Forskjell mellom versjoner av «Symfonia»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Beskrivelse)
(Beskrivelse)
Linje 6: Linje 6:
  
 
Glassmaleriet utgjør en del av byggets arkitektur og er impregnert i glassveggen på Rikshospitalets glassgate mot sør. Det består av mange mindre elementer; sirkler og rektangler, inni og også oppå hverandre, tilsynelatende tilfeldig plassert utover bildeflaten. Sammen utgjør de små elementene større former av andre ting. Tett på ser en at det hele er bygget opp av rastrer i rødt, blått og gult. Disse overlapper hverandre, og nye farger skapes. Det gir et noe kaotisk inntrykk. Men sett på avstand utgjør det en harmonisk helhet og får en langt mer ordnet struktur. [[Image:Symfonia3.jpg|thumb|left|178px|Odd Tandberg, Symfonia / Foto: Selma Lillefjære]][[Image:2010 høst Oddtandberg,symfonia.jpg|thumb|right|178px|Odd Tandberg, Symfonia / BONO 2010  Foto: B. Stolpmann ©]]  
 
Glassmaleriet utgjør en del av byggets arkitektur og er impregnert i glassveggen på Rikshospitalets glassgate mot sør. Det består av mange mindre elementer; sirkler og rektangler, inni og også oppå hverandre, tilsynelatende tilfeldig plassert utover bildeflaten. Sammen utgjør de små elementene større former av andre ting. Tett på ser en at det hele er bygget opp av rastrer i rødt, blått og gult. Disse overlapper hverandre, og nye farger skapes. Det gir et noe kaotisk inntrykk. Men sett på avstand utgjør det en harmonisk helhet og får en langt mer ordnet struktur. [[Image:Symfonia3.jpg|thumb|left|178px|Odd Tandberg, Symfonia / Foto: Selma Lillefjære]][[Image:2010 høst Oddtandberg,symfonia.jpg|thumb|right|178px|Odd Tandberg, Symfonia / BONO 2010  Foto: B. Stolpmann ©]]  
<br><br>
+
<br>
 
Odd Tandberg er maler, grafiker, billedhugger, og en av pionerene innenfor moderne kunst i Norge. Verkene hans har gjerne stram geometrisk form og kan sies å befinne seg innenfor sjangeren konkret abstrakt kunst.<ref>Hellandsjø, ''Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965'': 17.</ref>[[Image:Symfonia1.jpg|thumb|right|178px|Odd Tandberg, Symfonia / Foto: Selma Lillefjære]] Tandberg har et nonfigurativt og konkret formspråk, en stil han har holdt seg til gjennom hele kunstnerkarrieren. Med årene har han blitt mindre stram i sitt bildeuttrykk, noe som vises i ''Symfonia''. De sterke varme fargene og verkets tilsynelatende friere komposisjon virker mer feminin enn hans tidligere arbeid. Dette kan ha sammenheng med at hans kone, billedkunstneren Elen Grøn-Hansen, deltok i prosessen med å lage ''Symfonia''.  
 
Odd Tandberg er maler, grafiker, billedhugger, og en av pionerene innenfor moderne kunst i Norge. Verkene hans har gjerne stram geometrisk form og kan sies å befinne seg innenfor sjangeren konkret abstrakt kunst.<ref>Hellandsjø, ''Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965'': 17.</ref>[[Image:Symfonia1.jpg|thumb|right|178px|Odd Tandberg, Symfonia / Foto: Selma Lillefjære]] Tandberg har et nonfigurativt og konkret formspråk, en stil han har holdt seg til gjennom hele kunstnerkarrieren. Med årene har han blitt mindre stram i sitt bildeuttrykk, noe som vises i ''Symfonia''. De sterke varme fargene og verkets tilsynelatende friere komposisjon virker mer feminin enn hans tidligere arbeid. Dette kan ha sammenheng med at hans kone, billedkunstneren Elen Grøn-Hansen, deltok i prosessen med å lage ''Symfonia''.  
  

Revisjonen fra 25. okt. 2011 kl. 11:20

I 1994 avholdt Rikshospitalet på Gaustad i Oslo en åpen idé-konkurranse om de største og mest sentrale utsmykningsområdene i og rundt byggene. Blant disse utsmykningsområdene var Rikshospitalets glassgate mot sør, der Odd Tandberg med sitt bidrag til konkurransen, Symfonia, ville henge. Han ble nemlig en av tre vinnere av konkurransen.[1]

Beskrivelse

Symfonia har et grafisk uttrykk der dekker hele den 17 meter høye glassveggen og består av geometriske former i sterke farger. Det er en kjent utfordring i silketrykk-i-glass-kunsten å trykke flere farger på samme glassramme, og kan derfor begrense hvor mange farger en kunstner tar i bruk.[2]

Glassmaleriet utgjør en del av byggets arkitektur og er impregnert i glassveggen på Rikshospitalets glassgate mot sør. Det består av mange mindre elementer; sirkler og rektangler, inni og også oppå hverandre, tilsynelatende tilfeldig plassert utover bildeflaten. Sammen utgjør de små elementene større former av andre ting. Tett på ser en at det hele er bygget opp av rastrer i rødt, blått og gult. Disse overlapper hverandre, og nye farger skapes. Det gir et noe kaotisk inntrykk. Men sett på avstand utgjør det en harmonisk helhet og får en langt mer ordnet struktur.
Odd Tandberg, Symfonia / Foto: Selma Lillefjære
Odd Tandberg, Symfonia / BONO 2010 Foto: B. Stolpmann ©


Odd Tandberg er maler, grafiker, billedhugger, og en av pionerene innenfor moderne kunst i Norge. Verkene hans har gjerne stram geometrisk form og kan sies å befinne seg innenfor sjangeren konkret abstrakt kunst.[3]
Odd Tandberg, Symfonia / Foto: Selma Lillefjære
Tandberg har et nonfigurativt og konkret formspråk, en stil han har holdt seg til gjennom hele kunstnerkarrieren. Med årene har han blitt mindre stram i sitt bildeuttrykk, noe som vises i Symfonia. De sterke varme fargene og verkets tilsynelatende friere komposisjon virker mer feminin enn hans tidligere arbeid. Dette kan ha sammenheng med at hans kone, billedkunstneren Elen Grøn-Hansen, deltok i prosessen med å lage Symfonia.

Opplevelsen av den mektige glassgrafikken er avhengi av vær, lysforhold, tid på dagen og tid på året. Dette er med på å levendegjøre verket. Det visuelle inntrykket endres også ut fra hvor betrakteren befinner seg i forhold til verket. Bildet fungerer fint fra posisjoner der en kun ser deler av det, men viser sin monumentale kraft best om det sees på avstand og i sin helhet. Symfonia gir assosiasjoner til gotiske glassmaleri en finner i kirker rundt om i Europa. Tandberg har plukket det tradisjonelle fra hverandre og bygget det opp igjen i en mer frigjort struktur.

Tandberg prøver med Symfonia å påvirke betrakteren på det emosjonelle plan snarere enn det intellektuelle. Det er form framfor innhold, noe som kreves av sykehusutsmykning, hvor man bør være varsom med symbolikk eller meningsytring gjennom kunsten. Verket skal gi en følelse, eller kun være en kontrast til andre hverdagslige synsinntrykk. Kunsten åpner for mange ulike tolkninger, men det vesentlige er at det ikke behøver å tolkes for å nytes. Når det er sagt er ikke Symfonia helt uten føringer. Det er ment å være oppløftende og givende, framfor dystert og krevende.

Rikshospitalet jobber for å skape behagelige omgivelser for brukerne av lokalene. De ønsker å øke trivselsnivået ved å fokusere på den visuelle opplevelsen man får i byggene. "Vakre sanseinntrykk utløser gode følelser og tanker, som igjen influerer på somatiske og fysiologiske kroppsfunksjoner. Det er helsebringende å sanse noe vi synes er pent og dermed verdifullt”.[4] Symfonia utstråler positivitet, trygghet og omsorg, og passer utmerket inn i Rikshospitalets visjon om å skape gode reaksjoner og trygghetsfølelse.

Referanser

[1]

  1. http://www.ramgalleri.no/mai_utstilling_95.html
  2. http://www.glassportal.no/dekor-paa-glass.4484352-77007.html
  3. Hellandsjø, Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965: 17.
  4. Kolstad, sitert i Andersen, ”Rikshospitalet”: 12.


Bibliografi

Hellandsjø, Karin. Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965. Oslo: Gyldendal, 1978.

Kolstad, Arnulf. Sitert i Andersen, Elisabeth Kirkeng. ”Rikshospitalet”. Åpent Rom. Nr 2, 2009: 10-23. http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/aapentrom/aapent_rom_2009_2.pdf

Eksterne lenker