Forskjell mellom versjoner av «Steinbryter»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(3 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<br>[[Image:Steinbryter.jpg|thumb|right|178px|Per Palle Storm, Steinbryter, 1960. Skulptur 240x100x100 cm. Står utenfor Oslo rådhus. Foto: Beatrice Johannessen]]  
+
[[Image:Steinbryter.jpg|thumb|right|280px|Per Palle Storm, ''Steinbryter'', 1960. Høyde: 240 cm. Foto: Beatrice Johannessen]]  
  
 
== Faktaopplysninger  ==
 
== Faktaopplysninger  ==
  
Verket ''Steinbryter'' er en av seks skulpturer som kalles ''Bygningsarbeiderne'' og som ble utført av den norske billedhoggeren [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Per_Palle_Storm Per Palle Storm] i perioden 1950 – 1960. Steinbryteren var den siste skulpturen som ble laget i serien. I likhet med øvrige skulpturer er den støpt i bronse og står på en sokkel av stein. Verket er 240 cm høy, 100 cm bred og 100 cm dyp. Steinbryteren og Bygningsarbeiderne er del av en større skulpturpark som står på sørsiden av Oslo Rådhus og eies av Oslo kommune. Verket er frittstående og plassert i flukt med toppen av steintrappen som leder opp til inngangspartiet på sjøsiden av Rådhuset.  
+
Verket ''Steinbryter'' er en av seks skulpturer som kalles ''Bygningsarbeiderne'' som ble utført av den norske billedhoggeren [[Per Palle Storm]] i perioden 1950 – 1960. ''Steinbryter'' var den siste skulpturen som ble laget i serien. I likhet med øvrige skulpturer er den støpt i bronse og står på en sokkel av stein. Verket er 240 cm høy, 100 cm bred og 100 cm dyp. ''Steinbryter'' og de andre bygningsarbeiderne står på sørsiden av Oslo Rådhus. Verket er frittstående og plassert i flukt med toppen av steintrappen som leder opp til inngangspartiet på sjøsiden av Rådhuset. Det var planlagt at fire av de seks bygningsarbeider-skulpturene skulle stå i rådhussalen foran sydveggens malerier av Henrik Sørensen, de to andre foran Alf Rolfsens freske. På grunn av motstand fra Henrik Sørensen ble skulpturene plassert utendørs.<ref>Storm Bjerke, Øivind. Per Palle Storm. Oslo: Labyrinth Press, 2011.</ref>
 +
 
 +
En ''Steinbryter'' i mindre målestokk ble utstilt på Høstutstillingen i Oslo to år før den endelige skulpturen sto ferdig i 1960.
 +
 
 +
''Steinbryter'' og de øvrige skulpturene er leses som en hyllest til norske arbeidere generelt, og spesielt til de arbeidere som bygget Rådhuset i perioden fra 1931 – 1950.
 +
 
  
<br>
 
  
 
== Motivbeskrivelse  ==
 
== Motivbeskrivelse  ==
  
Skulpturen forestiller en steinbryter i forstørret helfigur og oppreist stående. Stilen er naturalistisk. Det er en middelaldrende mann som er delvis påkledd. Han har en løsthengende bukse som rekker ned midtveis mellom knær og ankel, uten belte. Buksen sitter stramt om midjen. Han har støvler på beina som er solid plantet i bakken mellom steiner. Rundt halsen har han knyttet et lite tørkle. Overkroppen er naken. Over venstre skulder henger jakken. Den skjuler venstre arm. I høyre hånd holder han bryteredskapet – et mer enn to meter langt, solid spett som hviler på bakken på innsiden av høyre fot. Skikkelsen står i kontrapoststilling<ref>Mørstad Erik. Skulpturleksikon. Oslo: Unipub forlag. 2007.</ref> med tyngden på venstre fot og balansestøtte på høyre fot. Kroppen er kraftig men ikke atletisk bygget. Dette sees tydelig ikke bare når en ser skulpturen forfra men også fra sidene og bakfra. Kroppen virker fet og den utstående magen gjør at skikkelsen virker tung og ruvende. Mannen er korthåret slik at hodeskallens form er tydelig. Halsen er kort og kraftig. Ansiktet er kraftig og ovalt uten skjegg eller bart og har ikke øyebryn. Pannen er tenksomt rynket. Mannen ser rett frem litt tilhøyre med fast og selvsikkert blikk.  
+
Skulpturen forestiller en steinbryter i forstørret helfigur. Stilen er naturalistisk. Det er en middelaldrende mann som er delvis påkledd, og han har en løsthengende bukse. Buksen sitter stramt om midjen. Han har støvler på beina som er solid plantet i bakken mellom noen steiner. Rundt halsen har han knyttet et lite tørkle. Overkroppen er naken. Over venstre skulder henger jakken som skjuler venstre arm. I høyre hånd holder han et mer enn to meter langt, solid spett som hviler på bakken på innsiden av høyre fot. Skikkelsen står i kontrapoststilling<ref>Mørstad Erik. Skulpturleksikon. Oslo: Unipub forlag. 2007.</ref> med tyngden på venstre fot og balansestøtte på høyre fot. Kroppen er kraftig bygget, og virker tung og ruvende. Mannen er korthåret slik at hodeskallens form er tydelig, halsen er kort og kraftig. Ansiktet er kraftig og ovalt. Pannen er tenksomt rynket, og mannen ser fremover litt til høyre, med fast og selvsikkert blikk.  
  
<br>
 
  
 
== Formal oppbygning  ==
 
== Formal oppbygning  ==
  
Steinbryteren er støpt i bronse. I utgangspunktet gir det en glatt overflate. Kunstneren har over hele skulpturen – både på kropp og klær benyttet en småripete sisselering. Dette gir skulpturen en lett ru overflate som bevirker et virkelighetsnært inntrykk. Det samme gjelder foldene i jakken, buksen og støvlene.<br>Horisontale formbeskrivende linjer er (a) en linje mellom de to buksebrettene, (b) en tykk linje som markerer bukselinningen som sammenfaller med midjen. Det går også en ikke så tydelig horisontal linje mellom høyre albu og de to brystene. Likeledes danner nedre del av tørkleet en vannrett linje. De vannrette linjene bidrar til at skulpturen virker rolig og harmonisk. Det går en vertikal linje fra skrittet, gjennom navlen, mellom brystene og gjennom munn og nese. I tillegg vertikal linje til høyre gjennom venstre ben som ender i venstre øre. Det går en diagonallinje fra høyre støvel, langs høyre kne og lår frem til venstre øre. Disse linjene balanseres av to skrålinjer mot venstre. Den ene følger spettet, den andre følger den tykke skyggelinjen gjennom jakken. Linjeføringen skaper en harmonisk skulptur i balanse og som selv om den ikke virker dynamisk gir liv til skulpturen.  
+
''Steinbryter'', i likhet med de andre arbeiderne i rekken, er støpt i bronse. Overflaten er ujevn og ru. Horisontale formbeskrivende linjer er en linje mellom de to buksebrettene, en tykk linje som markerer bukselinningen som sammenfaller med midjen.
  
Den mørke fargen på bronsen kontraster mot den lysere bygningsmessige bakgrunnen når man ser verket fra sjøsiden.<br>Skulpturen har en utpreget frontal virkning selv om en kan gå rundt den. Det skyldes at betrakteren må gå opp og ned trappen når han skal betrakte skulpturen i sin helhet. Skulpturen er plassert i naturlig belysning fra sør og sørvest, dvs en betrakter vil større del av dagen se skulpturens frontside i optimal belysning.<br>Skulpturens plassering i forhold til den mest fremtredende naturlige belysning understreker det romlige aspektet ved at lyse og mørke felter på skulpturen sammenfaller med den mest dominerende belysning med solen i sør og sørvest.<br>Skulpturen er laget på oppdrag av Oslo kommune som en del av den totale kunstneriske utsmykningen av Rådhuset. Det var planlagt at fire av de seks bygningsarbeider skulpturene skulle stå i rådhussalen foran sydveggens malerier av Henrik Sørensen, de to andre foran Alf Rolfsens freske. På grunn av motstand fra Henrik Sørensen<ref>Storm Bjerke, Øivind. Per Palle Storm. Oslo: Labyrinth Press, 2011.</ref> ble statuene plassert utvendig, på sørsiden av Rådhuset. Denne plasseringen har den ulempe med at statuene nå bryter med rådhusbygningens arkitektur da den dominerer trappen som går langs sydveggen og som er en del av arkitekturen.<br>Ikonografi - verkets meningsinnhold
+
Den mørke fargen på bronsen trer frem mot den noe lysere bygningsmassen i bakgrunnen. Skulpturen har en utpreget frontal virkning. Skulpturen er plassert i naturlig belysning fra sør og sørvest, det innebærer at en betrakter vil, større del av dagen, se skulpturens frontside i optimal belysning.
  
Steinbryteren og øvrige skulpturer i Bygningsarbeiderne er primært laget som en hyllest til arbeiderbevegelsen og norske arbeidere generelt og spesielt til de arbeidere som bygget Rådhuset i perioden fra 1931 1950; Steinbrytere, murere, elektrikere, håndlangere, tømmermenn og steinhuggere. Verkene inngår i helheten av den kunstneriske utsmykning av Oslo Rådhus som en manifestasjon av nasjonsbygningen og bygging av Oslo by.  
+
Kunstnerisk var han en innbitt naturalist som han selv sa.<ref>Brun Hans-Jacob, Bøe et. al. Norges Kunsthistorie, bind 7 - inn i en ny tid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.1983.</ref> Han fikk sin første og private opplæring i to år, 1927 til 1929, av de spanske billedhoggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler i Buenos Aires, hvor han vokste opp.<ref>Store norske leksikon. Per Palle Storm en utdypning. Norsk biografisk leksikon .fckLR Tilgjengelig på http://snl.no/.nbl_biografi/Per_Palle_Storm/utdypning#menuitem1fckLR[oppsøkt 2.02.2012]</ref>. Disse billedhuggerne var tradisjonalister, og tok utgangspunkt i den gresk-romerske naturalistiske billedhogger-tradisjon. Senere ble han inspirert av billedhoggeren Auguste Rodin (1840 – 1917).  
 +
  
<br>
+
== Om Per Palle Storm  ==
  
== Ikonologi – Kontekstanalyse ==
+
Per Palle Storm var sosialist av overbevisning og tilhenger av Arbeiderpartiet. På en måte ble han nesten en billedhogger for den norske arbeiderbevegelse. Han har bl.a laget skulpturer av Martin Tranmæl, en av de mest betydningsfulle lederne i bevegelsen på den tiden. Han har også utformet monumentet ''Arbeiderbevegelsens pionerer'' på Yongstorvet i Oslo, og en skulptur av statsminister Nygaardsvold som var statsminister fra Arbeiderpartiet i Trondheim. Fra 1930 årene og fremover til begynnelsen av 1960 tallet var norsk samfunnsutvikling politisk sett preget av sosialdemokratisk tankegang.  
  
Per Palle Storm var sosialist av overbevisning og bekjente seg åpent som tilhenger av Arbeiderpartiet. På en måte ble han nesten en billedhogger for den norske arbeiderbevegelse. Han har bl.a laget skulpturer av Martin Tranmæl, en av de mest betydningsfulle lederne i bevegelsen på den tiden. Han har også utformet monumentet ''Arbeiderbevegelsens pionerer'' på Yongstorvet i Oslo og en skulptur av statsminister Nygaardsvold som var statsminister fra Arbeiderpartiet i Trondheim. Fra 1930 årene og fremover til begynnelsen av 1960 tallet var norsk samfunnsutvikling politisk sett preget av sosialdemokratisk tankegang - untak den tyske okkupasjon 1940 – 1945.  
+
Både i Tyskland under nazistene og i Sovjet under kommunismen ble kunsten stilt i den politiske propagandas tjeneste. Her ble arbeideren hyllet som politisk symbol i maleri og i gigantiske naturalistiske skulpturer ofte overdimensjonert både stilistisk og fysisk. Per Palle Storm hadde også ofte arbeideren som utgangspunkt for sin kunst men ble aldri en politisk propagandist.  
  
Både i Tyskland under nazistene og i Sovjet under kommunismen ble kunsten stilt den politiske propagandas tjeneste. Her ble arbeideren hyllet som politisk symbol i maleri og i gigantiske naturalistiske skulpturer ofte overdimensjonert både stilistisk og fysisk. Per Palle Storm hadde også ofte arbeideren som utgangspunkt for sin kunst men ble aldri en politisk propagandist.
 
  
Kunstnerisk var han en innbitt naturalist som han selv sa<ref>Brun Hans-Jacob, Bøe et. al. Norges Kunsthistorie, bind 7 - inn i en ny tid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.1983.</ref>. Han fikk sin første og private opplæring av de spanske billedhoggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler i Buenos Aires hvor han vokste opp fra han var 13 år<ref>Store norske leksikon. Per Palle Storm – en utdypning. Norsk biografisk leksikon .fckLR Tilgjengelig på http://snl.no/.nbl_biografi/Per_Palle_Storm/utdypning#menuitem1fckLR[oppsøkt 2.02.2012]</ref>. Disse billedhoggerne var tradisjonalister og som tok utgangspunkt i den gresk-romerske naturalistiske billedhogger-tradisjon. Dette ble også Storms kunstneriske mantra. Hans ideal var billedhoggeren Auguste Rodin (1840 – 1917). Steinbryteren er som nevnt i bronse som var Storms foretrukne materiale. Utviklingen av dette verket begynte med skisser, deretter en skulptur i bronse av en nakenmodell av Steinbryteren i mindre målestokk utstilt på Høstutstillingen i Oslo to år før den endelige ”påkledte” modellen sto ferdig i 1960.
 
 
Kunstutsmykningen av Oslo Rådhus hvor Steinhoggeren inngår må sees i sammenheng med den alminnelige oppfatning i tiden av kunsten som et ledd i nasjonsbygging og fremming av politiske idealer som var rådende i tiden.<br>
 
  
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==
Linje 39: Linje 39:
 
== Bibliografi  ==
 
== Bibliografi  ==
  
Barnet, Sylvan. A Short Guide to Writing about Art, 8. ed., New York: Pearson Longman, 2005.
 
 
<br>
 
  
&nbsp; &nbsp;
 
  
 
[[Category:Oslo_rådhus]] [[Category:Skulptur]] [[Category:Per_Palle_Storms_verk]]
 
[[Category:Oslo_rådhus]] [[Category:Skulptur]] [[Category:Per_Palle_Storms_verk]]

Nåværende revisjon fra 4. aug. 2014 kl. 22:27

Per Palle Storm, Steinbryter, 1960. Høyde: 240 cm. Foto: Beatrice Johannessen

Faktaopplysninger

Verket Steinbryter er en av seks skulpturer som kalles Bygningsarbeiderne som ble utført av den norske billedhoggeren Per Palle Storm i perioden 1950 – 1960. Steinbryter var den siste skulpturen som ble laget i serien. I likhet med øvrige skulpturer er den støpt i bronse og står på en sokkel av stein. Verket er 240 cm høy, 100 cm bred og 100 cm dyp. Steinbryter og de andre bygningsarbeiderne står på sørsiden av Oslo Rådhus. Verket er frittstående og plassert i flukt med toppen av steintrappen som leder opp til inngangspartiet på sjøsiden av Rådhuset. Det var planlagt at fire av de seks bygningsarbeider-skulpturene skulle stå i rådhussalen foran sydveggens malerier av Henrik Sørensen, de to andre foran Alf Rolfsens freske. På grunn av motstand fra Henrik Sørensen ble skulpturene plassert utendørs.[1]

En Steinbryter i mindre målestokk ble utstilt på Høstutstillingen i Oslo to år før den endelige skulpturen sto ferdig i 1960.

Steinbryter og de øvrige skulpturene er leses som en hyllest til norske arbeidere generelt, og spesielt til de arbeidere som bygget Rådhuset i perioden fra 1931 – 1950.


Motivbeskrivelse

Skulpturen forestiller en steinbryter i forstørret helfigur. Stilen er naturalistisk. Det er en middelaldrende mann som er delvis påkledd, og han har en løsthengende bukse. Buksen sitter stramt om midjen. Han har støvler på beina som er solid plantet i bakken mellom noen steiner. Rundt halsen har han knyttet et lite tørkle. Overkroppen er naken. Over venstre skulder henger jakken som skjuler venstre arm. I høyre hånd holder han et mer enn to meter langt, solid spett som hviler på bakken på innsiden av høyre fot. Skikkelsen står i kontrapoststilling[2] med tyngden på venstre fot og balansestøtte på høyre fot. Kroppen er kraftig bygget, og virker tung og ruvende. Mannen er korthåret slik at hodeskallens form er tydelig, halsen er kort og kraftig. Ansiktet er kraftig og ovalt. Pannen er tenksomt rynket, og mannen ser fremover litt til høyre, med fast og selvsikkert blikk.


Formal oppbygning

Steinbryter, i likhet med de andre arbeiderne i rekken, er støpt i bronse. Overflaten er ujevn og ru. Horisontale formbeskrivende linjer er en linje mellom de to buksebrettene, en tykk linje som markerer bukselinningen som sammenfaller med midjen.

Den mørke fargen på bronsen trer frem mot den noe lysere bygningsmassen i bakgrunnen. Skulpturen har en utpreget frontal virkning. Skulpturen er plassert i naturlig belysning fra sør og sørvest, det innebærer at en betrakter vil, større del av dagen, se skulpturens frontside i optimal belysning.

Kunstnerisk var han en innbitt naturalist som han selv sa.[3] Han fikk sin første og private opplæring i to år, 1927 til 1929, av de spanske billedhoggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler i Buenos Aires, hvor han vokste opp.[4]. Disse billedhuggerne var tradisjonalister, og tok utgangspunkt i den gresk-romerske naturalistiske billedhogger-tradisjon. Senere ble han inspirert av billedhoggeren Auguste Rodin (1840 – 1917).


Om Per Palle Storm

Per Palle Storm var sosialist av overbevisning og tilhenger av Arbeiderpartiet. På en måte ble han nesten en billedhogger for den norske arbeiderbevegelse. Han har bl.a laget skulpturer av Martin Tranmæl, en av de mest betydningsfulle lederne i bevegelsen på den tiden. Han har også utformet monumentet Arbeiderbevegelsens pionerer på Yongstorvet i Oslo, og en skulptur av statsminister Nygaardsvold som var statsminister fra Arbeiderpartiet i Trondheim. Fra 1930 årene og fremover til begynnelsen av 1960 tallet var norsk samfunnsutvikling politisk sett preget av sosialdemokratisk tankegang.

Både i Tyskland under nazistene og i Sovjet under kommunismen ble kunsten stilt i den politiske propagandas tjeneste. Her ble arbeideren hyllet som politisk symbol i maleri og i gigantiske naturalistiske skulpturer ofte overdimensjonert både stilistisk og fysisk. Per Palle Storm hadde også ofte arbeideren som utgangspunkt for sin kunst men ble aldri en politisk propagandist.


Referanser

  1. Storm Bjerke, Øivind. Per Palle Storm. Oslo: Labyrinth Press, 2011.
  2. Mørstad Erik. Skulpturleksikon. Oslo: Unipub forlag. 2007.
  3. Brun Hans-Jacob, Bøe et. al. Norges Kunsthistorie, bind 7 - inn i en ny tid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.1983.
  4. Store norske leksikon. Per Palle Storm – en utdypning. Norsk biografisk leksikon .fckLR Tilgjengelig på http://snl.no/.nbl_biografi/Per_Palle_Storm/utdypning#menuitem1fckLR[oppsøkt 2.02.2012]

Bibliografi