Stående figur

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Charlotte Wankel, Stående figur, 1926. Olje på lerret, 60,7 x 63,6 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Maleriet avbilder en figur bestående av en rekke ulike geometriske former, plassert i en nonfigurativ setting.[1] Tre fjerdedeler av figurens kropp er vendt mot maleriets bakgrunn, der skikkelsen står delvis i profil og vender den høyre siden av ansiktet mot oss. Ansiktet er blant, utenom det fremtredende øyenbrynsbenet. Skikkelsen ser ut i det fjerne. Figuren holder hendene sine fremfor kroppen, og det virker tilsynelatende som om den gestikulerer ut i de nonfigurative omgivelsene av maleriet. Til høyre for figurens ben kan en tyde et ansikt vendt i motsatt retning av den stående figuren. Ansiktet kan oppfattes som å se skuende mot skikkelsen.

En rett, diagonal linje som trekkes ut fra maleriets øvre, venstre hjørne virker til å dele bildet inn i to seksjoner. Den øvre seksjonen preges i stor grad av rette linjer, mens den nedre seksjonen preges mer av avrundede linjer.[1] To tredjedeler av plassen til venstre for skikkelsen i helfigur opptas av søylelignende formelementer. Søylene består av to firkanter med en halvsirkel plassert øverst. Over søylene, i maleriets venstre del, er det malt fire trapeser. Den gjenstående høyre delen av bildet består i all hovedsak av skarpe, geometriske former; sett bort ifra den buede linjen øverst i maleriet.

Maleriet domineres av en metallisk og kjølig koloritt bestående av ulike valører av grå, men besitter i tillegg kontrasterende elementer av rødt og blått. Rødfargen kan en henholdsvis se på begge sider av den stående figuren, og blåfargen kan observeres i skikkelsens skjorte.

Formspråk

Innholdsanalyse

A diagonal line can be observed going from the top left corner, across the figure's shoulder bone and finishing at the bottom right, almost separating the artwork in two.

The top part, is made of straight lines and architectural shapes, that could've been inspired by Le Corbusier, a Swiss avant-garde architect, that Charlotte Wankel met in Paris.[2] Aside from Le Corbusier's influence, she could have also been inspired by the street of Paris, which are usually made of rectangular gray buildings.

The bottom part is made of rounder shapes, reminding us of nature. The opposition in the painting could be a way for Charlotte Wankel to compare nature to the city, as she was living in a time where cities were becoming industrialized extremely fast. [3]

It can also be noticed that the standing figure is looking towards the city-like part of the artwork and seems to be hiding while the head at the bottom is looking towards the nature-like part. The man seems hesitant and observant while the bottom figure seems sure of themselves. A parallel can be drawn with Charlotte Wankel's purism and how nature can be seen aw simple and easy while cities are seen in constant change and more intricate.

Litteratur

Fullstendig oppføring.

Mørch, Hilde Johanne. Tre norske avantgardekunstnere i 1920-årene. Magistergrad i kunsthistorie. Oslo: Universitetet i Oslo. 1993

Store norske leksikon online, "Le Corbusier". Oppsøkt 24.10.2021. https://snl.no/Le_Corbusier

Referanser

  1. 1,0 1,1 Mørch, Hilde. Tre norske avantgardekunstnere i 1920-årene. Oslo: Universitetet i Oslo, 1993.
  2. Store norske leksikon online, "Le Corbusier"[1]
  3. Mørch, Tre norske avantgardekunstnere i 1920-årene, 154