]

Nåværende revisjon fra 1. nov. 2017 kl. 11:32

Solen er et maleri av Edvard Munch. Verket er malt med olje på lerret, er 449 x 786 cm, og er ett av totalt 11 malerier, bl.a. Historien som utgjør Munchs utsmykning av Universitetets Aula. Festsalen ble bygget i anledning 100-årsjubileet til Universitetet i Oslo, den gang Det Kongelige Frederiks Universitet.[1] Utsmykningen sto ferdig i 1916, fem år etter jubileet.

Motivbeskrivelse og formanalyse

Edvard Munch, Solen, 1911. Olje på lerret, 449 x 786 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Terje Heiestad.
Soloppgangen står sentralt som maleriets motiv. Utgangspunktet for dette motivet var utsikt over Kragerøs skjærgård, slik Munch har sett den fra sitt innleid hus på Skrubben. Fotografiet, tatt av Aksel Fridtjof Johansen foran Munchs hus, dokumenterer godt det landskapet maleren så og ble inspirert av. «Jeg så solen sto opp over klipperne - Jeg malte solen.», skrev Munch om opprinnelse av maleriets motiv.[2]

Solen stigger opp midt i sentrum av horisonten. Strålene løper fra bildets sentrum ut over hele øvre billedflate. Solstrålene skaper en optisk opplevelse av de nærmest vibrerer og beveger seg i begge retninger samtidig. I vannet speiles solen i en fallos. I nedre halvdel av maleriet er det to svaberg, som noen av strålene beveger seg forbi. Den venstre fjelltuppen løfter seg over horisonten. Mellom knausene vokser det frem en frodig gressflekk.

Bildet er gjennomgående lyst. Solskiven er det lyseste stedet på bildet. Skyggene på fjellet er malt i blått og lilla. Inn mot solen er det lyse pastellfarger, mens lenger ut i bildet ser vi at fargene blir mørkere og mer kraftige. Lerret ble grundert, og i noen områder er grundering ikke dekket med farger. Fargene har blitt påført i ett og flere lag. For å skape en impasto-effekt i de enkelte stedene på bildet har Munch blandet sand og hårstrå med farge.[3]

Munch jobber stort sett med pensel, bortsett fra enkelte områder hvor farger ser som å ha blitt skrapt med antagelig et palettkniv, før de tørket.[4] Går man nærmere inn på bildet ser man at det er malt med lange, ujevne penselstrøk og rette linjer som gir et dynamisk uttrykk. Man kan også se spor av blå maling under solstrålene og opptegnete blå sirkler under solskiven. Maleriet består av to lerretstykker, som er satt sammen rett under horisontlinjen.

Plassering

Solen er plassert sentralt på endeveggen i universitets aula. Aulaen er en del av Domus Media, den midterste av de tre universitetsbygningene på Karl Johan. Auladelen ble oppført til universitetets 100års jubileum, og den ble bygget med store veggflater med plass til dekorasjon.[5] Det var også til universitetets 100års jubileum at Munch malte samlingen med malerier som henger i aulaen, der vi blant annet finner Solen. Munch valgte "opplysning" som tema for auladekorasjonene, og ved å plassere Solen på endeveggen understreker han dette temaet. Solstrålene som sendes ut fra solen, lyser opp rommet og begge sideveggene. Solen gir blant annet liv til Alma Mater som symboliserer universitetet og gir næring til sine barn. Dette bildet finner vi på den høyre sideveggen. "Opplysning" som tema er relevant fordi det nettopp er universitetets rolle i samfunnet: å opplyse.[6] Selv om man kan si at Solen og de andre bildene i aulaen tilsynelatende er malt med klassiske motiver, er malerstilen og uttrykket lite klassisk. Dette skapte stor debatt fordi mange mente dette ikke stod i stil med aulaens- og universitetets klassisistiske arkitektur.[7]

Aulastriden

Det ble i 1909 avholdt en konkurranse om hvilken norsk kunstner som skulle få stå for utsmykningen av aulaen.[8] Tilslutt var det Edvard Munch og Emanuel Vigeland det stod mellom. Vigelands utkast ble forkastet, men Munchs verker ble likevel ikke valgt.[9] Den ukonvensjonelle måten maleriene ble laget på, og det symbolistiske budskapet skapte motstand hos universitetsledelsen. Da Munchs bilder, i 1911, ble avvist ble det samme år dannet en innsamlingskomité. Komiteen hadde som ønske å samle inn penger så Munchs bilder kunne bli kjøpt, og senere donert til universitetet. Bak dette initiativet stod flere av Munchs kunstnervenner i Kristiania. Det var blant annet Jens Thiis, direktør ved Nasjonalgalleriet, som kjempet for at Munchs verker skulle få henge i aulaen. I 1914 karer man å overbevise universitetet, og de aksepterer tilbudet om bildene. I 1916, sju år etter Munch begynte, blir bildene ferdigstilt og hengt på veggene i aulaen.[10]

Symbolikk

Solen er funnet avbildet gjennom hele kunsthistorien. Slik de andre hovedmotivene i Aulaen, Historien og Alma Mater, har også Solen en allegorisk historisk dimensjon, med solens opp- og nedgang siden menneskets tilblivelse. I St. Cloud-notatet, som markerte en retning i Munchs kunstnerskap skrev han "(…) Der skal ikke længere males interieurer og folk som læser og kvinner som strikker Det skal være levende mennesker der puster og føler og lider og elsker – Jeg skal male en række slike bilder Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten af som i en kirke (…)"[11] Med Solen tok Munch enda et skritt videre ved å male selve opprinnelsen og grunnlaget for menneskenes lidelse og elskov. Sett i lys av Munchs egen sammenligning mellom kirken og rommet kunsten hans ble vist i kan Solen sees som et universitetets altertavle. Sammen med de andre motivene fortelles det en historie, som i en kirke.

Referanser

  1. Store Norske Leksikon, "Universitet i Oslo".
  2. Frydenberg Flaatten, Hans-Martin. Soloppgang i Kragerø: Historien om Edvard Munchs liv på Skrubben 1909-1915. Oslo: Sem & Stenersen forlag (2013), side 106
  3. Frøysaker, Tine. «Bevaring av Edvard Munchs Aula-malerier før og nå». Kunst og Kultur 91, nr. 1 (2008): 3-18, side 5 og 7
  4. Frøysaker, Tine. «Bevaring av Edvard Munchs Aula-malerier før og nå». Kunst og Kultur 91, nr. 1 (2008): 3-18, side 7
  5. Langaard og Revold, Edvard Munch: Aula-dekorasjonene, 9.
  6. Stang, Edvard Munch: Mennesket og kunstneren, 243.
  7. Greve, "Munchs Aulaprojekt i dansk optic. Joakim Skovgaard og Edvard Much", 18-29.
  8. Langaard og Revold, Edvard Munch: Auladekorasjonene, 10.
  9. Nordstoga, ”Munchs Aulamalerier: En strategisk bohems vakre seier”.    
  10. Stang, Edvard Munch: Mennesket og kunstneren, 236.
  11. eMunch, Munchmuseet MM N 63, 1.

Bibliografi

Frydenberg, Hans-Martin, Soloppgang i Kragerø: Historien om Edvard Munchs liv på Skrubben 1909-1915. Oslo: Sem & Stenersen forlag (2013).

Frøysaker, Tine, "Bevaring av Edvard Munchs Aula-malerier før og nå". Kunst og Kultur 91, nr.1 (2008).

Greve, Ellen, "Munchs Aulaprojekt i dansk optic. Joakim Skovgaard og Edvard Munch". Kunst og Kultur, nr.1 (2012).

Langaard, Johan H. og Reidar Revold, Edvard Munch: Auladekorasjonene. Oslo: Norsk Kunstproduksjon (1960).

Nordstoga, Anders, "Munchs Aulamalerier: En strategisk bohems vakre seier", 25.10.12, oppsøkt 11.9.17. https://www.muv.uio.no/uios-historie/epoker/1870-1920/berman-nordstoga-020907.html

Stang, Ragna, Edvard Munch: Mennesket og kunstneren. Oslo: Den Norske Bokklubben (1989).