Forskjell mellom versjoner av «Tidsmaskinen»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(45 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Her kommer det tekst i løpet av høsten 2017[[Fil:Tidsmaskinen.jpg|thumb|500x500px|Bjørn Carlsen, ''Tidsmaskinen, ''1998-1999. Olje på lerret, 142 x 202 cm. Foto: Terje Heiestad. ]]
+
[[Fil:Tidsmaskinen.jpg|thumb|500x500px|Bjørn Carlsen, ''Tidsmaskinen, ''1998-1999. Olje på lerret, 142 x 202 cm. Foto: Terje Heiestad. ]]
 +
''Tidsmaskinen'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]] i perioden 1998-1999. Maleriet er 143 x 202 cm og teknikken som er brukt er olje på lerret.
 +
==Motivbeskrivelse==
 +
Verket er delt på midten av en list slik at en kan få inntrykk av at dette er to malerier tett ved hverandre. Bildet er figurativt og i hvert felt er det plassert en menneskelignende skikkelse. Begge fremstår som kvinnelige, med bryster og brede hofter. Opptegningen under malingen er synlig og tydelig i bildet, og definerer rammen for formen til begge figurene. Figuren på venstre side er gul, hun er vendt mot oss med hender og føtter som ser ut til å oppløses i en abstrakt form. Over skuldrene bærer hun en mørk grå fugl, og en lilla form. Denne er en forlengelse av hennes lemmer, og ligger over fuglen som en myk ramme. Ansiktet hennes er spøkelsesaktig og forvridd, som i smerte. Bakgrunnen er delt i to. Nedre del av bildet er dyp skitten grønn og rød, over horisonten er fargen primært oransje med noen geometriske former som stikker inn fra sidene i grønn, blå og rød. I et slags belte bak kvinnen, på den oransje bakgrunnen, er det malt et rutenett med grønne linjer. Hver rute inneholder forskjellige tall. I noen ruter "13", i andre kan vi se tallene "11" eller "12".
  
== Motivbeskrivelse ==
+
Figuren til høyre sitter med bena i kors, i det som kan minne om en tradisjonell lotusstilling. Denne figuren oppløses litt mot den grå-oransje bakgrunnen. Rundt hodet har figuren en tynn gul sirkel, som en glorie. Ansiktet ser ut til å være Disney-figuren Donald Duck. Figurens venstre hånd hviler på låret mens figurens høyre hånd er malt rød, og er plassert i skrittet. Figuren har et større rødt område på brystet. Den skitten-oransje bakgrunnen brytes av smalere blå og bredere gule linjer i sirkler bak figuren.
  
== Formanalyse ==
+
En tykk treramme rundt bildet er dekket med noe som fremstår metallfargede, uregelmessige kvadrater.
 +
== Form  ==
 +
Med en helfigur i hver rute kan verket umiddelbart fremstå nokså symmetrisk. Formspråket er kraftig, men med en ganske uniform palett fremstår de to halvdelene av bildet nokså balansert. Hovedsakelig er bildet malt med blasse oransje og røde toner. Figurene framstår som groteske, og særlig figuren til venstre ser ut til å være i smerte. Den er plassert foran tallet "13" og bærer på det som fort kan oppfattes som et dødt dyr. Figuren til høyre har også noe uhyggelig ved seg, med sin dels transparente kropp og tegneserieaktoge ansikt, kombinert med en glorien som bringer inn et religiøst symbol.
  
== Kontekst ==
+
Carlsen er inspirert av Edvard Munch i sin kunst som er tydelig her både i deler av fargebruken og i utrykket som fremstår meget ekspresjonistisk.<ref name=":12">Koefoed, Holger, ''Bjørn Carlsen, undring over tingenes tilstand,'' 54.</ref> Som i mange av hans malerier i denne serien, er det brukt flere ulike teknikker i prosessen for å få fram det ønskede uttrykket. Blant annet har Carlsen brukt både pensler, svamp og sandpapir for å få de effektene han ønsket. Helhetsinntrykket av maleriet er kraftig, ekspressivt og kraftig, noe som udersterkes av den tykke trerammen med metalliske innslag.
Det henger på vegg.<ref>Domus Biblethica</ref>
 
  
== Betydning ==
+
Innad i selve bildet er rommet nærmest ikkeeksisterende. Med unntak av det som kan fremstå som en lav horisont i det venstre feltet, er det ingen tegn til rom i billedflaten. Det er få tilfeller av egenskygge i bildet og ingen slagskygge, men i det høyre bildet er det felter av kraftig høylys på begge armene og på hodet.
 +
 
 +
Figurene i maleriet gir assosiasjoner til drømmer, populærkultur, religion og myter.
 +
 
 +
== Inspirasjon og innhold ==
 +
Carlsens kunstneriske uttrykk er en subjektiv oppfatning av verden, og har utviklet seg gjennom årene. Den tidligste kunsten hans var preget av tidlig impresjonisme og post-impresjonisme, mens den senere kunsten hans kan mer bli sett i lys av surrealismen, ekspresjonismen. I 1970-årene utviklet kunsten hans seg i en ny-ekspresjonistisk retning.<ref name=":02">Store norske leksikon online s.v. "Bjørn Carlsen"</ref> Noen av kunstnerne han så opp til og fant inspirasjon hos var Vincent van Gogh og Paul Cézanne.
 +
 
 +
Om sin bruk av Donald Duck-uttrykket sier Carlsen: "Donald er en slags mytologisk figur som har med det ubevisste å gjøre, et tegn på den ubevisste destruksjon".<ref name=":13">Koefoed, Holger, ''Bjørn Carlsen, undring over tingenes tilstand,'' 54.</ref>
 +
 
 +
Bjørn Carlsens verker betegnes ofte som ekspressive. Men dette er en karakteristikk han ikke forholder seg til selv. I et intervju i 2012 kunne kunstneren fortelle at han selv mener bildene, eller valg av motiver, er alt for kontrollert og bevisst til at han komfortabelt med denne betegnelsen. Det han vil formidle, er motsetningsforholdet mellom kjærlighet og hærverk. "Menneskets kontinuerlige traume på jorda", og kontrasten til den livsglede det er å finne i sterke farger og store former. Fargene i verket er streke og lysende, mens motivet i seg selv virker grotesk og fryktelig, så er dette for å formidle hvor «sterkt» og mangfoldig livet er. Carlsen vil gjerne formidle en form for ur-opplevelse av tilværelsen.<ref>Hauge. ''Intervju med Bjørn Carlsen.'' 00.00-01.34</ref>
 +
 
 +
Figurene i bildet minner om religiøse skikkelser eller personer fra mytologi, om det er Donald-figuren i guruens lotusstilling med glorie, eller kvinnen som en madonna med et dyr slengt over seg, og slangen som gir assosiasjoener slangen i paradiset. Men disse religiøse skikkelsene er maktesløse og i smerte. Hans-Jakob Brun skriver i boken ''Fabel Alktig'' om hvordan Carlsens figurer er blitt «paradokser; forvirrede guder, avmektige vismenn».<ref>Brun. ''Fabel Aktig''. 104</ref> De har ingen makt, ei heller ser de ut til å finne trøst og styrke i det religiøse.
 +
 
 +
Carlsen har også snakket om hvordan bildeserien som ''Tidsmaskinen'' inngår i, i stor grad også kan handle om miljøproblematikk. Den døde eller døende fuglen kan lett leses i sammenheng med en global klimakrise. Og de nakne menneskekroppene kan gi assosiasjoner til menneskehetens sårbarhet i møte med slike massive krefter. I lys av kommentaren til Brun, blir det lett å tenke at det vi ser er figurenes indre liv, smerte og nedbryting, i møte med den kaotiske verden de befinner seg i.
  
 
== Lenker ==
 
== Lenker ==
 
https://vimeo.com/35940660
 
https://vimeo.com/35940660
  
== Litteraturliste/bibliografi ==
+
https://nbl.snl.no/Bjørn_Carlsen
Intervju med Bjørn Carlsen
+
 
 +
https://snl.no/ekspresjonisme
 +
 
 +
https://snl.no/Universitetet_i_Oslo
 +
 
 +
https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2007/02/med-lov-og-rett-i-hyllene.html
 +
 
 +
== Bibliografi ==
 +
Brun, Hans-Jakob. ''Bjørn Carlsen: Fabel Aktig''. Oslo: Forlaget Press, 2000.
 +
 
 +
Hauge, Geir D. ''Intervju med Bjørn Carlsen'', Formuesforvaltning AS, vimeo.com, 2012. Oppsøkt 10.09.17
 +
 
 +
Koefoed, Holger. ''Bjørn Carlsen, undring over tingenes tilstand.'' Oslo: Labyrint Press, 1995.
 +
 
 +
''Store norske leksikon online''. S.v.” Bjørn Carlsen”. Oppsøkt 06.09.17.
 +
 
 +
''Store norske leksikon online.'' S.v.” Ekspresjonisme”. Oppsøkt 07.10.17
  
 +
''Store norske leksikon online''. S.v.” Universitetet i Oslo”. Oppsøkt 11.09.17. 
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]

Nåværende revisjon fra 14. des. 2017 kl. 12:47

Bjørn Carlsen, Tidsmaskinen, 1998-1999. Olje på lerret, 142 x 202 cm. Foto: Terje Heiestad.

Tidsmaskinen er malt av den norske kunstneren Bjørn Carlsen i perioden 1998-1999. Maleriet er 143 x 202 cm og teknikken som er brukt er olje på lerret.

Motivbeskrivelse

Verket er delt på midten av en list slik at en kan få inntrykk av at dette er to malerier tett ved hverandre. Bildet er figurativt og i hvert felt er det plassert en menneskelignende skikkelse. Begge fremstår som kvinnelige, med bryster og brede hofter. Opptegningen under malingen er synlig og tydelig i bildet, og definerer rammen for formen til begge figurene. Figuren på venstre side er gul, hun er vendt mot oss med hender og føtter som ser ut til å oppløses i en abstrakt form. Over skuldrene bærer hun en mørk grå fugl, og en lilla form. Denne er en forlengelse av hennes lemmer, og ligger over fuglen som en myk ramme. Ansiktet hennes er spøkelsesaktig og forvridd, som i smerte. Bakgrunnen er delt i to. Nedre del av bildet er dyp skitten grønn og rød, over horisonten er fargen primært oransje med noen geometriske former som stikker inn fra sidene i grønn, blå og rød. I et slags belte bak kvinnen, på den oransje bakgrunnen, er det malt et rutenett med grønne linjer. Hver rute inneholder forskjellige tall. I noen ruter "13", i andre kan vi se tallene "11" eller "12".

Figuren til høyre sitter med bena i kors, i det som kan minne om en tradisjonell lotusstilling. Denne figuren oppløses litt mot den grå-oransje bakgrunnen. Rundt hodet har figuren en tynn gul sirkel, som en glorie. Ansiktet ser ut til å være Disney-figuren Donald Duck. Figurens venstre hånd hviler på låret mens figurens høyre hånd er malt rød, og er plassert i skrittet. Figuren har et større rødt område på brystet. Den skitten-oransje bakgrunnen brytes av smalere blå og bredere gule linjer i sirkler bak figuren.

En tykk treramme rundt bildet er dekket med noe som fremstår metallfargede, uregelmessige kvadrater.

Form

Med en helfigur i hver rute kan verket umiddelbart fremstå nokså symmetrisk. Formspråket er kraftig, men med en ganske uniform palett fremstår de to halvdelene av bildet nokså balansert. Hovedsakelig er bildet malt med blasse oransje og røde toner. Figurene framstår som groteske, og særlig figuren til venstre ser ut til å være i smerte. Den er plassert foran tallet "13" og bærer på det som fort kan oppfattes som et dødt dyr. Figuren til høyre har også noe uhyggelig ved seg, med sin dels transparente kropp og tegneserieaktoge ansikt, kombinert med en glorien som bringer inn et religiøst symbol.

Carlsen er inspirert av Edvard Munch i sin kunst som er tydelig her både i deler av fargebruken og i utrykket som fremstår meget ekspresjonistisk.[1] Som i mange av hans malerier i denne serien, er det brukt flere ulike teknikker i prosessen for å få fram det ønskede uttrykket. Blant annet har Carlsen brukt både pensler, svamp og sandpapir for å få de effektene han ønsket. Helhetsinntrykket av maleriet er kraftig, ekspressivt og kraftig, noe som udersterkes av den tykke trerammen med metalliske innslag.

Innad i selve bildet er rommet nærmest ikkeeksisterende. Med unntak av det som kan fremstå som en lav horisont i det venstre feltet, er det ingen tegn til rom i billedflaten. Det er få tilfeller av egenskygge i bildet og ingen slagskygge, men i det høyre bildet er det felter av kraftig høylys på begge armene og på hodet.

Figurene i maleriet gir assosiasjoner til drømmer, populærkultur, religion og myter.

Inspirasjon og innhold

Carlsens kunstneriske uttrykk er en subjektiv oppfatning av verden, og har utviklet seg gjennom årene. Den tidligste kunsten hans var preget av tidlig impresjonisme og post-impresjonisme, mens den senere kunsten hans kan mer bli sett i lys av surrealismen, ekspresjonismen. I 1970-årene utviklet kunsten hans seg i en ny-ekspresjonistisk retning.[2] Noen av kunstnerne han så opp til og fant inspirasjon hos var Vincent van Gogh og Paul Cézanne.

Om sin bruk av Donald Duck-uttrykket sier Carlsen: "Donald er en slags mytologisk figur som har med det ubevisste å gjøre, et tegn på den ubevisste destruksjon".[3]

Bjørn Carlsens verker betegnes ofte som ekspressive. Men dette er en karakteristikk han ikke forholder seg til selv. I et intervju i 2012 kunne kunstneren fortelle at han selv mener bildene, eller valg av motiver, er alt for kontrollert og bevisst til at han komfortabelt med denne betegnelsen. Det han vil formidle, er motsetningsforholdet mellom kjærlighet og hærverk. "Menneskets kontinuerlige traume på jorda", og kontrasten til den livsglede det er å finne i sterke farger og store former. Fargene i verket er streke og lysende, mens motivet i seg selv virker grotesk og fryktelig, så er dette for å formidle hvor «sterkt» og mangfoldig livet er. Carlsen vil gjerne formidle en form for ur-opplevelse av tilværelsen.[4]

Figurene i bildet minner om religiøse skikkelser eller personer fra mytologi, om det er Donald-figuren i guruens lotusstilling med glorie, eller kvinnen som en madonna med et dyr slengt over seg, og slangen som gir assosiasjoener slangen i paradiset. Men disse religiøse skikkelsene er maktesløse og i smerte. Hans-Jakob Brun skriver i boken Fabel Alktig om hvordan Carlsens figurer er blitt «paradokser; forvirrede guder, avmektige vismenn».[5] De har ingen makt, ei heller ser de ut til å finne trøst og styrke i det religiøse.

Carlsen har også snakket om hvordan bildeserien som Tidsmaskinen inngår i, i stor grad også kan handle om miljøproblematikk. Den døde eller døende fuglen kan lett leses i sammenheng med en global klimakrise. Og de nakne menneskekroppene kan gi assosiasjoner til menneskehetens sårbarhet i møte med slike massive krefter. I lys av kommentaren til Brun, blir det lett å tenke at det vi ser er figurenes indre liv, smerte og nedbryting, i møte med den kaotiske verden de befinner seg i.

Lenker

https://vimeo.com/35940660

https://nbl.snl.no/Bjørn_Carlsen

https://snl.no/ekspresjonisme

https://snl.no/Universitetet_i_Oslo

https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2007/02/med-lov-og-rett-i-hyllene.html

Bibliografi

Brun, Hans-Jakob. Bjørn Carlsen: Fabel Aktig. Oslo: Forlaget Press, 2000.

Hauge, Geir D. Intervju med Bjørn Carlsen, Formuesforvaltning AS, vimeo.com, 2012. Oppsøkt 10.09.17

Koefoed, Holger. Bjørn Carlsen, undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrint Press, 1995.

Store norske leksikon online. S.v.” Bjørn Carlsen”. Oppsøkt 06.09.17.

Store norske leksikon online. S.v.” Ekspresjonisme”. Oppsøkt 07.10.17

Store norske leksikon online. S.v.” Universitetet i Oslo”. Oppsøkt 11.09.17. 

Referanser

  1. Koefoed, Holger, Bjørn Carlsen, undring over tingenes tilstand, 54.
  2. Store norske leksikon online s.v. "Bjørn Carlsen"
  3. Koefoed, Holger, Bjørn Carlsen, undring over tingenes tilstand, 54.
  4. Hauge. Intervju med Bjørn Carlsen. 00.00-01.34
  5. Brun. Fabel Aktig. 104