Forskjell mellom versjoner av «Tankens lek»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(27 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 +
[[File:Høst 2014 stefanny Hillgaard Tankens lek 1969 1996.jpg|thumb|right|300px|Høst 2014 stefanny Hillgaard Tankens lek 1969 1996.jpg]]
 +
 +
''Tankens lek'' laget av [[Stefanny Hillgaard|Stefanny Hillgaard]] ble første gang vist som månedens skulptur i regi av Oslo Bys Vel på Karl Johan i 1969. I 1970 ble skulpturen innkjøpt til Universitetet i Oslo, der den opprinnelig stod i det såkalte Pennalet. I dag står skulpturen foran Georg Morgenstiernes hus.<ref>Uberg, "Stefanny Hillgaard".</ref>
 +
 
== Beskrivelse ==
 
== Beskrivelse ==
  
'''Formell analyse'''
+
Skulpturen er preget av konkave og konvekse linjer i form av buene og spiralene den består av. Dette øker volumet og gir skulpturen et mer lekent preg. Skulpturen er satt sammen av flere deler og figuren har en åpen silhuett. Dominerende lineære elementer kan bli sett på som egne former.&nbsp;Det øverste elementet av skulpturen består av spiralformer. Spiralen peker mot himmelen og utgjør det høyeste punktet av skulpturen. Figuren er fysisk stabil fordi den står på egne ben og lener seg i en diagonal retning.&nbsp;Forholdet mellom den lineære og de volumetriske elementene er balansert. Den nederste delen forankrer skulpturen til jorden mens den øverste delen er klar til a fly avgårde. Det er nærliggende å assosiere ''Tankens lek'' med et rådyr som løper gjennom skogen. Skulpturen har bare én farge, bronse.&nbsp;Den brune bronsen reflekteres til betrakteren som sort. Overflaten av skulpturen er polert og glatt.<ref>Norsk kunsterleksikon online, s.v. ”Stefanny Hillgaard”, av Tone Wikborg, oppsøkt 08.09.2014</ref>
 +
 
 +
== Materialvalg ==
 +
 
 +
Materialet den opprinnelige var laget av var corten, en type bygge-stål som det var populært å bruke på den tiden. På grunn av værinnvirkning danner corten-stål under det egentlige rustlaget et sperrelag av sulfater eller fosfater som beskytterfiguren mot videre korrosjon. Den beskyttende rustdannelsen kan bare skje i et klima som tillater materialet å tørke fullstendig ut innimellom.<ref>Norsk Stålforbund.</ref> Det finns flere eksempler på at tynt gods av corten-stål ikke tåler å stå ute, dette skjedde med ''Tankens lek, ''den holdt på å ruste i stykker. I 1996 ble det i samråd med Hillgårds etterkommer bestemt å lage en avstøpning i bronse. Opprinnelig stod skulpturen på to lange ”ben”. Den står ikke lenger på de lange ”benene”, da det var vanskelig å redde de tynne delene, men derimot på en granittsokkel.
 +
 
 +
== Plassering ==
 +
 
 +
Skulpturen er plassert på en begrenset plass, den ligger omkranset av bygninger og høyere terreng. Trærne på plassen gir skulpturen liv ved å bevege seg i vinden.&nbsp; Skulpturen kaster en skygge på plassen, dette skaper et mer lekent preg. Figuren forholder seg først og fremst til inngangen til Georg Morgenstiernes hus, og til trappen ned på plassen. Huset rommer institutt for filosofi, idehistorie, kunsthistorie og klassiske språk. Det er mulig å betrakte verket fra alle kanter.
 +
 
 +
Med en jevn strøm av studenter som beveger seg forbi, er plasseringen av ''Tankens lek'' utenfor hovedinngangen til Georg Morgenstiernes((1892-1978) språkhistoriker og populærvitenskaplig forfatter<ref>Norsk bibliografiske leksikon, s.v. "Georg Morgenstierne".</ref>) hus korresponderende med Hillgårds ønske om å formidle ideer om mennesket og livet i et større perspektiv.<ref>Uberg, "Stefanny Hillgaard".</ref> Det å studere ligger nært knyttet til tankeverdenen, og det å sette tanker og oppfatninger i nye perspektiv.
 +
 
 +
== Kontekst ==
  
''Tankens lek&nbsp;''er figurativ kunst.&nbsp;Skulpturen&nbsp;har vertikale, diagonale og spiralformer. Form av skuplturen er åpen og konstuert, figuren har en åpen silhuett. Dominerende lineære elementer kan bli sett som egne former.&nbsp;Den høyeste toppen av skulpturen består av spiralformer. Spiral som peker mot himmelen gjør det høyeste punktet av skulpturen. Figuren er fysisk stabil fordi den står egne ben og lener seg diagonalt til høyre.&nbsp;Forholdet mellom den lineære og den volumetriske elementene er balansert. Den nederste delen foranker skuplturen til jorden mens den overste delen er klar til a fly avgånde. Det er naerliggende å assosiere ''Tankens lek'' med et rådyr som loper gjennom skogen. Steffany Hillgård fant fantasidyrene på sluten av 1960-årene fram til et nonfigurativ formspråk, samtidig some hun ble klar over hennes ideer om livet g mennesket best kunne uttrykes ved abstrakte symboler. <ref>Norsk Kunstnerleksikon 2,</ref>&nbsp;Skulpturen har bare én farge, bronse.&nbsp;Den brune bronse kastes reflekterer til betrakteren som svart. Overflaten av akuplturen er polert og flat det innholder ikke mønster. Kasten i bronse har gitt skulpturen en strømlinjeformet figur.&nbsp;Skulpturen er plassert utendørs åpen plass i midten av ulike fakultetsbygninger.&nbsp;Skulpturen er vendt mot inngangen Georg Mongenstjernes hus rommer institutt for filosofi, idehistorie, kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK). Skulpturen er plassert i det offentlige rom, men det ble ikke skapt for dette bestemt sted i forbindelse med disse bygningene. Skulpturen er utsatt for naturlig lys, hvor solen stråler kan nå den på dagtid. Det er opplyst
+
[[Stefanny Hillgaard|Hillgaard]] hører til en ny bevegelse som vokste frem i Norge 1950-1960 tallet. Det var først denne tiden at norske billedhuggere begynte å uttrykke seg i et abstrakt og non-figurativt formspråk. Det skulle likevel ikke bli lett for dette formspråket å ta plass i det norske samfunnet. I tiden etter andre verdenskrig var det stor etterspørsel av krigsmonumenter og krigshelter, og det var en utbredt holdning om at man ikke kan eksperimentere med slike skulpturer.<ref>Malmanger, Norsk kunst i dag, 74.</ref> På denne tiden var det også bare en professor&nbsp; i skulptur på kunstakademiet og det var naturalisten Per Palle Storm. Han likte ikke tendensen mot modernismen, så dette ble undervist i liten grad på akademiet.<ref>Danbolt, Norsk kunsthistorie, 334</ref> Det var derimot mange utstillinger i Oslo, der blant annet Arnold Haukeland deltok i 1961 med sine abstrakte verker. Disse virket så overbevisende publikum at det abstrakte endelig fikk sitt gjennombrudd i Norge.<ref>Ustvedt, Ny norsk kunst etter 1990, 39.</ref> Stefanny Hillgaard hadde stor innflytelse i Norge med sine abstrakte og non-figurative skulpturer. På grunn av at hun ikke var like skjermet for dette formspråket som de norske billedhuggerne var, bidro hun med å innføre dette nye formspråket.<ref>Norsk kunsterleksikon online, s.v. ”Stefanny Hillgaard”, av Tone Wikborg, oppsøkt 08.09.2014</ref>
  
om natten med tre spotlights satt som trekant form i fronten av skulpturen.&nbsp;<ref>Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere : 2 : H-M, Universitetsforlaget, Norsk kunstnerleksikon Oslo, 1983</ref>
+
== Tolkning ==
  
<br/>[[File:Høst 2014 stefanny Hillgaard Tankens lek 1969 1996.jpg|thumb|right|300px]]
+
Skulpturen er i satt sammen av fire former. Hva hver enkelt form forestiller er ikke konkret, men sett i sammenheng med verkets tittel gis betrakteren anledning til å finne mening i formene, og til å gjenkjenne dem. For eksempel som abstraherte former fra naturen, eller ekspressive symboler. De tydelige gjenkjennelige formene i skulpturen er en spiral, en halvsirkel og hele sirkler. Disse omkranser en form som kan minne om et forenklet, abstrahert dyr. Man kan ta for seg hver enkelt form og tolke dem som symboler. Hvis man leser verket symbolsk kan man forstå sirkel som en representasjon på det evige og uendelige, som ikke har begynnelse eller slutt.<ref>Norsk kunsterleksikon online, s.v. ”Stefanny Hillgaard”, av Tone Wikborg, oppsøkt 08.09.2014</ref> En spiral kan symbolisere potensiell kraft eller vekst og utvikling.<ref>Norsk kunsterleksikon online, s.v. ”Stefanny Hillgaard”, av Tone Wikborg, oppsøkt 08.09.2014</ref> Dyreskikkelsen kan representere naturen, et vesen, kanskje mennesket. Denne skikkelsen er omkranset av tanker eller ideer. Med verket forsøker Hillgaard å billedliggjøre ideer om forholdet mellom mennesket, naturen og det idemessige eller metafysiske univers. Et univers der mennesket er forankret til jorden, samtidig som det beskjeftiger seg med en høyere intellektuell væren.
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
Linje 14: Linje 30:
  
 
== Bibliografi ==
 
== Bibliografi ==
 +
 +
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, 2001.
 +
 +
Norsk bibliografiske leksikon. S.v. "Georg Morgenstierne".
 +
 +
Norsk Stålforbund. [http://www.stalforbund.com/Fagboker/Cor-ten.pdf http://www.stalforbund.com/Fagboker/Cor-ten.pdf] (23.10.2014)
 +
 +
Malmanger, Magne, Øystein Parmann, Jan Askeland og Fredrikk Matheson. ''Norsk kunst i dag. ''Oslo: Gyldendal, 1967.
 +
 +
Uberg, Ulla. "Stefanny Hillgaard":[http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/kunstloyper/uteskulpturer-pa-blindern/tankens-lek.html http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/kunstloyper/uteskulpturer-pa-blindern/tankens-lek.html]&nbsp;(Lesedato: 23.10.2014)
 +
 +
Ustvedt, Øyvind. ''Ny norsk kunst etter 1990.'' Bergen: Fagbokforlaget, 2011.
 +
 +
Wikborg, Tone. ”Stefanny Hillgaard.” ''Norsk kunstnerleksikon online'', oppsøkt 08.09.2014. [https://nkl.snl.no/Stefanny_Hillgaard https://nkl.snl.no/Stefanny_Hillgaard].
  
 
== Eksterne Lenker ==
 
== Eksterne Lenker ==
  
<br/><br/><br/>
+
<br/><br/>[[Category:Universitetet_i_Oslo]][[Category:Alle_wiki-kunstverk]][[Category:Skulptur]]
 
 
[[Category:Universitetet i Oslo|Universitetet_i_Oslo]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Skulptur]]
 

Nåværende revisjon fra 7. jan. 2015 kl. 14:47

Høst 2014 stefanny Hillgaard Tankens lek 1969 1996.jpg

Tankens lek laget av Stefanny Hillgaard ble første gang vist som månedens skulptur i regi av Oslo Bys Vel på Karl Johan i 1969. I 1970 ble skulpturen innkjøpt til Universitetet i Oslo, der den opprinnelig stod i det såkalte Pennalet. I dag står skulpturen foran Georg Morgenstiernes hus.[1]

Beskrivelse

Skulpturen er preget av konkave og konvekse linjer i form av buene og spiralene den består av. Dette øker volumet og gir skulpturen et mer lekent preg. Skulpturen er satt sammen av flere deler og figuren har en åpen silhuett. Dominerende lineære elementer kan bli sett på som egne former. Det øverste elementet av skulpturen består av spiralformer. Spiralen peker mot himmelen og utgjør det høyeste punktet av skulpturen. Figuren er fysisk stabil fordi den står på egne ben og lener seg i en diagonal retning. Forholdet mellom den lineære og de volumetriske elementene er balansert. Den nederste delen forankrer skulpturen til jorden mens den øverste delen er klar til a fly avgårde. Det er nærliggende å assosiere Tankens lek med et rådyr som løper gjennom skogen. Skulpturen har bare én farge, bronse. Den brune bronsen reflekteres til betrakteren som sort. Overflaten av skulpturen er polert og glatt.[2]

Materialvalg

Materialet den opprinnelige var laget av var corten, en type bygge-stål som det var populært å bruke på den tiden. På grunn av værinnvirkning danner corten-stål under det egentlige rustlaget et sperrelag av sulfater eller fosfater som beskytterfiguren mot videre korrosjon. Den beskyttende rustdannelsen kan bare skje i et klima som tillater materialet å tørke fullstendig ut innimellom.[3] Det finns flere eksempler på at tynt gods av corten-stål ikke tåler å stå ute, dette skjedde med Tankens lek, den holdt på å ruste i stykker. I 1996 ble det i samråd med Hillgårds etterkommer bestemt å lage en avstøpning i bronse. Opprinnelig stod skulpturen på to lange ”ben”. Den står ikke lenger på de lange ”benene”, da det var vanskelig å redde de tynne delene, men derimot på en granittsokkel.

Plassering

Skulpturen er plassert på en begrenset plass, den ligger omkranset av bygninger og høyere terreng. Trærne på plassen gir skulpturen liv ved å bevege seg i vinden.  Skulpturen kaster en skygge på plassen, dette skaper et mer lekent preg. Figuren forholder seg først og fremst til inngangen til Georg Morgenstiernes hus, og til trappen ned på plassen. Huset rommer institutt for filosofi, idehistorie, kunsthistorie og klassiske språk. Det er mulig å betrakte verket fra alle kanter.

Med en jevn strøm av studenter som beveger seg forbi, er plasseringen av Tankens lek utenfor hovedinngangen til Georg Morgenstiernes((1892-1978) språkhistoriker og populærvitenskaplig forfatter[4]) hus korresponderende med Hillgårds ønske om å formidle ideer om mennesket og livet i et større perspektiv.[5] Det å studere ligger nært knyttet til tankeverdenen, og det å sette tanker og oppfatninger i nye perspektiv.

Kontekst

Hillgaard hører til en ny bevegelse som vokste frem i Norge på 1950-1960 tallet. Det var først på denne tiden at norske billedhuggere begynte å uttrykke seg i et abstrakt og non-figurativt formspråk. Det skulle likevel ikke bli lett for dette formspråket å ta plass i det norske samfunnet. I tiden etter andre verdenskrig var det stor etterspørsel av krigsmonumenter og krigshelter, og det var en utbredt holdning om at man ikke kan eksperimentere med slike skulpturer.[6] På denne tiden var det også bare en professor  i skulptur på kunstakademiet og det var naturalisten Per Palle Storm. Han likte ikke tendensen mot modernismen, så dette ble undervist i liten grad på akademiet.[7] Det var derimot mange utstillinger i Oslo, der blant annet Arnold Haukeland deltok i 1961 med sine abstrakte verker. Disse virket så overbevisende på publikum at det abstrakte endelig fikk sitt gjennombrudd i Norge.[8] Stefanny Hillgaard hadde stor innflytelse i Norge med sine abstrakte og non-figurative skulpturer. På grunn av at hun ikke var like skjermet for dette formspråket som de norske billedhuggerne var, bidro hun med å innføre dette nye formspråket.[9]

Tolkning

Skulpturen er i satt sammen av fire former. Hva hver enkelt form forestiller er ikke konkret, men sett i sammenheng med verkets tittel gis betrakteren anledning til å finne mening i formene, og til å gjenkjenne dem. For eksempel som abstraherte former fra naturen, eller ekspressive symboler. De tydelige gjenkjennelige formene i skulpturen er en spiral, en halvsirkel og hele sirkler. Disse omkranser en form som kan minne om et forenklet, abstrahert dyr. Man kan ta for seg hver enkelt form og tolke dem som symboler. Hvis man leser verket symbolsk kan man forstå sirkel som en representasjon på det evige og uendelige, som ikke har begynnelse eller slutt.[10] En spiral kan symbolisere potensiell kraft eller vekst og utvikling.[11] Dyreskikkelsen kan representere naturen, et vesen, kanskje mennesket. Denne skikkelsen er omkranset av tanker eller ideer. Med verket forsøker Hillgaard å billedliggjøre ideer om forholdet mellom mennesket, naturen og det idemessige eller metafysiske univers. Et univers der mennesket er forankret til jorden, samtidig som det beskjeftiger seg med en høyere intellektuell væren.

Referanser

  1. Uberg, "Stefanny Hillgaard".
  2. Norsk kunsterleksikon online, s.v. ”Stefanny Hillgaard”, av Tone Wikborg, oppsøkt 08.09.2014
  3. Norsk Stålforbund.
  4. Norsk bibliografiske leksikon, s.v. "Georg Morgenstierne".
  5. Uberg, "Stefanny Hillgaard".
  6. Malmanger, Norsk kunst i dag, 74.
  7. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 334
  8. Ustvedt, Ny norsk kunst etter 1990, 39.
  9. Norsk kunsterleksikon online, s.v. ”Stefanny Hillgaard”, av Tone Wikborg, oppsøkt 08.09.2014
  10. Norsk kunsterleksikon online, s.v. ”Stefanny Hillgaard”, av Tone Wikborg, oppsøkt 08.09.2014
  11. Norsk kunsterleksikon online, s.v. ”Stefanny Hillgaard”, av Tone Wikborg, oppsøkt 08.09.2014

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2001.

Norsk bibliografiske leksikon. S.v. "Georg Morgenstierne".

Norsk Stålforbund. http://www.stalforbund.com/Fagboker/Cor-ten.pdf (23.10.2014)

Malmanger, Magne, Øystein Parmann, Jan Askeland og Fredrikk Matheson. Norsk kunst i dag. Oslo: Gyldendal, 1967.

Uberg, Ulla. "Stefanny Hillgaard":http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/kunstloyper/uteskulpturer-pa-blindern/tankens-lek.html (Lesedato: 23.10.2014)

Ustvedt, Øyvind. Ny norsk kunst etter 1990. Bergen: Fagbokforlaget, 2011.

Wikborg, Tone. ”Stefanny Hillgaard.” Norsk kunstnerleksikon online, oppsøkt 08.09.2014. https://nkl.snl.no/Stefanny_Hillgaard.

Eksterne Lenker