Spansk sommer

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 17. aug. 2018 kl. 13:09 av Annybf@uio.no (diskusjon | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Håkon Bleken, Spansk sommer, 1975. Foto: Arthur Sand.


Verket Spansk sommer, fra 1975, er gitt i gave til Universitet i Oslo av Håkon Bleken, og er en del av Universitets kunstsamling.

Motiv

Verket består av tre bilder plassert ved siden av hverandre som et triptykon. Originalt var bildene plassert i en stor felles ramme med hvit bakgrunn, slik illustrasjonen viser, men er nå i hver sin store treramme, plassert tett inntil hverandre. Bleken har brukt forskjellige teknikker i Spansk sommer. Bildene til høyre og venstre bruker både collage og maling, mens det midterste bildet er et oljemaleri.

Bildet til venstre i triptykonet, viser et landskap med hav i bakgrunnen og to høye fjell. Fjellet til ve
Håkon Bleken Illustrasjon 5.jpg
nstre i bildet er bygget opp av små strandbilder og bilder av hotellkomplekser, mens fjellet til høyre, som ser ut til å ligge langt ute i havet, egentlig er et bilde av fiskebåter opp ned. I nedre del av bildet er det flere utklipp av mennesker. Blant annet er det en blond jente i nedre venstre del av bildet med en påmalt, blå bikini, og en lys mann i en solstol nede ved billedkanten på høyre side. Til høyre, midt i bildet, ser man et lite menneske ri på et esel, med teksten "Ferie er å slippe bort fra hverdagen en stund...". Et fotografi av en ung mann befinner seg i den øvre delen av motivet. Denne øvre deken utgjør himmelen. Den unge mannen ser alvorlig rett frem og ut av bildet.

Den andre collagen er av en dal med et fjell på hver side. Mange av utklippene i collagen viser solnedganger eller par som holder tett rundt hverandre. Det er blant annet et dansende par, med en solnedgang rett over seg, i nedre, høyre hjørne, og en mann som omfavner en kvinne i nedre venstre del av bildet. Man finner også høyhus i solnedgang og casinobord. Fotografiet av mannen er plassert på samme sted i himmelen som i den første collagen. Nederst, midt i bildet, er ordene "møt solen i en ny og spennende verden" limt på.

Det midterste bildet er et blått oljemaleri av en fjellformasjon. I tillegg til å være et naturmaleri av fjell, er det samtidig et maleri av et menneske sittende med hendene i fanget. Hodet er dekket til av en sekk, eller hette, og bak personen kan man se overkroppen til et annet menneske, som har hodet kuttet av av himmelen.

Formspråk

Venstre og høyre bilde består av en rekke utklipp som er montert på lerretet, og deretter malt ovenpå. Collageteknikken gir et lett og underholdende preg og gir assosiasjoner til pin up bilder fra 60-tallet. Selve utklippenes form er noen ganger uavhengig av motivet på utklippet, og er brukt som en metode til å beskrive landskap, fjell og skyer. På avstand fungerer fargene og de enkelte motiver i hvert enkelt utklipp snarere som penselstrøkene vi kjenner fra impresjonistisk maleri, og det figurative innholdet oppløses. Når man kommer tettere på bildene, blir det derimot tydelig at motivene på utklippene er av sterk betydning.
Illustrasjon 4.jpg

Utklippene i venstre og høyre bilde ser ut til å komme fra reiselivsmagasiner. Det er bilder av mennesker som bader, og soler seg. Strender, palmer og fargeglade båter med høye hoteller. Bildene ser ut til å være fotografier, men de er gamle, og ser nesten solblekede ut. Fargenyansene er blasse, og holder seg i de samme nyansene, og de gir nesten inntrykk av å være tegnet. I et lag over utklippene, har kunstneren malt flekker og streker som utvisker grensene mellom hvert utklipp, og bidrar til opplevelsen av enkelte utklipp som abstrakte fargefelter som en del av landskapet. Disse penselstrøkene er grove og ekspressive, og noen ganger har kunstneren latt malingen renne på lerretet.

Collagen er en teknikk som har vært forbundet med politisk kommenterende kunst, og var et yndet virkemiddel både for dadaistene i Tyskland og konstruktivistene i Sovjet.[1] Teknikken fremhever kontraster, og ved bruk av både tekst og bilder fra media var det mulig å tydeliggjøre et politisk budskap svært direkte.

Bildet til høyre og venstre har begge det samme fotografiet av en ung mann plassert i himmelen. Fotografiet har fått en sentral plassering i begge bildene, og de lyse fargene i den malte himmelen gjør at han trer tydelig frem, og han kan nesten sees som en sol som stiger opp over horisonten, eller en jesusfigur.

Bildet i midten, skiller seg på mange måter veldig ut fra bildene på hver side. Her er det ikke brukt noe utklipp eller collage, men kraftige penselstrøk på en bakgrunn som ser ut som maling som er skrapet av lerretet, slik at strukturen på selve lerretet trår tydelig fram. Fargene er svært mørke sammenlignet med de to flankerende bilder, og dominert av sort, blå-turkise nyanser og lilla. Bildet fremstår på avstand som en abstrakt fjellformasjon, men betydelig brattere og mer dramatisk. Med nærmere ettersyn, er det vanskelig å unngå å tyde formasjonen som en sittende skikkelse innhyllet i en løs kappe med hette, med hendene i fanget.

Som helhet danner disse tre bildene en balansert komposisjon, det mørke bildet i midten, og de to lysere på hver side. Triptyket kan gi assosiasjoner til tradisjonelle altertavler, og kan på denne måten sees som en religiøs referanse.

Kontekst

Mannen på fotografiet er Juan Paredes Manot, medlem i den Baskiske, venstreradikale bevegelsen ETA. Han ble dømt for å ha drept politikorporalen Ovidio Diaz Lopez under en skuddveksling i Barcelona etter at organisasjonen hadde ranet en bank den 6. Juni 1975. Manot var den eneste av ETA-medlemmene som klarte å overleve ved å rømme, men han ble arrestert to uker senere. Han ble dømt til døden ved garrottering, men ble skutt på en kirkegård i Collserola 27. September 1975. Sammen med et annet ETA-medlem og tre medlemmer av en annen antifascistisk og nasjonalistisk organisasjon, FRAP, ble han den siste til å bli dødsdømt under Francos regime.

Håkon Bleken var i liten grad innblandet i 70-tallets radikale kunstnerbevegelse, men omtaler Spansk Sommer som et uvanlig politisk bilde i hans kunstnerskap. Hovedfokuset til Bleken er nok i større grad å skildre en mer evigvarende tilstand i det lidende mennesket enn å umiddelbart sette en finger på den politiske situasjonen i Spania. Han har fra tidlig alder av hatt avsmak for autoriteter og medfølelse for de svakerestile, trolig fordi han vokste opp i et hjem det hans far utøvet en urettferdig og terroriserende oppdragelse av barna. Lignende verdier finner vi i den Katolske kirke som har en tradisjon i å knytte bånd mellom Jesus og andre lidende mennesker, spesielt i diktaturer og autoritære regimer.

På grunn av dette felles verdisynet hadde ateisten Bleken ikke noe problem med å takke ja da St. Olav-kirken i Trondheim ga han oppdraget med å lage en korsvei bestående av 15 bilder i 1975. Bleken lagde korsveien i collager, med utklippede fotografier fra tidens diktaturregimer i Vietnam, Chile og Spania, med militære, gatekamper, demonstrasjonstog, motstandsarbeidere, bødler og deres ofre. Den korsfestede Jesus dukker opp i flere malerier, men han forflytter også lidelsen inn i undertrykte mennesker som Juan Paredes Menot, som har fått en nærmest religiøs fremtredning i bildet og blir et overordnet symbol på en lidende helteskikkelse.

Referanser

  1. Rees, Terese. ”Den nødvendige motstand -En analyse av Håkon Blekens Madonna tar av seg glorien og Nedtagelse”. Hovedoppgave UiO 2008.

Bibliografi

Eksterne lenker