St. Halvard

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 30. okt. 2011 kl. 21:09 av Bjorglik@uio.no (diskusjon | bidrag) (Motivbeskrivelse)

Hopp til: navigasjon, søk
Nic Schiøll: St. Halvard, 1938-1945. Bronse. Oslo Rådhus. Foto: Brigitte Stolpmann

Under oppførelsen av Oslo Rådhus ble det i 1936 utlyst en omfattende konkurranse for utsmykningen av bygget.[1] Den norske billedhuggeren Nic.Schiøll vant konkurransen med Oslos skytshelgen St. Hallvard, og utformet i perioden 1938-1950 en 9 m høy veggskulptur i bronse. Skulpturen på fasaden mot sjøen ble ferdigstilt til innvielsen av Rådhuset i 1950, på St. Halvards dag 15.mai.

Motivbeskrivelse

Nic. Schiølls veggskulptur er plassert på Oslo Rådhus' sørfasade. Skulpturen har en markant posisjon på øvre høyre del av fasaden. Schiøll beskriver selv at han var opptatt av at figuren måtte være stor for å forholde seg til det store rommet mellom Akershus, Vestbanen, Rådhuset og sjøen.[2]

Skulpturen beskriver legenden om hendelsen som gjorde Hallvard Vebjørnsen til helgen.

Sentralt i Schiølls komposisjon, er St. Hallvard fremstilt som en ung mann, med armene løftet i en velsignelse. Den høyre hånden har åpen håndflate, mens han i den venstre holder tre piler med spissene ned. En enkel sirkelskive, kantet av to ringer, danner glorien bak hans hode. Under konsollen St. Hallvard-figuren står på, ses en kvernstein og en kvinnefigur som ser ut til å flyte opp. Selve St. Hallvard-figuren er flankert av to relieffer, som forestiller to stiliserte skip med St. Hallvard og en kvinne i båten til venstre for figuren, og to forfølgende menn siktende med pil og bue i båten til høyre. Relieffene og kvinnen under konsollen er i samme målestokk sett i forhold til selve hovedfiguren St. Hallvard, som er adskillig større. Ulikheten i størrelse på de ulike elementene er med på å fremheve helgenen. Relieffene og kvinnen under konsollen fungerer som narrative elementer, i den forstand at de tematiserer en viktig del av sagnet om St. Hallvard.

Ikonografisk innhold

Hallvard ble født i Lier ved Drammen omkring 1020. Myten om St. Hallvard kommer fra islandske kilder som forteller om bondesønnen Hallvard Vebjørnsson fra Lier. En gravid kvinne hadde blitt beskyldt for tyveri, men Hallvard trodde på hennes uskyld og prøvde å redde henne. Forfølgerne drepte begge to og Hallvards lik ble senket ned i Drammenselven med en møllestein rundt halsen. Men liket sank ikke, og sammen med andre uforklarlige hendelser tydet dette på at Hallvard måtte være en helgen.4

Formale virkemidler
St.Hallvard 012.JPG

Figurene er kledd i middelalderdrakter, og har et monumentalt formuttrykk med enkel linjeføring. Komposisjonen er bygget opp med en kraftig vertikal senterlinje i form av den store St. Hallvard-figuren. Det er trukket en horisontal linje under føttene hans, der de to robåtene er plassert ut til hver sin side. Til sammen utgjør de to aksene en avbalansert korsform. Båtene kan sees som skålene i en vekt. Dimensjonering av figurer i forhold til et verdihierarki, og vekten som symbol, er virkemidler vi kjenner fra middelalderens religiøse fremstillinger.

Som mange av datidens kunstnere gikk Nic Schiøll i lære hos Antoine Bourdelle i Paris. Schiølls produksjon er påvirket av etterkrigstidens nyklassisisme, som tok opp igjen klassisismens formidealer.[3] Man ville forenkle, og nedtone det følelsesladde. Allikevel kan man si at Schiøll i St. Hallvard-skulpturen ivaretar litterære og symbolske kvaliteter. Han fremhever det heroiske i sin fremstilling av St. Hallvard. Skulpturen bærer i seg i seg ånden fra etterkrigstidens gjenoppbygningsoptimisme.



Referanser

  1. Just, Rådhuset i Oslo, første del, "Historikk", 209-210.
  2. Just, Rådhuset i Oslo, annen del, "Beskrivelse", 188-189.
  3. Ibid.


Bibliografi

Ekroll, Øystein. Nidarosdomen: Vestfrontens skulpturer. Trondheim: Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, 2006.

Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. Det store løftet: Rådhuset i Oslo.
Oslo: H. Aschehoug & Co, (W. Nygaard), 2000.

Just, Carl. Rådhuset i Oslo. Første del. "Historikk". Oslo: H.Aschehoug & Co, (W. Nygaard), 1950.

Just, Carl. Rådhuset i Oslo. Andre del. "Beskrivelse". Oslo: H. Aschehoug & Co, (W. Nygaard), 1952.

Undset, Sigrid. Sankt Halvards liv, død og jærtegn. 2.utg. Verbum forlag, 2004.

Østby, Leif et al. (red.). Norsk kunstnerleksikon. Bind 3. Oslo: Universitetsforlaget AS, 1986.


Eksterne lenker