Forskjell mellom versjoner av «Tiltrekning I»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Innledning)
(Motivbeskrivelse)
Linje 26: Linje 26:
 
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene, og i bakgrunnen ser vi naturen.           
 
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene, og i bakgrunnen ser vi naturen.           
  
Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet.     
+
Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av fargekontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet.     
  
 
== Lys og skygge    ==
 
== Lys og skygge    ==

Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 20:01

Edvard Munch, Tiltrekning I, 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.

Innledning

Tiltrekning I er et litografi fra 1896 av Edvard Munch (1863-1944). Målene på bildet er 479 x 361 mm.

Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne Munch perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.[1] Tiltrekning I er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.[2] Verket ble først kjent under tittelen Stjerner, som en del av Munchs grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til Tiltrekning I.

I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Motivbeskrivelse

I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinne i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og figurene har bare såvidt antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i sterk kontrast til de bleke og uttrykksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse, slik at det oppstår en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene formidler en form for uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning.

Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde ser vi et tre med stor krone, og man kan ane et lys under treet. Munch brukte ofte landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.[3]

Teknikk og linjebruk

Tiltrekning 1 er et grånyansert litografi hvor Munch har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner med fettholdig kritt på en porøs kalkstein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet, slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har Munch malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"[4]. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen.

Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."[5] Det avrundede høydeformatet setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i Munch sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver: "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"[6].

Med den litografiske stiften tegnet Munch lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. Munch benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom hav og himmel. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradvis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. Munch kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt, og fikk på denne måten naturen til å virke levende.

Fargebruk og romfølelse

Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. Disse fargene blir ofte brukt til å formidle en atmosfære av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og relasjonen mellom de to på stranden. Fargebruken deler komposisjonen i to der de lyse elementene; hav og himmel, er på venstre side over kvinnen, og mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung og regnfull sky.

I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket.

Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene, og i bakgrunnen ser vi naturen.

Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av fargekontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet.

Lys og skygge

Bildet har en naturlig lyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at lyskilden er bak betrakteren. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet.

Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge. Dette er naturligvis et resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. De ulike gråtonene skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: det gode og det onde. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en mørkbelagt trekrone på høyre side av bildet fungerer som en lunefull og dyster sky som hengende over mannen og hans sjel.

Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken mellom det mørke og det lyse. Grånyansene kan oppleves som både dystre og vakre på samme tid. De mørke og ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige og kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".

Tid, bevegelse og komposisjon

Munch har valgt natten som setting, og alt foregår i den stemningsfulle skumringen. På bildet kan vi se stjerner på himmelen og refleksjonen av dem i det stille vannet. I tillegg kan de buede konturene bak stakittgjerdet minne om fyldige trer. Av den grunn kan betrakteren få et inntrykk av at motivet er satt til en sommernatt. Tittelen Tiltrekning 1 beskriver en universell følelse og bildet skildrer dermed en tidløs scene. I løpet av livet beskrev Munch opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i hans dagbøker og skisser.

Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Munch setter harde og aggressive linjer opp mot duse og harmoniske linjer. Dette får naturen til å virke levende og skaper bevegelse. Kombinasjonen mellom buede og rette linjer forsterker bevegelsen. Håret til kvinnen trekkes mot mannen som om en imaginær vind som virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og konsentrere uttrykket slik at det blir mindre plass til detaljer.

Kvinneskikkelser og løsrivelse

Tiltrekning I skildrer et dramatisk forhold mellom en mann og en kvinne, der Munch sine tidligere erfaringer med ulike kvinneskikkelser spiller inn. Da Munch var fem år gammel døde hans mor Laura (1868) av tuberkulose, og noen år etter døde hans 15-år gamle søster Sofie (1877) av samme sykdom. Disse kvinnene var svært viktige i hans liv, da han hadde en stor tilknytning til de begge. Deres bortgang ville bli et sentralt motiv i hans kunst, og også være med på å skape ulykkelige opplevelser i hans forhold til kvinner. [7] I løpet av Munchs liv møter han flere kvinner som han innledet romantiske forhold til, men disse forholdene var korte og endte ofte i skuffelse.

Da han var 21 år gammel forelsket han seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. Forholdet deres ble omtalt som turbulent og ulykkelig, og dette ville bli enda en faktor som spilte inn i hans uheldige opplevelser med kvinner. [8] Ved århundreskifte innledet Munch et forhold med Tulla Larsen, og dette forholdet skulle sette dype spor i Munch. Hun ble beskrevet som forførende og ondsinnet [9] og til tross for at deres forhold ble innledet etter Tiltrekning I, så er dette et godt eksempel på hvorfor Munch har tatt i bruk femme fatale motiver i flere av sine verk. Femme fatale kan beskrives som en erotisk tiltrekkende og forførerisk kvinne som utnytter menn ved å bruke sin seksualitet. [10]

Verksgruppen som omhandler tiltrekning kan også bli knyttet opp mot en annen av Munchs gjentagende tematikk, nemlig Løsrivelse.

Kontekstualisering

Edvard Munch, Stjernenatt, 1893. Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Foto: J.Paul Getty Museum.

Tiltrekning 1 ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.[11]

I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. [12]

Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890-årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.[13] Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.[14]

Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i Tiltrekning 1 er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; Stjernenatt. Den opprinnelige tittelen på Stjernenatt var Aftenstjerne, også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). [15]

På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i Tiltrekning 1.[16]

I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet Skrik. I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.[17]

Litteratur

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009

Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.

Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.

Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi

Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018

Referanser

  1. Johannesen, Edvard Munch, 43
  2. Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5
  3. Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.
  4. Eggum, Edvard Munch, 83
  5. Eggum, Edvard Munch, 83.
  6. Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"
  7. Norsk Biografisk Leksikon, s.v. "Edvard Munch"
  8. Ustvedt, Munch, 43.
  9. Høifødt, "Tulla Larsen", 181.
  10. Store Norske Leksikon, s.v. "Femme fatale"
  11. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 226
  12. Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»
  13. Ustevedt, Munch, 78
  14. Ustvedt, Munch, 98
  15. Eggum, 78
  16. Fagernes 2021
  17. Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».