Forskjell mellom versjoner av «Sommernatt (Harald Sohlberg)»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 3: Linje 3:
 
== Katalogopplysninger ==
 
== Katalogopplysninger ==
  
<span class="Apple-style-span" style="font-size: 12px; font-weight: normal;">Maleriet ''Sommernatt,&nbsp;''1988, malt av Harald Sohlberg (1869-1935) er en del av Nasjonalmuseets samling og henger i andre etasje i et av de mørkeblå rommene som viser nordisk og fransk kunst fra siste del av 1800-tallet. Verket er malt i olje på lerret, og er i høydeformat, 114 x 135,5 cm og har et horisontalt preg.&nbsp;</span>
+
<span class="Apple-style-span" style="font-size: 12px; font-weight: normal;">Maleriet ''Sommernatt,&nbsp;''1988, malt av [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Harald_Sohlberg#Utvalgte_verk Harald Sohlberg] (1869-1935) er en del av Nasjonalmuseets samling og henger i andre etasje i et av de mørkeblå rommene som viser nordisk og fransk kunst fra siste del av 1800-tallet. Verket er malt i olje på lerret, og er i høydeformat, 114 x 135,5 cm og har et horisontalt preg.&nbsp;</span>
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==

Revisjonen fra 24. okt. 2014 kl. 09:32

Sommernatt.jpg

Katalogopplysninger

Maleriet Sommernatt, 1988, malt av Harald Sohlberg (1869-1935) er en del av Nasjonalmuseets samling og henger i andre etasje i et av de mørkeblå rommene som viser nordisk og fransk kunst fra siste del av 1800-tallet. Verket er malt i olje på lerret, og er i høydeformat, 114 x 135,5 cm og har et horisontalt preg. 

Motivbeskrivelse

Dette er et maleri av et landskap med en terrasse, der rekkverket er dekket med blomster. Terrassen har flere bord, og disse bordene har alle blitt brukt til å sette forskjellige drikker og matvarer på. Dette antyder at noen eier huset, og var tilstede for kort tid siden. Dekorasjonene og drinkene på bordet er av god kvalitet, som forteller oss at beboerne har god råd. Terrassen har utsikt til en stor skog, og en sjø. Utfra utsikten har man også tydelig syn av himmelen i skumring. Bildet er presentert i et normalperspektiv, noe som gir maleriet utbytte av midtdel og bakgrunn som en utsikt.

Himmelen, terrassen og naturen gir verket en tradisjonell oppdeling. Man kan tydelig se at selve maleriet er delt inn i forgrunn, midtdel og bakgrunn. Bakgrunnen av bildet, altså himmelen, er et viktig formalt aspekt. Kunstneren har valgt å gjenskape tiden bildet tar plass i ved bruk av gradering og pastellfarger. Man kan også se en vag rosa kant rundt den glødende solen. Bruk av pastellfarger står i kontrast med forgrunn og midtdel, og skaper et mer rolig uttrykk. Bakgrunnen har også lysere farger, som står i kontrast med de mørke fargene i midtdelen. Det kommer også fram et tydelig organisk uttrykk i maleriet. Dette uttrykket reflekteres også i linjene, som er diffuse for å blande seg inn i bakgrunnen, og skaper mangfold i naturen som er avbildet. Vi ser også diffuse linjer i midtdelen av bildet, som hjelper til med å skape et fyldig, organisk uttrykk. Man ser et tydelig luftperspektiv, eller atmosfærisk perspektiv, i bakgrunnen. Bildet får dette perspektivet på grunn av diffuse, graderte linjer som skaper dybde. Vi ser også dette i bakgrunnen av bildet, der himmelen skaper dybde på grunn av gradvis lysere valører. Solen på himmelen fungerer som maleriets blikkfang, slik at det atmosfæriske perspektivet står i fokus.[1]

Formale virkemidler

Bildets handling foregår på to plan. Det nære, altanen og husveggen, og det fjerne, landskapet og horisonten. Den avgrensende blomsterraden representerer både naturen og kulturen.[2] Fargebruken underbygger kontrasten mellom nær og fjern.[3]

Maleriet er  bygget opp i en sentralperspektivisk opptegning av bygningen. I dette romavsnittet, begrenset til altanen, er bildet virklighetsnært. Det domineres av varme, sterke og klare farger, som skaper nærhet og bevegelse. Rommet blir interessant ved at betrakteren ikke blir ledet i noen gitt linje, men vil utforske fritt de mange og spennende detaljene. Landskapet derimot er malt med en tydelig horisontal linjedominans med klare konturer og store flater. Den grønne sjøen og de blå øyene får et nesten abstrakt preg. Sammen bidrar linjene og de blålige, kalde fargene til følelsen av distanse og ro. Landskapet får et mer statisk inntrykk enn den maleriske altanen. Dette fargeperspektivet er i tillegg til å vise sterk symbolikk mer praktisk med på å skape dybde i bilde.

Bruken av lys og skygge domineres av en stor, hvit flate på høyre side av himmelen. Dette er en norsk sommernatt og himmelen gir nok lys til å kunne se alle detaljene på altanen. Det er ingen andre lyskilder i bildet. Bortsett fra noe skyggelegging på detaljene av det dekkede bordet, er det et jevnt lag av lys over hele bildet. Maleriet er kontrastfylt selv med tanke på tiden: det skildrer både øyeblikk og evighet. Øyeblikket er tydelig ved å se på altanen, der man ser at det akkurat er forlatt av noen som har hygget seg. Samtidig vil man ved å flytte blikket mot horisonten kjenne tidens betydning som uviktig.

Ulik bruk av penselstrøk og maleteknikk er også med på å forsterke følelsen av tosidighet. I sjøen ser vi lerretets ru tekstur, som står i sterk kontrast mot det blanke himmelpartiet. Det er nærmest pulserende gjennom bruken av ulike blånyanser i nøyaktige, små penselstrøk over et tykt lag hvit undermaling som er glattslipt og lasert.[4]

Meningsinnhold

Handlingen i verket utspiller seg på to plan, det menneskelige og det guddommelige. Den sterke kontrasten mellom det nære og intime på verandaen og den uendelige utsikten symboliserer de to planene. «De sterke kontrastene mellom det nære og fjerne symboliserer kontrasten mellom det menneskelige mikrokosmos med alle sine detaljer og det guddommelige makrokosmos med sin uendelighet»[5]. Symbolikken understrekes ved blant annet fargebruken i bildet. De varme og sterke fargene brukt på verandaen i forgrunnen står i kontrast til de kalde og mystiske fargene på naturen i bakgrunnen. Det gjelder også teknikken brukt i verket, forgrunnen er detaljert, med tynne penselstrøk. Bakgrunnen derimot fremstår nesten abstrakt. Dette er virkemidler brukt for å forsterke symbolikken i verket, og skape kontrasten mellom det menneskelig og det guddommelige.

Verket er knyttet til Sohlbergs biografi, verket beskriver kvelden han ble forlovet med Lilli Hennum. Tankene Sohlberg selv gjør seg om maleriet handler om kjærlighet. Det å skulle leve resten av livet sammen i et forpliktende felleskap, med gjensidig respekt og tillit[6]. Hansken som ligger på bordet har blitt tydet som et symbol på kjærligheten, og at hun har gitt ham sin hånd. Symbolet har også blitt knyttet til billedserien ”En hanske” av Max Klinger, hvor hansken skal symbolisere en erotisk fetisj. Verandadøren som står på gløtt gir et utrykk av at de har forlatt bordet, krakkene er vilkårlig skjøvet ut fra bordet og ikke plassert tilbake igjen. Dette gir en sensuell stemning til verket, i likhet med hansken. Det har også blitt gjort en sammenlikning med diktet ”Le Balcon” av Baudelaires. Diktet handler om en sen elskovsstund på en balkong en sen sommernatt, som er en sammenlikning av hjertet og rommets uendelighet. Her ser vi likheter til verket, hvor utsikten er den store uendelighet som blir knyttet sammen med rommet inne ved at verandadøren står på gløtt. Det er også et tydelig speilbilde av utsikten i døren, som forsterker symbolikken[7].

Referanser

  1. Store norske leksikon online, s.v. "perspektiv".
  2. Bjerke, Edvard Munch. Harald Sohlberg, 61
  3. Bjerke, Harald Sohlberg, 95
  4. Bjerke, Harald Sohlberg, 95
  5. Berg, Messel, Lange, Norges Kunsthistorie, 254
  6. Bjerke, Ensomhetens maler, 96
  7. Bjerke, Ensomhetens maler, 96

Bibliografi

Bjerke, Øivind Storm. Edvard Munch. Harald Sohlberg: Landscapes of the Mind. New York: National Academy of Design, 1995.

Bjerke, Øivind Storm. Harald Sohlberg. Ensomhetens maler. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1991.

Store norske leksikon online. S.v. "perspektiv". Oppsøkt 10.10.14. https://snl.no/perspektiv

Berg, Knut, Nils Messel og Marit Lange. "Maleriet 1870-1914". I Knut Berg red. Norges Kunsthistorie. Bind 5, Nasjonal vekst, 210-260. Oslo: Gyldendal, Norsk Forlag A/S, 1981. 

Eksterne lenker

https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Harald_Sohlberg