Forskjell mellom versjoner av «Studium (med fem figurer)»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(11 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
== <span style="font-family:arial,helvetica,sans-serif;">Motivbeskrivelse</span> ==
+
== Motivbeskrivelse ==
  
[[File:Gyllenhammar - Studium (fem fig).JPG|thumb|right|400px]]
+
Skulpturgruppen består av fem barneskikkelser utført i patinert bronse.<ref>Högfeldt, "Einsam ute", 24.</ref> Barna sitter i en sirkel og ansiktene deres er vendt ned mot samme punkt på bakken foran dem.De sitter ujevnt fordelt i en sirkel, hvilket bidrar til en spenning i rommet mellom dem. De ser konsentrerte og fokuserte ut, som om det er her meningen i verket ligger. "Figurene forteller om forundring og en, uavhengig av alder, menneskelig trang til konsentrasjon og analyse", skriver Statsbygg om verket.<ref>Statsbygg, ''Universitetet i Oslo: Domus Medica...'', 18.</ref> De er ikledd kjeledresser med vanter og støvler, og skulpturen er plassert på granitterassen utenfor Rotunden ved Domus Medica.<ref>Statsbygg, ''Kunstprosjektet'', 18.</ref> Fire av figurene er identiske. De sitter på huk og ser ut som om de er i ferd med å sette seg eller reise seg. Den femte figuren sitter på bakken med bena ut til siden, og armene hengende passivt ned. Klærne til de fire identiske barna er utarbeidet på en realistisk måte, og har et annet uttrykk enn den siste figuren som er grovere og mer stilisert. Alle barnas ansikter er abstraherte og delvis skjult av opptrukne hetter. De framstår som kjønnsnøytrale. Materialet og det realistiske uttrykket gir dem et solid uttrykk. Ingen av barna forholder seg aktivt til hverandre, men sirkelen knytter dem allikevel sammen.
  
<span style="font-size:medium;"><span style="font-family:times new roman,times,serif;">Skulpturgruppen består av fem barneskikkelser utført i patinert bronse.<ref>Högfeldt, ``Einsam ute``, 24</ref> Barna sitter i en sirkel og ansiktene deres er vendt ned mot samme punkt på bakken mellom dem. De er ikledd kjeledresser med vanter og støvler, og skulpturen er plassert på granitterassen utenfor Rotunden.<ref>Statsbygg, ``Kunstprosjektet``, 18</ref> Fire av figurene er identiske, de sitter på huk og ser ut som de er i ferd med å sette seg eller reise seg. Den femte figuren sitter på bakken med bena ut til siden, og armene hengende passivt ned. Klærne til de fire identiske barna er utarbeidet på en&nbsp;</span></span><span style="font-family: 'times new roman', times, serif; font-size: medium;">realistisk måte, og har ett annet uttrykk enn den siste figuren som er grovere og mer stilisert. Alle barnas ansikter er abstraherte og delvis skjult av opptrukne hetter. De framstår som kjønnsnøytrale og er klassiske i uttrykket grunnet utformingen og materialet. Ingen av barna forholder seg aktivt til hverandre, men sirkelen knytter dem allikevel sammen. &nbsp;<br/><br/>Dette er en av to skulpturgrupper Gyllenhammar lagde til Domus Medica i 2013 som en offisiell utsmykning tildenkt dette bygget. Verket er fast integrert ved universitetet og er en del av et helthetlig utsmykningskonsept i området med temaet menneskeorganismen.<ref>Koro, ``Ny kunst til Domus Medica...``, 1</ref></span>
+
[[File:Gyllenhammar - Studium (fem fig).JPG|thumb|right|450px|Gyllenhammar - Studium (fem fig).JPG]]
  
== <span style="font-family:arial,helvetica,sans-serif;">Formalanalyse</span> ==
+
Dette er en av to skulpturgrupper Gyllenhammar lagde til Domus Medica i 2013, som en offisiell utsmykning tiltenkt dette bygget. Verket er fast integrert ved universitetet og er en del av et helhetlig utsmykningskonsept i området med temaet menneskeorganismen.<ref>Koro, ''Ny kunst til Domus Medica...'', 1.</ref>
  
<span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span style="font-size:medium;"><span id="docs-internal-guid-9813b424-47d9-025d-cd0c-1e95d622a13f"><span style="color: rgb(0, 0, 0); vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap; background-color: transparent;">Det som ser ut til å holde figurene sammen er punktet alle ser mot i midten av sirkelen.&nbsp;De</span></span><span style="color: rgb(0, 0, 0); white-space: pre-wrap;">sitter ujevnt fordel i en sirkel, hvilket bidrar til en spenning i rommet mellom dem. </span><span style="color: rgb(0, 0, 0); vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap; background-color: transparent;">De ser konsentrerte og fokuserte ut, som om det er her meningen i verket ligger. </span>''<span style="color: rgb(0, 0, 0); vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap; background-color: transparent;">“Figurene forteller om forundring og en, uavhengig av alder, menneskelig trang til konsentrasjon og </span><span style="color: rgb(0, 0, 0); vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap; background-color: transparent;">analyse”</span>''<span style="color: rgb(0, 0, 0); vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap; background-color: transparent;">skriver Statsbygg om verket.<ref>Statsbygg, “Universitetet i Oslo: Domus Medica...”, 18</ref></span></span></span>
 
  
<span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span style="font-size:medium;"><span id="docs-internal-guid-9813b424-47c0-cf4e-c930-6734a0beccee"><span style="color: rgb(0, 0, 0); vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap; background-color: transparent;">Utformingen av figurene er lineær og naturtro, formene er klare og realistiske. Overflaten av den patinerte bronsen er behandlet på en slik måte at den er matt og mørk grå i fargen. Dette gir et mykt og organisk uttrykk og er med på å gi livskraft og en indre spenning til de frosne barnefigurene. Videre finnes det ulikheter i de formale trekkene hos den sittende figuren og resten av gruppen. Fire av figurene har utedresser med tydelige knapper og sømmer, klesplagget folder seg etter barnekroppen. Den femte, sittende, er en anelse grovere i utførelsen; linjene er mykere, detaljene kommer ikke like godt frem. Selv om de formale kvalitetene ikke er svært forskjellige fra de andre,og formen fortsatt er klar, opplever vi denne figuren som et avvik fra resten av gruppen.&nbsp;</span></span><span style="color: rgb(0, 0, 0); white-space: pre-wrap;">Dynamikken og realismen i fire av figurene, i tillegg til dere identiske utseende og positur, gjør at de fremstår som en mer samlet enhet. </span><span style="color: rgb(0, 0, 0); white-space: pre-wrap; background-color: transparent;">Det derimot alle har til felles er måten ansiktene er utformet på. Der resten av figuren er lineær og klar er ansiktene over på det maleriske og uklare. Trekkene er ikke tydelige, fjeset har kun antydninger av hvor nese og øyne skal være. På denne måten virker gruppen svært innadvendt og fremmedgjort, i kontrast til det åpne kroppspråket. </span><span style="color: rgb(0, 0, 0); white-space: pre-wrap; background-color: transparent;">Det figurative uttrykket til figurene skaper raskt assosiasjoner til det uskyldige og hjelpeløse i barnet, samtidig som de uferdige ansiktene er med på å underbygge en dualitet mellom våre tanker om hva et barn er, og en følelse av uro.</span></span></span>
 
  
== <span style="font-family:arial,helvetica,sans-serif;"><span style="font-size:large;">'''Innholdsanalyse'''</span></span> ==
+
== Form ==
  
<span style="font-size:medium;"><span style="font-family:times new roman,times,serif;">Verkets tema er menneskeorganismen. Kroppen står i fokus, hvor kunstneren presenterer organismen både som ''objekt'', dvs. som en ren fysisk størrelse og som ''subjekt'', dvs. som en deltager i en større sosial kontekst.<ref>Koro, ``Ny kunst til Domus Medica...``, 1</ref> &nbsp;</span></span>
+
Utformingen av figurene er naturtro, formene er klare og realistiske. Overflaten av den patinerte bronsen er behandlet på en slik måte at den er matt og mørk grå i fargen. Dette gir et mykt og organisk uttrykk, og er med på å gi livskraft og indre spenning til figurene. Videre finnes det ulikheter i de formale trekkene hos den sittende figuren og resten av gruppen. Fire av figurene har utedresser med tydelige knapper og sømmer, klesplagget folder seg etter barnekroppen. Den femte, sittende, er en anelse grovere i utførelsen: linjene er mykere, og detaljene kommer ikke like godt frem. Selv om de formale kvalitetene ikke er svært forskjellige fra de andre, og formen fortsatt er klar, opplever vi denne figuren som et avvik fra resten av gruppen. Dynamikken og realismen i fire av figurene, i tillegg til deres identiske utseende og positur, gjør at de fremstår som en mer samlet enhet. Det derimot alle har til felles er måten ansiktene er utformet på. Der resten av figuren er lineær og klar, er ansiktene mer maleriske og uklare. Trekkene er ikke tydelige. Fjeset har kun antydninger av hvor nese og øyne skal være. På denne måten virker gruppen svært innadvendt og fremmedgjort, i kontrast til det realistiske og åpne kroppsspråket. Det figurative uttrykket til figurene skaper raskt assosiasjoner til det uskyldige og hjelpesløse i barnet, samtidig som de uferdige ansiktene er med på å underbygge en dualitet mellom våre tanker om hva et barn er, og en følelse av uro.
  
<span style="font-size:medium;"><span style="font-family:times new roman,times,serif;">I innholdsanalysen tar jeg utgangspunkt i den sosiale betydningen og en mulig forklaring knyttet til plasseringen av verket. Studium er knyttet til et forsknings- og utdanningsområde innenfor medisinske og odontologiske yrker, hvilket gjør det naturlig å se figurene i kontekst med sykdom. Området er ikke et sted hvor barn ferdes, men heller et voksenmiljø preget av konsentrasjon og alvor framfor lek. Disse assosiasjonene forsterker inntrykket av at noe er galt med det femte barnet, muligens en form for sykdom. Skulpturene begynner dermed å handle om dette barnet og hvordan gruppa forholder seg til dem som er annerledes. Aksepteres det femte barnet, eller handler verket om ekskludering?<br/><br/>De fire identiske barna framstår som mer lukket, grunnet positurene, imens den femte har et mer åpent, nesten kontaktsøkende kroppsspråk. Samtidig gir kjeledressen inntrykk av et individ som er fjernt eller lukket fra omverdenen, hvor påkledningen hemmer deres mulighet til bevegelse og utfoldelse. Dette skaper en form for fremmedgjørelse mellom tilskueren og barna, men også innad i sirkelen. Det oppstår en følelse av isolasjon som er spesielt tydelig hos det femte barnet. Dette barnet kan assosieres med svakhet og sårbarhet, imens resten av gruppen framstår som en sterk og samlet enhet. Det oppstår en dualitet mellom figurene, som fra utsiden ser konsentrerte og harmoniske ut der de studerer bakken, men fra innsiden virker splittet. Hvorvidt barna godtar hverandre, til tross for deres forskjeller, eller om de ekskluderer den som er annerledes får vi ikke noe direkte svar på, hvilket er typisk for Gyllenhammars kunstverk.<br/><br/>Tematikken i verket handler altså om forholden mellom gruppen og individet, og hvordan vi møter dem som er annerledes. Kunstneren er tydelig opptatt av å vekke følelser hos betrakteren, noe som kan være grunnen til at hun til stadighet bruker barn som motiv. Barn er sårbare og emosjonelle individer som har behov for beskyttelse og kontakt. Slike temaer er typiske for hennes kunstnerskap der hun både appellerer til folk på et personlig plan, men også stiller spørsmål ved deler av vår kultur og vårt forhold til våre medmennesker.&nbsp;</span></span>
+
== Hva handler verket om? ==
  
== <span style="font-family:arial,helvetica,sans-serif;">Kontekstualisering</span> ==
+
Verkets tema er mennesket som vesen og kropp. Kunstneren presenterer mennesket både som objekt, det vil si, som en ren fysisk størrelse og som subjekt og som en deltager i en større sosial kontekst.<ref>Koro, ''Ny kunst til Domus Medica...'', 1.</ref> er plassert i tilknytning til et forskings- og utdanningsområde innenfor medisinske og odontologiske yrker. Området er ikke et sted hvor barn ferdes, men heller et voksenmiljø preget av konsentrasjon og alvor framfor lek.
  
<span style="font-size:medium;"><span style="font-family:times new roman,times,serif;">[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Charlotte_Gyllenhammar Charlotte Gyllenhammar]&nbsp;arbeider, som mange jevnaldrende kunstnere, innenfor en postmodernistisk stil med utgangspunkt i det selvbiografiske og med en narrativ og figurativ tilnærming.<ref>Schult og Gyllenhammar, ``UR samtiden – Håll minnet levande``, UR kunskapsbanken, video, 31:00-34:00</ref>&nbsp;Spenningsfylte og flertydig kunstverk, samt måten hun trekker inn eldre arbeidsmetoder og materialer i de figurative bronseskulpturene<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til I dag'', 456</ref>&nbsp;er også trekk fra 1980-tallet, 1990-tallet og 2000-tallet. Resten av kunstnerskapet hennes står i stil med 1990- og 2000-tallet med bruken av video, digital kunst, iscenesatt foto<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til I dag'', 480, 482</ref>&nbsp;og en blanding av politiske og subjektive fortellinger. Gyllenhammar produserte også en del abstrakt kunst i begynnelsen av sin karrière før hun gradvis gikk over til det figurative og naturalistiske.&nbsp;Bronseskulpturene av barn skiller seg fra det hun pleier å arbeide med i materiale, men skulpturenes klassiske uttrykk og realisme står i stil med nye tendenser innenfor skulpturkunsten de siste årene. Dette kommer til uttrykk hos kunstnere som Frode Mikael Lillesund,<ref>Lillesund, ``Skulptur``, 1</ref>&nbsp;med verk som&nbsp;''Harald Hårfagre''&nbsp;og&nbsp;''Kvinnefigur'', og Kirsten Kokkin<ref>Blom, ``Kirsten Kokkin``, 1</ref>&nbsp;med&nbsp;''Adolescence''&nbsp;eller&nbsp;''Sibling.&nbsp;''Vi ser&nbsp;et nytt fokus på håndverk og mer tradisjonelle måter å arbeide på, hvilket kan være en motreaksjon til postmodernismens fokus på konsept framfor håndverk og produksjon. Kunstnerskapet hennes gir dermed inntrykk av kontinuitet i forhold til hennes generasjon og hva de arbeidet med, men også dagens kunstscene.&nbsp;</span></span>
+
De fire identiske barna framstår som en enhet og har et lukket uttrykk, mens den femte har et mer åpent, nesten kontaktsøkende kroppsspråk. Samtidig gir kjeledressen inntrykk av et individ som er fjernt eller lukket fra omverdenen, hvor påkledningen hemmer deres mulighet til bevegelse og utfoldelse. Dette skaper en form for fremmedgjøring mellom tilskueren og barna, men også innad i sirkelen. Det oppstår en følelse av isolasjon som er spesielt tydelig hos det femte barnet. Dette barnet kan assosieres med svakhet og sårbarhet, mens resten av gruppen framstår som sterkere og mer sammensveiset. Det oppstår en dualitet i figurgruppen. Fra utsiden ser den konsentrerte og harmoniske ut, der de sitter og studerer bakken. Men opplevelsen sett "innenfra" vitner om utrygghet og spenning. Hvorvidt barna godtar hverandre, til tross for at de er forskjellige, eller om de ekskluderer den som er annerledes, får vi ikke noe direkte svar på, hvilket er typisk for Gyllenhammars kunstverk.
  
 +
Tematikken i verket kan altså handle om forholdet mellom gruppen og individet, og hvordan vi møter dem som er annerledes. Kunstneren er tydelig opptatt av å vekke følelser hos betrakteren, noe som kan være grunnen til at hun til stadighet bruker barn som motiv. Barn er sårbare og emosjonelle individer som har behov for beskyttelse og kontakt. Slike temaer er typiske for Gyllenhammars kunstnerskap. Hun appellerer til folk på et personlig plan, samtidig som hun stiller spørsmål ved deler av vår kultur og vårt forhold til våre medmennesker.
  
 +
== Kontekstualisering ==
  
<span style="font-size:medium;"><span style="font-family:times new roman,times,serif;">Barnemotiver er noe mange kunstnere har arbeidet med de siste tiårene, som Sally Mann,<ref>Woodward, ``The disturbing photography of Sally Mann``, 1</ref> Ron Mueck<ref>Hauser og Wirth, ``Ron Mueck images``, 1</ref>&nbsp;og Jonathan Hobin,<ref>Casey, ``Jonathan Hobin re-creates …``, 1</ref> og mange har tatt utgangspunkt i det uskyldige og sårbare barnet i møte med voksen tematikk. Hos Gyllenhammar dukker barna først opp i&nbsp;''Fruit of love'',&nbsp;''Pojke, Flicka<ref>Högfeldt, ``Einsam ute``, 23</ref>''&nbsp;og kjeledressen kom inn med&nbsp;''Betrakteren''&nbsp;og&nbsp;''Out''.<ref>Högfeldt, ``Einsam ute``, 24</ref> Hun utviklet seg fra noe nonfigurativt i&nbsp;''Fruit of love''&nbsp;til noe svært realistisk med stiliserte innslag som vi ser i&nbsp;''studium''. Som hos de øvrige nevnte kunstnerne ser vi en dualitet mellom det uskyldige og ubehagelige i arbeidene hennes, og hun har som Jonathan Hobin plassert flere barn i kontekst med terror eller dramatiske hendelser. Hun sier selv at hun bruker barn fordi det er en figur vi konfronteres med, og som forsterker følelsene våre ved å minne oss om våre egne barn eller egen barndom.<ref>Schult og Gyllenhammar, ``UR samtiden Håll minnet levande``, UR kunskapsbanken, video, 31:00-34:00</ref> Hun påstår at barnet er det siste tabu i vår moderne kultur, og at når det kommer til barn setter vi grenser i en ellers grenseløs verden.<ref>Schult og Gyllenhammar, ``UR samtiden Håll minnet levande``, UR kunskapsbanken, video, 31:22</ref>&nbsp;Det oppstår et rom som åpner opp for våre egne projiseringer, noe som kjennetegner store deler av kunstnerskapet hennes.&nbsp;''’’this important aspect of&nbsp; her work contributes to their ever-present concentrated tension. However, the concentration points us in the direction of a center that we ourselves have to fill with content. Maybe that is what is so uncanny``<ref>Nilsson et al., ''Charlotte Gyllenhammar'', 17</ref>''</span></span>
+
[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Charlotte_Gyllenhammar Charlotte Gyllenhammar] arbeider, som mange jevnaldrende kunstnere, innenfor en postmodernistisk stil med utgangspunkt i det selvbiografiske og med en narrativ og figurativ tilnærming.<ref>Schult og Gyllenhammar, ''UR samtiden - Håll minnet levande'', UR kunskapsbanken, video, 31:00-34:00</ref>Spenningsfylte og flertydige kunstverk, og måten hun trekker inn eldre arbeidsmetoder og materialer i de figurative bronseskulpturene<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag'', 456.</ref> er trekk fra 1980-tallet, 1990-tallet og 2000-tallet. Men hun har også brukt mer tidstypikse uttryksformer som video, digital kunst og iscenesatt foto,<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag'', 480, 482.</ref> hvor hun presenterer en blanding av politiske og subjektive fortellingen. Gyllenhammar produserte også en del abstrakt kunst i begynnelsen av sin karriere før hun gradvis gikk over til det figurative og naturalistiske. Bronseskulpturene av barn skiller seg fra det hun pleier å arbeide med i materiale, men skulpturenes tradisjonsrike uttrykk og realisme står i stil med nye tendenser innenfor skulpturkunst de siste årene. Vi ser et nytt fokus på håndverk og mer tradisjonelle måter å arbeide på, hvilket kan være en motreaksjon til postmodernismens fokus på konsept framfor håndverk og produksjon. Kunstnerskapet hennes gir dermed inntrykk av kontinuitet samtidig som nyere uttrykksformer utforskes. Barnemotiver er noe mange kunstnere har arbeidet med de siste tiårene, som Sally Mann,<ref>Woodward, "The disturbing photography of Sally Mann", 1.</ref> og mange har tatt utgangspunkt i det uskyldige og sårbare barnet i møte med voksen tematikk. Hos Gyllenhammar dukker barna først opp i ''Fruit og Love, Pojke, Flicka''<ref>Högfeldt, "Einsam ute", 23.</ref> og kjeledressen kommer inn med ''Betrakteren'' og ''Out''.<ref>Högfeldt, "Einsam ute", 24.</ref> Hun utviklet seg fra noe nonfigurativt i ''Fruit of love'' til noe svært realistisk med stiliserte innslag som vi ser i ''Studium''. Vi ser en dualitet mellom det uskyldige og ubehagelige i arbeidene hennes, og hun har plassert flere barn i verk som handler om terror eller dramatiske hendelser. Hun sier selv at hun bruker barn fordi det er en figur vi konfronteres med, og som forsterker følelsene våre ved å minne oss om våre egne barn eller egen barndom.<ref>Schult og Gyllenhammar, ''UR samtiden - Håll minnet levande'', UR kunskapsbanken, video, 31:00-34:00.</ref> Hun påstår at barnet er det siste tabu i vår moderne kultur, og at når det kommer til barn setter vi grenser i en ellers grenseløs verden.<ref>Schult og Gyllenhammar, ''UR samtiden - Håll minnet levande'', UR kunskapsbanken, video, 31:22.</ref> Det opptår et rom som åpner opp for våre egne projiseringer, noe som kjennetegner store deler av kunsnterskapet hennes. "This important aspect of her work contributes to their ever-present concentrated tension. However, the concentration points us in the direction of a center that we ourselves have to fill with content. Maybe that is what is so uncanny."<ref>Nilsson et al,. ''Charlotte Gyllenhammar'', 17.</ref>
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
Linje 33: Linje 33:
 
== Bibliografi ==
 
== Bibliografi ==
  
'''<u>Bøker:</u>'''
+
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. ''3. utg. Gjøvik: Det Norske Samlaget, 2009.
  
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. ''3. utg. Gjøvik: Det Norske Samlaget, 2009.<br/><br/>Jensner, Magnus, Håkon Nilsson, Donna De Salvo, Margareta Zetterström, Charlotte Gyllenhammar, Carlsson Bokförlag. ''Charlotte'' ''Gyllenhammar''. 1. Utg. Stockholm: &nbsp; Carlsson Bokförlag, 2004.<br/><br/><br/><u>'''Internettlenker:'''</u>
+
Jensner, Magnus, Håkon Nilsson, Donna De Salvo, Margareta Zetterström, Charlotte Gyllenhammar, Carlsson Bokförlag. ''Charlotte Gyllenhammar''. 1. Utg. Stockholm: Carlsson Bokförlag, 2004.'''Internettlenker:'''
  
<br/>‎Blom, Hege. ‘’Kirsten Kokkin’’ ''Det store norske leksikon. ''(Februar 2009): 1.&nbsp;[https://snl.no/Kirsten_Kokkin https://snl.no/KirstenKokkin] &nbsp;&nbsp;(Oppsøkt 10.09.14)<br/><br/>Casey, Brad. ‘’Jonathan Hobin re-creates the world’s most infamous tragedies with children’’&nbsp;''Vice ''(September 2014): 1. [http://www.vice.com/read/jonathan-hobin-recreates-the-worlds-most-infamous-tragedies-with-children http://www.vice.com/read/jonathan-hobin-recreates-the-worlds-most-infamous-tragedies-with-children] &nbsp;(Oppsøkt 08.09.14)<br/><br/>Hauser og Wirth. ‘’Ron Mueck: Images.’’ (September 2014):&nbsp;[http://www.hauserwirth.com/artists/images-clips-%09view/?artist_id=52&a=ron-mueck&p=29 http://www.hauserwirth.com/artists/images-clips-view///////////////////////////////?artist_id=52&a=ron-mueck&p=29]&nbsp; (Oppsøkt 07.09.14)
+
Högfeldt, Sandra. ’’Einsam ute: Att placera offentlig skulptur.’’ ''Linneauniversitetet&nbsp;''(September 2014):&nbsp;[http://lnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:311320/FULLTEXT01 http://lnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:311320/FULLTEXT01]&nbsp;(Oppsøkt 07.09.14.)
  
<br/>Högfeldt, Sandra. ’’Einsam ute: Att placera offentlig skulptur.’’ ''Linneauniversitetet&nbsp;''(September 2014):&nbsp; [http://lnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:311320/FULLTEXT01 http://lnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:311320/FULLTEXT01]&nbsp; (Oppsøkt 07.09.14)
+
Koro.’’Ny kunst til Domus Medica, Universitetet i Oslo’’ ''Koro: Kunst i offentlige rom ''(Februar&nbsp; 2013): [http://www.koro.no/no/presse/pressemeldinger/NY+KUNST+TIL+DOMUS+MEDIC%09A,+UNIVERSITETET+I+OSLO.b7C_wtbK16.ips http://www.koro.no/no/presse/pressemeldinger/NY+KUNST+TIL+DOMUS+MEDICA,+UNIVERSITETET+I+OSLO.b7C_wtbK16.ips]&nbsp; (Oppsøkt 04.09.14.)
  
Koro.’’Ny kunst til Domus Medica, Universitetet i Oslo’’ ''Koro: Kunst i offentlige rom ''(Februar&nbsp; 2013):&nbsp;[http://www.koro.no/no/presse/pressemeldinger/NY+KUNST+TIL+DOMUS+MEDIC%09A,+UNIVERSITETET+I+OSLO.b7C_wtbK16.ips http://www.koro.no/no/presse/pressemeldinger/NY+KUNST+TIL+DOMUS+MEDICA,+UNIVERSITETET+I+OSLO.b7C_wtbK16.ips]&nbsp; (Oppsøkt 04.09.14)<br/><br/><br/>Lillesund, Frode Mikael. ’’Skulptur’’. ''Frode Mikael Lillesund. ''( 2014):&nbsp;[http://www.frodelillesund.com/skulptur.html http://www.frodelillesund.com/skulptur.html] &nbsp;&nbsp;(Oppsøkt 10.09.14)
+
Lillesund, Frode Mikael. ’’Skulptur’’.''&nbsp;''&nbsp;2014:&nbsp;[http://www.frodelillesund.com/skulptur.html http://www.frodelillesund.com/skulptur.html]&nbsp;(Oppsøkt 10.09.14.)
  
<br/>Schult, Tanja og Charlotte Gyllenhammar. ’’UR samtiden – håll minnet levande: mellan konst &nbsp; och kitsch’’ ''UR Kunskapsbanken. ''Video. 0:31-0:34. lastet opp 10.2013.&nbsp;[http://www.ur.se/Produkter/173692-UR-Samtiden-Hall-minnet-levande-Mellan-konst-%09och-kitsch http://www.ur.se/Produkter/173692-UR-Samtiden-Hall-minnet-levande-Mellan-konst-och-kitsch] &nbsp;&nbsp;(Oppsøkt 03.09.14) &nbsp;13:22, 31-34 min.<br/><br/><br/>Statsbygg. ’’Statsbygg: Domus Medica, universitetet i Oslo’’ ''Statsbygg ''708 (2013):&nbsp;[http://www.statsbygg.no/Files/publikasjoner/ferdigmeldinger/708_DomusMedica.pdf http://www.statsbygg.no/Files/publikasjoner/ferdigmeldinger/708_DomusMedica.pdf]&nbsp; &nbsp;(Oppsøkt 06.09.14)<br/><br/><br/>Woodward, Richard. ‘’The disturbing photography of Sally Mann.’’ ''The New York Times ''(September 1992): 1. [http://www.nytimes.com/1992/09/27/magazine/the-disturbing-%09photography-of-sally-mann.html http://www.nytimes.com/1992/09/27/magazine/the-disturbing-photography-of-sally-mann.html]&nbsp; (Oppsøkt 08.09.14)&nbsp;
+
Schult, Tanja og Charlotte Gyllenhammar. ''UR samtiden – håll minnet levande: mellan konst och kitsch''. UR Kunskapsbanken. Video. 0:31-0:34. lastet opp 10.2013. [http://www.ur.se/Produkter/173692-UR-Samtiden-Hall-minnet-levande-Mellan-konst-%09och-kitsch http://www.ur.se/Produkter/173692-UR-Samtiden-Hall-minnet-levande-Mellan-konst-och-kitsch] (Oppsøkt 03.09.14.)13:22, 31-34 min.
  
<br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/>
+
Statsbygg. ’’Statsbygg: Domus Medica, universitetet i Oslo’’ ''Statsbygg ''708 (2013): [http://www.statsbygg.no/Files/publikasjoner/ferdigmeldinger/708_DomusMedica.pdf http://www.statsbygg.no/Files/publikasjoner/ferdigmeldinger/708_DomusMedica.pdf] (Oppsøkt 06.09.14.)
  
[[Category:Universitetet i Oslo|Universitetet_i_Oslo]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Skulptur]]
+
Woodward, Richard. "The disturbing photography of Sally Mann." ''The New York Times''. September 1992: 1. [http://www.nytimes.com/1992/09/27/magazine/the-disturbing-%09photography-of-sally-mann.html http://www.nytimes.com/1992/09/27/magazine/the-disturbing-photography-of-sally-mann.html]&nbsp;(Oppsøkt 08.09.14.)<br/><br/><br/><br/><br/>[[Category:Alle_wiki-kunstverk]][[Category:Universitetet_i_Oslo]][[Category:Skulptur]]

Nåværende revisjon fra 26. mar. 2015 kl. 15:19

Motivbeskrivelse

Skulpturgruppen består av fem barneskikkelser utført i patinert bronse.[1] Barna sitter i en sirkel og ansiktene deres er vendt ned mot samme punkt på bakken foran dem.De sitter ujevnt fordelt i en sirkel, hvilket bidrar til en spenning i rommet mellom dem. De ser konsentrerte og fokuserte ut, som om det er her meningen i verket ligger. "Figurene forteller om forundring og en, uavhengig av alder, menneskelig trang til konsentrasjon og analyse", skriver Statsbygg om verket.[2] De er ikledd kjeledresser med vanter og støvler, og skulpturen er plassert på granitterassen utenfor Rotunden ved Domus Medica.[3] Fire av figurene er identiske. De sitter på huk og ser ut som om de er i ferd med å sette seg eller reise seg. Den femte figuren sitter på bakken med bena ut til siden, og armene hengende passivt ned. Klærne til de fire identiske barna er utarbeidet på en realistisk måte, og har et annet uttrykk enn den siste figuren som er grovere og mer stilisert. Alle barnas ansikter er abstraherte og delvis skjult av opptrukne hetter. De framstår som kjønnsnøytrale. Materialet og det realistiske uttrykket gir dem et solid uttrykk. Ingen av barna forholder seg aktivt til hverandre, men sirkelen knytter dem allikevel sammen.

Gyllenhammar - Studium (fem fig).JPG

Dette er en av to skulpturgrupper Gyllenhammar lagde til Domus Medica i 2013, som en offisiell utsmykning tiltenkt dette bygget. Verket er fast integrert ved universitetet og er en del av et helhetlig utsmykningskonsept i området med temaet menneskeorganismen.[4]


Form

Utformingen av figurene er naturtro, formene er klare og realistiske. Overflaten av den patinerte bronsen er behandlet på en slik måte at den er matt og mørk grå i fargen. Dette gir et mykt og organisk uttrykk, og er med på å gi livskraft og indre spenning til figurene. Videre finnes det ulikheter i de formale trekkene hos den sittende figuren og resten av gruppen. Fire av figurene har utedresser med tydelige knapper og sømmer, klesplagget folder seg etter barnekroppen. Den femte, sittende, er en anelse grovere i utførelsen: linjene er mykere, og detaljene kommer ikke like godt frem. Selv om de formale kvalitetene ikke er svært forskjellige fra de andre, og formen fortsatt er klar, opplever vi denne figuren som et avvik fra resten av gruppen. Dynamikken og realismen i fire av figurene, i tillegg til deres identiske utseende og positur, gjør at de fremstår som en mer samlet enhet. Det derimot alle har til felles er måten ansiktene er utformet på. Der resten av figuren er lineær og klar, er ansiktene mer maleriske og uklare. Trekkene er ikke tydelige. Fjeset har kun antydninger av hvor nese og øyne skal være. På denne måten virker gruppen svært innadvendt og fremmedgjort, i kontrast til det realistiske og åpne kroppsspråket. Det figurative uttrykket til figurene skaper raskt assosiasjoner til det uskyldige og hjelpesløse i barnet, samtidig som de uferdige ansiktene er med på å underbygge en dualitet mellom våre tanker om hva et barn er, og en følelse av uro.

Hva handler verket om?

Verkets tema er mennesket som vesen og kropp. Kunstneren presenterer mennesket både som objekt, det vil si, som en ren fysisk størrelse og som subjekt og som en deltager i en større sosial kontekst.[5] er plassert i tilknytning til et forskings- og utdanningsområde innenfor medisinske og odontologiske yrker. Området er ikke et sted hvor barn ferdes, men heller et voksenmiljø preget av konsentrasjon og alvor framfor lek.

De fire identiske barna framstår som en enhet og har et lukket uttrykk, mens den femte har et mer åpent, nesten kontaktsøkende kroppsspråk. Samtidig gir kjeledressen inntrykk av et individ som er fjernt eller lukket fra omverdenen, hvor påkledningen hemmer deres mulighet til bevegelse og utfoldelse. Dette skaper en form for fremmedgjøring mellom tilskueren og barna, men også innad i sirkelen. Det oppstår en følelse av isolasjon som er spesielt tydelig hos det femte barnet. Dette barnet kan assosieres med svakhet og sårbarhet, mens resten av gruppen framstår som sterkere og mer sammensveiset. Det oppstår en dualitet i figurgruppen. Fra utsiden ser den konsentrerte og harmoniske ut, der de sitter og studerer bakken. Men opplevelsen sett "innenfra" vitner om utrygghet og spenning. Hvorvidt barna godtar hverandre, til tross for at de er forskjellige, eller om de ekskluderer den som er annerledes, får vi ikke noe direkte svar på, hvilket er typisk for Gyllenhammars kunstverk.

Tematikken i verket kan altså handle om forholdet mellom gruppen og individet, og hvordan vi møter dem som er annerledes. Kunstneren er tydelig opptatt av å vekke følelser hos betrakteren, noe som kan være grunnen til at hun til stadighet bruker barn som motiv. Barn er sårbare og emosjonelle individer som har behov for beskyttelse og kontakt. Slike temaer er typiske for Gyllenhammars kunstnerskap. Hun appellerer til folk på et personlig plan, samtidig som hun stiller spørsmål ved deler av vår kultur og vårt forhold til våre medmennesker.

Kontekstualisering

Charlotte Gyllenhammar arbeider, som mange jevnaldrende kunstnere, innenfor en postmodernistisk stil med utgangspunkt i det selvbiografiske og med en narrativ og figurativ tilnærming.[6]Spenningsfylte og flertydige kunstverk, og måten hun trekker inn eldre arbeidsmetoder og materialer i de figurative bronseskulpturene[7] er trekk fra 1980-tallet, 1990-tallet og 2000-tallet. Men hun har også brukt mer tidstypikse uttryksformer som video, digital kunst og iscenesatt foto,[8] hvor hun presenterer en blanding av politiske og subjektive fortellingen. Gyllenhammar produserte også en del abstrakt kunst i begynnelsen av sin karriere før hun gradvis gikk over til det figurative og naturalistiske. Bronseskulpturene av barn skiller seg fra det hun pleier å arbeide med i materiale, men skulpturenes tradisjonsrike uttrykk og realisme står i stil med nye tendenser innenfor skulpturkunst de siste årene. Vi ser et nytt fokus på håndverk og mer tradisjonelle måter å arbeide på, hvilket kan være en motreaksjon til postmodernismens fokus på konsept framfor håndverk og produksjon. Kunstnerskapet hennes gir dermed inntrykk av kontinuitet samtidig som nyere uttrykksformer utforskes. Barnemotiver er noe mange kunstnere har arbeidet med de siste tiårene, som Sally Mann,[9] og mange har tatt utgangspunkt i det uskyldige og sårbare barnet i møte med voksen tematikk. Hos Gyllenhammar dukker barna først opp i Fruit og Love, Pojke, Flicka[10] og kjeledressen kommer inn med Betrakteren og Out.[11] Hun utviklet seg fra noe nonfigurativt i Fruit of love til noe svært realistisk med stiliserte innslag som vi ser i Studium. Vi ser en dualitet mellom det uskyldige og ubehagelige i arbeidene hennes, og hun har plassert flere barn i verk som handler om terror eller dramatiske hendelser. Hun sier selv at hun bruker barn fordi det er en figur vi konfronteres med, og som forsterker følelsene våre ved å minne oss om våre egne barn eller egen barndom.[12] Hun påstår at barnet er det siste tabu i vår moderne kultur, og at når det kommer til barn setter vi grenser i en ellers grenseløs verden.[13] Det opptår et rom som åpner opp for våre egne projiseringer, noe som kjennetegner store deler av kunsnterskapet hennes. "This important aspect of her work contributes to their ever-present concentrated tension. However, the concentration points us in the direction of a center that we ourselves have to fill with content. Maybe that is what is so uncanny."[14]

Referanser

  1. Högfeldt, "Einsam ute", 24.
  2. Statsbygg, Universitetet i Oslo: Domus Medica..., 18.
  3. Statsbygg, Kunstprosjektet, 18.
  4. Koro, Ny kunst til Domus Medica..., 1.
  5. Koro, Ny kunst til Domus Medica..., 1.
  6. Schult og Gyllenhammar, UR samtiden - Håll minnet levande, UR kunskapsbanken, video, 31:00-34:00
  7. Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 456.
  8. Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 480, 482.
  9. Woodward, "The disturbing photography of Sally Mann", 1.
  10. Högfeldt, "Einsam ute", 23.
  11. Högfeldt, "Einsam ute", 24.
  12. Schult og Gyllenhammar, UR samtiden - Håll minnet levande, UR kunskapsbanken, video, 31:00-34:00.
  13. Schult og Gyllenhammar, UR samtiden - Håll minnet levande, UR kunskapsbanken, video, 31:22.
  14. Nilsson et al,. Charlotte Gyllenhammar, 17.


Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3. utg. Gjøvik: Det Norske Samlaget, 2009.

Jensner, Magnus, Håkon Nilsson, Donna De Salvo, Margareta Zetterström, Charlotte Gyllenhammar, Carlsson Bokförlag. Charlotte Gyllenhammar. 1. Utg. Stockholm: Carlsson Bokförlag, 2004.Internettlenker:

Högfeldt, Sandra. ’’Einsam ute: Att placera offentlig skulptur.’’ Linneauniversitetet (September 2014): http://lnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:311320/FULLTEXT01 (Oppsøkt 07.09.14.)

Koro.’’Ny kunst til Domus Medica, Universitetet i Oslo’’ Koro: Kunst i offentlige rom (Februar  2013): http://www.koro.no/no/presse/pressemeldinger/NY+KUNST+TIL+DOMUS+MEDICA,+UNIVERSITETET+I+OSLO.b7C_wtbK16.ips  (Oppsøkt 04.09.14.)

Lillesund, Frode Mikael. ’’Skulptur’’.  2014: http://www.frodelillesund.com/skulptur.html (Oppsøkt 10.09.14.)

Schult, Tanja og Charlotte Gyllenhammar. UR samtiden – håll minnet levande: mellan konst och kitsch. UR Kunskapsbanken. Video. 0:31-0:34. lastet opp 10.2013. http://www.ur.se/Produkter/173692-UR-Samtiden-Hall-minnet-levande-Mellan-konst-och-kitsch (Oppsøkt 03.09.14.)13:22, 31-34 min.

Statsbygg. ’’Statsbygg: Domus Medica, universitetet i Oslo’’ Statsbygg 708 (2013): http://www.statsbygg.no/Files/publikasjoner/ferdigmeldinger/708_DomusMedica.pdf (Oppsøkt 06.09.14.)

Woodward, Richard. "The disturbing photography of Sally Mann." The New York Times. September 1992: 1. http://www.nytimes.com/1992/09/27/magazine/the-disturbing-photography-of-sally-mann.html (Oppsøkt 08.09.14.)