Forskjell mellom versjoner av «Symfonia»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(31 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
I 1994 avholdt Rikshospitalet en åpen idé-konkurranse om de største og mest sentrale utsmykningsområdene i og rundt byggene. Odd Tandberg med ''Symfonia ''var en av tre vinnere. Hans verk befinner seg i sørenden av Rikshospitalets glassgate. Det vil si, ''Symfonia'' ''er'' sørenden i glassgaten. Den brede trappa som fører til en åpning som fortsetter i en smal gang, blir også som en del av verket.  
+
''Symfonia'' (laget i 1997) er tittelen på verket av den abstraktkunstneriske grafisk designeren [[Odd Tandberg]]. Det er integrert i utsmykkningen av Rikshospitalet i Gaustad i Oslo, og ble først utformet etter en åpen idé-konkurranse avholdt av Rikshospitalet i 1994.<ref>Dag Wiersholm, Nytt Rikshospital. (Ram-Galleri, 1995) http://www.ramgalleri.no/mai_utstilling_95.html</ref>&nbsp;Verket er plassert i glassgaten mot sør på Rikshospitalet.  
  
 
== Beskrivelse  ==
 
== Beskrivelse  ==
  
Verket er silketrykk etset inn i glass og dekker hele den 17 meter høye glassveggen. ''Symfonia'' har et grafisk uttrykk, og består av geometriske former i sterke farger; Verket består av mange mindre elementer. Sirkler og rektangler, inne i hverandre og oppå hverandre, tilsynelatende tilfeldig plassert utover bildeflaten. Tett på ser en at det hele er bygget opp av rastrer i rødt, blått og gult. Disse overlapper hverandre, og nye farger skapes. Det gir et noe kaotisk inntrykk. Men sett på avstand utgjør det en harmonisk helhet og får en langt mer ordnet struktur. [[Image:Symfonia3.jpg|thumb|left|178px|Odd Tandberg, Symfonia / Foto: Selma Lillefjære]][[Image:2010 høst Oddtandberg,symfonia.jpg|thumb|right|178px|Odd Tandberg, Symfonia / BONO 2010  Foto: B. Stolpmann ©]]
+
''Symfonia'' har et grafisk silkeuttrykk med geometriske former i sterke farger som dekker hele den 17 meter høye glassveggen på Rikshospitalet. Kunstneren har tatt i bruk fargene blått, gult og rødt, der sistnevnte fungerer som den dominerende fargen. Ser en verket i detalj, vil en legge merke til at det er bygget opp av raster, som er en rekke små piksler.<ref>Hva er Raster Bilder?.(Vistaprint, 2001-2011) http://www.vistaprint.no/vp/ns/propath/UploadResources.aspx?&amp;amp;amp;GP=10%2f28%2f2011+10%3a50%3a42+AM&amp;amp;amp;GPS=2222379063&amp;amp;amp;GNF=0&amp;amp;amp;GPLSID=</ref>&nbsp;Verket består av sirkel- og sylinderformer, samt firkanter som skaper nye figurer når de overlapper hverandre.  
  
Odd Tandberg er maler, grafiker, billedhugger, og en av pionerene innenfor moderne kunst i Norge. Verkene hans har gjerne stram geometrisk form og kan sies å befinne seg innenfor sjangeren konkret abstrakt kunst.<ref>Hellandsjø, ''Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965'': 17.</ref>[[Image:Symfonia1.jpg|thumb|right|178px|Odd Tandberg, Symfonia / Foto: Selma Lillefjære]] Tandberg har et nonfigurativt og konkret formspråk, en stil han har holdt seg til gjennom hele kunstnerkarrieren. Med årene har han blitt mindre stram i sitt bildeuttrykk, noe som vises i ''Symfonia''. De sterke varme fargene og verkets tilsynelatende friere komposisjon virker mer feminin enn hans tidligere arbeid. Dette kan ha sammenheng med at hans kone, billedkunstneren Elen Grøn-Hansen, deltok i prosessen med å lage ''Symfonia''.  
+
<br>[[Image:Symfonia3.jpg|thumb|left|178px|Odd Tandberg, Symfonia / Foto:   Lillefjære]][[Image:2010 høst Oddtandberg,symfonia.jpg|thumb|right|178px|Odd Tandberg, Symfonia / BONO 2010  Foto: B. Stolpmann ©]] <br>
  
Opplevelsen av den mektige glassgrafikken er avhengi av vær, lysforhold, tid på dagen og tid på året. Dette er med på å levendegjøre verket. Det visuelle inntrykket endres også ut fra hvor betrakteren befinner seg i forhold til verket. Bildet fungerer fint fra posisjoner der en kun ser deler av det, men viser sin monumentale kraft best om det sees på avstand og i sin helhet. ''Symfonia'' gir assosiasjoner til gotiske glassmaleri en finner i kirker rundt om i Europa. Tandberg har plukket det tradisjonelle fra hverandre og bygget det opp igjen i en mer frigjort struktur.
+
== <br>Helsebringende kunstverk&nbsp;  ==
  
Tandberg prøver med ''Symfonia'' å påvirke betrakteren på det emosjonelle plan snarere enn det intellektuelle. Det er form framfor innhold, noe som kreves av sykehusutsmykning, hvor man bør være varsom med symbolikk eller meningsytring gjennom kunsten. Verket skal gi en følelse, eller kun være en kontrast til andre hverdagslige synsinntrykk. Kunsten åpner for mange ulike tolkninger, men det vesentlige er at det ikke behøver å tolkes for å nytes. Når det er sagt er ikke ''Symfonia'' helt uten føringer. Det er ment å være oppløftende og givende, framfor dystert og krevende.  
+
Fordi ''Symfon''ia er en del av den non-figurative og den idealiserte kunsten, snakker den mer til tilskuerens underbevisshet og sjel enn til hans/ hennes intellekt og intellektets fundament: materiell persepsjon. Derfor er ikke poenget å avgjøre kunstverkets budskap på en rasjonell måte, men heller å føle og nyte sitt innhold gjennom sansene. ''Symfonia'' inviterer betrakteren til å oppleve en visuell nytelse som skal hjelpe å glemme behovet til å forstå of forklare alle sine daglige fenomener som er stortsett basert på hjernens høyreside.&nbsp;<ref>Kolstad, Arnulf. Helbredende kunst- finnes det? Betydningen av utsmykking og estetikk i helseinstitusjoner Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 44, nummer 8 (2007) : 991-994. (oppsøkt 02.09.2011) http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=28739&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;a=2</ref>
  
Rikshospitalet jobber for å skape behagelige omgivelser for brukerne av lokalene. De ønsker å øke trivselsnivået ved å fokusere den visuelle opplevelsen man får i byggene. "Vakre sanseinntrykk utløser gode følelser og tanker, som igjen influerer på somatiske og fysiologiske kroppsfunksjoner. Det er helsebringende å sanse noe vi synes er pent og dermed verdifullt”.<ref>Kolstad, sitert i Andersen, ”Rikshospitalet”: 12.</ref> ''Symfonia ''utstråler positivitet, trygghet og omsorg, og passer utmerket inn i Rikshospitalets visjon om å skape gode reaksjoner og trygghetsfølelse.  
+
<br>
 +
 
 +
Det blir for komplisert å fastslå hva hver farge og form representerer, men som helhet er det mulig å oppleve energi, en positiv energi som sendes ut til tross for utvendig bakgrunn og indre miljø av bygningen. Sykehusets filosofi er å inspirere beskyttelse og sikkerhet, institusjonen vurderer hvert menneske som et følsomt individ som trenger humane forhold.<ref>Kolstad, Arnulf Kunsthospitalet Åpent Rom Nr.2 (2009):10 (oppsøkt 28.08.2011) http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/aapentrom/aapent_rom_2009_2.pdf</ref> ''Symfonia'' gjenspeiler denne filosofien ved å distrahere observatørene positivt, det er et kunstverk som fungerer som inspirasjon og som formidler trygghet.
 +
 
 +
== Italiensk arkitektur  ==
 +
 
 +
Rikshospitalet er bygget det humanistisk grunner, der sykehuset skal gi et godt miljø for pasienter, besøkende og de ansatte ved Rikshospitalet. Man skal kunne føle trygghet, ved bruk av farge, form og materialer , som har vært utgjørende for kunstsamlingen. Arkitektenes mål for Rikshospitalet var å bygge sykehuset som en italiensk landsby, der landsbyen skulle inneholde den tradisjonelle formen med torg, kirke, tårn og hovedgate.<ref>Arnulf Kolstad og Elisabeth Kirkeng, ”Rikshospitalet”, Åpent rom nr. 2 (2009): 14.</ref> Her er det sannsynlig at Odd Tandbergs verk, ''Symfonia ''skal representere den italienske kirken i landsbyen.
 +
 
 +
Solen er den største energikilden vi har og der lyset er forutsetning for liv og vekst,<ref>Lise Gotfredsen, Bildets formspråk. (universitetsforlaget 2003), 206</ref> der rytmen mellom dag og natt får det naturlige lyset til å gå gjennom det transparente verket og skaper en fargerefleksjon over sørgaten, der verket befinner seg. Lyset for seg selv er en betegnelse for det gode, hvor man kan se symbolikken i motsetningen mellom lyset, mellom natt og dag, det gode og det onde, og godt og vondt, er faktorer som er kontraster mot seg selv, likedan som ''Symfonia ''går verket gjennom dag og natt, der lyset skinner igjennom, og derfor kan representere det gode, og noe som er godt. Og når verket mister sin belysning, blir en mindre optimistisk side, men en realistisk mørk side.<ref>Lise Gotfredsen, Bildets formspråk. (universitetsforlaget 2003), 113</ref> Der dette er realiteten for et sykehus, hele livsløpet fra vugge til grav.<br>
  
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==
  
<references />  
+
[http://www.glassportal.no/dekor-paa-glass.4484352-77007.html] <references />  
  
 
<br>  
 
<br>  
Linje 23: Linje 31:
 
Hellandsjø, Karin. ''Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965''. Oslo: Gyldendal, 1978.<br>  
 
Hellandsjø, Karin. ''Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965''. Oslo: Gyldendal, 1978.<br>  
  
Kolstad, Arnulf. Sitert i Andersen, Elisabeth Kirkeng. ”Rikshospitalet”. ''Åpent Rom''. Nr 2, 2009: 10-23. http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/aapentrom/aapent_rom_2009_2.pdf<br>  
+
Gotfredsen, Lise. ''Bildets formspråk''. Universitetsforlaget, 2003.<br>  
  
 
== Eksterne lenker  ==
 
== Eksterne lenker  ==
  
[[Category:Rikshospitalet]] [[Category:Kunstnere]] [[Category:Glassmaleri]]
+
&nbsp;
 +
 
 +
[[Category:Rikshospitalet]] [[Category:Alle wiki-kunstverk]] [[Category:Glassmaleri]] [[Category:Glassgaten_mot_sør]]

Nåværende revisjon fra 19. aug. 2014 kl. 14:33

Symfonia (laget i 1997) er tittelen på verket av den abstraktkunstneriske grafisk designeren Odd Tandberg. Det er integrert i utsmykkningen av Rikshospitalet i Gaustad i Oslo, og ble først utformet etter en åpen idé-konkurranse avholdt av Rikshospitalet i 1994.[1] Verket er plassert i glassgaten mot sør på Rikshospitalet.

Beskrivelse

Symfonia har et grafisk silkeuttrykk med geometriske former i sterke farger som dekker hele den 17 meter høye glassveggen på Rikshospitalet. Kunstneren har tatt i bruk fargene blått, gult og rødt, der sistnevnte fungerer som den dominerende fargen. Ser en verket i detalj, vil en legge merke til at det er bygget opp av raster, som er en rekke små piksler.[2] Verket består av sirkel- og sylinderformer, samt firkanter som skaper nye figurer når de overlapper hverandre.


Odd Tandberg, Symfonia / Foto: Lillefjære
Odd Tandberg, Symfonia / BONO 2010 Foto: B. Stolpmann ©


Helsebringende kunstverk 

Fordi Symfonia er en del av den non-figurative og den idealiserte kunsten, snakker den mer til tilskuerens underbevisshet og sjel enn til hans/ hennes intellekt og intellektets fundament: materiell persepsjon. Derfor er ikke poenget å avgjøre kunstverkets budskap på en rasjonell måte, men heller å føle og nyte sitt innhold gjennom sansene. Symfonia inviterer betrakteren til å oppleve en visuell nytelse som skal hjelpe å glemme behovet til å forstå of forklare alle sine daglige fenomener som er stortsett basert på hjernens høyreside. [3]


Det blir for komplisert å fastslå hva hver farge og form representerer, men som helhet er det mulig å oppleve energi, en positiv energi som sendes ut til tross for utvendig bakgrunn og indre miljø av bygningen. Sykehusets filosofi er å inspirere beskyttelse og sikkerhet, institusjonen vurderer hvert menneske som et følsomt individ som trenger humane forhold.[4] Symfonia gjenspeiler denne filosofien ved å distrahere observatørene positivt, det er et kunstverk som fungerer som inspirasjon og som formidler trygghet.

Italiensk arkitektur

Rikshospitalet er bygget på det humanistisk grunner, der sykehuset skal gi et godt miljø for pasienter, besøkende og de ansatte ved Rikshospitalet. Man skal kunne føle trygghet, ved bruk av farge, form og materialer , som har vært utgjørende for kunstsamlingen. Arkitektenes mål for Rikshospitalet var å bygge sykehuset som en italiensk landsby, der landsbyen skulle inneholde den tradisjonelle formen med torg, kirke, tårn og hovedgate.[5] Her er det sannsynlig at Odd Tandbergs verk, Symfonia skal representere den italienske kirken i landsbyen.

Solen er den største energikilden vi har og der lyset er forutsetning for liv og vekst,[6] der rytmen mellom dag og natt får det naturlige lyset til å gå gjennom det transparente verket og skaper en fargerefleksjon over sørgaten, der verket befinner seg. Lyset for seg selv er en betegnelse for det gode, hvor man kan se symbolikken i motsetningen mellom lyset, mellom natt og dag, det gode og det onde, og godt og vondt, er faktorer som er kontraster mot seg selv, likedan som Symfonia går verket gjennom dag og natt, der lyset skinner igjennom, og derfor kan representere det gode, og noe som er godt. Og når verket mister sin belysning, blir en mindre optimistisk side, men en realistisk mørk side.[7] Der dette er realiteten for et sykehus, hele livsløpet fra vugge til grav.

Referanser

[1]
  1. Dag Wiersholm, Nytt Rikshospital. (Ram-Galleri, 1995) http://www.ramgalleri.no/mai_utstilling_95.html
  2. Hva er Raster Bilder?.(Vistaprint, 2001-2011) http://www.vistaprint.no/vp/ns/propath/UploadResources.aspx?&amp;amp;GP=10%2f28%2f2011+10%3a50%3a42+AM&amp;amp;GPS=2222379063&amp;amp;GNF=0&amp;amp;GPLSID=
  3. Kolstad, Arnulf. Helbredende kunst- finnes det? Betydningen av utsmykking og estetikk i helseinstitusjoner Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 44, nummer 8 (2007) : 991-994. (oppsøkt 02.09.2011) http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=28739&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;a=2
  4. Kolstad, Arnulf Kunsthospitalet Åpent Rom Nr.2 (2009):10 (oppsøkt 28.08.2011) http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/aapentrom/aapent_rom_2009_2.pdf
  5. Arnulf Kolstad og Elisabeth Kirkeng, ”Rikshospitalet”, Åpent rom nr. 2 (2009): 14.
  6. Lise Gotfredsen, Bildets formspråk. (universitetsforlaget 2003), 206
  7. Lise Gotfredsen, Bildets formspråk. (universitetsforlaget 2003), 113


Bibliografi

Hellandsjø, Karin. Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965. Oslo: Gyldendal, 1978.

Gotfredsen, Lise. Bildets formspråk. Universitetsforlaget, 2003.

Eksterne lenker