Forskjell mellom versjoner av «Studium (med fem figurer)»

Revisjonen fra 26. okt. 2014 kl. 17:06

Motivbeskrivelse

Gyllenhammar - Studium (fem fig).JPG

Skulpturgruppen består av fem barneskikkelser utført i bronse. Barna sitter i en sirkel, og ansiktene deres er vendt mot samme punkt i sirkelen. De er ikledd kjeledresser, og Skulpturen er plassert på granitterassen, og er ikledd kjeledresser samt vanter og støvler. Fire av figurene er identiske, de sitter på huk og ser ut som de er i ferd med å sette seg eller reise seg. Den femte figuren sitter på bakken med bena ut til siden , og armene hengende passivt ned. Klærne til de fire identiske barna er utarbeidet på en mer realistisk måte, og har ett annet uttrykk enn den siste figuren. Den har et grovere og mindre realistisk uttrykk. Alle barnas ansikter er abstraherte. 

Formalanalyse

Det som ser ut til å holde figurene sammen er punktet alle ser mot i midten av sirkelen. Desitter ujevnt fordel i en sirkel, dette er bidrar til en spenning i rommet mellom dem. De ser konsentrerte og fokuserte ut, som om det er her meningen i verket ligger. “Figurene forteller om forundring og en, uavhengig av alder, menneskelig trang til konsentrasjon oganalyse”skriver Statsbygg om verket.^[1]

Utformingen av figurene er lineær og naturtro, formene er klare og realistiske. Overflaten av den patinerte bronsen er behandlet på en slik måte at den er matt og mørk grå i fargen. Dette gir et myk og organisk uttrykk og er med på å gi livskraft og en indre spenning til de frosne barnefigurene. Videre finnes det ulikheter i de formale trekkene hos den sittende figuren og resten av gruppen. Fire av figurene har utedresser med tydelige knapper og sømmer, klesplagget folder seg etter barnekroppen. Den femte, sittende, er en anelse grovere i utførelsen; linjene er mykere, detaljene kommer ikke like godt frem. Selv om de formale kvalitetene ikke er svært forskjellige fra de andre,og formen fortsatt er klar, opplever vi denne figuren som et avvik fra resten av gruppen. Dynamikken og realismen i fire av figurene, i tillegg til dere identiske utseende og positur, gjør at de fremstår som en sterkere, mer samlet enhet. Det derimot alle har til felles er måten ansiktene er utformet på. Der resten av figuren er lineær og klar er ansiktene over på det maleriske og uklare. Trekkene er ikke tydelige, fjeset har kun antydninger av hvor nese og øyne skal være. På denne måten virker gruppen svært innadvendt og fremmedgjort, i kontrast til det åpne kroppspråket. Det figurative uttrykket til figurene skaper raskt assosiasjoner til det uskyldige og hjelpeløse i barnet, samtidig som de uferdige ansiktene er med på å underbygge en dualitet mellom våre tanker om hva et barn er, og en følelse av uro.

Plassert ved Domus Medica, på Universitetet i Oslo, påvirker fagfeltene som holder til der lesingen av skulpturen. Figurene sitter på en platting utenfor rotunden, en sted hvor det ikke er stor gjennomfart, og kan nesten virke litt bortgjemt. Dette er heller ikke et sted hvor barn ferdes, kunstneren har satt barnefigurene inn i et område for vokse, preget av konsentrasjon og alvor fremfor lek. De befinner seg i et forsknings- og utdanningsområde innenfor medisinske og odontologiske yrker, hvilket gir assosiasjoner til sykdom og er med på å forsterke opplevelsen av at noe ikke er som det skal med det femte barnet. Posituren til fire av figurene kan tolkes på flere måter og som betrakter er det vanskelig å avgjøre om de, med en vertikal bevegelseslinje, er på vei til å reise seg opp eller sette seg ned med det femte barne. Skulpturgruppen åpner for spørsmål om det femte barne aksepteres og inkluders av de andre, eller om det handler om eksludering. Fellesskapet på fire virker mer lukket i positur, mens den siste fremstår som mer åpen, tilgjengeling og muligens kontaktsøkende.</span>

Verkets tema er menneskeorganismen. Kroppen står i fokus, hvor kunstneren presenterer organismen både som objekt, dvs. som en ren fysisk størrelse og som subjekt, dvs. som en deltager i en større sosial kontekst[1].  

Tolkningen av Fem barn baserer seg for det meste på den sosiale betydningen av verket, men også plasseringen har betydning for innholdet. En mulig tolkning er derfor at figurene representerer en fysisk sykdom. På en annen side er det mye symbolikk i verket. Kjeledressen gir blant annet et inntrykk av et individ som er fjernt eller lukket fra omverden. Et eksempel er når barn ikke får dekket sine grunnleggende behov til å utfoldet seg, som for eksemepl til lek, nysgjerrighet, kreativitet og bevegelse kan de lett føle seg fremmedgjort eller ekskludert. Barnefigurene ser samtidig konsentrerte ut ved at ringen danner et slags fellesskap og blikkene er festet mot et felles punkt, men det ikke er lett å forstå hva dette er et uttrykk for. Denne tolkningen kan forstås som et slags signal eller som en advarsel til publikum, for eksempel det å se barn som er annerledes. Temaer som dukker opp er ekskludering fra omverden. Det ene barnet gir assosiasjoner til sykdom og svakhet, mens inntrykket av de identiske barna kan forstås som at en gruppe av like individer virker på utsiden sterkere enn et individ som skiller seg ut. Noe av det kunstneren er opptatt av er gi en forståelse av problemer vi står ovenfor i samfunnet og hvordan vi møter disse barna som er annerledes eller syke rent fysisk. Hun er opptatt av å vekke følelser hos betrakteren. Det er kanskje derfor hun til stadighet bruker barn som motiv. Barn er sårbare og svake individer som har behov for beskyttelse og kontakt. Det er er slike temaer hun tar opp med publikum og hun har en kritisk holdning til vår oppfattelse av kulturen.

Kontekstualisering

Charlotte Gyllenhammar arbeider, som mange jevnaldrende kunstnere, innenfor en postmodernistisk stil med utgangspunkt i det selvbiografiske og med en narrativ og figurativ tilnærming.^[2] Spenningsfylte og flertydig kunstverk, samt måten hun trekker inn eldre arbeidsmetoder og materialer i de figurative bronseskulpturene^[3] er også trekk fra 1980-tallet, 1990-tallet og 2000-tallet. Resten av kunstnerskapet hennes står i stil med 1990- og 2000-tallet med bruken av video, digital kunst, iscenesatt foto^[4] og en blanding av politiske og subjektive fortellinger. Gyllenhammar produserte også en del abstrakt kunst i begynnelsen av sin karriere før hun gradvis gikk over til det figurative og naturalistiske.^[5] Bronseskulpturene av barn skiller seg fra det hun pleier å arbeide med i materiale, men skulpturenes klassiske uttrykk og realisme står i stil med nye tendenser innenfor skulpturkunsten de siste årene. Dette kommer til uttrykk hos kunstnere som Frode Mikael Lillesund,^[6] med verk som Harald Hårfagre og Kvinnefigur, og Kirsten Kokkin^[7] med Adolescence eller Sibling. Vi ser et nytt fokus på håndtverk og mer tradisjonelle måter å arbeide på, hvilket kan være en motreaksjon til postmodernismens fokus på konsept framfor håndtverk og produksjon. Kunstnerskapet hennes gir dermed inntrykk av kontinuitet i forhold til hennes generasjon og hva de arbeidet med, men også dagens kunstscene. 

Barnemotiver er noe mange kunstnere har arbeidet med de siste tiårene, som Sally Mann^[8], Ron Mueck^[9] og Jonathan Hobin^[10], og mange har tatt utgangspunkt i det uskyldige og sårbare barnet i møte med voksen tematikk. Hos Gyllenhammar dukker barna først opp iFruit of love, Pojke, Flicka^[11] og kjeledressen kom inn med Betrakteren og Out^[12]. Hun utviklet seg fra noe nonfigurativt i Fruit of love til noe svært realistisk med stiliserte innslag som vi ser i studium.  Som hos de øvrige nevnte kunstnerne ser vi en dualitet mellom det uskyldige og ubehagelige i arbeidene hennes, og hun har som Jonathan Hobin plassert flere barn i kontekst med terror eller dramatiske hendelser. Hun sier selv at hun bruker barn fordi det er en figur vi konfronteres med, og som forsterker følelsene våre ved å minne oss om våre egne barn eller egen barndom. Hun påstår at barnet er det siste tabu i vår moderne kultur, og at når det kommer til barn setter vi grenser i en ellers grenseløs verden.^[13] Det oppstår et rom som åpner opp for våre egne projiseringer, noe som kjennetegner store deler av kunstnerskapet hennes. 
’’this important aspect of  her work contributes to their ever-present concentrated tension. However, the concentration points us in the direction of a center that we ourselves have to fill with content. Maybe that is what is so uncanny``^[14]

Referanser

1. ↑ Statsbygg, “Universitetet i Oslo: Domus Medica...”, 18

Bibliografi

Bøker:

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3. utg. Gjøvik: Det Norske Samlaget, 2009.

Jensner, Magnus, Håkon Nilsson, Donna De Salvo, Margareta Zetterström, Charlotte Gyllenhammar, Carlsson Bokförlag. Charlotte Gyllenhammar. 1. Utg. Stockholm:   Carlsson Bokförlag, 2004.


Internettlenker:

‎Blom, Hege. ‘’Kirsten Kokkin’’ Det store norske leksikon. (Februar 2009): 1. https://snl.no/KirstenKokkin   (Oppsøkt 10.09.14)

Casey, Brad. ‘’Jonathan Hobin re-creates the world’s most infamous tragedies with children’’ Vice (September 2014): 1. http://www.vice.com/read/jonathan-hobin-recreates-the-worlds-most-infamous-tragedies-with-children  (Oppsøkt 08.09.14)

Hauser og Wirth. ‘’Ron Mueck: Images.’’ (September 2014): http://www.hauserwirth.com/artists/images-clips-view///////////////////////////////?artist_id=52&a=ron-mueck&p=29  (Oppsøkt 07.09.14)

Högfeldt, Sandra. ’’Einsam ute: Att placera offentlig skulptur.’’ Linneauniversitetet (September 2014):  http://lnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:311320/FULLTEXT01  (Oppsøkt 07.09.14)

Lillesund, Frode Mikael. ’’Skulptur’’. Frode Mikael Lillesund. ( 2014): http://www.frodelillesund.com/skulptur.html   (Oppsøkt 10.09.14)

Schult, Tanja og Charlotte Gyllenhammar. ’’UR samtiden – håll minnet levande: mellan konst   och kitsch’’ UR Kunskapsbanken. Video. 0:31-0:34. lastet opp 10.2013. http://www.ur.se/Produkter/173692-UR-Samtiden-Hall-minnet-levande-Mellan-konst-och-kitsch   (Oppsøkt 03.09.14)  13:22, 31-34 min.

Woodward, Richard. ‘’The disturbing photography of Sally Mann.’’ The New York Times (September 1992): 1. http://www.nytimes.com/1992/09/27/magazine/the-disturbing-photography-of-sally-mann.html  (Oppsøkt 08.09.14)