Stockholm sett fra Klaravikstranden

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Thomas Fearnley, Stockholm sett fra Klaravikstranden, 1827. Olje på lerret, 136 x 216. Foto: Nasjonalmuseet
Stockholm sett fra Klaravikstranden er et maleri av Thomas Fearnley (1802-1842). Bildet er et oljemaleri på lerret, måler 136 x 216 cm og er datert til 1827. Maleriet var en bestilling fra kronprins Oscar av Sverige og Norge. Verket tilhører i dag Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Stockholms kongelige slott fra nordvest utenfor bykjernen fra Klaravikstranden mot Söderhalm trer frem en sen ettermiddag. Sollyset skinner frem gjennom lagvis av dekkende, tunge skyer og utover på hovedstadens ulike byggverk. Lengre frem mot vest ligger Ridderholmskirken og det gamle rådhuset samt en antydning til ulike typer tårn, småhus, flere mindre kirketårn, mange takvinkler og husvegger. Til høyre i bildet vokser det frodige grønne busker, trær og gress i tillegg til en melmølle. Til venstre i maleriet henger slappe seil over et par skuter. Like ved er noen kvinner i ferd med å banke tøy, da noen menn står og prater sammen. På det blikkstille gråblå vannet står det flere seilbåter innrettet mot klynger av blokker og hus. Sentralt i bildet er Kungsholmsbruen, regnet for å være en av datidens lengste europeiske bruer; nærmere 500 meter lang. På bruen kjører kong Karl Johan den 14. i en staselig ekvipasje med hvite hester. Ulike fabrikker illustrerer et diskre tegn til den kommende industraliseringen og moderniseringen av samfunnet. 

Motivbetydning

Verket var en bestilling av kronprins Oscar og motivet er et prospekt over Stockholm by. Fremstillingen av motivet er storslått, og viser praktbyggene i Gamlebyen og på Ridderholmen. I sentrum av verket ser vi Kong Carl Johan som er i ferd med å krysse Kungsholmbroen.

Kontekst

Fearnley reflekterte på mange måter tiden han malte i, da han var svært inspirert av store kunstnere fra romantikken. Han var mye på reisefot, og fikk sjansen til å se landskap og natur i store deler av Europa. Dette skinner godt frem i kunsten hans, da den er realistisk, mangfoldig, frisk, virtuos og naturlig.[1] Dette henger i tråd med den nye malerisjangeren som oppstod på 1700-tallet kalt prospekt- eller vedutemaleri. Et slikt maleri hadde som fokus på det topografiske; at landskapet som fremstilles skulle være skildret realistisk og nøyaktig.[2] Vedutemaleri ble ofte brukt for å portrettere et spesifikt sted, og har sine tradisjoner i italienske kunstnere som Canaletto og Guardi. Fearnley var svært opptatt av vedutemaleri, en tradisjon som ofte ble dyrket av kunstakademiene ved København, Christiania og Stockholm.

Thomas Fearnley hadde sin grunnutdannelse i Stockholm, og mot slutten av sitt opphold der stod han ved et kunstnerisk veiskille etter å ha møtt I.C Dahl, bare ett år før Stockholm sett fra Klaravikstranden stod ferdig. Gjennom møtet med Dahl ble Fearnley interessert i Dahls naturalisme og detaljrik kunst. Fearnley ble nå trukket i to ulike retninger, hvor valget stod mellom den idealiserende og klassiserende atelierkunsten, og Dahls romantiske naturalisme.[3]

Formale virkemidler

Tegning vs. maleri

Thomas Fearnley, Stockholm, 1824. Blyant på papir, 262 x 370 mm. Foto: Nasjonalmuseet
Thomas Fearnley, Stockholm, 1824. Blyant på papir, 262 x 370 mm. Foto: Nasjonalmuseet

Som forarbeid til verket foreligger det en tilsvarende arbeidstegning fra 1924 (ill.2). Sammenligner man tegningen og det ferdige verket ser man tydelige forskjeller. Betrakteren står tydelig lengre bak på maleriet og bybildet virker å ha en litt annen vinkel. På tegningens høyre kant kan man tyde Vasatårnet. På maleriet ligger det samme tårnet ca. 1⁄4 inn på bildet og tydelig lengre ute i horisonten. I tillegg er det malt inn detaljer som gir maleriet mer liv og dynamikk, herunder mennesker, kongen og uværet. At kongen er malt inn, er som man tidligere har nevnt helt logisk i og med at maleriet er et bestillingsverk. Foruten selve størrelsen har tegningen et annet format enn maleriet, men bybildet ligger fortsatt like under midtlinjen. Sigurd Willoch skriver om dette: “I sig selv er staffasjen ikke særlig god og der er mere enn én perspektivfeil å feste sig ved”4.

Komposisjon

Byen kildres i en horisontal linje rett under maleriets faktiske midtlinje. Karl Johan kommer med sin ekvipasje noe under midten av bildet. Uværet og lyset danner diagonale linjer sammen med seilet og broen inn mot slottet. Hvis man trekker et gyllent spiral basert på det gylne snitt, vil man omtrent treffe slottet og fra der man trekke perspektivlinjer som omtrentlig stemmer med bildets komposisjon. Videre bidrar verkets farger, dybde og perspektiv til å få frem livet og dynamikken i maleriet.

Lys og farge

Som nevnt over står lyssettingen i bildet sentralt. Det mørke uværet letter og solen slipper gjennom et sterkt og skinnende lys. Dette kommer veldig godt frem når man faktisk står fremfor verket, og er ikke lett å fange i bøker og på nettet. Det frodige grønne i skogen og seilet på båten som ligger til kai bidrar sammen med lyset å trekke oppmerksomheten mot midtlinjen av verket.

Symbolikk

I maleriet til Fearnley befinner det seg flere symbolske meninger brukt til å fortelle om byens mangfoldige sider. Aller klarest er hvordan lyset brukes. Vi ser at solen stråler fra høyre og treffer byen kraftig med et gyllent ettermiddagslys. Dette kan tolkes på mange måter[4], men mest sannsynlig, satt i maleriets historiske kontekst, forteller dette om Stockholms og Sveriges storhet. Maleriet skulle henge på Stockholms slott[5], så det ville være naturlig å skildre byen i et nærmest guddommelig lys. I tillegg belyser det en flott og mektig by med ærlige borgere. Maleriet har også mennesker, da mest aktuelt nederst i venstre hjørnet. Disse menneskene viser til en by med hardtarbeidende folk som ikke gir seg før solen har gått helt ned. I tillegg kan de hvite hestene som drar Karl Johan tolkes som mangt[6], men trolig betyr hestene intellekt, visdom og barmhjertighet. Fearnley har også valgt å legge ved trær og naturlige elementer for å skildre en by i tråd med naturen.

Nasjonalgalleriet

Bibliografi

  • Steinsvik, Tone Sinding, og Kjell Rasmus Steinsvik. Thomas Fearnley 1802-1842. Oslo: Stiftelsen Modums blaafarveværk, 1986.
  • Cooper, Jean C.. Symbol-lex. Oversatt av Bjarte Kaldhol. Oslo: Hilt & Hansteen, 1993.

Referanser

  1. Sagstad, Romantikk og realisme, s. 17.
  2. Astrup Fearnley Museet, Thomas Fearnley, Europeeren, Familiens hyllest, s. 8    
  3. Astrup Fearnley Museet, Thomas Fearnley, Europeeren, Familiens hyllest, s. 8
  4. Cooper, Symbol-lex, 132-133
  5. Steinsvik, Thomas Fearnley 1802-1842 , 16-20
  6. Cooper, Symbol-lex, 83-84