Forskjell mellom versjoner av «Tidsmaskinen»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(19 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:Tidsmaskinen.jpg|thumb|500x500px|Bjørn Carlsen, ''Tidsmaskinen, ''1998-1999. Olje på lerret, 142 x 202 cm. Foto: Terje Heiestad. ]]
 
[[Fil:Tidsmaskinen.jpg|thumb|500x500px|Bjørn Carlsen, ''Tidsmaskinen, ''1998-1999. Olje på lerret, 142 x 202 cm. Foto: Terje Heiestad. ]]
Uferdig wiki-side.
+
''Tidsmaskinen'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]] i perioden 1998-1999. Maleriet er 143 x 202 cm og teknikken som er brukt er olje på lerret.
 +
==Motivbeskrivelse==
 +
Verket er delt på midten av en list slik at en kan få inntrykk av at dette er to malerier tett ved hverandre. Bildet er figurativt og i hvert felt er det plassert en menneskelignende skikkelse. Begge fremstår som kvinnelige, med bryster og brede hofter. Opptegningen under malingen er synlig og tydelig i bildet, og definerer rammen for formen til begge figurene. Figuren på venstre side er gul, hun er vendt mot oss med hender og føtter som ser ut til å oppløses i en abstrakt form. Over skuldrene bærer hun en mørk grå fugl, og en lilla form. Denne er en forlengelse av hennes lemmer, og ligger over fuglen som en myk ramme. Ansiktet hennes er spøkelsesaktig og forvridd, som i smerte. Bakgrunnen er delt i to. Nedre del av bildet er dyp skitten grønn og rød, over horisonten er fargen primært oransje med noen geometriske former som stikker inn fra sidene i grønn, blå og rød. I et slags belte bak kvinnen, på den oransje bakgrunnen, er det malt et rutenett med grønne linjer. Hver rute inneholder forskjellige tall. I noen ruter "13", i andre kan vi se tallene "11" eller "12".
  
''Tidsmaskinen'' (143 x 202 cm) er malt i 1998-99 av [[Bjørn Carlsen]]. Verket var malt som en del av oppussinga av Domus Bibliotheca, det juridiske biblioteket ved Universitetet i Oslo. Verket er et av fire verk som ble malt dette oppdraget. Verket er et maleri og teknikken som er brukt er olje på lerret.
+
Figuren til høyre sitter med bena i kors, i det som kan minne om en tradisjonell lotusstilling. Denne figuren oppløses litt mot den grå-oransje bakgrunnen. Rundt hodet har figuren en tynn gul sirkel, som en glorie. Ansiktet ser ut til å være Disney-figuren Donald Duck. Figurens venstre hånd hviler på låret mens figurens høyre hånd er malt rød, og er plassert i skrittet. Figuren har et større rødt område brystet. Den skitten-oransje bakgrunnen brytes av smalere blå og bredere gule linjer i sirkler bak figuren.
  
== Motivbeskrivelse (morten) ==
+
En tykk treramme rundt bildet er dekket med noe som fremstår metallfargede, uregelmessige kvadrater.
Verket er et maleri, delt på midten av en list slik at en kan få inntrykk av at dette er to malerier tett ved hverandre. Bildet er figurativt og i hver rute er det plassert en menneskelig skikkelse i helfigur. Begge to fremstår kvinnelige med bryster og brede hofter. Opptegningen under malingen er synlig og tydelig i bildet og definerer rammen for formen til begge figurene. Figuren på venstre side er gul, hun er vendt mot oss med hender og føtter som ser ut til å oppløses i en abstrakt form som tidvis er skitten-gul og lilla. Over skuldrene bærer hun en mørk grå fugl, og den lilla formen som er en forlengelse av hennes lemmer ligger over fuglen som et skjerf. Ansiktet hennes er spøkelsesaktig og forvridd, som i smerte. Bakgrunnen er delt i to med lav horisont. Nedre del av bildet er dyp skitten grønn og rød, over horisonten er fargen primært oransje med noen geometriske former som stikker inn fra sidene i grønn, blå og rød. I et slags belte bak kvinnen, på den oransje bakgrunnen, er det malt et smårutet rutenett med grønne linjer, hvorav hver rute inneholder et lite tallet 13.
+
== Form  ==
 +
Med en helfigur i hver rute kan verket umiddelbart fremstå nokså symmetrisk. Formspråket er kraftig, men med en ganske uniform palett fremstår de to halvdelene av bildet nokså balansert. Hovedsakelig er bildet malt med blasse oransje og røde toner. Figurene framstår som groteske, og særlig figuren til venstre ser ut til å være i smerte. Den er plassert foran tallet "13" og bærer på det som fort kan oppfattes som et dødt dyr. Figuren til høyre har også noe uhyggelig ved seg, med sin dels transparente kropp og tegneserieaktoge ansikt, kombinert med en glorien som bringer inn et religiøst symbol.
  
Figuren til høyre sitter med bena i kors, i det som kan minne om en tradisjonell lotusstilling. Denne figuren oppløses litt mot den grå-oransje bakgrunnen, der hvor den ikke er definert av tydelige gule områder flere steder på kroppen. Rundt hodet har figuren en tynn gul sirkel, som en glorie og ansiktet ser ut til å være Disney-figuren Donald Duck. Figurens venstre hånd hviler på låret mens figurens høyre hånd er plassert i skrittet og er malt rød. Figuren har et større rødt område på brystet. Den skitten-oransje bakgrunnen brytes av smalere blå og bredere gule linjer i sirkler bak figuren.
+
Carlsen er inspirert av Edvard Munch i sin kunst som er tydelig her både i deler av fargebruken og i utrykket som fremstår meget ekspresjonistisk.<ref name=":12">Koefoed, Holger, ''Bjørn Carlsen, undring over tingenes tilstand,'' 54.</ref> Som i mange av hans malerier i denne serien, er det brukt flere ulike teknikker i prosessen for å få fram det ønskede uttrykket. Blant annet har Carlsen brukt både pensler, svamp og sandpapir for å få de effektene han ønsket. Helhetsinntrykket av maleriet er kraftig, ekspressivt og kraftig, noe som udersterkes av den tykke trerammen med metalliske innslag.
  
En tykk treramme rundt bildet er dekket med noe som fremstår metallisk og stedvis rustent i kvadratiske flekker. 
+
Innad i selve bildet er rommet nærmest ikkeeksisterende. Med unntak av det som kan fremstå som en lav horisont i det venstre feltet, er det ingen tegn til rom i billedflaten. Det er få tilfeller av egenskygge i bildet og ingen slagskygge, men i det høyre bildet er det felter av kraftig høylys på begge armene og på hodet.
  
(ikke redigert tekst, det er ikke enda lest korrektur.)
+
Figurene i maleriet gir assosiasjoner til drømmer, populærkultur, religion og myter.
  
== Formanalyse (morten og frida) ==
+
== Inspirasjon og innhold ==
Med en helfigur i hver rute kan verket umiddelbart fremstå nokså symmetrisk. Formspråket er kraftig, men med en ganske uniform palett fremstår de to halvdelene av bildet likevel nokså balansert. Hovedsakelig er bildet varmt med oransje og røde toner mens figurene framstår distanserte, groteske og kalde i kontrast. Særlig figuren til venstre ser ut til å være i smerte, plassert som den er framfor ulykkes-tallet ‘13’ og bærende på det som fort kan oppfattes som et dødt dyr. Figuren til høyre kan også lett oppfattes forstyrrende med sin overdrevne, dels transparente kropp, tegneserie-ansikt og religiøse overtoner. 
+
Carlsens kunstneriske uttrykk er en subjektiv oppfatning av verden, og har utviklet seg gjennom årene. Den tidligste kunsten hans var preget av tidlig impresjonisme og post-impresjonisme, mens den senere kunsten hans kan mer bli sett i lys av surrealismen, ekspresjonismen. I 1970-årene utviklet kunsten hans seg i en ny-ekspresjonistisk retning.<ref name=":02">Store norske leksikon online s.v. "Bjørn Carlsen"</ref> Noen av kunstnerne han så opp til og fant inspirasjon hos var Vincent van Gogh og Paul Cézanne.
  
Carlsen er meget inspirert av Edvard Munch i sin kunst som er tydelig her både i deler av fargebruken og i utrykket som fremstår meget ekspresjonistisk. Som i mange av hans malerier i denne serien, er det brukt flere ulike teknikker i prosessen for å få fram det ønskede uttrykket. Blant annet har Carlsen brukt både pensler, svamp og sandpapir for å få de effektene han ønsket. Samtidig gjør valget av en stor treramme med metalliske innslag sitt for å gjøre uttrykket massivt og dominerende.  
+
Om sin bruk av Donald Duck-uttrykket sier Carlsen: "Donald er en slags mytologisk figur som har med det ubevisste å gjøre, et tegn på den ubevisste destruksjon".<ref name=":13">Koefoed, Holger, ''Bjørn Carlsen, undring over tingenes tilstand,'' 54.</ref>
  
Innad i selve bildet er rommet nærmest ikkeeksisterende. Med unntak av det som kan fremstå som en lav horisont i den venstre rammen er det ingen tegn til rom i billedflaten. Det er få tilfeller av egenskygge i bildet og ingen slagskygge, men i det høyre bildet er det felter av kraftig høylys på begge armene og på hodet. Fargene er stort sett duse og rolige, dog helheten blir ganske skrikende. Særlig de gule feltene på figuren til høyre skaper stor kontrast. Ingenting i bildet fremstår spesielt virkelighetsnært og det er lett å få assosiasjoner til drømmer og myter. Særlig med det spøkelsesaktige ansiktsuttrykket på figuren til venstre og de religiøse overtonene på figuren til høyre.
+
Bjørn Carlsens verker betegnes ofte som ekspressive. Men dette er en karakteristikk han ikke forholder seg til selv. I et intervju i 2012 kunne kunstneren fortelle at han selv mener bildene, eller valg av motiver, er alt for kontrollert og bevisst til at han komfortabelt med denne betegnelsen. Det han vil formidle, er motsetningsforholdet mellom kjærlighet og hærverk. "Menneskets kontinuerlige traume på jorda", og kontrasten til den livsglede det er å finne i sterke farger og store former. Fargene i verket er streke og lysende, mens motivet i seg selv virker grotesk og fryktelig, så er dette for å formidle hvor «sterkt» og mangfoldig livet er. Carlsen vil gjerne formidle en form for ur-opplevelse av tilværelsen.<ref>Hauge. ''Intervju med Bjørn Carlsen.'' 00.00-01.34</ref>
  
(Ikke redigert tekst, det er ikke enda lest korrektur.)
+
Figurene i bildet minner om religiøse skikkelser eller personer fra mytologi, om det er Donald-figuren i guruens lotusstilling med glorie, eller kvinnen som en madonna med et dyr slengt over seg, og slangen som gir assosiasjoener slangen i paradiset. Men disse religiøse skikkelsene er maktesløse og i smerte. Hans-Jakob Brun skriver i boken ''Fabel Alktig'' om hvordan Carlsens figurer er blitt «paradokser; forvirrede guder, avmektige vismenn».<ref>Brun. ''Fabel Aktig''. 104</ref> De har ingen makt, ei heller ser de ut til å finne trøst og styrke i det religiøse.
  
== Kontekst (amalie og frida) ==
+
Carlsen har også snakket om hvordan bildeserien som ''Tidsmaskinen'' inngår i, i stor grad også kan handle om miljøproblematikk. Den døde eller døende fuglen kan lett leses i sammenheng med en global klimakrise. Og de nakne menneskekroppene kan gi assosiasjoner til menneskehetens sårbarhet i møte med slike massive krefter. I lys av kommentaren til Brun, blir det lett å tenke at det vi ser er figurenes indre liv, smerte og nedbryting, i møte med den kaotiske verden de befinner seg i.
Verket er plassert på det juridiske fakultets bibliotek, Domus Bibliotheca i sentrum av Oslo, i Karl Johans gt.<ref name=":2">Store norske leksikon online s.v. "Universitetet i Oslo"</ref> Biblioteket er en del av Universitetet i Oslos Universitetsbibliotek. Det er et av Norges eldste biblioteker med tanke på at fakultetets bygninger er det eldste universitetet i Norge. Det ble opprettet 2. september 1811 av Kong Fredrik 6. <ref name=":2" />
 
  
Under oppussinga av Domus Bibliotheca på 1990-talet
 
 
Bildet henger litt til siden i biblioteket, ved noen kopimaskiner og inngangsdøren til et kontor. Det er ikke opplyst med egen belysning og har ingen plakat med informasjon. Verkets kraftige uttrykk og potensielt forstyrrende motiv blir litt dempet av den lite flatterende plasseringen det har per i dag.
 
 
== Betydning (frida og morten) ==
 
 
 
Carlsens verk har utviklet seg gjennom årene. Han begynte å bli en kjent maler i starten av 1970-årene hvor den tidligste kunsten hans var preget av tidlig impresjonisme og post-impresjonisme. Mens den senere kunsten hans kan mer bli sett i lys av surrealismen, ekspresjonismen og i 1970-årene utviklet kunsten hans seg til å være på på linje med tidens nyekspresjonisme.<ref name=":0">Store norske leksikon online s.v. "Bjørn Carlsen"</ref>
 
 
Noen av kunstnerne han så opp til og fant inspirasjon hos var Vincent van Gogh og Paul Cézanne. Carlsens bruk av Donald Duck utrykket i verket er direkte hentet fra Van Gogh. "Jeg tror det har noe med smerte og gjøre, den ubevisste lidelse"<ref name=":1">Koefoed, Holger, ''Bjørn Carlsen, undring over tingenes tilstand'', s.54, sitat    </ref> sier Carlsen selv. Videre forklarer han at "Donald er en slags mytologisk figur som har med det ubevisste å gjøre, et tegn på den ubevisste destruksjon"<ref name=":1" />. På grunn av Donald utrykket hos kvinnen på det høyre bildet kan en ikke se hvilke følelser kvinnen viser omverdenen. Kvinnen har en ubevisst følelse som fører til en ubevisst destruksjon.
 
 
Norske kunstnere som Edvard Munch, Lars Hertervig og August Cappelen opptok han også. <ref name=":0" /> Kunstnerne han er inspirert av kan en også hente ut fra de ulike epokene i kunsthistorien som også Carlsens kunst kan bli sett i lys av. Som for eksempel Van Gogh og Cézanne som er to av de mest sentrale kunstnerne innen post-impresjonisme men også Munch som er en av de mest sentrale innen ekspresjonismen. Carlsens fargebruk kan også sammenlignes med Munch. Munch brukte farger for å utrykke følelsene i bildet, noe vi kan se Carlsen også bruker i verket ''Tidsmaskinen'', men også flere av sine andre verk. Fargen forteller noe om både følelsen som Carlsen legger i verket men også følelsen han har lagt hos figurene i verket. Verket til Carlsen er en subjektiv oppfatning av verden<ref>Store norske leksikon online s.v. "Ekspresjonisme" </ref> som er knyttet opp til ekspresjonismen.
 
 
Selv om Bjørn Carlsens verker ofte beskrives som ekspresjonistiske er ikke dette en beskrivelse han selv bruker. I et intervju i 2012 kunne kunstneren fortelle at han selv mener bildene, og da særlig valget av motiv, er alt for kontrollert og bevisst til at han komfortabelt kan beskrives som ekspresjonist, dog det er et motsetningsforhold i bildene, forteller han, mellom kjærlighet og hærverk som kan oppfattes nokså kraftig. «Menneskets kontinuerlige traume på jorda» og kontrasten til den livsglede det er å finne i sterke farger og store former er viktige for Carlsen. Når fargene i verket er streke og innbydende mens motivet fort kan virke grotesk og fryktelig, så er dette for å formidle hvor «sterkt» og mangfoldig livet er, Carlsen vil gjerne formidle en form for ur-opplevelse av tilværelsen.
 
 
Figurene i bildet minner fort om religiøse skikkelser eller personer fra mytologi, om det er Donald-figuren i guruens lotusstilling med glorie, eller kvinnen som en madonna med et dyr slengt over seg, som slangen over evas skuldre. Men disse religiøse skikkelsene er maktesløse og i smerte. Brun skriver om hvordan Carlsens figurer er blitt «paradokser; forvirrede guder, avmektige vismenn». De har ingen makt, ei heller ser de ut til å finne trøst og styrke i det religiøse.
 
 
Carlsen har også snakket om hvordan bildeserien i Domus Bibliotheca i stor grad handler om miljøproblematikk. Den døde eller døende fuglen kan lett leses i sammenheng med et globalt klima i forfall, og de nakne menneskekroppene kan fort gi assosiasjoner til menneskehetens sårbarhet i møte med slike massive krefter. I lys av kommentaren til Brun, blir det lett å tenke at det vi ser er figurenes indre liv, smerte og forvitring i møte med den kaotiske verden de befinner seg i.
 
 
== Lenker ==
 
== Lenker ==
 
https://vimeo.com/35940660
 
https://vimeo.com/35940660
Linje 51: Linje 36:
 
https://snl.no/Universitetet_i_Oslo
 
https://snl.no/Universitetet_i_Oslo
  
== Litteraturliste/bibliografi ==
+
https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2007/02/med-lov-og-rett-i-hyllene.html
Intervju med Bjørn Carlsen
+
 
 +
== Bibliografi ==
 +
Brun, Hans-Jakob. ''Bjørn Carlsen: Fabel Aktig''. Oslo: Forlaget Press, 2000.
  
Store norske leksikon online, s.v.” Bjørn Carlsen”. Oppsøkt 06.09.17
+
Hauge, Geir D. ''Intervju med Bjørn Carlsen'', Formuesforvaltning AS, vimeo.com, 2012. Oppsøkt 10.09.17
  
Store norske leksikon online s.v.” Ekspresjonisme”. Oppsøkt 07.10.17 
+
Koefoed, Holger. ''Bjørn Carlsen, undring over tingenes tilstand.'' Oslo: Labyrint Press, 1995.
  
Store norske leksikon online, s.v.” Universitetet i Oslo”. Oppsøkt 11.09.17.  
+
''Store norske leksikon online''. S.v.” Bjørn Carlsen”. Oppsøkt 06.09.17.
  
Koefoed, Holger. ''Bjørn Carlsen, undring over tingenes tilstand.'' Oslo: Labyrint Press, 1995.   
+
''Store norske leksikon online.'' S.v.” Ekspresjonisme”. Oppsøkt 07.10.17
  
 +
''Store norske leksikon online''. S.v.” Universitetet i Oslo”. Oppsøkt 11.09.17. 
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]

Nåværende revisjon fra 14. des. 2017 kl. 12:47

Bjørn Carlsen, Tidsmaskinen, 1998-1999. Olje på lerret, 142 x 202 cm. Foto: Terje Heiestad.

Tidsmaskinen er malt av den norske kunstneren Bjørn Carlsen i perioden 1998-1999. Maleriet er 143 x 202 cm og teknikken som er brukt er olje på lerret.

Motivbeskrivelse

Verket er delt på midten av en list slik at en kan få inntrykk av at dette er to malerier tett ved hverandre. Bildet er figurativt og i hvert felt er det plassert en menneskelignende skikkelse. Begge fremstår som kvinnelige, med bryster og brede hofter. Opptegningen under malingen er synlig og tydelig i bildet, og definerer rammen for formen til begge figurene. Figuren på venstre side er gul, hun er vendt mot oss med hender og føtter som ser ut til å oppløses i en abstrakt form. Over skuldrene bærer hun en mørk grå fugl, og en lilla form. Denne er en forlengelse av hennes lemmer, og ligger over fuglen som en myk ramme. Ansiktet hennes er spøkelsesaktig og forvridd, som i smerte. Bakgrunnen er delt i to. Nedre del av bildet er dyp skitten grønn og rød, over horisonten er fargen primært oransje med noen geometriske former som stikker inn fra sidene i grønn, blå og rød. I et slags belte bak kvinnen, på den oransje bakgrunnen, er det malt et rutenett med grønne linjer. Hver rute inneholder forskjellige tall. I noen ruter "13", i andre kan vi se tallene "11" eller "12".

Figuren til høyre sitter med bena i kors, i det som kan minne om en tradisjonell lotusstilling. Denne figuren oppløses litt mot den grå-oransje bakgrunnen. Rundt hodet har figuren en tynn gul sirkel, som en glorie. Ansiktet ser ut til å være Disney-figuren Donald Duck. Figurens venstre hånd hviler på låret mens figurens høyre hånd er malt rød, og er plassert i skrittet. Figuren har et større rødt område på brystet. Den skitten-oransje bakgrunnen brytes av smalere blå og bredere gule linjer i sirkler bak figuren.

En tykk treramme rundt bildet er dekket med noe som fremstår metallfargede, uregelmessige kvadrater.

Form

Med en helfigur i hver rute kan verket umiddelbart fremstå nokså symmetrisk. Formspråket er kraftig, men med en ganske uniform palett fremstår de to halvdelene av bildet nokså balansert. Hovedsakelig er bildet malt med blasse oransje og røde toner. Figurene framstår som groteske, og særlig figuren til venstre ser ut til å være i smerte. Den er plassert foran tallet "13" og bærer på det som fort kan oppfattes som et dødt dyr. Figuren til høyre har også noe uhyggelig ved seg, med sin dels transparente kropp og tegneserieaktoge ansikt, kombinert med en glorien som bringer inn et religiøst symbol.

Carlsen er inspirert av Edvard Munch i sin kunst som er tydelig her både i deler av fargebruken og i utrykket som fremstår meget ekspresjonistisk.[1] Som i mange av hans malerier i denne serien, er det brukt flere ulike teknikker i prosessen for å få fram det ønskede uttrykket. Blant annet har Carlsen brukt både pensler, svamp og sandpapir for å få de effektene han ønsket. Helhetsinntrykket av maleriet er kraftig, ekspressivt og kraftig, noe som udersterkes av den tykke trerammen med metalliske innslag.

Innad i selve bildet er rommet nærmest ikkeeksisterende. Med unntak av det som kan fremstå som en lav horisont i det venstre feltet, er det ingen tegn til rom i billedflaten. Det er få tilfeller av egenskygge i bildet og ingen slagskygge, men i det høyre bildet er det felter av kraftig høylys på begge armene og på hodet.

Figurene i maleriet gir assosiasjoner til drømmer, populærkultur, religion og myter.

Inspirasjon og innhold

Carlsens kunstneriske uttrykk er en subjektiv oppfatning av verden, og har utviklet seg gjennom årene. Den tidligste kunsten hans var preget av tidlig impresjonisme og post-impresjonisme, mens den senere kunsten hans kan mer bli sett i lys av surrealismen, ekspresjonismen. I 1970-årene utviklet kunsten hans seg i en ny-ekspresjonistisk retning.[2] Noen av kunstnerne han så opp til og fant inspirasjon hos var Vincent van Gogh og Paul Cézanne.

Om sin bruk av Donald Duck-uttrykket sier Carlsen: "Donald er en slags mytologisk figur som har med det ubevisste å gjøre, et tegn på den ubevisste destruksjon".[3]

Bjørn Carlsens verker betegnes ofte som ekspressive. Men dette er en karakteristikk han ikke forholder seg til selv. I et intervju i 2012 kunne kunstneren fortelle at han selv mener bildene, eller valg av motiver, er alt for kontrollert og bevisst til at han komfortabelt med denne betegnelsen. Det han vil formidle, er motsetningsforholdet mellom kjærlighet og hærverk. "Menneskets kontinuerlige traume på jorda", og kontrasten til den livsglede det er å finne i sterke farger og store former. Fargene i verket er streke og lysende, mens motivet i seg selv virker grotesk og fryktelig, så er dette for å formidle hvor «sterkt» og mangfoldig livet er. Carlsen vil gjerne formidle en form for ur-opplevelse av tilværelsen.[4]

Figurene i bildet minner om religiøse skikkelser eller personer fra mytologi, om det er Donald-figuren i guruens lotusstilling med glorie, eller kvinnen som en madonna med et dyr slengt over seg, og slangen som gir assosiasjoener slangen i paradiset. Men disse religiøse skikkelsene er maktesløse og i smerte. Hans-Jakob Brun skriver i boken Fabel Alktig om hvordan Carlsens figurer er blitt «paradokser; forvirrede guder, avmektige vismenn».[5] De har ingen makt, ei heller ser de ut til å finne trøst og styrke i det religiøse.

Carlsen har også snakket om hvordan bildeserien som Tidsmaskinen inngår i, i stor grad også kan handle om miljøproblematikk. Den døde eller døende fuglen kan lett leses i sammenheng med en global klimakrise. Og de nakne menneskekroppene kan gi assosiasjoner til menneskehetens sårbarhet i møte med slike massive krefter. I lys av kommentaren til Brun, blir det lett å tenke at det vi ser er figurenes indre liv, smerte og nedbryting, i møte med den kaotiske verden de befinner seg i.

Lenker

https://vimeo.com/35940660

https://nbl.snl.no/Bjørn_Carlsen

https://snl.no/ekspresjonisme

https://snl.no/Universitetet_i_Oslo

https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2007/02/med-lov-og-rett-i-hyllene.html

Bibliografi

Brun, Hans-Jakob. Bjørn Carlsen: Fabel Aktig. Oslo: Forlaget Press, 2000.

Hauge, Geir D. Intervju med Bjørn Carlsen, Formuesforvaltning AS, vimeo.com, 2012. Oppsøkt 10.09.17

Koefoed, Holger. Bjørn Carlsen, undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrint Press, 1995.

Store norske leksikon online. S.v.” Bjørn Carlsen”. Oppsøkt 06.09.17.

Store norske leksikon online. S.v.” Ekspresjonisme”. Oppsøkt 07.10.17

Store norske leksikon online. S.v.” Universitetet i Oslo”. Oppsøkt 11.09.17. 

Referanser

  1. Koefoed, Holger, Bjørn Carlsen, undring over tingenes tilstand, 54.
  2. Store norske leksikon online s.v. "Bjørn Carlsen"
  3. Koefoed, Holger, Bjørn Carlsen, undring over tingenes tilstand, 54.
  4. Hauge. Intervju med Bjørn Carlsen. 00.00-01.34
  5. Brun. Fabel Aktig. 104