Solen

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Solen er et maleri av Edvard Munch. Verket er malt med olje på lerret, er 449 x 786 cm, og er ett av totalt 11 malerier, bl.a. Historien som utgjør Munchs utsmykning av Universitetets Aula. Festsalen ble bygget i anledning 100-årsjubileet til Universitetet i Oslo, den gang Det Kongelige Frederiks Universitet.[1] Utsmykningen sto ferdig i 1916, fem år etter jubileet.

Motivbeskrivelse og formanalyse

Edvard Munch, Solen, 1911. Olje på lerret, 449 x 786 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Terje Heiestad.
Soloppgangen står sentralt som maleriets motiv. Utgangspunktet for dette motivet var utsikt over Kragerøs skjærgård, slik Munch har sett den fra sitt innleid hus på Skrubben. Fotografiet, tatt av Aksel Fridtjof Johansen foran Munchs hus, dokumenterer godt det landskapet maleren så og ble inspirert av. «Jeg så solen sto opp over klipperne - Jeg malte solen.», skrev Munch om opprinnelse av maleriets motiv (Frydenberg Flaatten 2013, 106).

Solen stigger opp midt i sentrum av horisonten. Strålene løper fra bildets sentrum ut over hele øvre billedflate. Solstrålene skaper en optisk opplevelse av de nærmest vibrerer og beveger seg i begge retninger samtidig. I vannet speiles solen i en fallos. I nedre halvdel av maleriet er det to svaberg, som noen av strålene beveger seg forbi. Den venstre fjelltuppen løfter seg over horisonten. Mellom knausene vokser det frem en frodig gressflekk.

Bildet er gjennomgående lyst. Solskiven er det lyseste stedet på bildet. Skyggene på fjellet er malt i blått og lilla. Inn mot solen er det lyse pastellfarger, mens lenger ut i bildet ser vi at fargene blir mørkere og mer kraftige. Lerret ble grundert, og i noen områder er grundering ikke dekket med farger (Frøysaker 2008, 5). Fargene har blitt påført i ett og flere lag. For å skape en impasto-effekt i de enkelte stedene på bildet har Munch blandet sand og hårstrå med farge (Frøysaker 2008, 7).

Munch jobber stort sett med pensel, bortsett fra enkelte områder hvor farger ser som å ha blitt skrapt med antagelig et palettkniv, før de tørket (Frøysaker 2008, 7). Går man nærmere inn på bildet ser man at det er malt med lange, ujevne penselstrøk og rette linjer som gir et dynamisk uttrykk. Man kan også se spor av blå maling under solstrålene og opptegnete blå sirkler under solskiven. Maleriet består av to lerretstykker, som er satt sammen rett under horisontlinjen.

Plassering

Solen er plassert sentralt på endeveggen i universitets aula. Aulaen er en del av Domus Media, den midterste av de tre universitetsbygningene på Karl Johan. Auladelen ble oppført til universitetets 100års jubileum, og den ble bygget med store veggflater med plass til dekorasjon. Det var også til universitetets 100års jubileum at Munch malte samlingen med malerier som henger i aulaen, der vi blant annet finner Solen. Munch valgte "opplysning" som tema for auladekorasjonene, og ved å plassere Solen på endeveggen understreker han dette temaet. Solstrålene som sendes ut fra solen, lyser opp rommet og begge sideveggene. Solen gir blant annet liv til Alma Mater som symboliserer universitetet og gir næring til sine barn. Dette bildet finner vi på den høyre sideveggen. "Opplysning" som tema er relevant fordi det nettopp er universitetets rolle i samfunnet: å opplyse. Selv om man kan si at Solen og de andre bildene i aulaen tilsynelatende er malt med klassiske motiver, er malerstilen og uttrykket lite klassisk. Dette skapte stor debatt fordi mange mente dette ikke stod i stil med aulaens- og universitetets klassisistiske arkitektur.

Symbolikk

Solen er funnet avbildet gjennom hele kunsthistorien. Slik de andre hovedmotivene i Aulaen, Historien og Alma Mater, har også Solen en allegorisk historisk dimensjon, med solens opp- og nedgang siden menneskets tilblivelse. I St. Cloud-notatet, som markerte en retning i Munchs kunstnerskap skrev han "(…) Der skal ikke længere males interieurer og folk som læser og kvinner som strikker Det skal være levende mennesker der puster og føler og lider og elsker – Jeg skal male en række slike bilder Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten af som i en kirke (…)"[1] Med Solen tok Munch enda et skritt videre ved å male selve opprinnelsen og grunnlaget for menneskenes lidelse og elskov. Sett i lys av Munchs egen sammenligning mellom kirken og rommet kunsten hans ble vist i kan Solen sees som et universitetets altertavle. Sammen med de andre motivene fortelles det en historie, som i en kirke.

Referanser

  1. 1,0 1,1 Store Norske Leksikon, "Universitet i Oslo". Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «:0» er definert flere steder med ulikt innhold