Forskjell mellom versjoner av «Stående figur»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Wankel i Paris)
(Wankel i Norge)
Linje 38: Linje 38:
  
 
== Wankel i Norge ==
 
== Wankel i Norge ==
I norsk kunsthistorisk sammenheng kan man si Wankel var forut for sin tid, da hennes nonfigurative abstraherte verker ikke ble godt mottatt i samtiden. I 1927 sto Wankel i spissen for utstillingen ''Otte skandinaviske kubister,'' hos Kunstnerforbundet i Olso. Kunsten til både Wankel og andre kunstnere ble slaktet av samtlige journalister, og Wankel ble omtalt som talentløs. Ifølge March var Wankel en av flere post-kubister som "(...) kom til feil land til feil tid (...)". Wankel var en av få avantgarde-kunstnere i Norge, og en generell skepsis rådet i Skandinavia overfor de modernistiske strømningene i kunsten under mellomkrigstiden - også flere år etter. De påsto også at kubismen med Picasso i spissen, var forbi.<ref>Jansen, ««Talentløs» kunstner på Galleri F 15», 285</ref> Kunsten til Wankel var rett og slett i konflikt med den dominerende kunsten i Norge.
+
I norsk kunsthistorisk sammenheng kan man si Wankel var forut for sin tid, da hennes nonfigurative abstraherte verker ikke ble godt mottatt i samtiden. I 1927 sto Wankel i spissen for utstillingen ''Otte skandinaviske kubister,'' hos Kunstnerforbundet i Olso. Kunsten til både Wankel og andre kunstnere ble slaktet av samtlige journalister, og Wankel ble omtalt som talentløs. Ifølge Mørch var Wankel en av flere post-kubister som "(...) kom til feil land til feil tid (...)". Wankel var en av få avantgarde-kunstnere i Norge, og en generell skepsis rådet i Skandinavia overfor de modernistiske strømningene i kunsten under mellomkrigstiden - også flere år etter. De påsto også at kubismen med Picasso i spissen, var forbi.<ref>Jansen, ««Talentløs» kunstner på Galleri F 15», 285</ref> Kunsten til Wankel var rett og slett i konflikt med den dominerende kunsten i Norge.
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==

Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 12:58

Charlotte Wankel, Stående figur, 1926. Olje på lerret, 60,7 x 63,6 cm. Foto: Nasjonalmuseet.
Stående figur er et oljemaleri på lerret av Charlotte Wankel (1888-1969) fra 1926, med målene 60,7 x 63,3. Verket har vært en del av Nasjonalmuseets samling siden 1977.[1]

Wankel studerte i Paris, hvor hun møtte flere innflytelsesrike kunstnere. Det var også i Paris hun ble introdusert til kubismen og purismen. Wankel malte flere kubistisk- og puristisk-inspirerte bilder; der Stående figur er et av de.

Dessverre fikk hun ikke anerkjennelse for sitt arbeid før etter hennes død I 1969, men i dag blir hun ansett som en pioner innen skandinavisk kubisme.[2]

Motivbeskrivelse

Maleriet avbilder en figur bestående av en rekke ulike geometriske former, plassert i en nonfigurativ setting.[3] Tre fjerdedeler av figurens kropp er vendt mot maleriets bakgrunn, der skikkelsen står delvis i profil og vender den høyre siden av ansiktet mot oss. Ansiktet er blankt, utenom det fremtredende øyenbrynsbenet. Skikkelsen ser ut i det fjerne. Figuren holder hendene sine fremfor kroppen, og det virker tilsynelatende som om den gestikulerer ut i de nonfigurative omgivelsene av maleriet. Til høyre for figurens ben kan en tyde et ansikt vendt i motsatt retning av den stående figuren. Ansiktet kan oppfattes som å se skuende mot skikkelsen.

En rett, diagonal linje som trekkes ut fra maleriets øvre, venstre hjørne virker til å dele bildet inn i to seksjoner. Den øvre seksjonen preges i stor grad av rette linjer, mens den nedre seksjonen preges mer av avrundede linjer.[3] To tredjedeler av plassen til venstre for skikkelsen i helfigur opptas av søylelignende formelementer. Søylene består av to firkanter med en halvsirkel plassert øverst. Over søylene, i maleriets venstre del, er det malt fire trapeser. Den gjenstående høyre delen av bildet består i all hovedsak av skarpe, geometriske former; sett bort ifra den buede linjen øverst i maleriet.

Maleriet domineres av en metallisk og kjølig koloritt bestående av ulike valører av grå, men besitter i tillegg kontrasterende elementer av rødt og blått. Rødfargen kan en henholdsvis se på begge sider av den stående figuren, og blåfargen kan observeres i skikkelsens skjorte.

Formale virkemidler

I maleriets komposisjon gir de ulike organiske og rette formene stor variasjon til uttrykket, og formkontrasten dette skaper kan gjøre beskueren oppmerksom på en eventuell tematikk. Den asymmetriske fordelingen av former gir følelsen av bevegelse rundt den sentrerte figuren. Man kan nesten oppfatte en var fremstilling av det abstrahert rom, som figuren gestikulerer ut mot. Men til trodd for verkets asymmetri, virker fordelingen av de røde feltene på høyre og venstre side balanserende for helhetsuttrykket. Den vertikale aksen som går langs midten av bildet gir beskueren et punkt å sentrere seg rund, og selv om hver side har sitt eget individuelle innhold, har variasjonen av former likevekt i helhetsuttrykket. Formasjonene rundt den sentrerte figuren bidrar også til å skape en hvilende trekant i motivet, som går fra figurens hode og diagonalt ned på høyre og venstre side over de røde feltene. En slik trekant-komposisjon fremstår stødig og harmonisk, og balanserer den ellers dynamiske komposisjonen. Verket anvender i tillegg flere ledende linjer, som skaper retning og sentrerer beskuerens blikk mot figuren i midten. Kombinasjonen av stødige horisontale og vertikale linjer, og de mer dynamiske diagonale og buede gir et spennende, men balansert uttrykk.

Noen av disse linjene er mer skyggelagt enn andre, og annet enn å bidra til et mer definert motiv, gir det også inntrykk av dimensjon til det noe eller flertydige perspektivet man ser. Figurens plassering i delvis profil er malt flatt og fritt for formende nyanser, samtidig som den diagonale linjen fra øvre venstre hjørne virker å ha et forsvinningspunkt. Verket fremstår altså relativt flatt, samtidig som forsvinningspunktet gir en følelse av dybde og rom. Noe som også bidrar til denne romfølelsen, er overlappingen av de ulike formene. Disse er malt i noe graderende nyanser, som fremhever troen om at disse elementene ligger lagvis oppå hverandre.

Det kraftige fargeuttrykket man finner i verket skyldes møtet mellom kalde, metalliske toner og varme jord-toner. I dette kontrastrike fargepaletten dominerer likevel de kjølige tonene, selv om den vider variasjonen i valør lar der fremstå noe lettere. Helhetsuttrykket er noe nedtonet, og dette gjør derfor effekten av den blå vesten desto mer fremtredende som verkets midtpunkt og blikkfang. To grupper med røde felt er plassert på hver sin side av figuren i sentrum, noe som fungerer balanserende for helhetsuttrykket. De mer intense røde og blå feltene er spredt utover det ellers grå motivet, og disse bidrar til å lede beskueren blikk rundt i motivet. At disse fargene er inndelt i skarpe, unyanserte flater gir det et kraftig uttrykk, og gjør de eksisterende fargekontrastene innad i bildet desto mer fremtredende.

Ved hjelp av den strenge inndelingen av maleriet i ulike unyanserte fargefelt, får verket et rent og kontrollert uttrykk. Man merker seg at streken som skiller hver enkelt form har blitt nøye dratt, men til trodd for dette kan man flere steder se store variasjoner i overflatens tekstur. Wankel har variert bruken av tykk, lagdelt og uttynnet maling, som har gjort at lerretet skinner gjennom enkelte steder. Dette tyder på at kunstneren til tider har jobbet kjapt og med løse penselstrøk.

Innholdsanalyse

Man kan observere at en diagonal linje blir trukket ut fra verkets øvre venstre hjørne. Linjen følger verket diagonalt ned gjennom den stående figurens skulderblad og ender i det nedre venstre hjørnet — noe som virker til å dele verket i to.

Den øvre delen, bestående av rette linjer og arkitektoniske former, kan ha blitt inspirert av Le Corbusier — en sveitsisk avantgarde arkitekt — som Charlotte Wankel møtte under sitt opphold i Paris.[4] I tillegg til innflytelsen fra Le Corbusier, kan hun ha fått inspirasjon fra gatene i Paris; som ofte bestod av grå, rektangulære bygninger.

Den nedre delen er satt sammen av mer avrundede former, noe som kan minne om naturen. Motstridenheten i maleriet kan være et virkemiddel Wankel tar i bruk for å sammenligne naturen oppimot byen, ettersom hun selv levde i en tid der industrialiseringen av samfunnet forgikk i et høyt tempo.[3]

Det bør også bemerkes at den stående figuren ser mot den by-lignende delen av verket, og det virker nesten som om den gjemmer seg, mens hodet heller vender blikket mot den naturnære delen av maleriet. Den stående figuren virker skeptisk og observerende, mens den nedre figuren (hodet) virker i større grad mer selvsikker. En parallell kan trekkes mellom Wankels purisme og hvordan natur kan bli sett på som enkelt og lett, mens det motstridende bymiljøet som er i konstant endring og mer intrikat.

Wankel i Paris

Med sine mange opphold i Paris på 1910- og 20-tallet, ble hun sterkt påvirket av impulsene der. Wankel var svært aktiv i byens avantgarde-miljø, og ble sett på som radikal og nyskapende for sitt arbeid innenfor det abstrakte og nonfigurative.[5] Hun fikk sin posisjon i dette miljøet bekreftet da hun stilte ut verk på L'art d'Aujourd'hui. i 1925; den første store avantgarde-utstillingen etter første verdenskrig.[5] Wankel ble trolig sterkt påvirket av de andre kunstnerne hun omringet seg med, og de forskjellige skolene som dukket opp i Paris. Wankel omga seg med kunstnere som Georges Braque, Le Corbusier, Fernand Léger og Amédée Ozenfant.

En av skolene var L'Académie Matisse, der hun gikk i 1910.[6] Matisse var mest kjent for sitt arbeid innen ekspresjonismen, men spesielt er han kjent som den ledende skikkelsen i den fauvistiske bevegelsen. Man vet imidlertid lite om Wankels kunstneriske påvirkning under oppholdet hos Matisse. Wankels verk fra perioden 1915-1924 er nemlig ikke å finne. Hilde Mørch forklarer at Wankel reiste til Paris i 1919 og malte aktivt de følgende årene. Hva som skjedde med verkene er ikke offentlig kjent, og gjør det vanskelig å si noe om hennes stilutvikling under disse formative årene.

På den andre siden vet man at Wankel fulgte god med på hva som utviklet seg i miljøet rundt henne. I hennes eiendelen har man blant annet funnet diverse bøker og kunsttidsskriftuer, som omhandler Amédée og Le Corbusier sine tanker om den "døende" kubismen, og opprettelsen av purismen.[7] Der beskrev de sitt ønske om en ny estetikk og kunstretning, preget av tilbakevending til de mer grunnleggende former inspirert av moderne maskineri.[8] Wankel må ha sett seg enig i noen av disse tankene, for i 1915-1927/29 begynte hun sitt studie på L'Académie Moderne, der de tidligere nevnte Ozenfant og den kjente kubisten Léger underviste.[6] I hennes verk de følgende årene finner man purismens arkitektoniske preg som en tydelig inspirasjonskilde, blant annet i Stående Figur.[6]

Wankel i Norge

I norsk kunsthistorisk sammenheng kan man si Wankel var forut for sin tid, da hennes nonfigurative abstraherte verker ikke ble godt mottatt i samtiden. I 1927 sto Wankel i spissen for utstillingen Otte skandinaviske kubister, hos Kunstnerforbundet i Olso. Kunsten til både Wankel og andre kunstnere ble slaktet av samtlige journalister, og Wankel ble omtalt som talentløs. Ifølge Mørch var Wankel en av flere post-kubister som "(...) kom til feil land til feil tid (...)". Wankel var en av få avantgarde-kunstnere i Norge, og en generell skepsis rådet i Skandinavia overfor de modernistiske strømningene i kunsten under mellomkrigstiden - også flere år etter. De påsto også at kubismen med Picasso i spissen, var forbi.[9] Kunsten til Wankel var rett og slett i konflikt med den dominerende kunsten i Norge.

Litteratur

Jansen, Martin. ««Talentløs» kunstner på Galleri F 15.» Moss Dagblad. 1.8.1997

https://www.nb.no/items/99bcaf837cf709c9e82d6f7cee824dff?page=17&searchText=+Charlotte%20wankel

Mørch, Hilde Johanne. Tre norske avantgardekunstnere i 1920-årene. Magistergrad i kunsthistorie. Oslo: Universitetet i Oslo. 1993

Nasjonalmuseet. Charlotte Wankel, "stående figur". Oppsøkt 24.10.2021 https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.03125

Store norske leksikon online, "Le Corbusier". Oppsøkt 24.10.2021. https://snl.no/Le_Corbusier

Woll, Jan-Egil. "Charlotte Wankel "Bilder skapet av nidkjære kvinnehender"", Wiwar, nr.278 (2013): 18-25 https://www.nb.no/items/e89e625b92c3c00a1f09e87655e518a3?page=17&searchText=charlotte%20wankel

Referanser

  1. Woll, "Charlotte Wankel "Bilder skapet av nidkjære kvinnehender"", 18-25 [1]
  2. Nasjonalmuseet, Wankel Charlotte. "stående figur"[2]
  3. 3,0 3,1 3,2 Mørch, Tre norske avantgardekunstnere i 1920-årene, 154
  4. Store norske leksikon online, "Le Corbusier"[3]
  5. 5,0 5,1 Mørch, Charlotte Wankel, 61
  6. 6,0 6,1 6,2 Mørch, s.v. “Charlotte Wankel”. Norsk biografisk leksikon online
  7. Mørch, Charlotte Wankel, 67
  8. Mørch, Charlotte Wankel, 63
  9. Jansen, ««Talentløs» kunstner på Galleri F 15», 285