Forskjell mellom versjoner av «Tårnpetter»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(9 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[File:Høst 2014 Rolf Lunde tårnpetter 1927.jpg|thumb|right|400px|Høst 2014 Rolf Lunde tårnpetter 1927.jpg]]
+
[[File:Høst 2014 Rolf Lunde tårnpetter 1927.jpg|thumb|right|400px]]
  
 
''Tårnpetter'' er en bronseskulptur laget av de den norske maleren og billedhuggeren [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Rolf_Lunde Rolf <u></u>Lunde](1891-1928). Skulpturen ble støpt i sin helhet for første gang i 1927 og vist frem i&nbsp;forbindelse med Lillehammers 100-årsjubileum. I dag står skulpturen plassert&nbsp;utenfor Lillehammer kirke. <span data-scaytid="47" data-scayt_word="Nasjonallgalleriet">Nasjonallgalleriet</span>&nbsp;kjøpte i 1960 inn en <span data-scaytid="54" data-scayt_word="replika">replika</span> av bronseskulturen som står utstilt til høyre for hovedinngangen i Universitetsgata.
 
''Tårnpetter'' er en bronseskulptur laget av de den norske maleren og billedhuggeren [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Rolf_Lunde Rolf <u></u>Lunde](1891-1928). Skulpturen ble støpt i sin helhet for første gang i 1927 og vist frem i&nbsp;forbindelse med Lillehammers 100-årsjubileum. I dag står skulpturen plassert&nbsp;utenfor Lillehammer kirke. <span data-scaytid="47" data-scayt_word="Nasjonallgalleriet">Nasjonallgalleriet</span>&nbsp;kjøpte i 1960 inn en <span data-scaytid="54" data-scayt_word="replika">replika</span> av bronseskulturen som står utstilt til høyre for hovedinngangen i Universitetsgata.
Linje 7: Linje 7:
 
== Plassering og motivbeskrivelse ==
 
== Plassering og motivbeskrivelse ==
  
Verket er plassert til høyre for Nasjonalgalleriets hovedinngang, i en avstand på noen meter fra veggen, stående på en sokkel av granitt og omgitt av blomsterbed. En smal hellelagt gang leder opp til fronten av skulpturen. Dette gjør at man kan studere skulpturen fra noen flere vinkler, men det begrenser også mulighetene til å se skulpturens bakside, som også er modellert. Skulpturen er ca. 170cm høy, men proporsjonene stemmer ikke helt da Lunde har gjort hender og særlig føtter for store og for brede.
+
Ved Nasjonalgalleriet står skulpturen i en avstand på noen meter fra veggen, stående på en sokkel av granitt og omgitt av blomsterbed. En smal hellelagt gang leder opp til fronten av skulpturen. Dette gjør at man kan studere skulpturen fra noen flere vinkler, men det begrenser også mulighetene til å se skulpturens bakside, som også er modellert. Skulpturen er ca. 170cm høy, men proporsjonene stemmer ikke helt da Lunde har gjort hender og særlig føtter for store og for brede.
  
 
Verket viser en eldre mann, bare ikledd et fillete plagg, angivelig en saueskinnsfell,<ref>Halvorsen, Karl. Tårnpetter, en legende i bronse, 21.</ref> som henger løst på den magre kroppen og kun rekker ned til knærne. Føttene er bare. Mannen er krokrygget og står med bøyd hode og hendene foldet over magen. Kroppsspråket er dermed lukket. Ansiktsuttrykket er mildt og forsiktig, med et ydmykt og litt bedrøvet drag. Ansiktet er furet og værbitt, med dype rynker etter et langt liv.
 
Verket viser en eldre mann, bare ikledd et fillete plagg, angivelig en saueskinnsfell,<ref>Halvorsen, Karl. Tårnpetter, en legende i bronse, 21.</ref> som henger løst på den magre kroppen og kun rekker ned til knærne. Føttene er bare. Mannen er krokrygget og står med bøyd hode og hendene foldet over magen. Kroppsspråket er dermed lukket. Ansiktsuttrykket er mildt og forsiktig, med et ydmykt og litt bedrøvet drag. Ansiktet er furet og værbitt, med dype rynker etter et langt liv.
  
Rolf Lunde hadde gode kunnskaper om menneskets anatomi og hvordan plassere overflatene på en realistisk og virkningsfull måte. I ''Tårnpetter&nbsp;''kan man også se Lundes evne til å skape volum og dybde. Lundes teknikk er relativt røff og skarp, mye grunnet at han brukte stålkniv istedet for fingrene når han utformet skulpturer. Bruken av kniven vises i den stramme oppbygningen&nbsp;''Tårnpetter'' har mange steder, foreksempel i ansiktet; Det er få myke, runde linjer, de fleste er presist utskåret og plassert med stålredskapet. Rynkene i det slitne ansiktet er godt fremhevet, som bidrar til å skape portrettlikhet, men gir også utrykk og sinnstemning til ansiktet.
+
Rolf Lunde hadde gode kunnskaper om menneskets anatomi og hvordan plassere overflatene på en realistisk og virkningsfull måte. I ''Tårnpetter&nbsp;''kan man også se Lundes evne til å skape volum og dybde. Lundes teknikk er relativt røff og skarp, mye grunnet at han brukte stålkniv istedet for fingrene når han utformet skulpturer.<ref>Blekastad, Rolf Lunde tegninger, s 7.</ref>&nbsp;Bruken av kniven vises i den stramme oppbygningen&nbsp;''Tårnpetter'' har mange steder, foreksempel i ansiktet; Det er få myke, runde linjer, de fleste er presist utskåret og plassert med stålredskapet. Rynkene i det slitne ansiktet er godt fremhevet, som bidrar til å skape portrettlikhet, men gir også utrykk og sinnstemning til ansiktet.
  
Skuldrene er smale, og overkroppen nokså mager, til tross for at ben og armer har et mer muskeløst drag over seg.&nbsp;De er godt komponert og nøye utført, på underarmene kan man tydelig se musklene og senene som trekker seg fra albuen og ned til de foldede hendene.&nbsp;Det er en eldre mann som er portrettert, men man kan se at han har vært sterk og dynamisk i sine yngre dager&nbsp;De barbente føttene er hakket overdimesjonerte i forhold til resten av kroppen, men om man studerer Lundes tegninger av Petter, vil man se at det er en gjentagende affære, og er mest sannsynlig gjort slik med tanke på det estetiske.
+
Skuldrene er smale, og overkroppen nokså mager, til tross for at ben og armer har et mer muskeløst drag over seg.&nbsp;De er godt komponert og nøye utført, på underarmene kan man tydelig se musklene og senene som trekker seg fra albuen og ned til de foldede hendene.&nbsp;Det er en eldre mann som er portrettert, men man kan se at han har vært sterk og dynamisk i sine yngre dager. De barbente føttene er hakket overdimesjonerte i forhold til resten av kroppen, men om man studerer Lundes tegninger av Petter, vil man se at det er en gjentagende affære, og er mest sannsynlig gjort slik med tanke på det estetiske.
  
 
Utrykksmessig er det saueskinnsfellen som skiller seg mest ut. Her er overflatene større, kjappere og mer tilfeldige. Også her kan man se merker etter kniven, men bærer et mer "uarbeidet" preg i forhold til det presise arbeidet i resten av skulpturen. Dette øker illusjonen om at det er et volum og at det er en kropp gjemt under plagget, samtidig som denne utførelsen bringer mer stofflighet til figuren.&nbsp;
 
Utrykksmessig er det saueskinnsfellen som skiller seg mest ut. Her er overflatene større, kjappere og mer tilfeldige. Også her kan man se merker etter kniven, men bærer et mer "uarbeidet" preg i forhold til det presise arbeidet i resten av skulpturen. Dette øker illusjonen om at det er et volum og at det er en kropp gjemt under plagget, samtidig som denne utførelsen bringer mer stofflighet til figuren.&nbsp;
Linje 19: Linje 19:
  
  
<span class="Apple-style-span" style="font-size: 18px; font-weight: bold;">Kontekst</span>
+
== <span style="font-size:x-large;"><font class="Apple-style-span">Kontekst</font></span> ==
  
Rolf Lunde har avbildet bygdeoriginalen Petter Syversen (født i Biristrand 20.august 1845, død 25.mai 1928 i Biri). Han livnærte seg ved å jobbe som kirketårnsreperatør og taktekker, og var spesielt kjent for sin vågale måte å klatre opp i kirketårnet på: barbeint og usikret. Dermed ble han i bygda tilgitt kallenavnet Tårnpetter. Syversen kom fra en helt vanlig familie, sønn av Syver Pedersen Feiringeie (1813-1857) og Johanne Olsdatter Rannum (1821-1879). Han ble heller aldri gift og fikk ingen barn.
+
Rolf Lunde har avbildet bygdeoriginalen Petter Syversen (født i Biristrand 20.august 1845, død 25.mai 1928 i Biri). Han livnærte seg ved å jobbe som kirketårnsreperatør og taktekker, og var spesielt kjent for sin vågale måte å klatre opp i kirketårnet på: barbeint og usikret. Dermed ble han i bygda gitt kallenavnet Tårnpetter. Syversen kom fra en helt vanlig familie, sønn av Syver Pedersen Feiringeie (1813-1857) og Johanne Olsdatter Rannum (1821-1879). Faren døde da Petter var 5 år, familien var fattig og han måtte tidlig ut i arbeid. Han ble heller aldri gift og fikk ingen barn.<ref>Halvorsen, Tårnpetter, en legende i bronse.</ref>
  
I hjembyen blir Syversen sett på som en kultfigur og en karakter som hele byen kjente til, derfor har det første originalverket fått en naturlig plassering utenfor Lillehammer kirke som en del av bybilde. Verket sto ferdig i 1927, men ble ikke satt opp før i 1932, noe som tyder på at dette ikke var et bestillingsverk. I Oslo ble ''Tårnpetter'' i 1960 en del av byens største museum Nasjonalgalleriets faste utsmykning. Verket er et av fire naturalistiske skulpturer på fremsiden av bygget med fellestrekk i materiale og teknikk. Lunde er en viktig norsk kunstner og en god representant for skulpturen på 1900-tallet og dermed en naturlig del av samlingen. Hans tydelige impresjonistiske trekk og påvirkning fra kunstneren Auguste Rodin, gjør at man kan trekke Lunde opp mot den eldre europeiske tradisjonen.
+
I Lillehammer blir Syversen sett på som en kultfigur og en karakter som hele byen kjente til, derfor har den første avstøpningen fått en naturlig plassering utenfor Lillehammer kirke som en del av bybildet. Verket sto ferdig i 1927, men ble ikke satt opp før i 1932, noe som tyder på at dette ikke var et bestillingsverk. I Oslo ble ''Tårnpetter'' i 1960 en del av byens største museum Nasjonalgalleriets faste utsmykning. Verket er et av fire naturalistiske skulpturer på fremsiden av bygget med fellestrekk i materiale og teknikk. Lunde er en viktig norsk kunstner og en god representant for skulpturen på 1900-tallet og dermed en naturlig del av samlingen. Hans tydelige impresjonistiske trekk og påvirkning fra kunstneren Auguste Rodin, gjør at man kan trekke Lunde opp mot den eldre europeiske tradisjonen.
 +
 
 +
Det kan være vanskelig å bedømme om skulpturen skal være portrett eller en oppdiktet karakter, men verket som fikk sin endelige tittel etter Lundes død, ble hetende&nbsp;''Tårnpetter,&nbsp;''noe som peker i retning av kunstnerens intensjoner. Petter Syversen var en kjent skikkelse i Lillehammer omerådet, men han levde noe på utsiden av samfunnet. Dette var noe Lunde var opptatt av, og det speiles i verket hans. Noen sammenlignet Syversen med den kyniske filosofen Diogenes som levde i en tønne og kun eide et fåtall nødvendige ting. Da statuen skulle få navn noen år etter Lundes død, var Diogenes og Filosofen noen av titlene som ble vurdert til verket.&nbsp;<ref>Blekastad, Rolf Lunde: Tegninger.</ref>
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
Linje 45: Linje 47:
 
== Eksterne Lenker ==
 
== Eksterne Lenker ==
  
Les om kunstneren Rolf Lunde på&nbsp;[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Rolf_Lunde https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Rolf_Lunde]
+
Les om kunstneren Rolf Lunde på&nbsp;[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Rolf_Lunde https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Rolf_Lunde]<br/>
 +
 
 +
[[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Skulptur]]

Nåværende revisjon fra 30. okt. 2014 kl. 11:29

Høst 2014 Rolf Lunde tårnpetter 1927.jpg

Tårnpetter er en bronseskulptur laget av de den norske maleren og billedhuggeren Rolf Lunde(1891-1928). Skulpturen ble støpt i sin helhet for første gang i 1927 og vist frem i forbindelse med Lillehammers 100-årsjubileum. I dag står skulpturen plassert utenfor Lillehammer kirke. Nasjonallgalleriet kjøpte i 1960 inn en replika av bronseskulturen som står utstilt til høyre for hovedinngangen i Universitetsgata.

Skulturen er en avbildning av Petter Syversen (1845-1928), en takreperatør og blikken- og kobberslager fra Feiringstuen i Biri. Kallenavnet Tårnpetter ble ilagt etter hans ivrighet etter å klatre i kirketårn.

Plassering og motivbeskrivelse

Ved Nasjonalgalleriet står skulpturen i en avstand på noen meter fra veggen, stående på en sokkel av granitt og omgitt av blomsterbed. En smal hellelagt gang leder opp til fronten av skulpturen. Dette gjør at man kan studere skulpturen fra noen flere vinkler, men det begrenser også mulighetene til å se skulpturens bakside, som også er modellert. Skulpturen er ca. 170cm høy, men proporsjonene stemmer ikke helt da Lunde har gjort hender og særlig føtter for store og for brede.

Verket viser en eldre mann, bare ikledd et fillete plagg, angivelig en saueskinnsfell,[1] som henger løst på den magre kroppen og kun rekker ned til knærne. Føttene er bare. Mannen er krokrygget og står med bøyd hode og hendene foldet over magen. Kroppsspråket er dermed lukket. Ansiktsuttrykket er mildt og forsiktig, med et ydmykt og litt bedrøvet drag. Ansiktet er furet og værbitt, med dype rynker etter et langt liv.

Rolf Lunde hadde gode kunnskaper om menneskets anatomi og hvordan plassere overflatene på en realistisk og virkningsfull måte. I Tårnpetter kan man også se Lundes evne til å skape volum og dybde. Lundes teknikk er relativt røff og skarp, mye grunnet at han brukte stålkniv istedet for fingrene når han utformet skulpturer.[2] Bruken av kniven vises i den stramme oppbygningen Tårnpetter har mange steder, foreksempel i ansiktet; Det er få myke, runde linjer, de fleste er presist utskåret og plassert med stålredskapet. Rynkene i det slitne ansiktet er godt fremhevet, som bidrar til å skape portrettlikhet, men gir også utrykk og sinnstemning til ansiktet.

Skuldrene er smale, og overkroppen nokså mager, til tross for at ben og armer har et mer muskeløst drag over seg. De er godt komponert og nøye utført, på underarmene kan man tydelig se musklene og senene som trekker seg fra albuen og ned til de foldede hendene. Det er en eldre mann som er portrettert, men man kan se at han har vært sterk og dynamisk i sine yngre dager. De barbente føttene er hakket overdimesjonerte i forhold til resten av kroppen, men om man studerer Lundes tegninger av Petter, vil man se at det er en gjentagende affære, og er mest sannsynlig gjort slik med tanke på det estetiske.

Utrykksmessig er det saueskinnsfellen som skiller seg mest ut. Her er overflatene større, kjappere og mer tilfeldige. Også her kan man se merker etter kniven, men bærer et mer "uarbeidet" preg i forhold til det presise arbeidet i resten av skulpturen. Dette øker illusjonen om at det er et volum og at det er en kropp gjemt under plagget, samtidig som denne utførelsen bringer mer stofflighet til figuren. 


Kontekst

Rolf Lunde har avbildet bygdeoriginalen Petter Syversen (født i Biristrand 20.august 1845, død 25.mai 1928 i Biri). Han livnærte seg ved å jobbe som kirketårnsreperatør og taktekker, og var spesielt kjent for sin vågale måte å klatre opp i kirketårnet på: barbeint og usikret. Dermed ble han i bygda gitt kallenavnet Tårnpetter. Syversen kom fra en helt vanlig familie, sønn av Syver Pedersen Feiringeie (1813-1857) og Johanne Olsdatter Rannum (1821-1879). Faren døde da Petter var 5 år, familien var fattig og han måtte tidlig ut i arbeid. Han ble heller aldri gift og fikk ingen barn.[3]

I Lillehammer blir Syversen sett på som en kultfigur og en karakter som hele byen kjente til, derfor har den første avstøpningen fått en naturlig plassering utenfor Lillehammer kirke som en del av bybildet. Verket sto ferdig i 1927, men ble ikke satt opp før i 1932, noe som tyder på at dette ikke var et bestillingsverk. I Oslo ble Tårnpetter i 1960 en del av byens største museum Nasjonalgalleriets faste utsmykning. Verket er et av fire naturalistiske skulpturer på fremsiden av bygget med fellestrekk i materiale og teknikk. Lunde er en viktig norsk kunstner og en god representant for skulpturen på 1900-tallet og dermed en naturlig del av samlingen. Hans tydelige impresjonistiske trekk og påvirkning fra kunstneren Auguste Rodin, gjør at man kan trekke Lunde opp mot den eldre europeiske tradisjonen.

Det kan være vanskelig å bedømme om skulpturen skal være portrett eller en oppdiktet karakter, men verket som fikk sin endelige tittel etter Lundes død, ble hetende Tårnpetter, noe som peker i retning av kunstnerens intensjoner. Petter Syversen var en kjent skikkelse i Lillehammer omerådet, men han levde noe på utsiden av samfunnet. Dette var noe Lunde var opptatt av, og det speiles i verket hans. Noen sammenlignet Syversen med den kyniske filosofen Diogenes som levde i en tønne og kun eide et fåtall nødvendige ting. Da statuen skulle få navn noen år etter Lundes død, var Diogenes og Filosofen noen av titlene som ble vurdert til verket. [4]

Referanser

  1. Halvorsen, Karl. Tårnpetter, en legende i bronse, 21.
  2. Blekastad, Rolf Lunde tegninger, s 7.
  3. Halvorsen, Tårnpetter, en legende i bronse.
  4. Blekastad, Rolf Lunde: Tegninger.

Bibliografi

Blekastad, Ingrid. Nasjonalgalleriet og Lillehammer Kunstmuseum: Rolf Lunde Tegninger, Oslo 1994 / Lillehammer 1995.

Durban, Arne. Norsk skulptur gjennom hundre år. Oslo, Dreyers Forlag, 1942. 

Halvorsen, Karl. Tårnpetter, en legende i bronse. Lillehammer: D. Stribolts eftf., 1966.

Johannesen, Ole Rønning.Lillehammermalerne, Espa, Lokalhistorisk forlag, 1990.

Vaa, Dyre. Rolf Lunde. Oslo, Gyldendal Norske Forlag, 1948.


Eksterne Lenker

Les om kunstneren Rolf Lunde på https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Rolf_Lunde