Forskjell mellom versjoner av «Stetind i tåke»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Formale virkemidler)
Linje 10: Linje 10:
 
==== Motivbeskrivelse ====
 
==== Motivbeskrivelse ====
 
Maleriet
 
Maleriet
viser et landskap med en skummende sjø i forgrunnen og et monumentalt, men
+
viser et landskap med en skummende sjø i forgrunnen og et monumentalt, men nedtonet fjell bakenfor. Stetind ser guddommelig ut i sin snødekkede, skarpe prakt der det ligger tilsynelatende rolig men buldrende og foruroligende på samme tid. Fjellmassen virker å være overdimensjonert i forhold til havet og får hele scenen til å se uvirkelig og drømmeaktig ut.
nedtonet fjell bakenfor. Stetind ser guddommelig ut i sin snødekkede,
 
taggede prakt der det ligger tilsynelatende rolig men buldrende og
 
foruroligende på samme tid. Fjellmassen virker å være overdimensjonert i
 
forhold til havet og får hele scenen til å se uvirkelig og drømmeaktig ut.
 
  
<span lang="EN-US">Detaljer som en seilbåt og en liten flokk mennesker ligger i horisontlinjen i bildet og skaper, sammen med den subtile
+
Bildet er dramatisk med uro og storm. Fjellet stiger ut av tåken og en kan ikke se hvor det starter. Nederst på bildet er det noen store stener i havet som bølger slår mot. Det står tre mennesker på en av stenene iført tykke frakker og pelsluer. I venstre hjørnet på havet kan en se en seilbåt som gir etter for vinden, på motsatt side kan en se et kors som også ha gitt etter for den kraftfulle vinden.
fargebruken, balanse og harmoni i et motiv med et så voldsomt
 
utgangspunkt. For det er en helt klar dramatikk i bildet: Snøkledde Stetind
 
står majestetisk opp av tåken, mens havet er i voldsom bevegelse. Vi kan se
 
store bølger og et skip som er forlist. En stor stein som ser ut som den
 
tilhører fjellet mer enn fjæra, ligger hell fremst i motivet, noe som igjen vitner om naturens råskap.</span>
 
  
Bildet er dramatisk med uro og storm. Fjellet stiger ut av tåken og en kan ikke se hvor det starter. Nederst på bildet er det noen store stener i havet som bølger slår mot. Det står tre mennesker på en av stenene iført tykke frakker og pelsluer. I venstre hjørnet på havet kan en se en seilbåt som gir etter for vinden, på motsatt side kan en se et kors som også ha gitt etter for den kraftfulle vinden.
+
<span lang="EN-US">Detaljer som en seilbåt og en liten flokk mennesker ligger i horisontlinjen i bildet og skaper, sammen med den subtile fargebruken, balanse og harmoni i et motiv med et så voldsomt utgangspunkt. For det er en helt klar dramatikk i bildet: Snøkledde Stetind står majestetisk opp av tåken, mens havet er i voldsom bevegelse. Vi kan se store bølger og et skip som er forlist. En stor stein som ser ut som den tilhører fjellet mer enn fjæra, ligger hell fremst i motivet, noe som igjen vitner om naturens råskap.</span>
  
 
==== Formale virkemidler ====
 
==== Formale virkemidler ====

Revisjonen fra 26. okt. 2015 kl. 15:05

Peder Balke, Stetind i tåke, 1864. Olje på lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.

Peder Balkes (1804-1887) oljemaleri på lerret, Stetind i tåke ble malt i 1864, måler 71,5 x 58,5 cm og er presentert side om side ved verk av Johan Christian Dahl og Thomas Fearnley i Nasjonalgalleriet i Oslo. Det er ikke tilfeldig Peder Balkes verk har funnet veien til dette selskap, da Balke både var under Dahls innflytelse som hans elev og reiseledsager, og også et resultat av Nasjonalromantikken i Norge på 1800-tallet, spesielt senromantikken.

Motivbeskrivelse

Maleriet viser et landskap med en skummende sjø i forgrunnen og et monumentalt, men nedtonet fjell bakenfor. Stetind ser guddommelig ut i sin snødekkede, skarpe prakt der det ligger tilsynelatende rolig men buldrende og foruroligende på samme tid. Fjellmassen virker å være overdimensjonert i forhold til havet og får hele scenen til å se uvirkelig og drømmeaktig ut.

Bildet er dramatisk med uro og storm. Fjellet stiger ut av tåken og en kan ikke se hvor det starter. Nederst på bildet er det noen store stener i havet som bølger slår mot. Det står tre mennesker på en av stenene iført tykke frakker og pelsluer. I venstre hjørnet på havet kan en se en seilbåt som gir etter for vinden, på motsatt side kan en se et kors som også ha gitt etter for den kraftfulle vinden.

Detaljer som en seilbåt og en liten flokk mennesker ligger i horisontlinjen i bildet og skaper, sammen med den subtile fargebruken, balanse og harmoni i et motiv med et så voldsomt utgangspunkt. For det er en helt klar dramatikk i bildet: Snøkledde Stetind står majestetisk opp av tåken, mens havet er i voldsom bevegelse. Vi kan se store bølger og et skip som er forlist. En stor stein som ser ut som den tilhører fjellet mer enn fjæra, ligger på hell fremst i motivet, noe som igjen vitner om naturens råskap.

Formale virkemidler

Stetind I tåke har klare maleriske kvaliteter. Selv om motivet ikke er fargesterkt, faktisk er det nesten et fravær av farger som bidrar til en stor konrast mellom lys og mørke, er det en klart målrettet bruk av lys – og skyggeeffekter for å gi motivet et spenningsforhold, et romantisk og dramatisk utrykk.

Balkes gjengivelse av Stetind er ikke naturalistisk. Det er dynamikk i bildet; bølger i kraftig bevegelse og et skip som ligger nesten sidelengs ute på havet. Balke har tilført detaljer som bidrar til både dramatikk og komposisjon i bildet. Små figurer på bildets høyre side forestiller skipsbrudne mennesker og til venstre, en skute som kjemper mot de massive bølgene. Disse tilføyde detaljene ligger på en horisontal linje i bildet, og sammen med den subtile fargebruken, skaper en balanse og harmoni i et motiv med et så voldsomt utgangspunkt. For det er en helt klar dramatikk i bildet.

Det er et slags moderne preg over Balkes bilder. Overgangene mellom hav og fjære, fjell og tåke, og land vi skimter i tåken under Stetind, er noe diffuse og bidrar til følelsen av tåkesyn og uklarhet. Malerstilen fremstår som lett, det er en følelse av transparanthet og gjennomskinnelighet, men bildet har fremedeles en tekstur som illustrerer naturkreftenes styrke og røffhet. Denne stilen er gjenkjennlig i Balkes kunst.

Fjelltoppen er sentralt i bildet og skråner symmetrisk ned på hver side – sannsynligvis en komposisjon han adopterte fra Friedrichs landskapsbilder[1] som han beundret og hentet inspirasjon fra på sine mange reiser til Dresden under lærlingopphold hos J.C. Dahl. Friedrich var venn av Dahl, og Balke møtte han ved flere anledninger på disse oppholdene. Friedrich var i likhet med Balke kjent for sine sjølandskap, og spesielt den klare todeelingen av disse, der de to flatene på hver side av horisonten behandles på hver sin måte. Man kan se en klar påvirkning fra Friedrich også i det rå, stiliserte og duse landskapet og det transendentale natursynet - denne oppfattelsen av at kunsten skulle uttrykke noe mer enn kun det øyet ser.

Korset man så vidt kan skimte i horisonten kan gi inntrykk av gudfryktighet siden det er et symbol på den kristelige åndeligheten som stod den norske kultur nær. Dette var ofte brukt i nasjonalromantiske bilder.

Teknikk

Bildet er hvitt i bunn og malt tykt i en blank maling som siden påføres ny, mørkere farge som fjernes i varierende grad for å få frem lyspunktene i bildet.[2] Dette kan ligne en teknikk Balke ble introdusert for i lære som dekorasjonsmaler før han satte i gang kunststudiene. Slike teknikker ble ikke formidlet på akademiene og ble ansett som mindreverdig.[3] Balke fikk dermed ha teknikken for seg selv, noe originaliteten i uttrykket vitner om.

Toppmalingen i havpartiet er sterkt fortynnet. Den er påført i våte strøk og siden tegnet i med fille eller svamp. Disse skaper et bølgende mønster av hvite partier med tunge renner i nedkant.[4] Man kan virkelig kjenne tyngdekraften i den sammenhengende og spontane bevegelsen. Svaberget står i motsetning til det tunge, blanke havet og fremstår som tørt og trått. Strøkene er påført i mer pastos[5] maling, men i et tynt lag som ser ut til å være børstet ut med en tørr, stri naturhårpensel.

Teknikken virker nøye tiltenkt elementenes naturlige egenskaper og mimikerer det tørre svaberget og det våte havet gjennom hvor tykk selve malingen er og hvordan den er påført. Dette fremstår som en dypere og mer personlig gjengivelse av landskapet. Han fokurerer på minnet om en reise og følelsen den gav han heller enn å være en naturtro gjengivelse av et landskap. Turner var opptatt av denne teknikkens og teksturens mimikk av naturlige prosesser, og var også en av Balkes forbilder.[6] I denne sammenheng kan også nevnes bruken av det negative rom og deformasjonen som Balkes særegne teknikk er et glimrende og tidlig eksempel på.[7]

Balke og Nord-Norge

Valg av motiv er ikke tilfeldig. Balke var en entusiast for det nord-norske landskapet, og Stetind er et majestetisk fjell som strekker seg hele 1,392 m.o,h. i Tysfjord kommune i Nordland. Selv om det ikke var før i 2002 Stetind ble kåret til Norges Nasjonalfjell, fanget det publikums fascinasjon lenge før det, og tydeligvis også Balkes. Fjellet er sagnomsust, og er utgangspunktet for en rekke lokale eventyr og historier, noe som er i tråd med den norske nasjonalromantikkens kjennetegn. Faktisk kan vi spotte denne fantastiske fjellformasjonen i flere av Balkes verk. Dette er imidlertig ikke det første eller eneste verket som har fått tittelen Stetind, som er malt av Balke. [8]

Det sublime

Bildets uttrykk er sublimt – et viktig begrep i romantikken. Det beskriver en storslått og intens natur som vekker ærefrykt og redsel. Balke fikk nok oppleve at han var underlagt naturens mektige råskap under tiden i Nord Norge og uttrykker også dette i bildene med menneskene som er mikroskopiske detaljer i den herjende naturen.

Nasjonalromantikken

Peder Balkes tid var preget av en søken etter den norske identitet. Norge som selvstendig nasjon ble realisert ved innføringen av vår egen grunnlov den 17. mai 1814, og frigjøringen fra Danmark fikk stor innflytelse på kunsten. Norge skulle nå finne sin egen nasjonale identitet, og en viktig del av dette, var gjengivelsen av det norske landskapet. Som elev hos Johan Christian Dahl, som fra starten hadde som ambisjoner å fange det norske landskapet i sin storslåtthet [9] ,ble han ledet inn på det Dahl kalte “naturvejen”.[10]

Bildet er typisk for romantikken, hvor man fremstilte mennesker som veldig små i et mektig og stort landskap og som en liten del av naturen. Stetind i tåke viser hvordan mennesket kan forholde seg til været og hvordan en med båt prøver å trosse stormen.

==== Referanser ====
  1. Loge, Deformasjon : nedbrytingen av det klassiske naturbildet i norsk landskapskunst: Peder Balke, Lars Hertervig, Edvard Munch, Nikolai Astrup, 26.
  2. Balke og Haverkamp, Peder Balke : Landskaper fra nord : utstilling 18. Juni-18. September 1994, 19.
  3. Balke, Lange og Kirkeby, Peder Balke : trick, depth and game, 14.
  4. Balke et al., Peder Balke: visjon og revolusjon
  5. Balke et al., Peder Balke: visjon og revolusjon
  6. Balke, Lange og Kirkeby, Peder Balke : trick, depth and game,13.
  7. Loge, Deformasjon : nedbrytingen av det klassiske naturbildet i norsk landskapskunst: Peder Balke, Lars Hertervig, Edvard Munch, Nikolai Astrup, 27.
  8. http://www.stetind.nu/
  9. Danbolt, Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingida til i dag. 161
  10. Danbolt, Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til I dag. 170. </li> </ol>