Forskjell mellom versjoner av «Stetind i tåke»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Motivbeskrivelse)
(Balke og Nord-Norge)
 
(22 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Høst2015balke.jpg|thumb|Peder Balke, Stetind i tåke, 1864. Olje på lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.]]
+
[[Fil:Høst2015balke.jpg|thumb|Peder Balke, Stetind i tåke, 1864. Olje på lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.|507x507px]]
 
<span lang="EN-US">[[Peder Balke|Peder Balkes]]
 
<span lang="EN-US">[[Peder Balke|Peder Balkes]]
 
(1804-1887) oljemaleri på lerret, ''Stetind i tåke ''ble malt i
 
(1804-1887) oljemaleri på lerret, ''Stetind i tåke ''ble malt i
Linje 8: Linje 8:
 
av Nasjonalromantikken i Norge på 1800-tallet, spesielt senromantikken.</span>
 
av Nasjonalromantikken i Norge på 1800-tallet, spesielt senromantikken.</span>
  
==== Motivbeskrivelse ====
+
== Motivbeskrivelse ==
 
Maleriet
 
Maleriet
viser et landskap med en skummende sjø i forgrunnen og et monumentalt, men
+
viser et landskap med en skummende sjø i forgrunnen og et monumentalt, men nedtonet fjell bakenfor. Stetind ser guddommelig ut i sin snødekkede, skarpe prakt der det ligger tilsynelatende rolig men buldrende og foruroligende på samme tid. Fjellmassen virker å være overdimensjonert i forhold til havet og får hele scenen til å se uvirkelig og drømmeaktig ut.
nedtonet fjell bakenfor. Stetind ser guddommelig ut i sin snødekkede,
 
taggede prakt der det ligger tilsynelatende rolig men buldrende og
 
foruroligende på samme tid. Fjellmassen virker å være overdimensjonert i
 
forhold til havet og får hele scenen til å se uvirkelig og drømmeaktig ut.
 
  
<span lang="EN-US">Detaljer som en seilbåt og en liten flokk mennesker ligger i horisontlinjen i bildet og skaper, sammen med den subtile
+
Bildet er dramatisk med uro og storm. Fjellet stiger ut av tåken og en kan ikke se hvor det starter. Nederst på bildet er det noen store stener i havet som bølger slår mot. Det står tre mennesker på en av stenene iført tykke frakker og pelsluer. I venstre hjørnet på havet kan en se en seilbåt som gir etter for vinden, på motsatt side kan en se et kors som også ha gitt etter for den kraftfulle vinden.
fargebruken, balanse og harmoni i et motiv med et så voldsomt
 
utgangspunkt. For det er en helt klar dramatikk i bildet: Snøkledde Stetind
 
står majestetisk opp av tåken, mens havet er i voldsom bevegelse. Vi kan se
 
store bølger og et skip som er forlist. En stor stein som ser ut som den
 
tilhører fjellet mer enn fjæra, ligger hell fremst i motivet, noe som igjen vitner om naturens råskap.</span>
 
  
Bildet er dramatisk med uro og storm. Fjellet stiger ut av tåken og en kan ikke se hvor det starter. Nederst på bildet er det noen store stener i havet som bølger slår mot. Det står tre mennesker på en av stenene iført tykke frakker og pelsluer. I venstre hjørnet på havet kan en se en seilbåt som gir etter for vinden, på motsatt side kan en se et kors som også ha gitt etter for den kraftfulle vinden.
+
<span lang="EN-US">Detaljer som en seilbåt og en liten gruppe mennesker ligger i horisontlinjen i bildet og skaper, sammen med den subtile fargebruken, balanse og harmoni i et motiv med et så voldsomt utgangspunkt. For det er en helt klar dramatikk i bildet: Snøkledde Stetind står majestetisk opp av tåken, mens havet er i voldsom bevegelse. Vi kan se store bølger og et skip som er forlist. En stor stein som ser ut som den tilhører fjellet mer enn fjæra, ligger hell fremst i motivet, noe som igjen vitner om naturens råskap.</span>
  
==== Formale virkemiddeler ====
+
== Formale virkemidler ==
Bildet
+
''<span lang="EN-US">Stetind I tåke</span>''<span lang="EN-US"> har klare maleriske kvaliteter. Selv om motivet
er hvitt i bunn og malt tykt i en blank maling som siden påføres ny, mørkere
+
ikke er fargesterkt, faktisk er det nesten et fravær av farger som bidrar til
farge som fjernes i varierende grad for å få frem lyspunktene i bildet.[2] Dette kan ligne en teknikk
+
en stor kontrast mellom lys og mørke, er det en klart målrettet bruk av lys – og
Balke ble introdusert for i lære som dekorasjonsmaler før han satte i gang
+
skyggeeffekter for å gi motivet et spenningsforhold, et romantisk og dramatisk
kunststudiene. Slik teknikk ble ikke formidlet på akademiene og var ikke del av
+
utrykk. </span>
datidens bilde av stor kunst.[3] Balke var dermed alene om teknikken, noe originaliteten i uttrykket vitner om.
 
  
Toppmalingen,
+
Balkes gjengivelse av Stetind er ikke naturalistisk. Det er dynamikk i bildet; bølger i kraftig bevegelse og et skip som ligger nesten sidelengs ute på havet. Balke har tilført detaljer som bidrar til både dramatikk og komposisjon i bildet. Små figurer på bildets høyre side forestiller skipsbrudne mennesker og til venstre, en skute som kjemper mot de massive bølgene. Disse tilføyde detaljene ligger på en horisontal linje i bildet, og sammen med den subtile fargebruken, skaper en balanse og harmoni i et motiv med et så voldsomt utgangspunkt. For det er en helt klar dramatikk i bildet.  
brukt for å male havet er fortynnet, påført i våte strøk og siden dratt ned i
 
bølgende mønster som skaper hvite partier med tunge renner i nedkant.[1] Man kan virkelig kjenne
 
tyngdekraften i den sammenhengende og spontane linjeføringen. Svaberget står i
 
motsetning til det blanke, spyttfremkallende havet og fremstår som tørt og
 
trått. Strøkene er påført i mer pastos[2] maling, men i et tynt lag
 
som ser ut til å være dratt ut med en tørr, stri naturhårpensel.
 
  
Teknikken
+
Korset som man så vidt kan skimte i horisonten på høyre side, kan gi inntrykk av gudfryktighet siden det er et symbol den kristelige åndeligheten som stod den norske kultur nær. Dette var ofte brukt i nasjonalromantiske bilder.  
virker nøye tiltenkt elementenes naturlige egenskaper og mimikerer det tørre
 
svaberget og våte havet gjennom hvor tykk selve malingen er og hvordan den er
 
påført. Dette virker som en dypere og mer personlig gjengivelse av følelsen
 
landskapet gav han heller enn å være noen naturtro gjengivelse. Turner var
 
opptatt av denne teknikkens og teksturens mimikk av naturlige prosesser, og var
 
også en av Balkes forbilder.[3] I denne sammenheng kan
 
også nevnes bruken av det negative rom og deformasjonen som Balkes særegne
 
teknikk er et glimrende og tidlig eksempel på.[4]
 
  
[1] Balke et
+
Det er et slags moderne preg over Balkes bilder. Overgangene mellom hav og fjære, fjell og tåke, og land vi skimter i tåken under Stetind, er noe diffuse og bidrar til følelsen av tåkesyn og uklarhet. Malerstilen fremstår som lett, det er en følelse av transparanthet og gjennomskinnelighet, men bildet har fremedeles en tekstur som illustrerer naturkreftenes styrke og røffhet. Denne stilen er gjenkjennlig i Balkes kunst.
al., ''Peder Balke: visjon og revolusjon''
 
  
[2] Balke et
+
Fjelltoppen er sentralt i bildet og skråner symmetrisk ned på hver
al., ''Peder Balke: visjon og revolusjon''
+
side – sannsynligvis en komposisjon han adopterte fra Friedrichs
 +
landskapsbilder<ref>Loge, ''Deformasjon : nedbrytingen av det klassiske naturbildet i norsk''
 +
landskapskunst: Peder Balke, Lars Hertervig, Edvard Munch, Nikolai Astrup, ''26.''</ref> som han
 +
beundret og hentet inspirasjon fra på sine mange reiser til Dresden under
 +
lærlingopphold hos J.C. Dahl. Friedrich var venn av Dahl, og Balke møtte han
 +
ved flere anledninger på disse oppholdene. Friedrich var i likhet med Balke kjent for sine sjølandskap, og spesielt den klare todeelingen av disse, der de to flatene på hver side av horisonten behandles på hver sin måte. Man kan se en klar påvirkning fra Friedrich også i det rå,
 +
stiliserte og duse landskapet og det transendentale natursynet - denne oppfattelsen av at kunsten skulle uttrykke noe mer
 +
enn kun det øyet ser. 
  
[3] Balke,
+
== Teknikk ==
Lange og Kirkeby, ''Peder Balke : trick,
+
Bildet
depth and game,''13.
+
er hvitt i bunn og malt tykt i en blank maling som siden påføres ny,
 +
mørkere
 +
farge som fjernes i varierende grad for å få frem lyspunktene i
 +
bildet.<ref>Balke
 +
og Haverkamp, ''Peder Balke : Landskaper''
 +
fra nord : utstilling 18. Juni-18. September 1994, ''19.''</ref> Dette kan ligne en teknikk
 +
Balke ble introdusert for i lære som dekorasjonsmaler før han satte i
 +
gang
 +
kunststudiene. Slike teknikker ble ikke formidlet på akademiene og ble
 +
ansett som mindreverdig.<ref>Balke, Lange og Kirkeby, ''Peder Balke : trick, depth and game, ''14.</ref> Balke fikk dermed ha teknikken for seg selv,
 +
<nowiki> </nowiki>noe originaliteten i uttrykket vitner om.
  
[4] Loge, ''Deformasjon : nedbrytingen av det klassiske
+
Toppmalingen i havpartiet er sterkt fortynnet. Den er påført i
naturbildet i norsk landskapskunst :Peder Balke, Lars Hertervig,
+
våte strøk og siden tegnet i med fille eller svamp. Disse
Edvard Munch, Nikolai Astrup, ''27.
+
skaper et bølgende mønster av hvite partier med tunge renner i
 +
nedkant.<ref>Balke et al., ''Peder Balke: visjon og revolusjon''</ref> Man kan virkelig kjenne
 +
tyngdekraften i den sammenhengende og spontane bevegelsen. Svaberget
 +
står i
 +
motsetning til det tunge, blanke havet og fremstår som tørt og
 +
trått. Strøkene er påført i mer pastos<ref>Balke et al., ''Peder Balke: visjon og revolusjon''</ref> maling, men i et tynt lag
 +
som ser ut til å være børstet ut med en tørr, stri naturhårpensel.
  
Korset kan gi et inntrykk om gudfryktighet siden korset er et som et symbol den kristelige åndeligheten som stod den norske kultur nær. Dette var ofte brukt i nasjonalromantiske bilder.
+
Teknikken
 +
virker nøye tiltenkt elementenes naturlige egenskaper og mimikerer det
 +
tørre
 +
svaberget og det våte havet gjennom hvor tykk selve malingen er og
 +
hvordan den er
 +
påført. Dette fremstår som en dypere og mer personlig gjengivelse
 +
av landskapet. Han fokurerer på minnet om en reise og følelsen den gav
 +
han heller enn å være en naturtro gjengivelse av et landskap. Turner var
 +
opptatt av denne teknikkens og teksturens mimikk av naturlige prosesser,
 +
<nowiki> og var
 +
også en av Balkes forbilder.</nowiki><ref>Balke, Lange og Kirkeby, ''Peder Balke : trick, depth and game,''13.</ref> I denne sammenheng kan
 +
også nevnes bruken av det negative rom og deformasjonen som Balkes
 +
særegne
 +
teknikk er et glimrende og tidlig eksempel på.<ref>Loge, ''Deformasjon : nedbrytingen av det klassiske naturbildet i norsk landskapskunst: Peder Balke, Lars Hertervig, Edvard Munch, Nikolai Astrup, ''27.</ref>
  
''<span lang="EN-US">Stetind I tåke</span>''<span lang="EN-US"> har klare maleriske kvaliteter. Selv om motivet
+
== Balke og Nord-Norge ==
ikke er fargesterkt, faktisk er det nesten et fravær av farger som bidrar til
+
<span lang="EN-US">Valg av motiv er ikke tilfeldig. Balke var en entusiast for det nord-norske landskapet, og Stetind er et majestetisk fjell som strekker seg hele 1,392 m.o,h. i Tysfjord kommune i
en stor konrast mellom lys og mørke, er det en klart målrettet bruk av lys – og
+
Nordland. Selv om det ikke var før i 2002 Stetind ble kåret til Norges Nasjonalfjell, fanget det publikums fascinasjon lenge før det, og tydeligvis også Balkes.  Faktisk kan vi spotte denne fantastiske fjellformasjonen i flere av Balkes verk. Dette er imidlertig ikke det første eller eneste verket som har fått tittelen Stetind,
skyggeeffekter for å gi motivet et spenningsforhold, et romantisk og dramatisk
+
som er malt av Balke. </span><ref>http://www.stetind.nu/</ref>
utrykk. </span>
 
  
<span lang="EN-US">Siden motivet gjenngir
+
== Det sublime ==
Stetind i Norland, er det sannsynlig at Balke er inspirert av midnattssolen, så
+
Bildets uttrykk er sublimt – et viktig begrep i
dette kan være når som helst tid på døgnet. Han reise til Nord-Norge i 1832
+
romantikken. Det beskriver en storslått og intens natur som vekker ærefrykt og
fant sted om sommeren, da det er lyst hele døgnet.</span>
+
redsel. Balke fikk nok oppleve at han var underlagt naturens mektige råskap
 +
under tiden i Nord Norge og uttrykker også dette i bildene med menneskene som
 +
er mikroskopiske detaljer i den herjende naturen.  
  
==== Balke og Nord-Norge ====
+
Det sublime utrykkes i verket ved hvordan fjellet og havet ikke kan la seg skade av en kraftfull storm, og mennesket må se seg overvunnet av både selve naturen og dens enorme krefter. Mennesket vil aldri kunne måle seg med naturen fordi den opperer på et helt annet nivå, og den vil også alltid ha overtaket og kontrollen over mennesker og dyr som lever i den.
<span lang="EN-US">Valg av motiv er ikke
 
tilfeldig. Balke var en entusiast for det nord-norske landskapet, og Stetind er
 
et majestetisk fjell som strekker seg hele 1,392 m.o,h. i Tysfjord kommune i
 
Nordland. Selv om det ikke var før i 2002 Stetind ble kåret til Norges Nasjonalfjell,
 
fanget det publikums fascinasjon lenge før det, og tydeligvis også Balkes <span lang="EN-US">[1]</span>. Fjellet er
 
sagnomsust, og er ugangspunktet for en rekke lokale eventyr og historier, noe
 
som er i tråd med den norske nasjonalromantikkens kjennetegn. Faktisk kan vi
 
spotte denne fantastiske fjellformasjonen i flere av Balkes verk. Dette er
 
imidlertig ikke det første eller eneste verket som har fått tittelen Stetind,
 
som er malt av Balke.</span>
 
  
==== Nasjonalromantikken ====
+
== Nasjonalromantikken ==
 
<span lang="EN-US">Peder Balkes tid var
 
<span lang="EN-US">Peder Balkes tid var
 
preget av en søken etter den norske identitet. Norge som selvstendig nasjon ble
 
preget av en søken etter den norske identitet. Norge som selvstendig nasjon ble
Linje 97: Linje 99:
 
finne sin egen nasjonale identitet, og en viktig del av dette, var gjengivelsen
 
finne sin egen nasjonale identitet, og en viktig del av dette, var gjengivelsen
 
av det norske landskapet. Som elev hos Johan Christian Dahl, som fra starten
 
av det norske landskapet. Som elev hos Johan Christian Dahl, som fra starten
hadde som ambisjoner å fange det norske landskapet i sin storslåtthet <span lang="EN-US">[1]</span> ,ble han
+
hadde som ambisjoner å fange det norske landskapet i sin storslåtthet </span><ref><span lang="EN-US">Danbolt,
ledet inn på det Dahl kalte “naturvejen”<span lang="EN-US">[2]</span>.</span>
+
Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingida til i dag''. 161''</span></ref><span lang="EN-US"> ,ble han
 
+
ledet inn på det Dahl kalte “naturvejen”.</span><ref><span lang="EN-US"><span lang="EN-US"><span lang="EN-US">Danbolt, ''Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til I dag''. 170.</ref>
Bildet er typisk for romantikken, hvor man
 
fremstilte mennesker som veldig små i et mektig og stort landskap og som en
 
liten del av naturen. ''Stetind i tåken''
 
viser hvordan mennesket kan forholde seg til været og hvordan en med båt prøver
 
å trosse stormen.
 
 
 
  
 +
Bildet er typisk for nasjonalromantikken, hvor man fremstilte mennesker som veldig små i et mektig, stort landskap og storslagen natur. I ''Stetind i tåke ''viser Balke hvordan mennesket kan forholde seg til været og hvordan naturen står som et fryktløst element for mennesker å beundre.<span lang="EN-US">''<nowiki/>''</span>
  
<span lang="EN-US"><span lang="EN-US">[1]</span>Danbolt,''
+
== Referanser ==
Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingida til i dag''. 161</span>
 
  
<span lang="EN-US"><span lang="EN-US">[2]</span>Danbolt,
+
== Bibliografi ==
''Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til I dag''. 170</span>
 
  
==== Referanser ====
+
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
<blockquote><span lang="EN-US">[1]http://www.stetind.nu/</span></blockquote><blockquote>[2] Balke og
 
Haverkamp, ''Peder Balke : Landskaper fra
 
nord : utstilling 18. Juni-18. September 1994,      
 
''19.</blockquote><blockquote>[3] Balke,
 
Lange og Kirkeby, ''Peder Balke : trick,
 
depth and game, ''14. </blockquote>[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]

Nåværende revisjon fra 1. des. 2015 kl. 00:55

Peder Balke, Stetind i tåke, 1864. Olje på lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.

Peder Balkes (1804-1887) oljemaleri på lerret, Stetind i tåke ble malt i 1864, måler 71,5 x 58,5 cm og er presentert side om side ved verk av Johan Christian Dahl og Thomas Fearnley i Nasjonalgalleriet i Oslo. Det er ikke tilfeldig Peder Balkes verk har funnet veien til dette selskap, da Balke både var under Dahls innflytelse som hans elev og reiseledsager, og også et resultat av Nasjonalromantikken i Norge på 1800-tallet, spesielt senromantikken.

Motivbeskrivelse

Maleriet viser et landskap med en skummende sjø i forgrunnen og et monumentalt, men nedtonet fjell bakenfor. Stetind ser guddommelig ut i sin snødekkede, skarpe prakt der det ligger tilsynelatende rolig men buldrende og foruroligende på samme tid. Fjellmassen virker å være overdimensjonert i forhold til havet og får hele scenen til å se uvirkelig og drømmeaktig ut.

Bildet er dramatisk med uro og storm. Fjellet stiger ut av tåken og en kan ikke se hvor det starter. Nederst på bildet er det noen store stener i havet som bølger slår mot. Det står tre mennesker på en av stenene iført tykke frakker og pelsluer. I venstre hjørnet på havet kan en se en seilbåt som gir etter for vinden, på motsatt side kan en se et kors som også ha gitt etter for den kraftfulle vinden.

Detaljer som en seilbåt og en liten gruppe mennesker ligger i horisontlinjen i bildet og skaper, sammen med den subtile fargebruken, balanse og harmoni i et motiv med et så voldsomt utgangspunkt. For det er en helt klar dramatikk i bildet: Snøkledde Stetind står majestetisk opp av tåken, mens havet er i voldsom bevegelse. Vi kan se store bølger og et skip som er forlist. En stor stein som ser ut som den tilhører fjellet mer enn fjæra, ligger på hell fremst i motivet, noe som igjen vitner om naturens råskap.

Formale virkemidler

Stetind I tåke har klare maleriske kvaliteter. Selv om motivet ikke er fargesterkt, faktisk er det nesten et fravær av farger som bidrar til en stor kontrast mellom lys og mørke, er det en klart målrettet bruk av lys – og skyggeeffekter for å gi motivet et spenningsforhold, et romantisk og dramatisk utrykk.

Balkes gjengivelse av Stetind er ikke naturalistisk. Det er dynamikk i bildet; bølger i kraftig bevegelse og et skip som ligger nesten sidelengs ute på havet. Balke har tilført detaljer som bidrar til både dramatikk og komposisjon i bildet. Små figurer på bildets høyre side forestiller skipsbrudne mennesker og til venstre, en skute som kjemper mot de massive bølgene. Disse tilføyde detaljene ligger på en horisontal linje i bildet, og sammen med den subtile fargebruken, skaper en balanse og harmoni i et motiv med et så voldsomt utgangspunkt. For det er en helt klar dramatikk i bildet.

Korset som man så vidt kan skimte i horisonten på høyre side, kan gi inntrykk av gudfryktighet siden det er et symbol på den kristelige åndeligheten som stod den norske kultur nær. Dette var ofte brukt i nasjonalromantiske bilder.

Det er et slags moderne preg over Balkes bilder. Overgangene mellom hav og fjære, fjell og tåke, og land vi skimter i tåken under Stetind, er noe diffuse og bidrar til følelsen av tåkesyn og uklarhet. Malerstilen fremstår som lett, det er en følelse av transparanthet og gjennomskinnelighet, men bildet har fremedeles en tekstur som illustrerer naturkreftenes styrke og røffhet. Denne stilen er gjenkjennlig i Balkes kunst.

Fjelltoppen er sentralt i bildet og skråner symmetrisk ned på hver side – sannsynligvis en komposisjon han adopterte fra Friedrichs landskapsbilder[1] som han beundret og hentet inspirasjon fra på sine mange reiser til Dresden under lærlingopphold hos J.C. Dahl. Friedrich var venn av Dahl, og Balke møtte han ved flere anledninger på disse oppholdene. Friedrich var i likhet med Balke kjent for sine sjølandskap, og spesielt den klare todeelingen av disse, der de to flatene på hver side av horisonten behandles på hver sin måte. Man kan se en klar påvirkning fra Friedrich også i det rå, stiliserte og duse landskapet og det transendentale natursynet - denne oppfattelsen av at kunsten skulle uttrykke noe mer enn kun det øyet ser.

Teknikk

Bildet er hvitt i bunn og malt tykt i en blank maling som siden påføres ny, mørkere farge som fjernes i varierende grad for å få frem lyspunktene i bildet.[2] Dette kan ligne en teknikk Balke ble introdusert for i lære som dekorasjonsmaler før han satte i gang kunststudiene. Slike teknikker ble ikke formidlet på akademiene og ble ansett som mindreverdig.[3] Balke fikk dermed ha teknikken for seg selv, noe originaliteten i uttrykket vitner om.

Toppmalingen i havpartiet er sterkt fortynnet. Den er påført i våte strøk og siden tegnet i med fille eller svamp. Disse skaper et bølgende mønster av hvite partier med tunge renner i nedkant.[4] Man kan virkelig kjenne tyngdekraften i den sammenhengende og spontane bevegelsen. Svaberget står i motsetning til det tunge, blanke havet og fremstår som tørt og trått. Strøkene er påført i mer pastos[5] maling, men i et tynt lag som ser ut til å være børstet ut med en tørr, stri naturhårpensel.

Teknikken virker nøye tiltenkt elementenes naturlige egenskaper og mimikerer det tørre svaberget og det våte havet gjennom hvor tykk selve malingen er og hvordan den er påført. Dette fremstår som en dypere og mer personlig gjengivelse av landskapet. Han fokurerer på minnet om en reise og følelsen den gav han heller enn å være en naturtro gjengivelse av et landskap. Turner var opptatt av denne teknikkens og teksturens mimikk av naturlige prosesser, og var også en av Balkes forbilder.[6] I denne sammenheng kan også nevnes bruken av det negative rom og deformasjonen som Balkes særegne teknikk er et glimrende og tidlig eksempel på.[7]

Balke og Nord-Norge

Valg av motiv er ikke tilfeldig. Balke var en entusiast for det nord-norske landskapet, og Stetind er et majestetisk fjell som strekker seg hele 1,392 m.o,h. i Tysfjord kommune i Nordland. Selv om det ikke var før i 2002 Stetind ble kåret til Norges Nasjonalfjell, fanget det publikums fascinasjon lenge før det, og tydeligvis også Balkes. Faktisk kan vi spotte denne fantastiske fjellformasjonen i flere av Balkes verk. Dette er imidlertig ikke det første eller eneste verket som har fått tittelen Stetind, som er malt av Balke. [8]

Det sublime

Bildets uttrykk er sublimt – et viktig begrep i romantikken. Det beskriver en storslått og intens natur som vekker ærefrykt og redsel. Balke fikk nok oppleve at han var underlagt naturens mektige råskap under tiden i Nord Norge og uttrykker også dette i bildene med menneskene som er mikroskopiske detaljer i den herjende naturen.

Det sublime utrykkes i verket ved hvordan fjellet og havet ikke kan la seg skade av en kraftfull storm, og mennesket må se seg overvunnet av både selve naturen og dens enorme krefter. Mennesket vil aldri kunne måle seg med naturen fordi den opperer på et helt annet nivå, og den vil også alltid ha overtaket og kontrollen over mennesker og dyr som lever i den.

Nasjonalromantikken

Peder Balkes tid var preget av en søken etter den norske identitet. Norge som selvstendig nasjon ble realisert ved innføringen av vår egen grunnlov den 17. mai 1814, og frigjøringen fra Danmark fikk stor innflytelse på kunsten. Norge skulle nå finne sin egen nasjonale identitet, og en viktig del av dette, var gjengivelsen av det norske landskapet. Som elev hos Johan Christian Dahl, som fra starten hadde som ambisjoner å fange det norske landskapet i sin storslåtthet [9] ,ble han ledet inn på det Dahl kalte “naturvejen”.[10]

Bildet er typisk for nasjonalromantikken, hvor man fremstilte mennesker som veldig små i et mektig, stort landskap og storslagen natur. I Stetind i tåke viser Balke hvordan mennesket kan forholde seg til været og hvordan naturen står som et fryktløst element for mennesker å beundre.

Referanser

Bibliografi

  1. Loge, Deformasjon : nedbrytingen av det klassiske naturbildet i norsk landskapskunst: Peder Balke, Lars Hertervig, Edvard Munch, Nikolai Astrup, 26.
  2. Balke og Haverkamp, Peder Balke : Landskaper fra nord : utstilling 18. Juni-18. September 1994, 19.
  3. Balke, Lange og Kirkeby, Peder Balke : trick, depth and game, 14.
  4. Balke et al., Peder Balke: visjon og revolusjon
  5. Balke et al., Peder Balke: visjon og revolusjon
  6. Balke, Lange og Kirkeby, Peder Balke : trick, depth and game,13.
  7. Loge, Deformasjon : nedbrytingen av det klassiske naturbildet i norsk landskapskunst: Peder Balke, Lars Hertervig, Edvard Munch, Nikolai Astrup, 27.
  8. http://www.stetind.nu/
  9. Danbolt, Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingida til i dag. 161
  10. Danbolt, Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til I dag. 170. </li> </ol>