Forskjell mellom versjoner av «Svein Johansen»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(24 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Les mer om Svein Johansens verk [[Det tredje landskap I]]   
+
Les mer om Svein Johansens verk [[Det tredje landskap I]] og [[Fra Kjærlighetshaver]]
  
[[Image:Abcde.jpg|thumb|center|178px|HENRIETTE FINN UT HVOR BILDET ER HENTET FRA ETC!]]<br>  
+
[[Image:Abcde.jpg|thumb|right|178px|Svein Johansen. Fra Vinterreise og andre bilder. Oslo: Labyrinth Press, 2004.]]<br>  
  
===== Familie og utdannelse  =====
+
==== Familie og utdannelse  ====
  
Svein Johansen ble født i Oslo den 23. mai 1946. Han er sønn av Karl Ludvig Johansen og Gudrun Solveig Olsen og&nbsp;er gift med Eija Marketta Juhola.&nbsp;<ref name="null">Knut Berg et al. Norsk kunstnerleksikon. Bildende kunstnere – arkitekter – kunsthåndverkere. (Bind 2, H-M. Oslo: Universitetsforlaget, 1983) 412.</ref>&nbsp;Allerede fra en&nbsp;ung alder følte Johansen et behov for kunnskap om kunst, musikk, historie, filosofi og skjønnlitteratur. Johansen valgte i første omgang en praktisk utdannelse og gikk Oslo Ingeniørskole i 1967. Etter tre år ved skolen gikk han ut som kjemiingeniør og begynte å jobbe for Standard Telefon og Kabelfabrikk som kjemiker. Svein Johansen malte og tegnet på fritiden. Etter tre år ved Standard Telefon og Kabelfabrikk kom et vendepunkt. Svein Johansen tok høsten i 1971 en spesiell to-ukersferie. Den første uken av denne høstferien tilbragte han på Statens håndverks- og kunstindustriskole, hvor han fikk adgang til å tegne akt. Den andre uken brukte han på opptaksprøve til Statens Kunstakademi. Til sin - forståelig - forbløffelse slapp han straks igjennom nåløyet. <ref>Eirik Egeland, ”Europeer fra Vålerengen”, Aftenposten Amag. 04.03.1989 (1989): 68</ref>  
+
Svein Johansen ble født i Oslo den 23. mai 1946. Han er sønn av Karl Ludvig Johansen og Gudrun Solveig Olsen og&nbsp;er gift med Eija Marketta Juhola.<ref>Berg et al, ''Norsk kunstnerleksikon'', 412.</ref>&nbsp;Allerede fra ung alder følte Johansen en dragning mot kunst, musikk, historie, filosofi og skjønnlitteratur. Johansen valgte i første omgang en praktisk utdannelse, og begynte på Oslo Ingeniørskole i 1967. Etter tre år ved skolen gikk han ut som kjemiingeniør, og begynte å jobbe for Standard Telefon og Kabelfabrikk som kjemiker. Svein Johansen malte og tegnet på fritiden. Etter tre år ved Standard Telefon og Kabelfabrikk kom et vendepunkt. Svein Johansen tok høsten i 1971 en spesiell to-ukersferie. Den første uken av denne høstferien tilbragte han på Statens håndverks- og kunstindustriskole, hvor han fikk adgang til å tegne akt. Den andre uken brukte han på opptaksprøve til Statens Kunstakademi. Til sin&nbsp;store forundring&nbsp;slapp han straks igjennom nåløyet.<ref>Egeland, ”Europeer fra Vålerengen”, 68.</ref>  
  
På Kunstakademiet studerte han under Reidar Aulie, Ludvik Eikaas og Arne Malmedal fra 1971 til 1976. Han dro på studiereiser til Øst-Berlin, Dresden og Praha i 1974 og&nbsp;hadde et lengre studieopphold i Paris med stipend&nbsp;i 1976. Oppholdet var på vinteren, og reisen fortsatte videre til Roma. Det er blant annet Versailles som er den store inspirasjonskilden til ''Vinterreise''-serien. <ref name="null">Svein Olav Hoff, Signe Endresen. Svein Johansen – Vinterreise og andre bilder. (Oslo: Labyrinth Press 2004):13</ref>  
+
På Kunstakademiet studerte han under Reidar Aulie, Ludvik Eikaas og Arne Malmedal fra 1971 til 1976. Han dro på studiereiser til Øst-Berlin, Dresden og Praha (1974), og&nbsp;hadde et lengre studieopphold i Paris (vinteren 1976), før&nbsp;reisen fortsatte videre til Roma. Etter endt utdanning fra Statens Kunstakademi produserte Svein Johansen&nbsp;blant annet bildeseriene ''Vinterreiser ''- inspirert av&nbsp; arkitektur og skulpturer i Versailles<ref>Hoff og Endresen, ''Vinterreise og andre bilder'', 13.</ref>&nbsp;-&nbsp;og ''Det tredje landskap''. Billedserier han har høstet mye ros for. Svein Johansen har i senere år vært ansatt som førsteamanuensis ved grafikkavdelingen på Statens Kunstakademi, der har har undervist i materialbruk og maleteknikk.<ref>Rød og Torgnesskar, ''Kunstneren i atelieret'', 35.</ref><br>  
  
Etter endt utdanning fra Statens Kunstakademi har Svein Johansen blitt en anerkjent kunstner gjennom blant annet bildeseriene ”Vinterreiser” og ”Det tredje landskap”. Svein Johansen har i senere år vært ansatt som førsteamanuensis ved grafikkavdelingen på Statens Kunstakademi der har har undervist i materialbruk og maleteknikk. <ref>Johannes Rød og Per Olav Torgnesskar, Kunstneren i atelieret, (Oslo: Gyldendal Fakta, 1998) , 35</ref>  
+
<br>  
  
<br>
+
==== Liv og virksomhet  ====
 +
 
 +
Da Johansen som 25-åring begynte på kunstakademiet hadde han i flere år arbeidet som kjemiker. Debututstillingen ved Unge Kunstneres Samfunn i 1975 inneholdt en rekke storbyinteriører. Med bilder som ''Vegg, Høyhus, Dørene lukkes ''(fra t-banen), og med serien ''Gatebilder'', markerte Johansen seg som tilhenger av den såkalte kritisk-realistiske retning innen nyere norsk kunst. Denne nyfigurative tendens tar ofte utgangspunkt i det moderne storbysamfunnet. Når byens portrett tegnes, i form av eldre hus og fasader, er det gjerne med miljøbevarerens varme og entusiasme for fortidens ro og harmoni. Men av og til kan de gamle arkitekturformene fremtre som mennesketomme kulisser og symboler på vår moderne sivilisasjons truede eksistens.
 +
 
 +
Johansen grupperer gjerne sine bilder i serier/suiter. I 1975 kom de tidligere nevnte ''Gatebilder'' (I-VI), i 1976 ''Storbyprosjekter ''(I-VI) og ''Reddiksuite''. De to sistnevnte verkene var satt sammen av etsninger og litografier. I 1979 stilte Svein Johansen ut en rekke malerier der hovedtemaet var mat. Maleriene i gouache hadde navn som ''Kjøttdisk'', ''Gulrøtter, Kaffeposer&nbsp;''og ''Potetgull.'' Selv om hovedtemaet var mat, var et viktig undertema i utstillingen kaker. Johansen så på kaker som et symbol på vårt samfunns overflødige produkter.
  
===== Liv og virksomhet  =====
+
Hos Johansen er spenningen mellom det umiddelbart tiltalende&nbsp;ofte kombinert med et&nbsp;dypere symbolinnhold.&nbsp;Eksempler på dette kan sees i ''Vinterreise-''suiten, påbegynt i 1979. Her kan man se barokk praktutfoldelse, som blir til truende symboler på arrogant makt og undertrykkelse. Disse temaene fikk Johansen trolig inspirasjon til på sine tidligere reiser gjennom fyrstenes og monarkenes Europa.&nbsp;Med dette bryter Johansen med våre vante forestillinger om disse yndete reisemål.&nbsp;
  
Da Johansen som 25-åring begynte på kunstakademiet hadde han i flere år arbeidet som kjemiker. Debututstillingen i Unge Kunstneres Samfunn i 1975 inneholdt en rekke storbyinteriører. Med bilder som ''Vegg, Høyhus, Dørene lukkes ''(fra t-banen), og en serie ''Gatebilder'', markerte Johansen seg som tilhenger av den såkalte kritisk-realistiske retning innen nyere norsk kunst. Denne nyfigurative tendens tar ofte utgangspunkt i det moderne storbysamfunnet. Når byens portrett tegnes, i form av eldre hus og fasader, er det gjerne med miljøbevarerens varme og entusiasme for fortidens ro og harmoni. Men av og til kan de gamle arkitekturformene fremtre som mennesketomme kulisser og symboler på vår sivilisasjons truede eksistens. Johansen grupperer gjerne sine bilder i serier. I 1975 kom de tidligere nevnte ''Gatebilder'' (I-VI), i 1976 ''Storbyprosjekter ''(I-VI) og ''Reddiksuite''. Mens disse to siste var satt sammen av etsninger og litografier, stilte han i 1979 ut en rekke malerier i gouache hvor gjennomgangstemaet var mat, som ''Kjøttdisk'', ''Gulrøtter, Kaffeposer&nbsp;''og ''Potetgull.'' Men først og fremst dreide det seg om kaker, som Johansen så som et symbol på vårt samfunns overflødige produkter. Johansen benyttet ofte denne spenningen mellom det umiddelbart tiltalende og det dypere symbolinnhold i et bilde, for eksempel i serien ''Vinterreise'', som han påbegynte i 1979. Barokk praktutfoldelse, som Johansen har møtt på sin reise i gjennom fyrstenes og monarkenes Europa, blir også til truende symboler på arrogant makt og undertrykkelse. Med dette bryter Johansen med våre vante forestillinger om disse yndete reisemål.&nbsp;Johansen råder over et sjeldent malerisk-koloristisk talent. Han bruker gjerne duse fargetoner og harmoniserer billeduttrykket ved hjelp av akkorder i gråblått, beige og rosa. Krassere anslag i fiolett, brunt og syrlig gulgrønt forekommer også. Komposisjonelt benytter Johansen seg ofte av en stor og naken forgrunn med skjevt kryssende diagonaler som gir dype billedrom og sugende perspektivvirkninger. Bildene karakteriseres av en spontan, eksspresiv teknikk med mange tøst påsatte, blaserende strøk. <ref name="null">Knut Berg et al. Norsk kunstnerleksikon. Bildende kunstnere – arkitekter – kunsthåndverkere. (Bind 2, H-M. Oslo: Universitetsforlaget, 1983) 412.</ref>  
+
Johansen har et sjeldent malerisk-koloristisk talent. Han bruker gjerne duse fargetoner og harmoniserer billeduttrykket ved hjelp av akkorder i gråblått, beige og rosa. Krassere anslag i fiolett, brunt og syrlig gulgrønt forekommer også. Komposisjonelt benytter Johansen seg ofte av en stor og naken forgrunn med skjevt kryssende diagonaler som gir dype billedrom og sugende perspektivvirkninger. Bildene karakteriseres av en spontan, ekspressiv teknikk med mange løst påsatte strøk.<ref>Berg et al, ''Norsk kunstnerleksikon'', 412.</ref>  
  
 
<br>  
 
<br>  
  
===== Undervisning og malerteknikk  =====
+
==== Undervisning og malerteknikk  ====
  
I&nbsp;tillegg til Kjemiingeniørutdannelsen underviste Johansen også i materialbruk&nbsp;ved Statens Kunstakademi i flere år, og ble sett på som en malerteknikkens Nestor i det norske kunstnermiljøet. Tidlig i karrieren sin brukte Johansen gjerne sterke, rene primærfarger. Men så gikk han over til dusere og lysere farger, som man kan se i blant annet ''Vinterreise''-suiten og senere verker, som ''Det tredje landskap''. Johansen eksperimenterte tidlig med&nbsp;forskjellige malemedier, hvor han tok&nbsp;utgangspunktet i barokkmaleriets bruk av blysåper (blyoksider&nbsp;varmet opp med&nbsp;blant annet linolje), som gav gode muligheter til å bruke en svær fortynnet farge og en ledig og spontan føring av penselen.&nbsp;I tillegg til dette prøvde han allerede tidlig&nbsp;på 70-tallet&nbsp;ut ulike bindemidler, slik som diverse temperatyper og plastdispersjoner som polyvinylacetat og akryl, som medførte at han under Vinterreise-suiten (Johansen kaller billedseriene sine for suiter) utviklet en oljemaleriteknikk som han mer eller mindre har benyttet seg av frem til i dag.&nbsp;Denne teknikken fører til at bildenes dybdeillusjon fremkommer primært ved bruk av overliggende halv- og heltransparente fargelag, hvor nyanseforskjeller i fargeskiktene gir opplevelsen av luftighet og rom. <ref name="null">Svein Olav Hoff, Signe Endresen. Svein Johansen – Vinterreise og andre bilder. (Oslo: Labyrinth Press 2004):12</ref><br>
+
I&nbsp;tillegg til kjemiingeniørutdannelsen underviste Johansen også i materialbruk&nbsp;ved Statens Kunstakademi i flere år, og ble sett på som en malerteknikkens nestor i det norske kunstnermiljøet. Tidlig i karrieren sin brukte Johansen gjerne sterke, rene primærfarger, men gikk senere over til dusere og lysere farger, som man blant annet kan se i den tidligere nevnte&nbsp;''Vinterreise''-suiten og senere verker, som ''Det tredje landskap''.  
  
<br>  
+
Johansen eksperimenterte tidlig med&nbsp;forskjellige malemedier. Her tok&nbsp;han utgangspunkt i barokkmaleriets bruk av blysåper (blyoksider&nbsp;varmet opp med&nbsp;blant annet linolje),&nbsp;noe som&nbsp;gav gode muligheter til å bruke en svær fortynnet farge og en ledig og spontan føring av penselen.&nbsp;I tillegg til dette prøvde han allerede tidlig&nbsp;på 70-tallet&nbsp;ut ulike bindemidler, slik som diverse temperatyper og plastdispersjoner som polyvinylacetat og akryl. En slik eksperimentering med bindemidler&nbsp;la basis for oljemaleriteknikken han utviklet under arbeidet med ''Vinterreise-''suiten, en teknikk som han mer eller mindre har benyttet seg av frem til i dag.&nbsp;Denne teknikken med bruk av overliggende halv- og heltransparente fargelag tydeliggjør og forsterker dybdeillusjonen i bildene; nyanseforskjeller i fargeskiktene gir opplevelsen av luftighet og rom. <ref>Hoff og Endresen, ''Vinterreise og andre bilder'', 13.</ref><br>&nbsp;
  
===== Politisk? =====
+
==== Politisk engasjement ====
  
I faglitteraturen diskuteres det flere steder om Svein Johansen bilder inneholder politiske meninger. Med tanke på at han utdannet seg ved Statens Kunstnerakademi på 1970-tallet kan det hende han har blitt påvirket av datidens politiske strømninger. I løpet av Svein Johansens utdannelse ved Statens Kunstakademi var det en trend blant norske ungdommer å engasjere seg i politikken og flere av hans klassekamerater meldte seg i inn i Arbeidernes Kommunistparti.&nbsp;Johansen ble nok påvirket av de politiske strømningene han befant seg i, men lot seg heller inspirere enn diktere av dem. <ref>Eirik Egeland, ”Europeer fra Vålerengen”, Aftenposten Amag. 04.03.1989 (1989): 68</ref>  
+
I faglitteraturen diskuteres det flere steder om Svein Johansen bilder inneholder politiske meninger. Med tanke på at han utdannet seg ved Statens Kunstnerakademi på 1970-tallet er det sannsynelig at han har blitt påvirket av datidens politiske strømninger. I&nbsp;hans tid&nbsp;ved Statens Kunstakademi var det en trend blant norske ungdommer å engasjere seg i politikken, og flere av hans klassekamerater meldte seg i inn i Arbeidernes Kommunistparti.&nbsp;At Johansen ble konfrontert med en rekke slike politiske strømninger er nok riktig, men disse strømninger var nok noe han lot seg inspirere av heller enn slavisk&nbsp;dikteres av.<ref>Egeland, ”Europeer fra Vålerengen”, 68.</ref>  
  
 
<br>  
 
<br>  
  
===== Utstillinger og utsmykninger <ref name="null">Svein Olav Hoff, Signe Endresen. Svein Johansen – Vinterreise og andre bilder. (Oslo: Labyrinth Press 2004)</ref> =====
+
==== Utstillinger og utsmykninger&nbsp; ====
  
 
===== Separatutstillinger  =====
 
===== Separatutstillinger  =====
Linje 115: Linje 119:
 
<br>  
 
<br>  
  
== Referanser  ==
+
==== Referanser  ====
  
 
<references />  
 
<references />  
Linje 121: Linje 125:
 
<br>  
 
<br>  
  
== <br>Bibliografi  ==
+
==== <br>Bibliografi  ====
  
Berg, Knut, et al. Norsk kunstnerleksikon. Bildende kunstnere - arkitekter – kunsthåndverkere.<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Bind 2, H-M. s. v. «Johansen», 412. Oslo: Universitetsforlaget, 1983.  
+
Berg, Knut, et al. ''Norsk kunstnerleksikon. Bildende kunstnere arkitekter – kunsthåndverkere.<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Bind 2, H-M. s. v. «Johansen». ''Oslo: Universitetsforlaget, 1983.  
  
<br>
+
Egeland, Eirik. ”Europeer fra Vålerengen”. ''Aftenposten Amag. ''04.03.1989 (1989).
  
Egeland, Eirik. ”Europeer fra Vålerengen”. Aftenposten Amag 04.03.1989 (1989): 68<br>
+
Hoff, Svein Olav og Signe Endresen. ''Svein Johansen – Vinterreise og andre bilder''. Oslo: Labyrinth Press, 2004.  
  
<br>
+
Rød, Johannes og Per Olav Torgnesskar. ''Kunstneren i atelieret''. Oslo: Gyldendal Fakta, 1998.<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Tilgjengelig som ebok på: http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf#&amp;struct=DIV34
 
 
Hoff, Svein Olav, Signe Endresen. Svein Johansen – Vinterreise og andre bilder. Oslo: Labyrinth Press, 2004.  
 
 
 
<br>  
 
  
Rød, Johannes og Per Olav Torgnesskar. Kunstneren i atelieret. Oslo: Gyldendal Fakta, 1998<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Tilgjengelig som ebok på: http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf#&amp;struct=DIV34<br><br>  
+
<br><br>  
  
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Kunstnere]]
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Kunstnere]]

Nåværende revisjon fra 12. nov. 2013 kl. 13:37

Les mer om Svein Johansens verk Det tredje landskap I og Fra Kjærlighetshaver

Svein Johansen. Fra Vinterreise og andre bilder. Oslo: Labyrinth Press, 2004.

Familie og utdannelse

Svein Johansen ble født i Oslo den 23. mai 1946. Han er sønn av Karl Ludvig Johansen og Gudrun Solveig Olsen og er gift med Eija Marketta Juhola.[1] Allerede fra ung alder følte Johansen en dragning mot kunst, musikk, historie, filosofi og skjønnlitteratur. Johansen valgte i første omgang en praktisk utdannelse, og begynte på Oslo Ingeniørskole i 1967. Etter tre år ved skolen gikk han ut som kjemiingeniør, og begynte å jobbe for Standard Telefon og Kabelfabrikk som kjemiker. Svein Johansen malte og tegnet på fritiden. Etter tre år ved Standard Telefon og Kabelfabrikk kom et vendepunkt. Svein Johansen tok høsten i 1971 en spesiell to-ukersferie. Den første uken av denne høstferien tilbragte han på Statens håndverks- og kunstindustriskole, hvor han fikk adgang til å tegne akt. Den andre uken brukte han på opptaksprøve til Statens Kunstakademi. Til sin store forundring slapp han straks igjennom nåløyet.[2]

På Kunstakademiet studerte han under Reidar Aulie, Ludvik Eikaas og Arne Malmedal fra 1971 til 1976. Han dro på studiereiser til Øst-Berlin, Dresden og Praha (1974), og hadde et lengre studieopphold i Paris (vinteren 1976), før reisen fortsatte videre til Roma. Etter endt utdanning fra Statens Kunstakademi produserte Svein Johansen blant annet bildeseriene Vinterreiser - inspirert av  arkitektur og skulpturer i Versailles[3] - og Det tredje landskap. Billedserier han har høstet mye ros for. Svein Johansen har i senere år vært ansatt som førsteamanuensis ved grafikkavdelingen på Statens Kunstakademi, der har har undervist i materialbruk og maleteknikk.[4]


Liv og virksomhet

Da Johansen som 25-åring begynte på kunstakademiet hadde han i flere år arbeidet som kjemiker. Debututstillingen ved Unge Kunstneres Samfunn i 1975 inneholdt en rekke storbyinteriører. Med bilder som Vegg, Høyhus, Dørene lukkes (fra t-banen), og med serien Gatebilder, markerte Johansen seg som tilhenger av den såkalte kritisk-realistiske retning innen nyere norsk kunst. Denne nyfigurative tendens tar ofte utgangspunkt i det moderne storbysamfunnet. Når byens portrett tegnes, i form av eldre hus og fasader, er det gjerne med miljøbevarerens varme og entusiasme for fortidens ro og harmoni. Men av og til kan de gamle arkitekturformene fremtre som mennesketomme kulisser og symboler på vår moderne sivilisasjons truede eksistens.

Johansen grupperer gjerne sine bilder i serier/suiter. I 1975 kom de tidligere nevnte Gatebilder (I-VI), i 1976 Storbyprosjekter (I-VI) og Reddiksuite. De to sistnevnte verkene var satt sammen av etsninger og litografier. I 1979 stilte Svein Johansen ut en rekke malerier der hovedtemaet var mat. Maleriene i gouache hadde navn som Kjøttdisk, Gulrøtter, Kaffeposer og Potetgull. Selv om hovedtemaet var mat, var et viktig undertema i utstillingen kaker. Johansen så på kaker som et symbol på vårt samfunns overflødige produkter.

Hos Johansen er spenningen mellom det umiddelbart tiltalende ofte kombinert med et dypere symbolinnhold. Eksempler på dette kan sees i Vinterreise-suiten, påbegynt i 1979. Her kan man se barokk praktutfoldelse, som blir til truende symboler på arrogant makt og undertrykkelse. Disse temaene fikk Johansen trolig inspirasjon til på sine tidligere reiser gjennom fyrstenes og monarkenes Europa. Med dette bryter Johansen med våre vante forestillinger om disse yndete reisemål. 

Johansen har et sjeldent malerisk-koloristisk talent. Han bruker gjerne duse fargetoner og harmoniserer billeduttrykket ved hjelp av akkorder i gråblått, beige og rosa. Krassere anslag i fiolett, brunt og syrlig gulgrønt forekommer også. Komposisjonelt benytter Johansen seg ofte av en stor og naken forgrunn med skjevt kryssende diagonaler som gir dype billedrom og sugende perspektivvirkninger. Bildene karakteriseres av en spontan, ekspressiv teknikk med mange løst påsatte strøk.[5]


Undervisning og malerteknikk

I tillegg til kjemiingeniørutdannelsen underviste Johansen også i materialbruk ved Statens Kunstakademi i flere år, og ble sett på som en malerteknikkens nestor i det norske kunstnermiljøet. Tidlig i karrieren sin brukte Johansen gjerne sterke, rene primærfarger, men gikk senere over til dusere og lysere farger, som man blant annet kan se i den tidligere nevnte Vinterreise-suiten og senere verker, som Det tredje landskap.

Johansen eksperimenterte tidlig med forskjellige malemedier. Her tok han utgangspunkt i barokkmaleriets bruk av blysåper (blyoksider varmet opp med blant annet linolje), noe som gav gode muligheter til å bruke en svær fortynnet farge og en ledig og spontan føring av penselen. I tillegg til dette prøvde han allerede tidlig på 70-tallet ut ulike bindemidler, slik som diverse temperatyper og plastdispersjoner som polyvinylacetat og akryl. En slik eksperimentering med bindemidler la basis for oljemaleriteknikken han utviklet under arbeidet med Vinterreise-suiten, en teknikk som han mer eller mindre har benyttet seg av frem til i dag. Denne teknikken med bruk av overliggende halv- og heltransparente fargelag tydeliggjør og forsterker dybdeillusjonen i bildene; nyanseforskjeller i fargeskiktene gir opplevelsen av luftighet og rom. [6]
 

Politisk engasjement

I faglitteraturen diskuteres det flere steder om Svein Johansen bilder inneholder politiske meninger. Med tanke på at han utdannet seg ved Statens Kunstnerakademi på 1970-tallet er det sannsynelig at han har blitt påvirket av datidens politiske strømninger. I hans tid ved Statens Kunstakademi var det en trend blant norske ungdommer å engasjere seg i politikken, og flere av hans klassekamerater meldte seg i inn i Arbeidernes Kommunistparti. At Johansen ble konfrontert med en rekke slike politiske strømninger er nok riktig, men disse strømninger var nok noe han lot seg inspirere av heller enn slavisk dikteres av.[7]


Utstillinger og utsmykninger 

Separatutstillinger

1975 UKS (Oslo)

1976 Kunstnerforbundet (Oslo)

1979 Galleri 27 (Oslo)

1984 Kjærlighetshaver, Kunstnerforbundet (Oslo)

1985 Bergen kunstforening

1986 Kolmannet maisemat, Galleria Sculptor (Helsinki)

1989 Reisen til og fra kjærlighetens ø, Kunsterforbundet (Oslo)

1992 Det elegiske rom (I), Drammen kunstforening

1993 Det elegiske rom (II), Bergen kunstforening

1994 Speil (I), Kunsterforbundet (Oslo)

1998 Rjukan kunstforening

2000 Speil (II), Galleri Christian Dam (Oslo)

2000 Retrospektiv, Nordea Bank (Oslo)

2002 Innbying, Kunsterforbundet (Oslo)

2003 Speil (III), Galleri Christian Dam (København)

2004 Vinterreise, Lillehammer Kunstmuseum


Offentlige samlinger

Nasjonalmuseet for kunst, Museet for samtidskunst (Oslo)

Nasjonalgalleriet Anteneum (Helsinki)

Islands Nasjonalgalleri (Reykjarvik)

Bergen Kunstmuseum

Trondheim Kunstmuseum

Rogaland Kunstmuseum

Lillehammer Kunstmuseum

Drammens Museum

Riksgalleriet

Norsk kulturråd


Offentlige utsmykninger

Universitetet i Oslo

Oslo kommune

Norges Bank

AS Vinmonopolet (Oslo)

Stortinget

Regjeringsbygget

Nordea Bank

Bergesen

Storebrand


Referanser

  1. Berg et al, Norsk kunstnerleksikon, 412.
  2. Egeland, ”Europeer fra Vålerengen”, 68.
  3. Hoff og Endresen, Vinterreise og andre bilder, 13.
  4. Rød og Torgnesskar, Kunstneren i atelieret, 35.
  5. Berg et al, Norsk kunstnerleksikon, 412.
  6. Hoff og Endresen, Vinterreise og andre bilder, 13.
  7. Egeland, ”Europeer fra Vålerengen”, 68.



Bibliografi

Berg, Knut, et al. Norsk kunstnerleksikon. Bildende kunstnere – arkitekter – kunsthåndverkere.
             Bind 2, H-M. s. v. «Johansen».
Oslo: Universitetsforlaget, 1983.

Egeland, Eirik. ”Europeer fra Vålerengen”. Aftenposten Amag. 04.03.1989 (1989).

Hoff, Svein Olav og Signe Endresen. Svein Johansen – Vinterreise og andre bilder. Oslo: Labyrinth Press, 2004.

Rød, Johannes og Per Olav Torgnesskar. Kunstneren i atelieret. Oslo: Gyldendal Fakta, 1998.
              Tilgjengelig som ebok på: http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf#&struct=DIV34