Forskjell mellom versjoner av «Steinhugger»
(→Kontekst) |
|||
| (13 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Motivbeskrivelse == | == Motivbeskrivelse == | ||
| − | ''Steinhugger'' er en av seks | + | ''Steinhugger'' er en av seks bronseskulpturer plassert på rekke, foran havnefasaden til Oslo rådhus. Per Palle Storm (1910- 1994), norsk billedhugger, tegner, grafiker og illustratør, fikk i oppdrag å lage skulpturene av Oslo kommune, som en del av utsmykningen av Oslo rådhus. Skisseringen av Steinhugger ble påbegynt i 1948, og ble ferdigstillt i 1951. Skulpturen er 240 cm høy, og er plassert på en kubisk kalksteinsokkel på 90 x 90 cm.<br>Verket er realistisk og forestiller en oppreist, voksen, muskuløs mann i arbeidsklær, med skyggelue og forkle. Han lener seg mot en rektangulær steinstøtte, og hviler den høyre foten på en steinblokk på bakken. I hendene holder han hammer og meisel, men verktøyet er senket og han ser ut til å ta en pause i arbeidet, mens han skuer utover. Steinhuggeren og de fem andre skulpturene i gruppen er symmetrisk plassert på trappene, tre på hver side av hovedinngangen og alle med ryggen vendt mot Oslo rådhus. Også de andre verkene i gruppen avbilder forskjellige yrkesgrupper innen håndverk og bygningsarbeid. Plasseringen i trappen gjør at man kan se verket fra alle vinkler, men det er mest naturlig at man betrakter det stående nedenfor trappene på rådhusplassen med Oslofjorden i ryggen. |
| − | |||
| − | |||
== Formale virkemidler == | == Formale virkemidler == | ||
| − | + | Skulpturen ''Steinhugger'' har en vertikal hovedlinje som går fra tåspissen på venstre fot og opp gjennom mannens ansikt, sett forfra. Skulpturen er asymmetrisk, men fremstår i en balansert posituren. Hovedtyngden ligger på venstre fot, som er plassert på en stein, venstre arm lener seg mot steinblokken, mens høyre fot er godt plassert i bakken og utgjør dermed en stabiliserende motvekt. <br>Overflaten på skulpturen er grov og ru, med innrissede striper i alle retninger, som får frem energibaner og stofflighet. Disse detaljene gjør at betrakterens blikk flytter seg rundt og følger linjer i overflaten av statuen. Den ujevne overflaten gir skulpturen et levende utseende, samt forsterker lys- og skyggevirkningene. <br>Verkets overflate er preget av å ha stått utendørs og bronsen har fått en svart og delvis grønn patina. Teksturen er grov, men verket viser likevel små detaljer som knapper i skjorten, linjer i ansiktet og blodårer på hendene. Tidens tann avspeiler hvordan hardt arbeid sliter og setter spor på oss alle. | |
| − | + | ''Steinhuggerens'' upolerte og røffe overflate er en typisk Storm-signatur som gir figuren et mer organisk utseende. De seks skulpturenes elegante og hverdagslige enkelhet, gjennom yrke og positur, gjør at vi kan gjenkjenne disse karene i enhver arbeider vi møter. Steinhuggeren er et symbol på det hverdagslige livet, som søker å vekke en følelse av respekt for vanlige menneskers arbeide og vår egen ordinære eksistens.<br> | |
<br> | <br> | ||
| Linje 17: | Linje 15: | ||
== Kontekst == | == Kontekst == | ||
| − | Oslo rådhus var et viktig symbol for hovedstaden og for landet | + | Storm var en klassisk utdannet skulptør, sterkt knyttet til naturalismen. Han hentet impulser fra den gresk-romerske skulpturarv, og var en forkjemper for tradisjonsbærende kunst, kontra abstrakte modernistiske skulpturer. Per Palle Storm var den eneste professoren på Kunstakademiet i perioden 1946 - 1980<ref>Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie. 3 utg. Oslo: Det norske samlaget. 2009. side 334</ref>, og var en av sin tids mest sentrale personligheter i norsk kulturliv. Han ble mot slutten av 1940-tallet sett på som en «offisiell» billedhugger for arbeiderbevegelsen. Han distanserte seg fra den sosialistisk-realistiske stilen, ved å unngå å bruke den form for overdrevne og stiliserte positurer, som var typisk for Sovjetstatens offisielle kunstideologi, hvor kunsten fungerte som propaganda. Likhetene ligger derfor kun i motivvalget- den idealiserte arbeideren, og i at formspråket likesom hos Storm springer ut ifra den naturalistiske tradisjonen. Steinhuggeren hører hjemme i sosialrealismen og referer til den norske sosialdemokratiske modellen, hvor arbeideren er respektert og det er solidaritet mellom klassene.<br>Oslo rådhus var og er et viktig symbol for hovedstaden og landet. Bygget er et politisk og nasjonalt ikon, på samme måte som arbeiderskulpturene er et symbol for arbeiderklassen som skulle bygge landet etter krigen. Per Palle Storms seks arbeiderskulpturer ble dermed en hyllest til arbeiderne. Monumentalutsmykningen ble laget i hovedsak mellom 1945 og 1960 og bærer preg av de politiske strømningene i etterkrigstiden; Arbeiderpartiets storhetstid. Utsmykningen av både interiøret og eksteriøret viser at det er arbeiderne som er tematisert. Denne tematiseringen reflekterer byggets funksjon og blir et uttrykk for at rådhuset var et bygg for folket. Verkets plassering har også en betydning for hvordan vi tolker budskapet. Den tilgjengelige og synlige plasseringen understreker hyllesten av motivet og forteller om rådhusets rolle som folkets hus. Tilgjengeligheten til verkene ble ytterligere forsterket på 1990-tallet da plassen på sjøsiden av rådhuset gikk fra å være en sterkt trafikkert vei til en stor og åpen plass. <ref>Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie. 3 utg. Oslo: Det norske samlaget. 2009. side 304</ref> Steinhuggeren og de andre yrkesgruppene som er skildret kan fortsatt leses som et bilde på og en hyllest avarbeideren. Den var i tråd med sin tid, og selvom ikke alle yrkesgruppene er like aktuelle i dag, er verket fortsatt lesbart i tråd med sin opprinnelige mening.<br> |
== Referanser == | == Referanser == | ||
| − | <references /> | + | <references /> |
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
| Linje 27: | Linje 25: | ||
Aamold, Svein. ”Per Palle Storm – utdypning”, ''Store Norske Leksikon'', 2009. http://www.snl.no/.nbl_biografi/Per_Palle_Storm/utdypning (nedlastet 16/09/09) | Aamold, Svein. ”Per Palle Storm – utdypning”, ''Store Norske Leksikon'', 2009. http://www.snl.no/.nbl_biografi/Per_Palle_Storm/utdypning (nedlastet 16/09/09) | ||
| − | Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilder og skulpturer frå vikingtida til i dag''. | + | Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilder og skulpturer frå vikingtida til i dag''. 3. utgave. Oslo: Det norske samlaget, 2009. |
Grønvold, Ulf, Anker, Nils og Sørensen Gunnar. ''Rådhuset i Oslo: Nasjonens storstue.'' Oslo: Aschehoug, 2000. | Grønvold, Ulf, Anker, Nils og Sørensen Gunnar. ''Rådhuset i Oslo: Nasjonens storstue.'' Oslo: Aschehoug, 2000. | ||
| Linje 35: | Linje 33: | ||
Nordberg-Schulz, Christian, Hans-Jakob Brun, Sidsel Hellesen, Harald Flor, Anniken Thue, Alf Bøe. ''Norges kunsthistorie:'' bind 7: "Inn i en ny tid". Oslo:Gyldendal Norske Forlag, 1983. | Nordberg-Schulz, Christian, Hans-Jakob Brun, Sidsel Hellesen, Harald Flor, Anniken Thue, Alf Bøe. ''Norges kunsthistorie:'' bind 7: "Inn i en ny tid". Oslo:Gyldendal Norske Forlag, 1983. | ||
| − | Schøning, Trond L. ''Det Norske Hus: Oslo Rådhus – en historisk sammenligning.'' Bergen: UiB, 2001. | + | Schøning, Trond L. ''Det Norske Hus: Oslo Rådhus – en historisk sammenligning.'' Bergen: UiB, 2001. |
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
Nåværende revisjon fra 30. okt. 2012 kl. 21:08
Innhold
Motivbeskrivelse
Steinhugger er en av seks bronseskulpturer plassert på rekke, foran havnefasaden til Oslo rådhus. Per Palle Storm (1910- 1994), norsk billedhugger, tegner, grafiker og illustratør, fikk i oppdrag å lage skulpturene av Oslo kommune, som en del av utsmykningen av Oslo rådhus. Skisseringen av Steinhugger ble påbegynt i 1948, og ble ferdigstillt i 1951. Skulpturen er 240 cm høy, og er plassert på en kubisk kalksteinsokkel på 90 x 90 cm.
Verket er realistisk og forestiller en oppreist, voksen, muskuløs mann i arbeidsklær, med skyggelue og forkle. Han lener seg mot en rektangulær steinstøtte, og hviler den høyre foten på en steinblokk på bakken. I hendene holder han hammer og meisel, men verktøyet er senket og han ser ut til å ta en pause i arbeidet, mens han skuer utover. Steinhuggeren og de fem andre skulpturene i gruppen er symmetrisk plassert på trappene, tre på hver side av hovedinngangen og alle med ryggen vendt mot Oslo rådhus. Også de andre verkene i gruppen avbilder forskjellige yrkesgrupper innen håndverk og bygningsarbeid. Plasseringen i trappen gjør at man kan se verket fra alle vinkler, men det er mest naturlig at man betrakter det stående nedenfor trappene på rådhusplassen med Oslofjorden i ryggen.
Formale virkemidler
Skulpturen Steinhugger har en vertikal hovedlinje som går fra tåspissen på venstre fot og opp gjennom mannens ansikt, sett forfra. Skulpturen er asymmetrisk, men fremstår i en balansert posituren. Hovedtyngden ligger på venstre fot, som er plassert på en stein, venstre arm lener seg mot steinblokken, mens høyre fot er godt plassert i bakken og utgjør dermed en stabiliserende motvekt.
Overflaten på skulpturen er grov og ru, med innrissede striper i alle retninger, som får frem energibaner og stofflighet. Disse detaljene gjør at betrakterens blikk flytter seg rundt og følger linjer i overflaten av statuen. Den ujevne overflaten gir skulpturen et levende utseende, samt forsterker lys- og skyggevirkningene.
Verkets overflate er preget av å ha stått utendørs og bronsen har fått en svart og delvis grønn patina. Teksturen er grov, men verket viser likevel små detaljer som knapper i skjorten, linjer i ansiktet og blodårer på hendene. Tidens tann avspeiler hvordan hardt arbeid sliter og setter spor på oss alle.
Steinhuggerens upolerte og røffe overflate er en typisk Storm-signatur som gir figuren et mer organisk utseende. De seks skulpturenes elegante og hverdagslige enkelhet, gjennom yrke og positur, gjør at vi kan gjenkjenne disse karene i enhver arbeider vi møter. Steinhuggeren er et symbol på det hverdagslige livet, som søker å vekke en følelse av respekt for vanlige menneskers arbeide og vår egen ordinære eksistens.
Kontekst
Storm var en klassisk utdannet skulptør, sterkt knyttet til naturalismen. Han hentet impulser fra den gresk-romerske skulpturarv, og var en forkjemper for tradisjonsbærende kunst, kontra abstrakte modernistiske skulpturer. Per Palle Storm var den eneste professoren på Kunstakademiet i perioden 1946 - 1980[1], og var en av sin tids mest sentrale personligheter i norsk kulturliv. Han ble mot slutten av 1940-tallet sett på som en «offisiell» billedhugger for arbeiderbevegelsen. Han distanserte seg fra den sosialistisk-realistiske stilen, ved å unngå å bruke den form for overdrevne og stiliserte positurer, som var typisk for Sovjetstatens offisielle kunstideologi, hvor kunsten fungerte som propaganda. Likhetene ligger derfor kun i motivvalget- den idealiserte arbeideren, og i at formspråket likesom hos Storm springer ut ifra den naturalistiske tradisjonen. Steinhuggeren hører hjemme i sosialrealismen og referer til den norske sosialdemokratiske modellen, hvor arbeideren er respektert og det er solidaritet mellom klassene.
Oslo rådhus var og er et viktig symbol for hovedstaden og landet. Bygget er et politisk og nasjonalt ikon, på samme måte som arbeiderskulpturene er et symbol for arbeiderklassen som skulle bygge landet etter krigen. Per Palle Storms seks arbeiderskulpturer ble dermed en hyllest til arbeiderne. Monumentalutsmykningen ble laget i hovedsak mellom 1945 og 1960 og bærer preg av de politiske strømningene i etterkrigstiden; Arbeiderpartiets storhetstid. Utsmykningen av både interiøret og eksteriøret viser at det er arbeiderne som er tematisert. Denne tematiseringen reflekterer byggets funksjon og blir et uttrykk for at rådhuset var et bygg for folket. Verkets plassering har også en betydning for hvordan vi tolker budskapet. Den tilgjengelige og synlige plasseringen understreker hyllesten av motivet og forteller om rådhusets rolle som folkets hus. Tilgjengeligheten til verkene ble ytterligere forsterket på 1990-tallet da plassen på sjøsiden av rådhuset gikk fra å være en sterkt trafikkert vei til en stor og åpen plass. [2] Steinhuggeren og de andre yrkesgruppene som er skildret kan fortsatt leses som et bilde på og en hyllest avarbeideren. Den var i tråd med sin tid, og selvom ikke alle yrkesgruppene er like aktuelle i dag, er verket fortsatt lesbart i tråd med sin opprinnelige mening.
Referanser
- ↑ Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie. 3 utg. Oslo: Det norske samlaget. 2009. side 334
- ↑ Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie. 3 utg. Oslo: Det norske samlaget. 2009. side 304
Bibliografi
Aamold, Svein. ”Per Palle Storm – utdypning”, Store Norske Leksikon, 2009. http://www.snl.no/.nbl_biografi/Per_Palle_Storm/utdypning (nedlastet 16/09/09)
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilder og skulpturer frå vikingtida til i dag. 3. utgave. Oslo: Det norske samlaget, 2009.
Grønvold, Ulf, Anker, Nils og Sørensen Gunnar. Rådhuset i Oslo: Nasjonens storstue. Oslo: Aschehoug, 2000.
Kleiner, Fred S. Gardner’s Art through the Ages: The Western Perspective, Thirteenth Edition. Boston: Wandsworth Cengage Learning, 2006.
Nordberg-Schulz, Christian, Hans-Jakob Brun, Sidsel Hellesen, Harald Flor, Anniken Thue, Alf Bøe. Norges kunsthistorie: bind 7: "Inn i en ny tid". Oslo:Gyldendal Norske Forlag, 1983.
Schøning, Trond L. Det Norske Hus: Oslo Rådhus – en historisk sammenligning. Bergen: UiB, 2001.
Eksterne lenker
