Stående figur

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Stående figur is a painting by Charlotte Wankel from 1926. It's an oil on canvas painting measuring 60,7 by 63,3 cm and is currently sitting at nasjonalmuseet.
Charlotte Wankel, Stående figur, 1926. Olje på lerret, 60,7 x 63,6 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Maleriet avbilder en figur bestående av en rekke ulike geometriske former, plassert i en nonfigurativ setting.[1] Tre fjerdedeler av figurens kropp er vendt mot maleriets bakgrunn, der skikkelsen står delvis i profil og vender den høyre siden av ansiktet mot oss. Ansiktet er blankt, utenom det fremtredende øyenbrynsbenet. Skikkelsen ser ut i det fjerne. Figuren holder hendene sine fremfor kroppen, og det virker tilsynelatende som om den gestikulerer ut i de nonfigurative omgivelsene av maleriet. Til høyre for figurens ben kan en tyde et ansikt vendt i motsatt retning av den stående figuren. Ansiktet kan oppfattes som å se skuende mot skikkelsen.

En rett, diagonal linje som trekkes ut fra maleriets øvre, venstre hjørne virker til å dele bildet inn i to seksjoner. Den øvre seksjonen preges i stor grad av rette linjer, mens den nedre seksjonen preges mer av avrundede linjer.[1] To tredjedeler av plassen til venstre for skikkelsen i helfigur opptas av søylelignende formelementer. Søylene består av to firkanter med en halvsirkel plassert øverst. Over søylene, i maleriets venstre del, er det malt fire trapeser. Den gjenstående høyre delen av bildet består i all hovedsak av skarpe, geometriske former; sett bort ifra den buede linjen øverst i maleriet.

Maleriet domineres av en metallisk og kjølig koloritt bestående av ulike valører av grå, men besitter i tillegg kontrasterende elementer av rødt og blått. Rødfargen kan en henholdsvis se på begge sider av den stående figuren, og blåfargen kan observeres i skikkelsens skjorte.

Formspråk

Innholdsanalyse

A diagonal line can be observed going from the top left corner, across the figure's shoulder bone and finishing at the bottom right, almost separating the artwork in two.

The top part, is made of straight lines and architectural shapes, that could've been inspired by Le Corbusier, a Swiss avant-garde architect, that Charlotte Wankel met in Paris.[2] Aside from Le Corbusier's influence, she could have also been inspired by the street of Paris, which are usually made of rectangular gray buildings.

The bottom part is made of rounder shapes, reminding us of nature. The opposition in the painting could be a way for Charlotte Wankel to compare nature to the city, as she was living in a time where cities were becoming industrialized extremely fast. [1]

It can also be noticed that the standing figure is looking towards the city-like part of the artwork and seems to be hiding while the head at the bottom is looking towards the nature-like part. The man seems hesitant and observant while the bottom figure seems sure of themselves. A parallel can be drawn with Charlotte Wankel's purism and how nature can be seen as simple and easy while cities are seen in constant change and more intricate.

Wankel i Paris

Med sine mange opphold i Paris på 1910- og 20-tallet, ble hun sterkt påvirket av impulsene der. Wankel var svært aktiv i byens avantgarde-miljø, og ble sett på som radikal og nyskapende for sitt arbeid innenfor det abstrakte og nonfigurative.[3] Hun fikk sin posisjon i dette miljøet bekreftet da hun stilte ut verk på L´art d´Aujourd´hui. i 1925; den første store avantgarde-utstillingen etter første verdenskrig.[3] Wankel ble trolig sterkt påvirket av de andre kunstnerne hun omringet seg med, og de forskjellige skolene som dukket opp i Paris. Wankel omga seg med kunstnere som George Braque, Le Corbusier, Fernand Leger og Amédée Ozenfant.

En av skolene var Académie Matisse, der hun gikk i 1910.[4] Matisse var mest kjent for sitt arbeid innen ekspresjonismen, men spesielt er han kjent som den ledende skikkelsen i den fauvistiske bevegelsen. Man vet imidlertid lite om Wankels kunstneriske påvirkning under oppholdet hos Matisse. Wankels verk fra perioden 1915-1924 er nemlig ikke å finne. Hilde Mørch forklarer at Wankel reiste til Paris i 1919 og malte aktivt de følgende årene. Hva som skjedde med verkene er ikke offentlig kjent, og gjør det vanskelig å si noe om hennes stilutvikling under disse formative årene.

På den andre siden vet man at Wankel fulgte god med på hva som utviklet seg i miljøet rundt henne. I hennes eiendelen har man blant annet funnet diverse bøker og kunsttidsskriftuer, som omhandler Amédée og Le Corbusier´ sine tanker om den "døende" kubismen, og opprettelsen av purismen.[5] Der beskrev de sitt ønske om en ny estetikk og kunstretning, preget av tilbakevending til de mer grunnleggende former inspirert av moderne maskineri.[6] Wankel må ha sett seg enig i noen av disse tankene, for i 1915-1927/29 begynte hun sitt studie på Académie Moderne, der de tidligere nevnte Ozenfant og den kjente kubisten Léger underviste.[4] I hennes verk de følgende årene finner man purismens arkitektoniske preg som en tydelig inspirasjonskilde, blant annet i Stående Figur.[4]

Litteratur

Fullstendig oppføring.

Mørch, Hilde Johanne. Tre norske avantgardekunstnere i 1920-årene. Magistergrad i kunsthistorie. Oslo: Universitetet i Oslo. 1993

Store norske leksikon online, "Le Corbusier". Oppsøkt 24.10.2021. https://snl.no/Le_Corbusier

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Mørch, Tre norske avantgardekunstnere i 1920-årene, 154
  2. Store norske leksikon online, "Le Corbusier"[1]
  3. 3,0 3,1 Mørch, Charlotte Wankel, 61
  4. 4,0 4,1 4,2 Mørch, s.v. “Charlotte Wankel”. Norsk biografisk leksikon online
  5. Mørch, Charlotte Wankel, 67
  6. Mørch, Charlotte Wankel, 63