Forskjell mellom versjoner av «Synnøve Anker Aurdal»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m (test)
(Fulltekst + referanser + litteraturliste)
Linje 1: Linje 1:
−
''Her kommer det biografiske opplysninger høsten 2019''
+
Synnøve Anker Aurdal (1908-2000) var en pionér innen norsk tekstilkunst.<ref>Danbolt, "Tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal", 229</ref>
  
−
masse tekst
+
Hun var utdannet ved søstrene Prestgards vevsskole i Lillehammer og Statens Kvindelige industriskole i Oslo.<ref>Helliesen, ''Synnøve Anker Aurdal'', 25</ref> Hun debuterte i 1941 med en utstilling av tepper, brukstekstiler og applikasjoner (noen kopierte, andre av eget design) ved Kunstnerforbundet. Dette innviet hennes karriere som tekstilkunstner, snarere enn håndverker.<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 30-31</ref>
 +
 
 +
Aurdal var påvirket av tradisjonell norsk billedvev<ref>Helliesen, ''Synnøve Anker Aurdal'', 25</ref> og forgjengere som Hannah Ryggen<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 34</ref> (1894-1970). Fra 60-tallet beveget hun seg derimot mer mot samtidens abstrakte og non-figurative motiver, og hun har selv sagt at dette var et bevisst valg.<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 60</ref> Hun har også nevnt farger, garn og tråder, rytme,<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 60-2</ref> dikt, musikk og naturen som inspirasjonskilder.<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 67</ref>
 +
 
 +
Aurdal benyttet ukonvensjonelle materialer som “gamle bleknede åklær, ulltepper, ullundertøy og gamle dresser” i applikasjoner allerede under annen verdenskrig,<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 35</ref> men fra 60-tallet begynte hun å eksperimenterte med “sølv- og kobbertråd, nylon, metallkjeder, speil, polyesterkuler og stålkuler” i sine billedtepper.<ref>Helliesen, ''Synnøve Anker Aurdal'', 26</ref> Hun utforsket også tekstilverkenes format, tredimensjonalitet og skulpturelle kvaliteter på 70-tallet.<ref>Danbolt, ''Synnøve Anker Aurdal'', 95</ref>
 +
 
 +
Hun har utført mange prestisjetunge bestillingssverk, deriblant Høyseteteppet (1958-61) i Håkonshallen i Bergen med Ludvig Eikaas og Sigrun Berg, og Norges gave til Island i anledning 1100-årsjubileet i 1974. I 1982 representerte hun Norge i Veneziabiennalen, som første kvinnelige kunstner til å gjøre dette alene. Hun har mottatt flere kunstneriske utmerkelser og blitt anerkjent både nasjonalt og internasjonalt.<ref>Helliesen, ''Synnøve Anker Aurdal'', 26-7</ref>
 +
 
 +
== Referanser ==
 +
<references />
 +
 
 +
== Litteraturliste ==
 +
Danbolt, Hjørdis. "Tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal." ''Kunst Og Kultur'' 65, no. 4 (1982): 229-39.
 +
 
 +
Danbolt, Hjørdis. ''Synnøve Anker Aurdal''. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag A/S, 1991.
 +
 
 +
Helliesen, Sidsel, Ingeborg Vibe og Jon-Arild Bielenberg (red.). ''Synnøve Anker Aurdal: Forarbeider og billedvev.'' Oslo: Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, 1997. Utgitt i forbindelse med utstillingen av samme tittel ved Nasjonalgalleriet 12.04.97-18.06.97
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Kunstnere]]
 
[[Kategori:Kunstnere]]

Revisjonen fra 28. okt. 2019 kl. 21:06

Synnøve Anker Aurdal (1908-2000) var en pionér innen norsk tekstilkunst.[1]

Hun var utdannet ved søstrene Prestgards vevsskole i Lillehammer og Statens Kvindelige industriskole i Oslo.[2] Hun debuterte i 1941 med en utstilling av tepper, brukstekstiler og applikasjoner (noen kopierte, andre av eget design) ved Kunstnerforbundet. Dette innviet hennes karriere som tekstilkunstner, snarere enn håndverker.[3]

Aurdal var påvirket av tradisjonell norsk billedvev[4] og forgjengere som Hannah Ryggen[5] (1894-1970). Fra 60-tallet beveget hun seg derimot mer mot samtidens abstrakte og non-figurative motiver, og hun har selv sagt at dette var et bevisst valg.[6] Hun har også nevnt farger, garn og tråder, rytme,[7] dikt, musikk og naturen som inspirasjonskilder.[8]

Aurdal benyttet ukonvensjonelle materialer som “gamle bleknede åklær, ulltepper, ullundertøy og gamle dresser” i applikasjoner allerede under annen verdenskrig,[9] men fra 60-tallet begynte hun å eksperimenterte med “sølv- og kobbertråd, nylon, metallkjeder, speil, polyesterkuler og stålkuler” i sine billedtepper.[10] Hun utforsket også tekstilverkenes format, tredimensjonalitet og skulpturelle kvaliteter på 70-tallet.[11]

Hun har utført mange prestisjetunge bestillingssverk, deriblant Høyseteteppet (1958-61) i Håkonshallen i Bergen med Ludvig Eikaas og Sigrun Berg, og Norges gave til Island i anledning 1100-årsjubileet i 1974. I 1982 representerte hun Norge i Veneziabiennalen, som første kvinnelige kunstner til å gjøre dette alene. Hun har mottatt flere kunstneriske utmerkelser og blitt anerkjent både nasjonalt og internasjonalt.[12]

Referanser

  1. ↑ Danbolt, "Tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal", 229
  2. ↑ Helliesen, Synnøve Anker Aurdal, 25
  3. ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 30-31
  4. ↑ Helliesen, Synnøve Anker Aurdal, 25
  5. ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 34
  6. ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 60
  7. ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 60-2
  8. ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 67
  9. ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 35
  10. ↑ Helliesen, Synnøve Anker Aurdal, 26
  11. ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 95
  12. ↑ Helliesen, Synnøve Anker Aurdal, 26-7

Litteraturliste

Danbolt, Hjørdis. "Tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal." Kunst Og Kultur 65, no. 4 (1982): 229-39.

Danbolt, Hjørdis. Synnøve Anker Aurdal. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag A/S, 1991.

Helliesen, Sidsel, Ingeborg Vibe og Jon-Arild Bielenberg (red.). Synnøve Anker Aurdal: Forarbeider og billedvev. Oslo: Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, 1997. Utgitt i forbindelse med utstillingen av samme tittel ved Nasjonalgalleriet 12.04.97-18.06.97

Hentet fra «https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Synnøve_Anker_Aurdal&oldid=13651»