Forskjell mellom versjoner av «Thomas Fearnley»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Selvportrett med pipe.jpg|thumb|4. juni 1831. Blyant på papir. 21,8 x 18,1 cm. Innkommet 1944. NG.K&H.B.00757. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Foto: Nasjonalmuseet / Harvik, Andreas]]
+
[[Fil:Selvportrett med pipe.jpg|thumb|4. juni 1831. Blyant på papir. 21,8 x 18,1 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Foto: Nasjonalmuseet / Harvik, Andreas NG.K&H.B.00757. ]]
 
Les om Thomas Fearneys verk [[Labrofossen ved Kongsberg|''Labrofossen ved Kongsberg'']]
 
Les om Thomas Fearneys verk [[Labrofossen ved Kongsberg|''Labrofossen ved Kongsberg'']]
  

Revisjonen fra 12. nov. 2015 kl. 00:06

4. juni 1831. Blyant på papir. 21,8 x 18,1 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Foto: Nasjonalmuseet / Harvik, Andreas NG.K&H.B.00757.

Les om Thomas Fearneys verk Labrofossen ved Kongsberg

Thomas Fearnley (27. desember 1802 i Fredrikshald (nå Halden) - 16. januar 1842 i München) var en norsk tegner og maler.

Nasjonalromantikken

Thomas Fearnley var en av elevene til J.C.Dahl, «nasjonalromantikkens far», og sammen utgjorde de to av de mest sentrale personlighetene innen billedkunst i Norge på denne tiden, til en viss grad også internasjonalt.[1] Fearnley legger ikke skjul på at det er det følelsesmessige som er drivkraften bak hans malerier. Han var ikke nødvendigvis sulten på det erkenorske, men ville kommunisere de sterke personlige inntrykkene av rå natur. På mange måter videreutvikler Fearnley det tradisjonelle nasjonalromantiske uttrykket med heftige overdrivelser av perspektiv, lyssetting og kontraster for å fremkalle sterkere følelser hos sitt publikum.

Studietid og lære

Fearnley tok sin utdannelse ved Kunstakademiet i København, og ved en rekke studieturer til Tyskland, Sveits, Italia, Frankrike og England fikk han en etablert kunstnerisk krets rundt seg som han påvirket og lot seg påvirke av. Etter studietiden i København flyttet Fearnley til Dresden for å gå i lære hos Dahl. Gjennom dette forholdet har Fearnley måttet blitt eksponert for den tyske Romantikken, en toneangivende åndsstrømning på denne tiden.[2] Caspar David Friedrich (1774-1849), en foregangsmann innen den tyske romantikken, var en nær venn av Dahl i Dresden. Man kan også i Fearnleys bilder spore de påvirkninger Friedrichs banebrytende tolkninger av naturen måtte ha hatt på Dahl. Friedrich gjengir elementer av naturen på en realistisk måte, men sammensatt på et ideelt, nærmest drømmende vis. I likhet med Friedrichs landskap fremstår Dahls og Fearnleys voldsomt og overveldende på mennesket. Et element av religiøs ærefrykt kan også ses i direkte parallell til Friedrich, som gjennom sin oppvekst og kristne lære ble preget av et nærmest panteistisk forhold til naturen.[3]

Eksterne lenker

Bibliografi

  • Chu, Petra ten-Doesschate. Nineteenth-Century European Art, 3. utg. Upper Saddle River: Prentice Hall, 2012.
  • Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag, 3. utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Referanser

  1. Østby og Haverkamp, "Thomas Fearnley ­ norsk maler" https://snl.no/Thomas_Fearnley%2Fnorsk_maler
  2. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 163-4
  3. Chu, Nineteenth-Century European Art, 173