Sommernatt (Eilif Peterssen)

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Eilif Peterssen, Sommernatt, 1886. Olje på lerret, 133 x 151 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.
Sommernatt er et landskapsmaleri av Eilif Peterssen (1852 - 1928) malt med olje på lerret. Bildet ble malt under et opphold på Fleskum i Bærum sommeren 1886, og kan betegnes som stemningsmaleri. Verket har inngått i Nasjonalmuseets samling siden 1968.

Motivbeskrivelse

Sommernatt viser et skogsmotiv ved et vann i skumringslys. Et oretre i forgrunnen deler billedflaten i to. En klynge bjørketrær lener seg inn i bildet fra venstre side, der ett av trærne ligger veltet i vannet. I bakgrunnen kranser tett skog rundt vannkanten. Himmelen og månen vises i motivet som en refleksjon i den blanke vannoverflaten.

Formspråk

Motivet i Sommernatt er gjengitt i en virkelighetsnær malestil. Forgrunnen er detaljert beskrevet, delvis med pastose penselstrøk som gir en taktil kvalitet til maleriet. I motsetning til forgrunnen er detaljene fraværende i bakgrunnen. Sporene etter penselen er utvisket og formene mer konturløse. Dette er gir et inntrykk av distanse og skaper en romlig dybde i billedflaten.

I Sommernatt beskrives ikke naturen i form av et oversiktlig panorama. Peterssen går inn i landskapet i stedet for å betrakte det på avstand. Utsnittet går nært innpå naturen og kutter motivet. Dette gjør at motivet virker tilfeldig, selv om komposisjonen er harmonisk og balansert. Horisonten er plassert høyt i bildet og leder blikket nedover mot vannet. Perspektivet, samt mangelen på menneskelige figurer, gir inntrykk av en subjektiv opplevelse og betrakters egen tilstedeværelse i landskapet.

Linjene i komposisjen leder blikket innover i landskapet. Oretreet plassert i forgrunnen og i henhold til det gyldne snitt, er bildets umiddelbare blikkfang. Blikket føres så langs det hvite, veltede bjørketreet videre innover i bildet. De diagonale linjene i vannets ytterkant og trestammene danner et usynlig krysningspunkt som forsterker punktet der toppen av trestammen glir gjennom vannskorpen som det endelige blikkfanget. Fargebruken er også med på å føre blikket inn mot mellomgrunnen i bildet. Bildet er malt i et blågrønt fargespekter med innslag av brunlige toner. Det blir derfor virkningfullt når kveldshimmelen reflekteres i vannoverflaten med et komplimenterende, rødlig skjær. Bevegelsen innover i landskapet mot dette rødlige feltet, forsterkes ved at sivet i bakgrunnen er malt i en nærmest lysende grønnfarge, mens fargene i forgrunnen er duse og mørke.

Nyromantikken

I Norge legges ofte nyromantikken til perioden mellom 1890 og 1905, og betegner strømninger innenfor både litteratur og kunst. Perioden kan forstås som en reaksjon på realismen og naturalismen, der mennesket ofte ble skildret som et produkt av arv og miljø og man var spesielt opptatt av kunnskap og fornuft, og ønsket å skape debatt om problemer i samfunnet. De nyromantiske kunstnerne, derimot, ønsket heller å vende tilbake til verdier som sto sentralt i romantikken, der det ble lagt vekt på fantasi, følelser, og subjektive opplevelser. Kunstnerne foretrakk en mer stemningsbetont og følelsesmessig skildring i verken sine, i stedet for hverdagsrealismen og de nøyaktige landskapene som sto sentralt i realismen og naturalismen. De norske nyromantikerne, spesielt, var opptatt av den norske sommernatten, og blåtonene som er spesielle for dette motivet, noe som kommer frem i Peterssens Sommernatt.[1]

Stemningsmaleri

Fokuset på stemninger og følelser under nyromantikken kom blant annet til uttrykk stemningslandskapet, en type landskapsmaleri som i Norge hadde sitt utspring i Bærum sommeren 1886. Stemningsmaleriet var et faktum lenge før 1886, og malere som Kitty Kielland og Cristian Skredsvik malte tidligere bilder der de var opptatt av stemninger, for eksempel i Skredsvigs maleri Sommernatt. Måneskinn i Nordmarken fra 1884, et tidlig eksempel på det norske nyromantiske stemningsmaleriet.[2][3] Allikevel var det på Fleskum gård i Bærum at stemningslandskapet virkelig slo rot.

Typisk for denne typen landskapsmaleri er gjengivelsen av et mindre utsnitt av naturen. Motivet er gjerne er et tjern eller annet vann der himmelen og nære omgivelser speiles, og har typisk en høy horisontlinje. Landskapet er nesten alltid fremstilt i skumringen, med de blåtoner som typisk tilkommer denne tiden på døgnet. Den norske sommernatten er spesiell i forhold til i Frankrike og Italia, som ikke har disse såpass lyse nettene, noe som gjorde stemningslandskapet til ikke bare en måte å formidle følelser og stemninger, men også et uttrykk for noe nasjonalt. Ut ifra disse trekkene står Peterssens Sommernatt frem som typisk for det norske stemningslandskapet, der vi finner igjen både den høye horisontlinjen, speilbildet i vannoverflaten og skumringen.[4]

Fleskum

Erik Werenskiold, Fleskum, 1888. Olje på lerret. 152 x 255 cm. Foto: Lillehammer Kunstmuseum

I 1886 var det kunstnerkoloni på gården Fleskum i Bærum. Maggie og Christian Skredsvig inviterte denne sommeren kunstnerne Kitty Kielland, Harriet Backer, Erik Werenskiold, Gerhard Munthe og Eilif Peterssen til å tilbringe tid med dem på gården deres, Fleskum. Under oppholdet levde de et sosialt liv med lange diskusjoner om både kunst og andre temaer, i tillegg til sang og musikk.[5] Oppholdet var også en flott sjanse for malerne til å komme nært inn på den norske naturen, noe mange av dem ikke hadde hatt sjansen til på en stund, da de nylig var kommet tilbake fra lange reiser i utlandet.[6] Kunstnerne spredte seg rundt i landskapet rundt gården, og flere enn Eilif Peterssen brukte Dælivannet som motiv, blant andre Skredsvig og Kielland, som malte henholdsvis Sankthansaften og Sommernatt.[7]


Formspråkets kontekst

Sommernatt er en kunstnerisk syntese av ulike tendenser og strømminger som preget formspråket i kunsten på slutten av 1800-tallet.

München

Peterssen tilhørte en generasjon norske kunstnere som fikk utdanningen sin ved kunstakademiet i München. Her gikk han sammen med flere av de tidligere nevnte kunstnerne som samlet seg i Fleskum, sommeren 1886. Felles for deres generasjon kunstnerne er et fokus på realisme, i betydningen av å male virkeligheten slik den objektivt fremstår. Peterssen sin generasjon ønsket å skille seg fra de tidligere norske kunstnerne som hadde utdannet seg i Düsseldorf. De så de tidligere kunstnerne som virkelighetsfjerne. I likhet med Düsseldorf-kunstnerne var München-kunstnerne opptatt av å male naturen, men nå på en måte som skulle være mindre idealiserende. De brøt med formspråket til de tidligere kunstnerne i et forsøk på å fremstille naturen mer direkte.[8] Med denne intensjonen vokste interessen for friluftsmaleri, hvor bildene blir malt ferdig ute i naturen og man kan fange lyset og atmosfæren slik den oppleves i øyeblikket. Den norske kunsten på 1880-tallet har derfor fått stempelet naturalisme.[9] Som nevnt var nyromantikken som Peterssen faller innenfor en motreaksjon til naturalismen. Peterssen sin kunst er klarer likevel å kombinere disse to retningene til en kunst som fremstår både stemningsfylt, og derfor nyromantisk, og realitstisk, og derfor naturalistisk. Hans realisme handler ikke om å fremstille samfunnets skyggesider, slik andre naturalister har vært opptatt av, men om å beskrive naturen på en virkelighetstro måte. Denne naturalismen kommer tydelig til syne i Pettersen sin realistiske fortolkning av landskapet i Sommernatt. Han tilnærmer seg motivet med en naturtro detaljgjengivelse, og har være nøye i sin observasjon av lyset og atmosfærens virkning.

Utagawa Hiroshige, Maple Trees at Mama, Tekona Shrine and Linked Bridge, 1857. Tresnitt. 34.2 x 23.9 cm. Foto: Collections.lacma.org

Japonisme

Komposisjonen som framkommer i Sommernatt bærer preg av inspirasjon fra Japan, og den så kalte "Japonismen" som var utbredt i europeisk kunst. Europeiske kunstnere lot seg særlig fascinere av tresnitt fra Japan, laget av kunstnere som Hiroshige og Hokusai. I disse tresnittene foregår det en segmentering av motivet som skapes av elementer som overlapper og rammer inn det man ser. Ofte utgjør trestammer eller greiner et «gitter» som innlemmer et landskap.[10] I Sommernatt kommer denne japonismen til uttrykk i det avskårede oretreet og bjørketreet som danner en horisontal og en diagonal linje som deler opp bildet. Disse elementene avgjør hvordan betrakteren vil oppleve landskapet i bakgrunnen. Videre er høye horisontlinjer vanlig i japansk landskapskunst. I Sommernatt trekkes horisontlinjen helt øverst i bildet, noe som knytter Peterssen ytterligere mot den japanske kunsten.

Impresjonisme

Det abrupte utsnittet i Sommernatt kan sees i sammenheng med den franske impresjonismen. I likhet med Peterssen var de franske impresjonistene opptatt av japansk kunst. Kunstnere som Monet og Degas benyttet den japansk-inspirerte måten å komponere bilder på kombinert med en brå avskjæring av selve motivet. Dette gir et ett inntrykk av at bilde fanger et tilfeldig og subjektivt øyeblikk.[11] Dette tyder på at Peterssen har vært fortrolig med både den franske impresjonismen og dens inspirasjonskilde i Japan.

Galleri

Litteratur

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie – Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Kokkin, Jan. Eilif Peterssen – Mellom stemninger og impresjoner. Oslo: Pax forlag, 2009.

Kokkin, Jan. "Eilif Peterssen og impresjonismen". Kunst og Kultur års. 64, nr. 1 (2011): 38 - 51.

Mørstad, Erik. Malerileksikon. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1996.

Store Norske Leksikon, s.v. "Nyromantikken - kunst." 11.10.2017. https://snl.no/nyromantikken.

Werenskiold, Marit. "Fleskum-kolonien 1886 og den norske sommernatt": Naturalisme eller nyromantikk?. Kunst og Kultur årg. 71, nr.1 (1988): 2 - 30.

Referanser

  1. Store Norske Leksikon, s.v. "Nyromantikken - kunst." 11.10.2017. https://snl.no/nyromantikken_-_kunst.
  2. Mørstad, s.v. "Stemningslandskap".
  3. Kokkin, Eilif Peterssen – Mellom stemninger og impresjoner, 165-166.
  4. Mørstad, s.v. "Stemningslandskap".
  5. Kokkin, Eilif Peterssen – Mellom stemninger og impresjoner, 165.
  6. Kokkin, Eilif Peterssen – Mellom stemninger og impresjoner, 167.
  7. Werenskiold, “Fleskum-kolonien 1886 og den norske sommernatt”, 4.
  8. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 199 - 200.
  9. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 202.
  10. Kokkin, Eilif Peterssen og impresjonismen, 38 - 51.
  11. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 219.