Forskjell mellom versjoner av «Stockholm sett fra Klaravikstranden»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Kontekst)
 
(24 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:StockholmsettfraKlaravikstranden.jpg|miniatyr|555x555px|Thomas Fearnley, ''Stockholm sett fra Klaravikstranden'', 1827. Olje på lerret, 136 x 216. Foto: Nasjonalmuseet]]Stockholm sett fra Klaravikstranden er et maleri av Thomas Fearnley (1802-1842). Bildet er et oljemaleri på lerret, måler 136 x 216 cm og er datert til 1827. Maleriet var en bestilling fra kronprins Oscar av Sverige og Norge. Verket tilhører i dag Nasjonalmuseet.
+
[[Fil:StockholmsettfraKlaravikstranden.jpg|miniatyr|555x555px|Thomas Fearnley, ''Stockholm sett fra Klaravikstranden'', 1827. Olje på lerret, 136 x 216. Foto: Nasjonalmuseet]]Stockholm sett fra Klaravikstranden er et maleri av [[Thomas Fearnley]] (1802-1842). Bildet er et oljemaleri på lerret, måler 136 x 216 cm og er datert til 1827. Maleriet var en bestilling fra kronprins Oscar av Sverige og Norge. Verket tilhører i dag Nasjonalmuseet.
 +
 
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
Betrakteren ser Stockholms slott fra nordvest utenfor bykjernen fra Klaravikstranden mot Söderhalm. Nærmest slottet ligger Storkirken. Det er en sen ettermiddag, med lagvis av dekkende og tunge skyer. Sollyset skinner frem gjennom skyene og utover ulike deler av hovedstaden. Sollyset reflekteres gjennom de ulike byggverkene og slottets vegger. Lengre frem mot vest ligger Ridderholmskirken og det gamle rådhuset. Sentralt i bildet er Kungsholmsbruen over til Norrmalm, regnet for å være en av datidens lengste europeiske bruer; nærmere 500 meter lang. På bruen kjører kong Karl Johan den 14. i en staselig ekvipasje med hvite hester. Sentralt i maleriet ligger det kongelige slottet, logisk nok, siden Fearnleys kunstverk var en bestilling fra kronprins Oscar. Slottet ble bygget i Barokkens epoke mellom 1697 - 1750 og huser over 1400 rom. I Storkirken ble kongen kronet i 1818, og hans (kongens) forgjengere er gravlagt i krypten til Ridderholmskirken. Til høyre i bildet vokser det frodige grønne busker, trær og gress, mens det til venstre ligger slappe hengende seil over et par skuter. Ulike fabrikker illustrerer et diskre tegn til den kommende industraliseringen og moderniseringen av samfunnet. Kunsteren Thomas Fearnley var bare 24 år da han ferdigstilte dette kunstverket i 1827.
+
Stockholms kongelige slott fra nordvest utenfor bykjernen fra Klaravikstranden mot Söderhalm trer frem en sen ettermiddag. Sollyset skinner frem gjennom lagvis av dekkende, tunge skyer og utover på hovedstadens ulike byggverk. Lengre frem mot vest ligger Ridderholmskirken og det gamle rådhuset samt en antydning til ulike typer tårn, småhus, flere mindre kirketårn, mange takvinkler og husvegger. Til høyre i bildet vokser det frodige grønne busker, trær og gress i tillegg til en melmølle. Til venstre i maleriet henger slappe seil over et par skuter. Like ved er noen kvinner i ferd med å banke tøy, da noen menn står og prater sammen. På det blikkstille gråblå vannet står det flere seilbåter innrettet mot klynger av blokker og hus. Sentralt i bildet er Kungsholmsbruen, regnet for å være en av datidens lengste europeiske bruer; nærmere 500 meter lang. På bruen kjører kong Karl Johan den 14. i en staselig ekvipasje med hvite hester. Ulike fabrikker illustrerer et diskre tegn til den kommende industraliseringen og moderniseringen av samfunnet. 
 +
 
 +
== Motivbetydning ==
 +
Verket var en bestilling av kronprins Oscar og motivet er et prospekt over Stockholm by. Fremstillingen av motivet er storslått, og det kan synes som byen strekker seg langt utover i horisonten. Man ser det kongelige slott sentralt i bildet sammen med praktbyggene og kirkene i Gamlebyen og på Ridderholmen. Det kongelige slott i Stockholm er et voldsomt bygg som ble reist i barokken mellom 1697 og 1750 og det huser over 1400 rom. I sentrum av verket ser vi også Kong Carl Johan som er i ferd med å krysse den ærverdige Kungsholmbroen, som på denne tiden var en av Europas lengste broer i sitt slag. Sentralt i bildet er også Storkirken som står det svenske kongehuset nært. Her krones og begraves de svenske regentene.  
  
 
==Kontekst==
 
==Kontekst==
 +
Thomas Fearnley hadde sin grunnutdannelse i Stockholm, og mot slutten av sitt opphold der stod han ved et kunstnerisk veiskille etter å ha møtt I.C Dahl, bare ett år før ''Stockholm sett fra Klaravikstranden'' stod ferdig. Gjennom møtet med Dahl ble Fearnley interessert i Dahls naturalisme og detaljrik kunst. Fearnley ble nå trukket i to ulike retninger, hvor valget stod mellom den idealiserende og klassiserende atelierkunsten, og Dahls romantiske naturalisme.<ref>Astrup Fearnley Museet, ''Thomas Fearnley, Europeeren, Familiens hyllest'', s. 8</ref>
 +
 +
=== Sjanger ===
 +
Fearnley var mye på reisefot, og fikk sjansen til å se landskap og natur i store deler av Europa. Dette skinner godt frem i kunsten hans, da den er realistisk, mangfoldig, frisk, virtuos og naturlig.<ref>Sagstad, Romantikk og realisme, s. 17. </ref> Dette henger i tråd med den nye malerisjangeren som oppstod på 1700-tallet kalt prospekt- eller vedutemaleri. Et slikt maleri hadde som fokus på det topografiske; at landskapet som fremstilles skulle være skildret realistisk og nøyaktig.<ref>Astrup Fearnley Museet, ''Thomas Fearnley, Europeeren, Familiens hyllest'', s. 8    </ref> Vedutemaleri ble ofte brukt for å portrettere et spesifikt sted, og har sine tradisjoner i italienske kunstnere som Canaletto og Guardi. Fearnley var svært opptatt av vedutemaleri, en tradisjon som ofte ble dyrket av kunstakademiene ved København, Christiania og Stockholm.
 +
== Formale virkemidler ==
  
== Kontekst ==
+
=== Tegning vs. maleri ===
 +
[[Fil:Last ned.png|alt=Thomas Fearnley, Stockholm, 1824. Blyant på papir, 262 x 370 mm. Foto: Nasjonalmuseet|miniatyr|483x483px|Thomas Fearnley, ''Stockholm'', 1824. Blyant på papir, 262 x 370 mm. Foto: Nasjonalmuseet]]
 +
Som forarbeid til verket foreligger det en tilsvarende tegning Fearnley tegnet i 1924 (ill.2). Sammenligner man tegningen og det ferdige verket ser man tydelige forskjeller. Betrakteren står tydelig lengre bak på maleriet og bybildet virker å ha en litt annen vinkel. På tegningens høyre kant kan man tyde Vasatårnet. På maleriet ligger det samme tårnet ca. 1⁄4 inn på bildet og tydelig lengre ute i horisonten. I tillegg er det malt inn detaljer som gir maleriet mer liv og dynamikk, herunder mennesker, kongen og uværet. At kongen er malt inn, virker helt logisk i og med at maleriet er et bestillingsverk fra kronprinsen. Foruten selve størrelsen har tegningen et annet format enn maleriet, men bybildet ligger fortsatt like under midtlinjen.
  
== Motivbetydning ==
+
=== Komposisjon ===
Verket var en bestilling av kronprins Oscar og motivet er et prospekt over Stockholm by. Fremstillingen av motivet er storslått, og viser praktbyggene i Gamlebyen og på Ridderholmen. I sentrum av verket ser vi Kong Carl Johan som er i ferd med å krysse Kungsholmbroen.
+
Byen kildres i en horisontal linje rett under maleriets faktiske midtlinje. Karl Johan kommer med sin ekvipasje noe under midten sentralt i bildet. Uværet og lyset danner diagonale linjer sammen med seilet og broen inn mot slottet. Hvis man trekker et gyllent spiral i bildet, vil man omtrent treffe slottet og fra der man trekke perspektivlinjer som omtrentlig stemmer med bildets komposisjon.  
  
== Formale virkemidler ==
+
=== Lys og farge ===
 +
Lyssettingen står sentralt i bildet. Det mørke uværet letter og solen slipper gjennom et sterkt og skinnende lys. Dette kommer veldig godt frem når man faktisk står fremfor verket, og er ikke lett å fange på fotografier i bøker og på internett. Det frodige grønne i skogen og seilet på båten som ligger til kai bidrar sammen med lyset å trekke oppmerksomheten mot midtlinjen av verket. Videre bidrar verkets farger, dybde og perspektiv til å få frem livet og dynamikken i maleriet.
  
 
== Symbolikk ==
 
== Symbolikk ==
 
+
I maleriet til Fearnley befinner det seg flere symbolske meninger brukt til å fortelle om byens mangfoldige sider. Aller klarest er hvordan lyset brukes. Vi ser at solen stråler fra høyre og treffer byen kraftig med et gyllent ettermiddagslys. Dette kan tolkes på mange måter<ref>Cooper, ''Symbol-lex'', 132-133</ref>, men mest sannsynlig, satt i maleriets historiske kontekst, forteller dette om Stockholms og Sveriges storhet. Maleriet skulle henge på Stockholms slott<ref>Steinsvik, ''Thomas Fearnley 1802-1842'' , 16-20</ref>, så det ville være naturlig å skildre byen i et nærmest guddommelig lys. I tillegg belyser det en flott og mektig by med ærlige borgere. Maleriet har også mennesker, da mest aktuelt nederst i venstre hjørnet. Disse menneskene viser til en by med hardtarbeidende folk som ikke gir seg før solen har gått helt ned. I tillegg kan de hvite hestene som drar Karl Johan tolkes som mangt<ref>Cooper, ''Symbol-lex'', 83-84</ref>, men trolig betyr hestene intellekt, visdom og barmhjertighet. Fearnley har også valgt å legge ved trær og naturlige elementer for å skildre en by i tråd med naturen.
== Nasjonalgalleriet ==
 
  
 
== Bibliografi ==
 
== Bibliografi ==
 +
* Astrup Fearnley Mueet for Moderne Kunst. Katalog nr. 6, "''Thomas Fearnley Europeeren Familiens Hyllest''", s 8. 1995.
 +
* Cooper, Jean C.. ''Symbol-lex''. Oversatt av Bjarte Kaldhol. Oslo: Hilt & Hansteen, 1993.
 +
* Sagstad, Egil. "''Romantikk og realisme: Skolehefte 2."'' Oslo: Nasjonalgalleriet, 1997.
 +
* Steinsvik, Tone Sinding, og Kjell Rasmus Steinsvik. ''Thomas Fearnley 1802-1842.'' Oslo: Stiftelsen Modums blaafarveværk, 1986.
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
Linje 24: Linje 39:
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 +
<references />

Nåværende revisjon fra 5. nov. 2018 kl. 11:50

Thomas Fearnley, Stockholm sett fra Klaravikstranden, 1827. Olje på lerret, 136 x 216. Foto: Nasjonalmuseet
Stockholm sett fra Klaravikstranden er et maleri av Thomas Fearnley (1802-1842). Bildet er et oljemaleri på lerret, måler 136 x 216 cm og er datert til 1827. Maleriet var en bestilling fra kronprins Oscar av Sverige og Norge. Verket tilhører i dag Nasjonalmuseet.


Motivbeskrivelse

Stockholms kongelige slott fra nordvest utenfor bykjernen fra Klaravikstranden mot Söderhalm trer frem en sen ettermiddag. Sollyset skinner frem gjennom lagvis av dekkende, tunge skyer og utover på hovedstadens ulike byggverk. Lengre frem mot vest ligger Ridderholmskirken og det gamle rådhuset samt en antydning til ulike typer tårn, småhus, flere mindre kirketårn, mange takvinkler og husvegger. Til høyre i bildet vokser det frodige grønne busker, trær og gress i tillegg til en melmølle. Til venstre i maleriet henger slappe seil over et par skuter. Like ved er noen kvinner i ferd med å banke tøy, da noen menn står og prater sammen. På det blikkstille gråblå vannet står det flere seilbåter innrettet mot klynger av blokker og hus. Sentralt i bildet er Kungsholmsbruen, regnet for å være en av datidens lengste europeiske bruer; nærmere 500 meter lang. På bruen kjører kong Karl Johan den 14. i en staselig ekvipasje med hvite hester. Ulike fabrikker illustrerer et diskre tegn til den kommende industraliseringen og moderniseringen av samfunnet. 

Motivbetydning

Verket var en bestilling av kronprins Oscar og motivet er et prospekt over Stockholm by. Fremstillingen av motivet er storslått, og det kan synes som byen strekker seg langt utover i horisonten. Man ser det kongelige slott sentralt i bildet sammen med praktbyggene og kirkene i Gamlebyen og på Ridderholmen. Det kongelige slott i Stockholm er et voldsomt bygg som ble reist i barokken mellom 1697 og 1750 og det huser over 1400 rom. I sentrum av verket ser vi også Kong Carl Johan som er i ferd med å krysse den ærverdige Kungsholmbroen, som på denne tiden var en av Europas lengste broer i sitt slag. Sentralt i bildet er også Storkirken som står det svenske kongehuset nært. Her krones og begraves de svenske regentene.

Kontekst

Thomas Fearnley hadde sin grunnutdannelse i Stockholm, og mot slutten av sitt opphold der stod han ved et kunstnerisk veiskille etter å ha møtt I.C Dahl, bare ett år før Stockholm sett fra Klaravikstranden stod ferdig. Gjennom møtet med Dahl ble Fearnley interessert i Dahls naturalisme og detaljrik kunst. Fearnley ble nå trukket i to ulike retninger, hvor valget stod mellom den idealiserende og klassiserende atelierkunsten, og Dahls romantiske naturalisme.[1]

Sjanger

Fearnley var mye på reisefot, og fikk sjansen til å se landskap og natur i store deler av Europa. Dette skinner godt frem i kunsten hans, da den er realistisk, mangfoldig, frisk, virtuos og naturlig.[2] Dette henger i tråd med den nye malerisjangeren som oppstod på 1700-tallet kalt prospekt- eller vedutemaleri. Et slikt maleri hadde som fokus på det topografiske; at landskapet som fremstilles skulle være skildret realistisk og nøyaktig.[3] Vedutemaleri ble ofte brukt for å portrettere et spesifikt sted, og har sine tradisjoner i italienske kunstnere som Canaletto og Guardi. Fearnley var svært opptatt av vedutemaleri, en tradisjon som ofte ble dyrket av kunstakademiene ved København, Christiania og Stockholm.

Formale virkemidler

Tegning vs. maleri

Thomas Fearnley, Stockholm, 1824. Blyant på papir, 262 x 370 mm. Foto: Nasjonalmuseet
Thomas Fearnley, Stockholm, 1824. Blyant på papir, 262 x 370 mm. Foto: Nasjonalmuseet

Som forarbeid til verket foreligger det en tilsvarende tegning Fearnley tegnet i 1924 (ill.2). Sammenligner man tegningen og det ferdige verket ser man tydelige forskjeller. Betrakteren står tydelig lengre bak på maleriet og bybildet virker å ha en litt annen vinkel. På tegningens høyre kant kan man tyde Vasatårnet. På maleriet ligger det samme tårnet ca. 1⁄4 inn på bildet og tydelig lengre ute i horisonten. I tillegg er det malt inn detaljer som gir maleriet mer liv og dynamikk, herunder mennesker, kongen og uværet. At kongen er malt inn, virker helt logisk i og med at maleriet er et bestillingsverk fra kronprinsen. Foruten selve størrelsen har tegningen et annet format enn maleriet, men bybildet ligger fortsatt like under midtlinjen.

Komposisjon

Byen kildres i en horisontal linje rett under maleriets faktiske midtlinje. Karl Johan kommer med sin ekvipasje noe under midten sentralt i bildet. Uværet og lyset danner diagonale linjer sammen med seilet og broen inn mot slottet. Hvis man trekker et gyllent spiral i bildet, vil man omtrent treffe slottet og fra der man trekke perspektivlinjer som omtrentlig stemmer med bildets komposisjon.

Lys og farge

Lyssettingen står sentralt i bildet. Det mørke uværet letter og solen slipper gjennom et sterkt og skinnende lys. Dette kommer veldig godt frem når man faktisk står fremfor verket, og er ikke lett å fange på fotografier i bøker og på internett. Det frodige grønne i skogen og seilet på båten som ligger til kai bidrar sammen med lyset å trekke oppmerksomheten mot midtlinjen av verket. Videre bidrar verkets farger, dybde og perspektiv til å få frem livet og dynamikken i maleriet.

Symbolikk

I maleriet til Fearnley befinner det seg flere symbolske meninger brukt til å fortelle om byens mangfoldige sider. Aller klarest er hvordan lyset brukes. Vi ser at solen stråler fra høyre og treffer byen kraftig med et gyllent ettermiddagslys. Dette kan tolkes på mange måter[4], men mest sannsynlig, satt i maleriets historiske kontekst, forteller dette om Stockholms og Sveriges storhet. Maleriet skulle henge på Stockholms slott[5], så det ville være naturlig å skildre byen i et nærmest guddommelig lys. I tillegg belyser det en flott og mektig by med ærlige borgere. Maleriet har også mennesker, da mest aktuelt nederst i venstre hjørnet. Disse menneskene viser til en by med hardtarbeidende folk som ikke gir seg før solen har gått helt ned. I tillegg kan de hvite hestene som drar Karl Johan tolkes som mangt[6], men trolig betyr hestene intellekt, visdom og barmhjertighet. Fearnley har også valgt å legge ved trær og naturlige elementer for å skildre en by i tråd med naturen.

Bibliografi

  • Astrup Fearnley Mueet for Moderne Kunst. Katalog nr. 6, "Thomas Fearnley Europeeren Familiens Hyllest", s 8. 1995.
  • Cooper, Jean C.. Symbol-lex. Oversatt av Bjarte Kaldhol. Oslo: Hilt & Hansteen, 1993.
  • Sagstad, Egil. "Romantikk og realisme: Skolehefte 2." Oslo: Nasjonalgalleriet, 1997.
  • Steinsvik, Tone Sinding, og Kjell Rasmus Steinsvik. Thomas Fearnley 1802-1842. Oslo: Stiftelsen Modums blaafarveværk, 1986.

Referanser

  1. Astrup Fearnley Museet, Thomas Fearnley, Europeeren, Familiens hyllest, s. 8
  2. Sagstad, Romantikk og realisme, s. 17.
  3. Astrup Fearnley Museet, Thomas Fearnley, Europeeren, Familiens hyllest, s. 8    
  4. Cooper, Symbol-lex, 132-133
  5. Steinsvik, Thomas Fearnley 1802-1842 , 16-20
  6. Cooper, Symbol-lex, 83-84