Forskjell mellom versjoner av «Studium (med fem figurer)»

Revisjonen fra 23. okt. 2014 kl. 18:55

Motivbeskrivelse

Gyllenhammar - Studium (fem fig).JPG

Formalanalyse

Innholdsanalyse

Kontekstualisering

Charlotte Gyllenhammar arbeider, som mange jevnaldrende kunstnere, innenfor en postmodernistisk stil med utgangspunkt i det selvbiografiske og med en narrativ og figurativ tilnærming.^[1] Spenningsfylte og flertydig kunstverk, samt måten hun trekker inn eldre arbeidsmetoder og materialer i de figurative bronseskulpturene^[2] er også trekk fra 1980-tallet, 1990-tallet og 2000-tallet. Resten av kunstnerskapet hennes står i stil med 1990- og 2000-tallet med bruken av video, digital kunst, iscenesatt foto^[3] og en blanding av politiske og subjektive fortellinger. Gyllenhammar lagde også en del abstrakt kunst i begynnelsen av sin karriere før hun gradvis gikk over til det figurative og naturalistiske.^[4] Bronseskulpturene av barn skiller seg fra det hun pleier å arbeide med i materiale, men skulpturenes klassiske uttrykk og realisme står i stil med nye tendenser innenfor skulpturkunsten de siste årene. Dette kommer til uttrykk hos kunstnere som Frode Mikael Lillesund,^[5] med verk som Harald Hårfagre og Kvinnefigur, og Kirsten Kokkin^[6] med Adolescence eller Sibling. Vi ser et nytt fokus på håndtverk og mer tradisjonelle måter å arbeide på, hvilket kan være en motreaksjon til postmodernismens fokus på konsept framfor håndtverk og produksjon. Kunstnerskapet hennes gir dermed inntrykk av kontinuitet i forhold til hennes generasjon og hva de arbeidet med, men også dagens kunstscene. 

Barnemotiver er noe mange kunstnere har arbeidet med de siste tiårene, som Sally Mann^[7], Ron Mueck^[8] og Jonathan Hobin^[9], og mange har tatt utgangspunkt i det uskyldige og sårbare barnet i møte med voksen tematikk. Hos Gyllenhammar dukker barna først opp i Fruit of love, Pojke, Flicka^[10] og kjeledressen kom inn med Betrakteren og Out^[11]. Hun utviklet seg fra noe nonfigurativt i Fruit of love til noe svært realistisk med stiliserte innslag som vi ser i studium.  Som hos de øvrige nevnte kunstnerne ser vi en dualitet mellom det uskyldige og ubehagelige i arbeidene hennes, og hun har som Jonathan Hobin plassert flere barn i kontekst med terror eller dramatiske hendelser. Hun sier selv at hun bruker barn fordi det er en figur vi konfronteres med, og som forsterker følelsene våre ved å minne oss om våre egne barn eller egen barndom. Hun påstår at barnet er det siste tabu i vår moderne kultur, og at når det kommer til barn setter vi grenser i en ellers grenseløs verden.^[12] Det oppstår et rom som åpner opp for våre egne projiseringer, noe som kjennetegner store deler av kunstnerskapet hennes. ’’this important aspect of  her work contributes to their ever-present concentrated tension. However, the concentration points us in the direction of a center that we ourselves have to fill with content. Maybe that is what is so uncanny``^[13]

==

Referanser

1. ↑ UR, ``Mellan konst och kitsch``, video, 31:00-34:00
2. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 456
3. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 480-482
4. ↑ Högfeldt, ``Ensam ute``, 25
5. ↑ Lillesund, ``Skulptur``, 1
6. ↑ Blom, ``Kristen Kokkin``, 1
7. ↑ Woodward, ``The disturbing photography of Sally Mann``, 1
8. ↑ Hauser og Wirth, ``Ron Mueck images``, 1
9. ↑ Casey, ``Jonathan Hobin re-creates...``, 1
10. ↑ Högfeldt, Einsam ute, 23
11. ↑ Högfeldt, Einsam ute, 24
12. ↑ UR, ´´Mellan konst och kitsch´´, Video, 13:22
13. ↑ Nilsson et al., Charlotte Gyllenhammar, 17

Bibliografi

Bøker:

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3. utg. Gjøvik: Det Norske Samlaget, 2009.

Jensner, Magnus, Håkon Nilsson, Donna De Salvo, Margareta Zetterström, Charlotte Gyllenhammar, Carlsson Bokförlag. Charlotte Gyllenhammar. 1. Utg. Stockholm:   Carlsson Bokförlag, 2004.


Internettlenker:

‎Blom, Hege. ‘’Kirsten Kokkin’’ Det store norske leksikon. (Februar 2009): 1. https://snl.no/KirstenKokkin   (Oppsøkt 10.09.14)

Casey, Brad. ‘’Jonathan Hobin re-creates the world’s most infamous tragedies with children’’ Vice (September 2014): 1. http://www.vice.com/read/jonathan-hobin-recreates-the-worlds-most-infamous-tragedies-with-children  (Oppsøkt 08.09.14)

Hauser og Wirth. ‘’Ron Mueck: Images.’’ (September 2014): http://www.hauserwirth.com/artists/images-clips-view///////////////////////////////?artist_id=52&a=ron-mueck&p=29  (Oppsøkt 07.09.14)

Högfeldt, Sandra. ’’Einsam ute: Att placera offentlig skulptur.’’ Linneauniversitetet (September 2014):  http://lnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:311320/FULLTEXT01  (Oppsøkt 07.09.14)

Lillesund, Frode Mikael. ’’Skulptur’’. Frode Mikael Lillesund. ( 2014): http://www.frodelillesund.com/skulptur.html   (Oppsøkt 10.09.14)

Schult, Tanja og Charlotte Gyllenhammar. ’’UR samtiden – håll minnet levande: mellan konst   och kitsch’’ UR Kunskapsbanken. Video. 0:31-0:34. lastet opp 10.2013. http://www.ur.se/Produkter/173692-UR-Samtiden-Hall-minnet-levande-Mellan-konst-och-kitsch   (Oppsøkt 03.09.14)  13:22, 31-34 min.

Woodward, Richard. ‘’The disturbing photography of Sally Mann.’’ The New York Times (September 1992): 1. http://www.nytimes.com/1992/09/27/magazine/the-disturbing-photography-of-sally-mann.html  (Oppsøkt 08.09.14)