Forskjell mellom versjoner av «Testside»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
At alle disse temaene som handlet om det som kunne ses og oppleves ble vel mottatt av publikum er en overdrivelse. De gjenkjennelige scenene ble i noen tilfeller realismens dilemma. Kunstnerisk dristighet og det usedvanlige i temavalg kunne av og til forveksles – til og med av kunstnerne selv. Det å ville skildre tidligere tabubelagte/marginaliserte hendelser i maleriet, var ikke ensbetydende med at publikum eller jurymedlemmer syntes det var verd å avbilde. Eksempler på dette finner blant annet i München-maler Olav Rustis PPT 8: Kone med katt – som ble refusert av juryen i Kristiania kunstforening. At en maler med akademiutdannelse ble refusert, var uhørt, og Otto Sinding skrev et innlegg i Morgenbladet – som var en krass kritikk av foreningens kunstfaglige kompetanse. Det er verd å minne om at Kristiania kunstforening den gang, var landets mest ansette og respekterte kunstforening, og en av de svært få utstilingsmulighetene som fantes i landets hovedstad. Sinding skriver at juryen ”ikke med Maktbud [kan] udelukke som slet , hva andre moske (kanskje) mer kompetente Dommere finder godt”. Den kompetente dommeren han sikter til er professor Lindenschmidt ved akademiet i München.<ref>Sinding i Morgenbladet 27.9. 1876, i Konfrontasjon: Striden om Kunstforeningen 1875-1885. Oslo: 32.</ref> En anomym<ref>Krohg gjengitt i Sommeren med Kittelsen. Blaafarveværket 1995, 7</ref> | At alle disse temaene som handlet om det som kunne ses og oppleves ble vel mottatt av publikum er en overdrivelse. De gjenkjennelige scenene ble i noen tilfeller realismens dilemma. Kunstnerisk dristighet og det usedvanlige i temavalg kunne av og til forveksles – til og med av kunstnerne selv. Det å ville skildre tidligere tabubelagte/marginaliserte hendelser i maleriet, var ikke ensbetydende med at publikum eller jurymedlemmer syntes det var verd å avbilde. Eksempler på dette finner blant annet i München-maler Olav Rustis PPT 8: Kone med katt – som ble refusert av juryen i Kristiania kunstforening. At en maler med akademiutdannelse ble refusert, var uhørt, og Otto Sinding skrev et innlegg i Morgenbladet – som var en krass kritikk av foreningens kunstfaglige kompetanse. Det er verd å minne om at Kristiania kunstforening den gang, var landets mest ansette og respekterte kunstforening, og en av de svært få utstilingsmulighetene som fantes i landets hovedstad. Sinding skriver at juryen ”ikke med Maktbud [kan] udelukke som slet , hva andre moske (kanskje) mer kompetente Dommere finder godt”. Den kompetente dommeren han sikter til er professor Lindenschmidt ved akademiet i München.<ref>Sinding i Morgenbladet 27.9. 1876, i Konfrontasjon: Striden om Kunstforeningen 1875-1885. Oslo: 32.</ref> En anomym<ref>Krohg gjengitt i Sommeren med Kittelsen. Blaafarveværket 1995, 7</ref> | ||
| + | |||
| + | Uidwfioiddet jldjpopækædskvopeøkfjlss. Iodjåp.<ref>Det var en gang, 34.</ref> | ||
== Referanser<br> == | == Referanser<br> == | ||
<references /> | <references /> | ||
Revisjonen fra 20. feb. 2010 kl. 21:43
At alle disse temaene som handlet om det som kunne ses og oppleves ble vel mottatt av publikum er en overdrivelse. De gjenkjennelige scenene ble i noen tilfeller realismens dilemma. Kunstnerisk dristighet og det usedvanlige i temavalg kunne av og til forveksles – til og med av kunstnerne selv. Det å ville skildre tidligere tabubelagte/marginaliserte hendelser i maleriet, var ikke ensbetydende med at publikum eller jurymedlemmer syntes det var verd å avbilde. Eksempler på dette finner blant annet i München-maler Olav Rustis PPT 8: Kone med katt – som ble refusert av juryen i Kristiania kunstforening. At en maler med akademiutdannelse ble refusert, var uhørt, og Otto Sinding skrev et innlegg i Morgenbladet – som var en krass kritikk av foreningens kunstfaglige kompetanse. Det er verd å minne om at Kristiania kunstforening den gang, var landets mest ansette og respekterte kunstforening, og en av de svært få utstilingsmulighetene som fantes i landets hovedstad. Sinding skriver at juryen ”ikke med Maktbud [kan] udelukke som slet , hva andre moske (kanskje) mer kompetente Dommere finder godt”. Den kompetente dommeren han sikter til er professor Lindenschmidt ved akademiet i München.[1] En anomym[2]
Uidwfioiddet jldjpopækædskvopeøkfjlss. Iodjåp.[3]
