Forskjell mellom versjoner av «Sommernatt (Harald Sohlberg)»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m (Annybf@uio.no flyttet siden Sommernatt til Sommernatt (Harald Sohlberg))
 
(32 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[File:Sommernatt.jpg|thumb|right|400px]]
+
[[File:Sommernatt.jpg|thumb|right|400px|Sommernatt.jpg]]
  
 
== Katalogopplysninger ==
 
== Katalogopplysninger ==
  
<span style="letter-spacing: 0.0px">''Sommernatt'', 1899, av Harald Sohlberg (1869-1935) er et verk malt i olje på lerret. Verket er i høydeformat, 114 x 135,5 cm og har et horisontalt preg. Verket er i dag eid og stilt ut av Nasjonalgalleriet.</span>
+
<span class="Apple-style-span" style="font-size: 12px; font-weight: normal;">Maleriet ''Sommernatt,&nbsp;''1899, malt av [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Harald_Sohlberg#Utvalgte_verk Harald Sohlberg] (1869-1935) er en del av Nasjonalmuseets samling og henger i dag, i andre etasje i et av de mørkeblå rommene som viser nordisk og fransk kunst fra siste del av 1800-tallet. Verket er malt i olje på lerret, og er i høydeformat, 114 x 135,5 cm og har et horisontalt preg.&nbsp;</span>
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
 +
 +
Dette er et maleri av et landskap med en terrasse, der rekkverket er dekket med blomster. På terrassen ser vi to krakker og et bord. På bordet ser vi glass, karafler, askebeger, tallerker og fruktfat. Bordet har en hvit, nærmest nypresset duk. Dette antyder at noen eier huset, og var tilstede for kort tid siden. Dekorasjonene og drinkene på bordet er av god kvalitet, som forteller oss at beboerne har god råd. Terrassen har utsikt til en stor skog, og en sjø. Utfra utsikten har man også tydelig syn av himmelen i skumring. Bildet er presentert i et normalperspektiv, noe som gir maleriet utbytte av midtdel og bakgrunn som en utsikt.<br/><br/>Himmelen, terrassen og naturen gir verket en tradisjonell oppdeling. Man kan tydelig se at selve maleriet er delt inn i forgrunn, midtdel og bakgrunn. Bakgrunnen av bildet, altså himmelen, er et viktig formalt aspekt. Kunstneren har valgt å gjenskape tiden bildet tar plass i ved bruk av gradering og pastellfarger. Man kan også se en vag rosa kant rundt den glødende solen. Bruk av pastellfarger står i kontrast med forgrunn og midtdel, og skaper et mer rolig uttrykk. Bakgrunnen har også lysere farger, som står i kontrast med de mørke fargene i midtdelen. Det kommer også fram et tydelig organisk uttrykk i maleriet. Dette uttrykket reflekteres også i linjene, som er diffuse for å blande seg inn i bakgrunnen, og skaper mangfold i naturen som er avbildet. Vi ser også diffuse linjer i midtdelen av bildet, som hjelper til med å skape et fyldig, organisk uttrykk. Man ser et tydelig luftperspektiv, eller atmosfærisk perspektiv, i bakgrunnen. Bildet får dette perspektivet på grunn av diffuse, graderte linjer som skaper dybde. Vi ser også dette i bakgrunnen av bildet, der himmelen skaper dybde på grunn av gradvis lysere valører. Solen på himmelen fungerer som maleriets blikkfang, slik at det atmosfæriske perspektivet står i fokus.<ref>Store norske leksikon online, s.v. "perspektiv".</ref>
  
 
== Formale virkemidler ==
 
== Formale virkemidler ==
  
Bildets handling foregår på to plan. Det nære, altanen og husveggen, og det fjerne, landskapet og horisonten. Den avgrensende blomsterraden representerer både naturen og kulturen.<ref name="Bjerke, Edvard Munch. Harald Solberg, 61">Bjerke, Edvard Munch. Harald Solberg, 61</ref>&nbsp;Fargebruken underbygger kontrasten mellom nær og fjern.<ref name="Bjerke, Harald Solberg, 95">Bjerke, Harald Solberg, 95</ref>
+
Bildets handling er utspiller seg på to plan. Det nære, terassen og husveggen, og det fjerne, landskapet og horisonten. Den avgrensende blomsterraden representerer både naturen og kulturen.<ref name="Bjerke, Edvard Munch. Harald Solberg, 61">Bjerke, Edvard Munch. Harald Sohlberg, 61</ref>&nbsp;Fargebruken underbygger kontrasten mellom nær og fjern.<ref name="Bjerke, Harald Solberg, 95">Bjerke, Harald Sohlberg, 95</ref>
  
 
Maleriet er &nbsp;bygget opp i en sentralperspektivisk opptegning av bygningen. I dette romavsnittet, begrenset til altanen, er bildet virklighetsnært. Det domineres av varme, sterke og klare farger, som skaper nærhet og bevegelse. Rommet blir interessant ved at betrakteren ikke blir ledet i noen gitt linje, men vil utforske fritt de mange og spennende detaljene. Landskapet derimot er malt med en tydelig horisontal linjedominans med klare konturer og store flater. Den grønne sjøen og de blå øyene får et nesten abstrakt preg. Sammen bidrar linjene og de blålige, kalde fargene til følelsen av distanse og ro. Landskapet får et mer statisk inntrykk enn den maleriske altanen. Dette fargeperspektivet er i tillegg til å vise sterk symbolikk mer praktisk med på å skape dybde i bilde.
 
Maleriet er &nbsp;bygget opp i en sentralperspektivisk opptegning av bygningen. I dette romavsnittet, begrenset til altanen, er bildet virklighetsnært. Det domineres av varme, sterke og klare farger, som skaper nærhet og bevegelse. Rommet blir interessant ved at betrakteren ikke blir ledet i noen gitt linje, men vil utforske fritt de mange og spennende detaljene. Landskapet derimot er malt med en tydelig horisontal linjedominans med klare konturer og store flater. Den grønne sjøen og de blå øyene får et nesten abstrakt preg. Sammen bidrar linjene og de blålige, kalde fargene til følelsen av distanse og ro. Landskapet får et mer statisk inntrykk enn den maleriske altanen. Dette fargeperspektivet er i tillegg til å vise sterk symbolikk mer praktisk med på å skape dybde i bilde.
  
Bruken av lys og skygge domineres av en stor, hvit flate på høyre side av himmelen. Dette er en norsk sommernatt og himmelen gir nok lys til å kunne se alle detaljene på altanen. Det er ingen andre lyskilder i bildet. Bortsett fra noe skyggelegging på detaljene av det dekkede bordet, er det et jevnt lag av lys over hele bildet. Maleriet er kontrastfylt selv med tanke på tiden: det skildrer både øyeblikk og evighet. Øyeblikket er tydelig ved å se på altanen, der man ser at det akkurat er forlatt av noen som har hygget seg. Samtidig vil man ved å flytte blikket mot horisonten kjenne tidens betydning som uviktig.
+
Bruken av lys og skygge domineres av en stor, hvit flate på høyre side av himmelen. Dette er en norsk sommernatt og himmelen gir nok lys til å kunne se alle detaljene på terassen. Det er ingen andre lyskilder i bildet. Bortsett fra noe skyggelegging på detaljene av det dekkede bordet, er det et jevnt lag av lys over hele bildet. Maleriet er kontrastfylt selv med tanke på tiden: det skildrer både øyeblikk og evighet. Øyeblikket er tydelig ved å se på altanen, der man ser at det akkurat er forlatt av noen som har hygget seg. Samtidig vil man ved å flytte blikket mot horisonten kjenne tidens betydning som uviktig.
  
Ulik bruk av penselstrøk og maleteknikk er også med på å forsterke følelsen av tosidighet. I sjøen ser vi lerretets ru tekstur, som står i sterk kontrast mot det blanke himmelpartiet. Det er nærmest pulserende gjennom bruken av ulike blånyanser i nøyaktige, små penselstrøk over et tykt lag hvit undermaling som er glattslipt og lasert.<ref name="Bjerke, Harald Solberg, 95">Bjerke, Harald Solberg, 95</ref>
+
Ulik bruk av penselstrøk og maleteknikk er også med på å forsterke følelsen av tosidighet. I sjøen ser vi lerretets ru tekstur, som står i sterk kontrast mot det blanke himmelpartiet. Det er nærmest pulserende gjennom bruken av ulike blånyanser i nøyaktige, små penselstrøk over et tykt lag hvit undermaling som er glattslipt og lasert.<ref name="Bjerke, Harald Sohlberg, 95">Bjerke, Harald Sohlberg, 95</ref>
  
 
== Meningsinnhold ==
 
== Meningsinnhold ==
  
<span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span style="letter-spacing: 0.0px">Handlingen i verket utspiller seg på to plan, det menneskelige og det guddommelige. Den sterke kontrasten mellom det nære og intime på verandaen og den uendelige utsikten symboliserer de to planene. «De sterke kontrastene mellom det nære og fjerne symboliserer kontrasten mellom det menneskelige mikrokosmos med alle sine detaljer og det guddommelige makrokosmos med sin uendelighet»<ref>Berg, Messel, Lange, Norges Kunsthistorie, 254</ref></span><span style="letter-spacing: 0px;">. Symbolikken understrekes ved blant annet fargebruken i bildet. De varme og sterke fargene brukt på verandaen i forgrunnen står i kontrast til de kalde og mystiske fargene på naturen i bakgrunnen. Det gjelder også teknikken brukt i verket, forgrunnen er detaljert, med tynne penselstrøk. Bakgrunnen derimot fremstår nesten abstrakt. Dette er virkemidler brukt for å forsterke symbolikken i verket, og skape kontrasten mellom det menneskelig og det guddommelige.</span></span>
+
<span style="font-family:arial,helvetica,sans-serif;"><span style="letter-spacing: 0.0px">Handlingen i verket er delt mellom det menneskelige og det guddommelige. Den sterke kontrasten mellom det nære og intime på verandaen og den uendelige utsikten symboliserer de to planene. «De sterke kontrastene mellom det nære og fjerne symboliserer kontrasten mellom det menneskelige mikrokosmos med alle sine detaljer og det guddommelige makrokosmos med sin uendelighet»<ref>Berg, Messel, Lange, Norges Kunsthistorie, 254</ref></span><span style="letter-spacing: 0px;">. Symbolikken understrekes ved blant annet fargebruken i bildet. De varme og sterke fargene brukt på verandaen i forgrunnen står i kontrast til de kalde og mystiske fargene på naturen i bakgrunnen. Det gjelder også teknikken brukt i verket, forgrunnen er detaljert, med tynne penselstrøk. Bakgrunnen derimot fremstår nesten abstrakt. Dette er virkemidler brukt for å forsterke symbolikken i verket, og skape kontrasten mellom det menneskelig og det guddommelige.</span></span>
  
<span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span style="letter-spacing: 0px;">Verket er knyttet til Sohlbergs biografi, verket beskriver kvelden han ble forlovet med Lilli Hennum.&nbsp;</span><span style="letter-spacing: 0px;">Tankene Sohlberg selv gjør seg om maleriet handler om kjærlighet. Det å skulle leve resten av livet sammen i et forpliktende felleskap, med gjensidig respekt og tillit<ref>Bjerke, Ensomhetens maler, 96</ref>.</span><span style="letter-spacing: 0px;">&nbsp;</span><span style="letter-spacing: 0px;">Hansken som ligger på bordet har blitt tydet som et symbol på kjærligheten, og at hun har gitt ham sin hånd.&nbsp;</span><span style="letter-spacing: 0px;">Symbolet har også blitt knyttet til billedserien ”En hanske” av Max Klinger, hvor hansken skal symbolisere en erotisk fetisj. Verandadøren som står på gløtt gir et utrykk av at de har forlatt bordet, krakkene er vilkårlig skjøvet ut fra bordet og ikke plassert tilbake igjen. Dette gir en sensuell stemning til verket, i likhet med hansken. Det har også blitt gjort en sammenlikning med diktet ”Le Balcon” av Baudelaires. Diktet handler om en sen elskovsstund på en balkong en sen sommernatt, som er en sammenlikning av hjertet og rommets uendelighet. Her ser vi likheter til verket, hvor utsikten er den store uendelighet som blir knyttet sammen med rommet inne ved at verandadøren står på gløtt. Det er også et tydelig speilbilde av utsikten i døren, som forsterker symbolikken<ref>Bjerke, Ensomhetens maler, 96</ref>.</span></span>
+
<span style="font-family:arial,helvetica,sans-serif;"><span style="letter-spacing: 0px;">Verket er knyttet til Sohlbergs biografi, verket beskriver kvelden han ble forlovet med Lilli Hennum.&nbsp;Tankene Sohlberg selv gjør seg om maleriet handler om kjærlighet. Det å skulle leve resten av livet sammen i et forpliktende felleskap, med gjensidig respekt og tillit<ref>Bjerke, Ensomhetens maler, 96</ref>.</span><span style="letter-spacing: 0px;">&nbsp;</span><span style="letter-spacing: 0px;">Hansken som ligger på bordet har blitt tydet som et symbol på kjærligheten, og at hun har gitt ham sin hånd.&nbsp;Symbolet har også blitt knyttet til billedserien ”En hanske” av Max Klinger, hvor hansken skal symbolisere en erotisk fetisj. Verandadøren som står på gløtt gir et utrykk av at de har forlatt bordet, krakkene er vilkårlig skjøvet ut fra bordet og ikke plassert tilbake igjen. Dette gir en sensuell stemning til verket, i likhet med hansken. Det har også blitt gjort en sammenlikning med diktet ”Le Balcon” av Baudelaires. Diktet handler om en sen elskovsstund på en balkong en sen sommernatt, som er en sammenlikning av hjertet og rommets uendelighet. Her ser vi likheter til verket, hvor utsikten er den store uendelighet som blir knyttet sammen med rommet inne ved at verandadøren står på gløtt. Det er også et tydelig speilbilde av utsikten i døren, som forsterker symbolikken<ref>Bjerke, Ensomhetens maler, 96</ref>.</span></span>
  
<span style="letter-spacing: 0px; font-family: 'Times New Roman';">.</span><span style="letter-spacing: 0px;">&nbsp;</span>
+
== Referanser ==
  
 +
<references />
  
<div><br/></div>
+
== Bibliografi ==
  
== Referanser ==
+
Bjerke, Øivind Storm.&nbsp;''Edvard Munch. Harald Sohlberg: Landscapes of the Mind.&nbsp;''New York: National Academy of Design, 1995.
  
== Bibliografi ==
+
Bjerke, Øivind Storm.&nbsp;''Harald Sohlberg. Ensomhetens maler.''&nbsp;Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1991.
  
Bjerke, Øivind Storm.&nbsp;''Edvard Munch. Harald Solberg: Landscapes of the Mind.&nbsp;''New York: National Academy of Design, 1995.
+
''Store norske leksikon online''. S.v. "perspektiv".&nbsp;Oppsøkt 10.10.14. [https://snl.no/perspektiv https://snl.no/perspektiv]
  
Bjerke, Øivind Storm.&nbsp;''Harald Solberg. Ensomhetens maler.''&nbsp;Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1991.
+
Berg, Knut, Nils Messel og Marit Lange. "Maleriet 1870-1914". I Knut Berg red. ''Norges Kunsthistorie. ''Bind 5, ''Nasjonal vekst'', 210-260. Oslo: Gyldendal, Norsk Forlag A/S, 1981.&nbsp;
  
 
== Eksterne lenker ==
 
== Eksterne lenker ==
  
<br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/>
+
[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Harald_Sohlberg Harald Sohlberg]
 +
 
 +
 
 +
 
 +
 
 +
 
 +
<br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/>
  
 
[[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Maleri]]
 
[[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Maleri]]

Nåværende revisjon fra 21. sep. 2018 kl. 08:17

Sommernatt.jpg

Katalogopplysninger

Maleriet Sommernatt, 1899, malt av Harald Sohlberg (1869-1935) er en del av Nasjonalmuseets samling og henger i dag, i andre etasje i et av de mørkeblå rommene som viser nordisk og fransk kunst fra siste del av 1800-tallet. Verket er malt i olje på lerret, og er i høydeformat, 114 x 135,5 cm og har et horisontalt preg. 

Motivbeskrivelse

Dette er et maleri av et landskap med en terrasse, der rekkverket er dekket med blomster. På terrassen ser vi to krakker og et bord. På bordet ser vi glass, karafler, askebeger, tallerker og fruktfat. Bordet har en hvit, nærmest nypresset duk. Dette antyder at noen eier huset, og var tilstede for kort tid siden. Dekorasjonene og drinkene på bordet er av god kvalitet, som forteller oss at beboerne har god råd. Terrassen har utsikt til en stor skog, og en sjø. Utfra utsikten har man også tydelig syn av himmelen i skumring. Bildet er presentert i et normalperspektiv, noe som gir maleriet utbytte av midtdel og bakgrunn som en utsikt.

Himmelen, terrassen og naturen gir verket en tradisjonell oppdeling. Man kan tydelig se at selve maleriet er delt inn i forgrunn, midtdel og bakgrunn. Bakgrunnen av bildet, altså himmelen, er et viktig formalt aspekt. Kunstneren har valgt å gjenskape tiden bildet tar plass i ved bruk av gradering og pastellfarger. Man kan også se en vag rosa kant rundt den glødende solen. Bruk av pastellfarger står i kontrast med forgrunn og midtdel, og skaper et mer rolig uttrykk. Bakgrunnen har også lysere farger, som står i kontrast med de mørke fargene i midtdelen. Det kommer også fram et tydelig organisk uttrykk i maleriet. Dette uttrykket reflekteres også i linjene, som er diffuse for å blande seg inn i bakgrunnen, og skaper mangfold i naturen som er avbildet. Vi ser også diffuse linjer i midtdelen av bildet, som hjelper til med å skape et fyldig, organisk uttrykk. Man ser et tydelig luftperspektiv, eller atmosfærisk perspektiv, i bakgrunnen. Bildet får dette perspektivet på grunn av diffuse, graderte linjer som skaper dybde. Vi ser også dette i bakgrunnen av bildet, der himmelen skaper dybde på grunn av gradvis lysere valører. Solen på himmelen fungerer som maleriets blikkfang, slik at det atmosfæriske perspektivet står i fokus.[1]

Formale virkemidler

Bildets handling er utspiller seg på to plan. Det nære, terassen og husveggen, og det fjerne, landskapet og horisonten. Den avgrensende blomsterraden representerer både naturen og kulturen.[2] Fargebruken underbygger kontrasten mellom nær og fjern.[3]

Maleriet er  bygget opp i en sentralperspektivisk opptegning av bygningen. I dette romavsnittet, begrenset til altanen, er bildet virklighetsnært. Det domineres av varme, sterke og klare farger, som skaper nærhet og bevegelse. Rommet blir interessant ved at betrakteren ikke blir ledet i noen gitt linje, men vil utforske fritt de mange og spennende detaljene. Landskapet derimot er malt med en tydelig horisontal linjedominans med klare konturer og store flater. Den grønne sjøen og de blå øyene får et nesten abstrakt preg. Sammen bidrar linjene og de blålige, kalde fargene til følelsen av distanse og ro. Landskapet får et mer statisk inntrykk enn den maleriske altanen. Dette fargeperspektivet er i tillegg til å vise sterk symbolikk mer praktisk med på å skape dybde i bilde.

Bruken av lys og skygge domineres av en stor, hvit flate på høyre side av himmelen. Dette er en norsk sommernatt og himmelen gir nok lys til å kunne se alle detaljene på terassen. Det er ingen andre lyskilder i bildet. Bortsett fra noe skyggelegging på detaljene av det dekkede bordet, er det et jevnt lag av lys over hele bildet. Maleriet er kontrastfylt selv med tanke på tiden: det skildrer både øyeblikk og evighet. Øyeblikket er tydelig ved å se på altanen, der man ser at det akkurat er forlatt av noen som har hygget seg. Samtidig vil man ved å flytte blikket mot horisonten kjenne tidens betydning som uviktig.

Ulik bruk av penselstrøk og maleteknikk er også med på å forsterke følelsen av tosidighet. I sjøen ser vi lerretets ru tekstur, som står i sterk kontrast mot det blanke himmelpartiet. Det er nærmest pulserende gjennom bruken av ulike blånyanser i nøyaktige, små penselstrøk over et tykt lag hvit undermaling som er glattslipt og lasert.[4]

Meningsinnhold

Handlingen i verket er delt mellom det menneskelige og det guddommelige. Den sterke kontrasten mellom det nære og intime på verandaen og den uendelige utsikten symboliserer de to planene. «De sterke kontrastene mellom det nære og fjerne symboliserer kontrasten mellom det menneskelige mikrokosmos med alle sine detaljer og det guddommelige makrokosmos med sin uendelighet»[5]. Symbolikken understrekes ved blant annet fargebruken i bildet. De varme og sterke fargene brukt på verandaen i forgrunnen står i kontrast til de kalde og mystiske fargene på naturen i bakgrunnen. Det gjelder også teknikken brukt i verket, forgrunnen er detaljert, med tynne penselstrøk. Bakgrunnen derimot fremstår nesten abstrakt. Dette er virkemidler brukt for å forsterke symbolikken i verket, og skape kontrasten mellom det menneskelig og det guddommelige.

Verket er knyttet til Sohlbergs biografi, verket beskriver kvelden han ble forlovet med Lilli Hennum. Tankene Sohlberg selv gjør seg om maleriet handler om kjærlighet. Det å skulle leve resten av livet sammen i et forpliktende felleskap, med gjensidig respekt og tillit[6]. Hansken som ligger på bordet har blitt tydet som et symbol på kjærligheten, og at hun har gitt ham sin hånd. Symbolet har også blitt knyttet til billedserien ”En hanske” av Max Klinger, hvor hansken skal symbolisere en erotisk fetisj. Verandadøren som står på gløtt gir et utrykk av at de har forlatt bordet, krakkene er vilkårlig skjøvet ut fra bordet og ikke plassert tilbake igjen. Dette gir en sensuell stemning til verket, i likhet med hansken. Det har også blitt gjort en sammenlikning med diktet ”Le Balcon” av Baudelaires. Diktet handler om en sen elskovsstund på en balkong en sen sommernatt, som er en sammenlikning av hjertet og rommets uendelighet. Her ser vi likheter til verket, hvor utsikten er den store uendelighet som blir knyttet sammen med rommet inne ved at verandadøren står på gløtt. Det er også et tydelig speilbilde av utsikten i døren, som forsterker symbolikken[7].

Referanser

  1. Store norske leksikon online, s.v. "perspektiv".
  2. Bjerke, Edvard Munch. Harald Sohlberg, 61
  3. Bjerke, Harald Sohlberg, 95
  4. Bjerke, Harald Sohlberg, 95
  5. Berg, Messel, Lange, Norges Kunsthistorie, 254
  6. Bjerke, Ensomhetens maler, 96
  7. Bjerke, Ensomhetens maler, 96

Bibliografi

Bjerke, Øivind Storm. Edvard Munch. Harald Sohlberg: Landscapes of the Mind. New York: National Academy of Design, 1995.

Bjerke, Øivind Storm. Harald Sohlberg. Ensomhetens maler. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1991.

Store norske leksikon online. S.v. "perspektiv". Oppsøkt 10.10.14. https://snl.no/perspektiv

Berg, Knut, Nils Messel og Marit Lange. "Maleriet 1870-1914". I Knut Berg red. Norges Kunsthistorie. Bind 5, Nasjonal vekst, 210-260. Oslo: Gyldendal, Norsk Forlag A/S, 1981. 

Eksterne lenker

Harald Sohlberg